Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune"

Transkript

1 Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING BAKGRUNN AVGRENSNING OG METODE DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK UTSLIPPSUTVIKLINGEN...7

2 2

3 1 Bakgrunn og avgrensning 1.1 Bakgrunn Nord Fron har startet arbeidet med en klima- og energiplan for kommunen blant annet med mål om å redusere klimagassutslipp. Et viktig ledd i arbeidet er å få oversikt over kildene til utslipp, dvs. hvilke kilder som bidrar mye og lite, samt hvordan endringene i utslippene har vært i løpet av de siste årene. Sammenholdes dette med befolkningsutviklingen og andre endringer i kommunen kan årsakene avdekkes og tiltak vurderes der det er nødvendig og mest effektivt. Dette notatet inneholder en kort beskrivelse og en innledende analyse av Nord Frons utslipp av klimagasser i perioden 1991 til Avgrensning og metode Klimagasser er en samlebetegnelse på en rekke gasser som alle bidrar til å øke atmosfærens drivhuseffekt. Det er tre gasser som inkluderes i kommunenes utslippsregnskap; CO 2 (karbondioksid), CH 4 (metan) og N 2 O (lystgass). De andre gassene som inngår i Kyotoprotokollen er stort sett knyttet til prosessindustri og framkommer derfor kun for de kommuner som har slik industri. Klimagassutslippenes drivhuseffekt er uavhengig av geografisk utslippssted, derfor vil alle utslippsreduksjoner bidra til å dempe klimaendringene. Gassenes har ulik drivhuseffekt per kg utslipp (Global Warming Potential, GWP) men de vektes til en felles enhet relativt til CO 2. Det vil si at CO 2 har fått verdien 1 ekvivalent per kg, CH 4 = 21 ekvivalenter per kg og N 2 O = 310 ekvivalenter per kg. Det er kun utslipp som fysisk skjer innenfor kommunens grenser som er inkludert i det offisielle utslippsregnskapet (se kart i figur 1). Det innebærer at utslipp som er knyttet til for eksempel flyreiser foretatt av kommunens innbyggere ikke er inkludert. Heller ikke utslipp fra produksjon av varer som importeres til kommunen er med i regnskapet, blant annet fra elektrisitet importert fra kull/gasskraft i Danmark, bilproduksjon i tyskland, biff fra Argentina, osv. På den annens side gis det heller ikke fratrekk i utslippene hvis kommunen er netto eksportør av varer og tjenester. Dette skille i utslippsberegningene omtales som direkte utslipp eller Kyotoregnskap og indirekte utslipp eller forbruksorientert utslippsregnskap. 3

4 Beskrivelsen i dette notatet omfatte de direkte utslippene og er knyttet opp til grunnlagsdata fra SSBs statistikk for kommuner (statistikkbanken, ). Figurer og vurderinger er i sin helhet foretatt av Civitas. Figur 1: Nord Fron, Oppland fylke, med Vinstra og Kvam tettsteder. 2 Dagens utslipp og energibruk I Nord Fron er veitrafikk og landbruk (prosessutslipp) de dominerende kildene til klimagassutslipp, ca 40 prosent hver (figur 2). I tillegg bidrar oppvarming av bygninger med ca 10 prosent og arbeidsmaskiner, mv., med ca 10 prosent. 4

5 Figur 2: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i prosent. Kilde: SSB. Det samlede klimagassutslippet for alle kilder er ca tonn CO 2 - ekv. (figur 3), og utgjør 0,1 prosent av Norges totale utslipp. Nord Fron skiller seg fra landsgjennomsnittet ved at landbrukssektoren bidrar med så vidt stor andel, og at det er lite utslipp fra industrivirksomhet. På landsbasis bidrar landbruket med ca 12 prosent og industri med ca 40 prosent. I Nord Fron bidrar disse kildene med hhv. ca 40 og om lag 9 prosent. Figur 3: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i 1000 ton CO 2-ekv. Kilde: SSB. Dette gjenspeiles når utslippene fordeles per innbygger (figur 4). Nord Fron og omkringliggende kommuner i Gudbrandsdalen domineres av klimagassutslipp fra veitrafikk og landbruk. Landsgjennomsnittet (landbaserte utslipp av CO 2, CH 4 og N 2 O) var i 2006 ca 7,7 tonn CO 2 - ekv. per person, Nord Fron hadde 9,6 tonn CO 2 -ekv per person. Bruker vi landsgjennomsnittet for veitrafikk for å korrigere for 5

6 gjennomgangstrafikken, blir utslippet i Nord Fron ca 8,2 tonn per person. Veitrafikk er likevel med i overkant av 25 prosent av samlet utslipp, en av de to dominerende utslippskildene i Nord Fron. Omkringliggende kommuner hadde mellom 8 og 12 tonn CO 2 -ekv. per person. Energibruk i Nord Fron og omkringliggende kommuner varierer mellom ca kwh og ca kwh per person, landsgjennomsnittet er ca kwh per innbygger (figur 5). I Nord Fron er det fossilt brensel til transport og elektrisitet som dominerer energibruken, ca 40 prosent hver (figur 5). Det beregnes ikke utslipp fra elektrisitetsbruk fordi produksjonen i Norge i all hovedsak er basert på fornybar og utslippsfri vannkraft (>95%). Figur 4: Klimagassutslipp per person i Nord Fron sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Kun direkte utslipp innen for de administrative grenser, landbasert virksomhet. Kilde: SSB. 6

7 Figur 5: Energibruk per person i Nord Fron sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Samlet forbruk uavhengig av anvendelse er fordelt på antall innbyggere. Kilde: SSB. 3 Utslippsutviklingen Kommunefordelte utslipp er av SSB beregnet for årene 1991 til Beregningene oppdateres hvert år, men da kun for hvert 5. år. I Nord Fron har klimagassutslippene økt med ca 13 prosent fra 1991 til 2006 til tross for at befolkningen er redusert med ca 5 prosent i samme periode (figur 6 og 7). Veksten kom i hovedsak i årene mellom 1991 og 1995 med ca 9 prosent, samt det siste året fra 2005 til 2006 med ca 3 prosent. Utslippene per person har derfor økt fra 7,6 til 9,6 tonn CO 2 -ekv. per person og år. Veksten i utslipp fra veitrafikk viser en stigning gjennom hele perioden, men med en markert sterkere vekst de siste årene. Utslipp fra avfallshåndtering, landbruk og andre industriprosesser er redusert med ca 6 prosent fra 1991, men med mer enn 10 prosent etter Utslippene fra stasjonær forbrenning og arbeidsmaskiner viser den prosentvis sterkeste veksten, men betyr relativt lite for den samlede veksten i kommunen. 7

8 Figur 6: Utviklingen i klimagassutslipp fra 1991 til Kilde SSB. Det har vært en samlet vekst i utslippene fra mobile kilder, transport, fra tonn til tonn CO 2 -ekv. i perioden (figur 8). Utslippene kan deles opp i utslipp fra lette og tunge kjøretøy, samt drivstofftype (bensin og diesel). Ser man nærmere på denne fordelingen framgår det at lette kjøretøy har en utslippsandel på i overkant av 50 prosent, tungtrafikk ca 30 prosent og arbeidsmaskiner/motorredskap ca 16 prosent. Figur 7: Befolkningsendring i Nord Fron kommune fra 1991 til Kilde: SSB. Det har vært en 60 prosents vekst i utslipp fra tunge kjøretøy, mens det er dieselkjøretøy som har utgjort veksten for de lette. Økningen i utslipp fra 8

9 arbeidsmaskiner kom fra 1991 til 1995, mens de deretter har vært relativt stabile. Deler av utslippene fra veitrafikk skyldes gjennomfartstrafikken på E6 og transport i forbindelse med fritidsbebyggelsen i kommunen. Det betyr at det ikke er innbyggere i kommunen som forårsaker en del av disse utslippene. En nærmere kartlegging må til for å avdekke hvor store disse andelene er. Det har betydning for vurdering av tiltak med sikte på å redusere disse utslippene. Figur 8: Klimagassutslipp i Nord Fron fra mobile kilder, transport, i perioden 1991 til Kilde: SSB. Klimagassutslipp fra stasjonære forbrenning til oppvarmingsformål har vokst fra til tonn CO 2 -ekv. i perioden (figur 9). Veksten kom i første del av perioden innen husholdningen, mens den senere har kommet innen industri. Det er ikke forbrenning av avfall og deponigass i Nord Fron. Dette utslipps- og energibilde viser at det er et potensial for utslippsreduksjoner i størrelsesorden tonn CO 2 -ekv. ved en omlegging av energibruk fra fyringsoljer til for eksempel bioenergi. 9

10 Figur 9: Klimagassutslipp i Nord Fron fra stasjonær forbrenning, oppvarming av bygg mv., i perioden 1991 til Kilde: SSB. Den andre hovedkilden til utslipp i Nord Fron er prosessutslipp fra landbruk. Klimagassutslippene utgjøres i hovedsak av metan fra husdyrgjødsel og lystgass fra kunstgjødselbruk ved gras og korndyrking. Utslippene har i hele perioden ligget mellom og tonn CO 2 - ekv. per år. Avfallsdeponigass bidrar med ca tonn (figur 10). Antall husdyr økte med 8 prosent fra 1989 til 1999 (Jorbrukstellingen, 1999), og dekar dyrket mark økte med 17 prosent i samme periode. Det er denne økningen i aktivitetsnivået (produksjonen) som er årsaken til økningen i utslippene. Lokale utslippsreduserende tiltak fanges ikke opp av utslippsberegningene. Figur 10: Klimagassutslipp i Nord Fron fra prosesser, landbruk, avfall og industri, i perioden 1991 til Kilde: SSB. 1 0

11 Utslipp til luft, klimagasser, etter region, kilde, komponent, tid 1000 tonn CO2-ekv Nord-Fron 1000 tonn CO2-ekv. Indeks i forhold til 1991 Andel av nasjonalt utslipp (per kildegruppe) % ifht % ifht. tot Mobile 0516 Nord-Fron - totalt ,00 % 1,00 1,11 1,11 1,15 1,19 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,11 % Oppvarming/ kjøling ,71 % 1,00 1,25 1,25 1,25 1,50 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,03 % Olje- og gassutvinning ,00 % Industri og bergverk ,14 % 1,00 1,00 1,50 1,50 2,00 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,08 % Andre næringer ,79 % 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,09 % Private husholdninger ,79 % 1,00 2,00 1,00 1,00 1,00 0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,11 % Forbrenning av avfall og deponigass ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Prosessutslipp ,07 % 1,00 1,04 1,08 1,00 0,96 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,15 % Olje- og gassutvinning ,00 % Industri og bergverk ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Landbruk ,50 % 1,00 1,05 1,10 1,05 1,00 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,50 % Avfallsdeponigass ,79 % 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,07 % Annet ,79 % 1,00 1,00 1,00 0,50 0,50 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,3 % 0,28 % Veitrafikk ,50 % 1,00 1,06 1,06 1,18 1,24 84,0 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,21 % Lette kjøretøy: bensin ,29 % 1,00 1,00 0,90 0,80 0,80 32,0 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,18 % Tunge kjøretøy: bensin ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Lette kjøretøy: diesel etc ,93 % 1,00 1,00 1,50 2,50 2,50 20,0 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,18 % Tunge kjøretøy: diesel etc ,29 % 1,00 1,20 1,20 1,40 1,60 32,0 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,30 % Motorsykkel - moped ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Arbeidsm., motorred., fly ,14 % 1,00 1,33 1,33 1,33 1,33 16,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,06 % Innenriks luftfart ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Skip og båter ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Annet ,14 % 1,00 1,33 1,33 1,33 1,33 16,0 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,20 % Utenriks sjøfart ,00 % ,0 % Utenriks luftfart ,00 % ,0 % Mobile kilder i alt 25 44,64 % 100,0 % Norge i alt 1,00 1,11 1,20 1,22 1,22

12 Sum veitrafikk og energi

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune S i v i n g K j e l l G u r i g a r d A S A S Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune 12.09.2009/Civitas-Gurigard/versjon 1.2 Foto: Krødsherad kommune Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 2

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune November 2008 I ND I 1-111, J d \ 1H. 1 1: f \ \ I N I H I, P I I I 11-1 11 i, I 1 Bakgrunn og avgrensning 1.1 Bakgrunn Al kommune har startet arbeidet med en

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i

Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Nordland, 7. april 2016 Agenda Oppdatert og utvidet veileder

Detaljer

Sør-Aurdal kommune KOMMUNEDELPLAN 2011 2015 ENERGI- OG KLIMA

Sør-Aurdal kommune KOMMUNEDELPLAN 2011 2015 ENERGI- OG KLIMA 1 KOMMUNEDELPLAN 2011 2015 ENERGI- OG KLIMA Hølera i vårflom. Foto: Åse Østgård Hagen Vedtatt av kommunestyret 16.06.2011 2 INNHOLD INNHOLD...2 Innledning...3 Klimagassutslipp og energibruk i...4 1 Bakgrunn

Detaljer

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Regional plan 2015-2020 Klima og energi Sør - Trøndelag STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Oppdatert februar 2016 Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) ENERGIPRODUKSJON

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 Av Guri Tajet 1. Nordmenn flyr 10 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 000 Millioner personkilometer 0000 1000 10000 000 Utenriks rute Utenriks charter 0 Innenriks 1990 199 199 1996 1998 000 00 00 Nordmenn

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen og Alcoa Mosjøen Anode

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen og Alcoa Mosjøen Anode Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.251.I.KLIF

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T Valg av energibærer i kommunale bygg Energikonsept omsorgshjem- Plusshus EPC, energisparekontrakt, ENØK Miljømerking

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune

À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05 Klima- og energiplan for Skien kommune Perpetum Energi & Miljø AS Mars 2005 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 2.1

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene. FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv

Detaljer

Inspeksjon ved Hydro Aluminium AS, Årdal Karbon og Årdal Metallverk

Inspeksjon ved Hydro Aluminium AS, Årdal Karbon og Årdal Metallverk Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.273.I.KLIF

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009

Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009 JEVNAKER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 Høringsutkast mars 2009 Informasjon om høring og offentlig ettersyn Kommunedelplan for energi og klima 2009 2014 er lagt ut til offentlig ettersyn

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Klimagasser og stasjonær energi i Nøtterøy

Klimagasser og stasjonær energi i Nøtterøy Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-rapport nr. 8/2001 Klimagasser og stasjonær energi i Nøtterøy Utviklingstrekk og forslag til tiltak Kyrre Groven

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Energi- og klimaplan Fræna kommune

Energi- og klimaplan Fræna kommune kommune Mai 2012 Vedtatt av kommunestyret i Fræna den 21.05.2012 Forord Fræna kommune har vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan. Planen skal ha status som en temaplan, og være et utgangspunkt for

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klima- og energiplan for Tolga kommune 2010-2020

Klima- og energiplan for Tolga kommune 2010-2020 Klima- og energiplan for Tolga kommune 2010-2020 Innholdsfortegnelse Side 1. Sammendrag... 3 2. Tolga- en økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig kommune... 4 2.1 Sysselsetting... 5 2.2 Bosetting,

Detaljer

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 28.04.2016 Arkivnummer: 2016/3679 Framskriving i Nasjonalbudsjettet 2007 - grunnlag for klimaforliket Justering av framskrivinga Framskrivinga

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi 2010-2020. Status og handlingsplan 2010-2013

Kommunedelplan Klima og energi 2010-2020. Status og handlingsplan 2010-2013 Kommunedelplan Klima og energi 2010-2020 Status og handlingsplan 2010-2013 Forord Det er bred politisk enighet om at det kreves handling for å hindre økt global oppvarming. Kommunene har en viktig rolle

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus kommunene. HØRINGSVERSJON

Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus kommunene. HØRINGSVERSJON Utslippavklimagasserogforbrukavenergii Akershus kommunene.høringsversjon Figurer og kommentarer til bruk i kommunenes arbeid med klima- og energiplaner, utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune.

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR OPPLAND

KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR OPPLAND KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR OPPLAND Forsidefoto: Irene Skauen Sandodden Innhold Vedtak...4 1. Rullering av klima- og energiplan for Oppland...6 1.1 Bakgrunn...6 1.2 Oppsummering av mål og tiltak...7 1.2.1

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

NTNU ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM

NTNU ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM Hogne Nersund Larsen Edgar Hertwich ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM En kartlegging av energibruk og klimagassutslipp i Trondheim, med fokus på kommunens egen aktivitet gjennom direkte og indirekte

Detaljer

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15. Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15. juni 2016 Suksesskriteriene i Arendal Klimanøytrale Arendal Engasjerte enkeltpersoner

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer