Regionale vannstandsendringer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionale vannstandsendringer"

Transkript

1 Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen

2

3 Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs norskekysten

4 Bakgrunn De siste 20 årene har globalt havnivå steget med vel 3 millimeter i året Denne stigningen er rundt dobbelt så raskt som gjennomsnittet for forrige århundre. Ikke geografisk jevnt fordelt! Hovedårsaker: Endring av havtemperatur Smelting av is på land Hovedusikkerheter for fremtiden: Framtidige klimagassutslipp Mengde og hurtighet av smeltingen på Grønland og i Antarktis IPCC, 2007

5 Havflaten Mean Sea Surface (MSS) CLS01 er ikke flat!

6 Havstigningen 1. Varmeutvidelse (og saltdrevet sammentrekning) Lokalt varmeopptak (og ferskvannstilførsel) Endret sirkulasjon Oppvarming i dyphavene dytter vann opp på soklene 2. Massetilførsel fra land Smelting av is på land (breer og Grønland og Antarktis) Endringer i lagring av vann på land Tilhørende endringer i gravitasjonsfeltet 3. Væreffekter Lokalt lufttrykk Vind (stormflo) 4. Lokal landhevning etter siste istid Cazenave et al. (2008) er heller ikke uniform!

7 Hva betyr dette for Norge? Eksempel: Bergen de siste 50 år Observert fra land (dvs. medregnet landhevning), har vannstanden steget 1,0 mm/år. Selve havet har steget med 2,6 mm/år Varmeutvidelse: Det blir varmere i havet også her, +0,9 mm/år Smeltende landis i verden har gitt +0,7 mm/år Ingen endring i lufttrykk: 0,0 mm/år Ingen endring i saltholdighet: 0,0 mm/år De resterende 1,0 mm/år skyldes ulike faktorer som ikke er kartlagt enda.

8 Bidrag til havnivåendringer i Norge i Richter, K., J.E.Ø. Nilsen, H. Drange (2012). Contributions to sea level variability along the Norwegian coast for J. Geophys. Res., 117, C05038, doi: /2009jc

9 Oppdaterte beregninger av fremtidig havstigning langs norskekysten Globalt gjennomsnittlig havnivå i fremtiden (100 år) Rapporten fra IPCC i 2007 beregner en global havstigning på mellom 18 og 59 cm (inkluderer ikke alle faktorene) Basert på mangfoldet av nyere litteratur kan vi sette øvre og nedre skranker på hhv. 50 og 110 cm. Regionalt havnivå i fremtiden Temperatur- og salteffekter er inkludert i IPCC modellene. Videre inkluderes massetilførsel fra land, endringer i gravitasjonsfeltet, masseforskyvning til kontinentalsoklene, landhevning, samt sannsynlighetsberegninger. For Bergen kommune er det anslått to tredjedels sannsynlighet for en havstigning på mellom 20 og 80 centimeter. Verdier for alle Norges kystkommuner er beregnet.

10 Oppdaterte beregninger av fremtidig havstigning langs norskekysten Flere og mer nøyaktige observasjoner og raskt økende kunnskap om havstigning gjør at framskrivninger for globalt og lokalt havnivå vil bli mer presis i årene fremover. Eventuelt forløp av utfasing av fossil energi vil også bli klarere ettersom tiden går. Det er derfor ønskelig at framskrivninger av havnivå gjennomføres hvert femte til tiende år.

11

12 Varmeutvidelse Varmere = mer bevegelse Kaldt = lite bevegelse Trenger mindre plass Trenger mer plass Motsatt for salinitet.

13 From ice melt to regional sea level: Massetilførsel Greenland: Antarctica: Velicogna, 2009

14 From ice melt to regional sea level: Fingerprinting Greenland melts Antarctica melts (Tamisiea et al., 2001, 2003)

15 From ice melt to regional sea level: Circulation changes In addition to the mass input, freshwater input leads to circulation changes which redistributes SSH. Nansen Stammer Environmental and et al (2008) MIT-OGCM; Greenland input.

16 Redistribution from expansion Deep steric-height changes result in shelf mass loading Yin et al (2010)

17 Weather effects (1) Inverse barometer effect (IBE): IBE: Høyere lufftrykk trykker ned vannmassene og forskyver dem til steder med lavere lufttrykk.

18 Surface wind stress: Weather effects (2) Large scale circulation Atlantic inflow (steric changes) North Sea inflow Storm surges Local Short term / frequency

19 Glacio-isostatic adjustment (GIA) Isostatic postglacial rebound from the Fenno- Scandinavian ice sheet (mm/year) 11 mm/yr! 1,7 ± 0,5 mm/yr Ekman (1996)

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,

Detaljer

Kunnskap om havnivåstigning

Kunnskap om havnivåstigning WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Detaljer

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter

Detaljer

Havstigning i Nord-Norge

Havstigning i Nord-Norge Havstigning i Nord-Norge Helge Drange Skulle én størrelse beskrive jordens klima, måtte det være globalt havnivå. Havnivået gjenspeiler både kort- og langtidsendringer i atmosfærens, kryosfærens, landjordens

Detaljer

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter

Detaljer

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten

Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten J. Even Ø. Nilsen, Helge Drange, Kristin Richter, Eystein Jansen og Atle Nesje : Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten et prosjekt utført av Nansen senter

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Estimates of Future Sea Level Changes for Norway norsk sammendrag

Estimates of Future Sea Level Changes for Norway norsk sammendrag Estimates of Future Sea Level Changes for Norway norsk sammendrag 26. mars 2012 Matthew Simpson, Kristian Breili, Halfdan Pascal Kierulf, Dagny Lysaker, Mohammed Ouassou and Even Haug 2 Introduksjon Kartverkets

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

10/6/2010. Isbreer, klima og havnivå. Havisutbredelse i 2008 og Jon Ove Hagen Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

10/6/2010. Isbreer, klima og havnivå. Havisutbredelse i 2008 og Jon Ove Hagen Institutt for geofag, Universitetet i Oslo Kilder: NSIDC & Univ. Bremen 10/6/2010 Isbreer, klima og havnivå Nordlige sjørute I 2040 er kanskje skipningssesongen økt til 150 dager, sammenlignet med 20-30 døgn ved århundre-skiftet Økt tilgjengelighet

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Oppdatert framskrivning av havstigning langs norskekysten

Oppdatert framskrivning av havstigning langs norskekysten Oppdatert framskrivning av havstigning langs norskekysten Helge Drange 1,2, Jan Even Øie Nilsen 3,2, Kristin Richter 2 og Atle Nesje 4,2 1 Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen 2 Uni Bjerknessenteret

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Om klimasystemet og jordsystemmodeller

Om klimasystemet og jordsystemmodeller Om klimasystemet og jordsystemmodeller helge.drange@gfi.uib.no norclim.no Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken

Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken Til: Prosjektgruppen, KU for Bybanen Sentrum - Åsane Fra: Ole-Magne Nøttveit Dato: 2012-07-04 Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken KONKLUSJON Notatet munner ut i følgende vurdering:

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) innehar rollen som sekretariat for den nasjonale

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik

Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling

Detaljer

JørnBOlsen/RolfSørensen/Samfoto/NTBscanpix

JørnBOlsen/RolfSørensen/Samfoto/NTBscanpix JørnBOlsen/RolfSørensen/Samfoto/NTBscanpix Kulturminneroghavnivåstigning CIENS-rapport1-2013 Tittel: Kulturminner og havnivåstigning Forfattere: Jan Even Øie Nilsen, NERSC Kari Larsen og Vibeke Martens,

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012 Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Temaer Kort om klimaendringene Effekter og konsekvenser

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Til: Fra: Jan Olav Åsarmoen Møller Onno Musch Dato 2016-05-09 Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Reguleringsplan for Flåm krever vurdering av stormflo, havnivåstigning og oppskyllingshøyde av bølgene. I dette

Detaljer

Regional Havstigning Prosjektrapport

Regional Havstigning Prosjektrapport Regional Havstigning Prosjektrapport Bergen, 2009-3-26 Grieg Foundation Visjon Vest G. C. Rieber Fondene Innhold 1. Forord... 7 2. Sammendrag... 9 2.1 Effekt av klimapåvirkninger... 9 2.2 Ytre fjordsystemer...

Detaljer

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:... Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) orord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) innehar rollen som sekretariat for den nasjonale

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01 Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Bruk hodet vi har bare én klode

Bruk hodet vi har bare én klode Studiemateriale til temaet Bruk hodet vi har bare én klode Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning Bruk hodet vi har bare én klode BIFF og Bjerknessenteret

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten

Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Geodesi- og hydrografidagene 015 Sundvolden hotell Vegard Ophaug, stipendiat 18.11.15 Geodetisk oseanografi? Geodetiske observasjoner inneholder

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

Forskning og utvikling ved Nansen Senteret med hensyn til Samfunnsutfordringer

Forskning og utvikling ved Nansen Senteret med hensyn til Samfunnsutfordringer Direktør Prof. Sebastian H. Mernild Forskning og utvikling ved Nansen Senteret med hensyn til Samfunnsutfordringer Johnny A. Johannessen med bidrag fra Forskningsgruppene på NERSC Geilo, 20-22 September

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av

Detaljer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer 3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning

Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning 3 2015 R A P P O R T Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning En kartlegging av status Norges vassdrags-

Detaljer

ARKTIS SMELTER TOGRADER.NO STATUS FRA KLIMAVITENSKAPEN NR. KR. NORSK KLIMASTIFTELSE & BJERKNESSENTERET FOR KLIMAFORSKNING UTGITT MED STØTTE FRA:

ARKTIS SMELTER TOGRADER.NO STATUS FRA KLIMAVITENSKAPEN NR. KR. NORSK KLIMASTIFTELSE & BJERKNESSENTERET FOR KLIMAFORSKNING UTGITT MED STØTTE FRA: TOGRADER.NO NR. KR. STATUS FRA KLIMAVITENSKAPEN ARKTIS SMELTER UTGITT AV: UTGITT MED STØTTE FRA: NORSK KLIMASTIFTELSE & BJERKNESSENTERET FOR KLIMAFORSKNING ANSVARLIG UTGIVER: NORSK KLIMASTIFTELSE ANSVARLIG

Detaljer

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen Eystein Jansen eystein.jansen@bjerknes.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Bjerknessenteret Mål: Forstå og kvantifisere

Detaljer

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya

Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya RAPPORT Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF EMNE DATO / REVISJON: 06.11.2015 / 01 DOKUMENTKODE: 126952-RAP-RIMT-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Klimaendringer og utfordringer

Klimaendringer og utfordringer Klimaendringer og utfordringer 1. Hvem skal vi lytte til? 2. Hva skjer med klimaet? (prognoser) 3. Utfordringer hva skal vi ha oppmerksomhet på? 4. Hvordan forholde seg til prognostiserte endringer? -Tilnærmingsmåter

Detaljer

Kontinuerlig GPS ved vannstandsmålere

Kontinuerlig GPS ved vannstandsmålere Kontinuerlig GPS ved vannstandsmålere Arne E. Ofstad og Oddgeir Kristiansen Statens kartverk Innledning I løpet av de siste årtier er det blitt stadig tydeligere at menneskelig aktivitet påvirker utviklingen

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer