Kunnskap om havnivåstigning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskap om havnivåstigning"

Transkript

1 Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning Helge Drange, Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning Atle Nesje, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

2 Oversikt Introduksjon: Havnivå Havnivåendringer i forhistorisk tid Historiske havnivåendringer Projeksjoner av fremtidig havnivå Norskekysten: Landheving, tidevann og stormflo Usikkerheter Avsluttende kommentarer

3 Introduksjon Kule Jorden (ellipsoide) Ekvator

4 Geoiden Jordens gravitasjonsfelt Potensielt havnivå varierer med ca. 200 meter (+106 til -85 m) i forhold til en perfekt ellipsoide

5 Havstrømmer og havnivå Vind og havstrømmer fører til oppstuving av vannmasser Sargassohavet: Ca. én meter høyere havnivå i forhold til områdene rundt

6 Introduksjon Havflaten er ikke flat! Påvirkes blant annet av jordens gravitasjonsfelt og havstrømmer (Langtids-faktorer) Andre faktorer som virker over kortere tid er: Lufttrykk, temperatur og saltholdighet Sea-level is not level (Gehrels & Long, 2008)

7 Forhistoriske havnivåendringer Karbondioksid og temperatur fra iskjerne i Antarktis (Petit m.fl. 1999) Havnivåendringer gjennom siste istidssyklus følger i stor grad temperaturen (Shackleton, 1987) Forrige mellomistid (Eem) er markert

8 Forrige mellomistid (Eem) Noe varmere globale sommertemperaturer enn i dag (minst 0,5 ), men betydelig varmere ved polene (2-5 ) Langt høyere havnivå enn i dag Tidligere: 4-6 m høyere, nye data (Kopp m. fl. 2009) antyder kanskje så mye som 9 m En god analog for fremtidig global oppvarming? Usikkert på grunn av ulike klimapådriv (drivhusgasser i fremtiden vs. jordens bane under Eem)

9 Forrige mellomistid (Eem) Clark & Huybers (2009) mener Eem kan være en god analog for fremtiden Grønn: Eem Blå: Modellert for slutten av det 21. århundre

10 Forrige mellomistid (Eem) Hvor mye smeltet Grønland under forrige mellomistid? Modell b anses som mest sannsynlig av Kuffey & Marshall (2000), med 4 m eller mer bidrag til havstigning fra Grønlandsisen

11 Historiske havnivåendringer Ca. 17 cm siste 100 år

12 Historiske havnivåendringer Satelittmålinger fra (Cazenave m.fl. 2008)

13 Historiske havnivåendringer Satelittmålinger fra news/ocean-indicators/mean-sealevel/index.html

14 Historiske havnivåendringer Cazenave m.fl. 2008

15 Endring av havnivå (cm) Komponenter i historiske havnivåendringer (januar 1993 juni 2009)

16 Endring av havnivå (cm) Komponenter i historiske havnivåendringer (januar 1993 juni 2009) Grønland Antarktis Breer Utvidelse

17 Endring av havnivå (cm) Komponenter i historiske havnivåendringer (januar 1993 juni 2009) Grønland Antarktis Breer Utvidelse

18 (Dynamisk) Fortynning av brearmene på Grønland (m pr år) 20 m pr år Pritchard et al., Nature (2009)

19 Grønland

20 Antarktis Dersom denne utviklingen fortsetter kan Grønland og Antarktis alene bidra med 80 cm havstigning fram til år 2100

21 Projeksjoner av fremtidig globalt havnivå

22 Projeksjoner av fremtidig globalt havnivå Modellert fremtidig havnivå fra Rahmstorfs (2007) modell. Figur fra Drange m.fl. 2007

23 Projeksjoner av fremtidig globalt havnivå Modellert fremtidig havnivå fra Vermeer & Rahmstorf (2009)

24 Projeksjoner av fremtidig globalt havnivå Figur: Fordeling av havnivåstigning fram mot år 2100 ( IPCC, 2007) Deltakommisjonen (2008) beregner -5 til +20 cm høyere havnivå i våre farvann i forhold til globalt gjennomsnitt i år 2100

25 Projeksjoner av fremtidig globalt havnivå Verdier for fremtidig havstigning brukt i rapporten fra DSB/Bjerknessenteret: Globalt: cm med 80 cm som mest sannsynlige verdi, basert på IPCCs A2 utslippsscenario og Rahmstorfs (2007) modell For norskekysten: cm med 90 cm som mest sannsynlige verdi (OBS: her er +/- 5 cm usikkerhet i landheving tatt med)

26 Fremtidig havstigning langs norskekysten Vi har en betydelig landheving i Norge Dette må tas hensyn til ved beregning av fremtidig havstigning langs norskekysten I prinsippet er utregningen enkel: Fremtidig havstigning fremtidig landheving

27 Pågående landheving i Norge Tilsynelatende landheving (i forhold til havnivå) fra Vestøl (2006)

28 Landheving Verdiene for forventet landheving langs norskekysten de neste 100 år varierer fra om lag 10 cm helt i vest til 50 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden

29 Landheving

30 Midlere verdier for havstigning inkludert landheving

31 Fremtidige stormflonivåer Først må dagens stormflonivåer beregnes Forventet havstigning legges så til I tillegg forventes en økning i stormaktivitet og intensitet i fremtiden (+10 cm stormflo)

32 Beregning av dagens stormflonivåer Først beregnes høyeste astronomiske tidevann (HAT) Værets påvirkning legges til Vi har brukt et 100 års returnivå for værets påvirkning (i kombinasjon med astronomisk tidevann) Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

33 Stormflo vs. havnivåendring Stormflotallene i rapporten må ikke forveksles med havnivåstigning! Tidevannsnivåene varierer kraftig fra sted til sted I Vadsø sentrum er det beregnet at havnivået, ved stormflo, kan stå tre meter høyere enn i dag. Finnmarken 2/9-2009, med henvisning til rapporten fra DSB/Bjerknessenteret

34 Viker Oslo Oscarsborg Helgeroa Tregde Stavanger Bergen Måløy Ålesund Kristiansund Heimsjø Trondheim Rørvik Bodø Kabelvåg Narvik Harstad Tromsø Hammerfest Honningsvåg Vardø Returnivåer Returnivå relativt NN år 5 år 10 år 20 år 50 år 100 å r HAT Høyeste obs Figur: Tor Tørresen

35 Beregnet HAT, nordlige Nordland

36 Stormflo, 100-års returnivå

37 Projeksjon av 100-års returnivå Hammerfest Honningsvåg Vardø

38 Usikkerheter Modellene for fremtidig havnivåstigning er fortsatt sprikende Usikkerheten i hver enkelt modell ligger rundt 0,5 m Langs norskekysten ligger også en stor usikkerhet i værets påvirkning på vannstanden i områder langt unna målestasjoner Den største usikkerheten ligger i hvor mye Grønland og Antarktis smelter Om store ismasser smelter vil dette påvirke geoiden, jordskorpen og jordens rotasjon

39 Havnivåendringer ved smelting av Grønland (øverst) og Vest- Antarktis (nederst) Skala nederst går fra 0 til 1,4 (ganger gjennomsnittlig stigning) Størrelsen på disse effektene er fortsatt noe usikre og ikke tatt med i rapporten fra DSB/Bjerknessenteret Milne, 2008

40 Avsluttende kommentarer Utviklingen innenfor studier av fremtidig havnivåendring går raskt Datagrunnlaget for planlegging med tanke på havstigning bør derfor oppdateres med jevne mellomrom (hvert 5. til 10. år) Neste IPCC-rapport (2013) vil ha et eget kapittel om havnivåstigning, noe som kan gi grunnlag for en oppdatering av våre verdier

41

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) innehar rollen som sekretariat for den nasjonale

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Havstigning i Nord-Norge

Havstigning i Nord-Norge Havstigning i Nord-Norge Helge Drange Skulle én størrelse beskrive jordens klima, måtte det være globalt havnivå. Havnivået gjenspeiler både kort- og langtidsendringer i atmosfærens, kryosfærens, landjordens

Detaljer

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) orord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) innehar rollen som sekretariat for den nasjonale

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01 Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:... Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)

Detaljer

Estimates of Future Sea Level Changes for Norway norsk sammendrag

Estimates of Future Sea Level Changes for Norway norsk sammendrag Estimates of Future Sea Level Changes for Norway norsk sammendrag 26. mars 2012 Matthew Simpson, Kristian Breili, Halfdan Pascal Kierulf, Dagny Lysaker, Mohammed Ouassou and Even Haug 2 Introduksjon Kartverkets

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter

Detaljer

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter

Detaljer

Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken

Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken Til: Prosjektgruppen, KU for Bybanen Sentrum - Åsane Fra: Ole-Magne Nøttveit Dato: 2012-07-04 Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken KONKLUSJON Notatet munner ut i følgende vurdering:

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

RAPPORT. Havnivåstigning. Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner

RAPPORT. Havnivåstigning. Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner RAPPORT Havnivåstigning Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner 1 «Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Vi må regne med en varmere klode i framtiden, men vi vil dempe

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging Fagseminar Vestfold og Telemark 1.Juni 2017 Seniorrådgiver Guro Andersen På Tomasjordnes har vannet nådd opp til husveggen, og slår inn døra på en av inngangene.

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning

Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning 3 2015 R A P P O R T Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning En kartlegging av status Norges vassdrags-

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN 09.2013 FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN NOTAT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 09.2014 FLOMVANNSTANDER FRA SKIEN TIL PORSGRUNN NOTAT

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av

Detaljer

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

STATENS KARTVERK SJØ. Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT

STATENS KARTVERK SJØ. Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT STATENS KARTVERK SJØ Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT TITTEL Valg av metode for beregning av sjøkartnull (K 0 ) og Z 0 for norske havområder FORFATTER(E)

Detaljer

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område) Etter utbygging, vil noen områder endres fra ubebygd (skog, mark) til bebygd (hus, veier, osv.). Dette kan føre til økt avrenning av overflatevann pga. mindre infiltrasjon. Det er beregnet flomverdier

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Klimaendringer og utfordringer

Klimaendringer og utfordringer Klimaendringer og utfordringer 1. Hvem skal vi lytte til? 2. Hva skjer med klimaet? (prognoser) 3. Utfordringer hva skal vi ha oppmerksomhet på? 4. Hvordan forholde seg til prognostiserte endringer? -Tilnærmingsmåter

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012 Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Temaer Kort om klimaendringene Effekter og konsekvenser

Detaljer

Vurderinger av flom og vannstand

Vurderinger av flom og vannstand 1 Vurderinger av flom og vannstand For reguleringsplanene på Møllendal er det gjort vurderinger av hvordan området kan bli utsatt for økende havnivå og flom i Møllendalselven Havnivå DMNI (2006) har gjort

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Fornybar energi i 2005

Fornybar energi i 2005 Fornybar energi i 2005 Solvarme Bioopparming Vannkraft Bioel Vannkraft Vannkraft Bioopparming Bioel 3% Solvarme Vindkraft 58% 5% 17% Vindkraft Vannkraft 7% 5% www.ren21.net Hvordan håndtere det uunngåelige

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen

Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen RAPPORT Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak EMNE Vannstands- og bølgevurdering ved Veiholmen DATO / REVISJON: 14. mars 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 712185-RIMT-RAP-001 Denne

Detaljer

Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik

Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Oppdatert framskrivning av havstigning langs norskekysten

Oppdatert framskrivning av havstigning langs norskekysten Oppdatert framskrivning av havstigning langs norskekysten Helge Drange 1,2, Jan Even Øie Nilsen 3,2, Kristin Richter 2 og Atle Nesje 4,2 1 Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen 2 Uni Bjerknessenteret

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Strøm og Bølger, Sistranda

Strøm og Bølger, Sistranda Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur

Detaljer

Klimaendringar i fortid, notid og framtid

Klimaendringar i fortid, notid og framtid Klimaendringar i fortid, notid og framtid Kva betyr det for VA i framtida? Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen (atle.nesje@geo.uib.no)

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya

Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya RAPPORT Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF EMNE DATO / REVISJON: 06.11.2015 / 01 DOKUMENTKODE: 126952-RAP-RIMT-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Halsanvegen7, Verdal.

Halsanvegen7, Verdal. RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017 MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,

Detaljer

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN Småbåthavn Masteroppgave i arkitektur NTNU Vår 2014 av Fredrikke Thuestad 2 INNHOLD Vannstandsnivå s. 5 Kart som viser hvor snitt er tatt s. 7 Snitt

Detaljer

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Til: Fra: Jan Olav Åsarmoen Møller Onno Musch Dato 2016-05-09 Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Reguleringsplan for Flåm krever vurdering av stormflo, havnivåstigning og oppskyllingshøyde av bølgene. I dette

Detaljer

Isen smelter halvparten så fort

Isen smelter halvparten så fort Søk blant 7 millioner værvarsel i Norge og verden: Værsøk Skriv stedsnavn, f.eks. Stavanger, Røst eller Beijing. Avansert søk. Bokmål Nynorsk Kvääni Davvisámegiella English Se flere søkeresultater Lukk

Detaljer

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Klimaprofil Sør-Trøndelag Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing. Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko.

Detaljer

Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken. Last ned

Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken. Last ned Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken Last ned Forfatter: Arne Chr. Stryken ISBN: 9788282650267 Format: PDF Filstørrelse:30.26 Mb Denne boken gir en oversikt over jordens klimahistorie,

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen Eystein Jansen eystein.jansen@bjerknes.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Bjerknessenteret Mål: Forstå og kvantifisere

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer