Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer"

Victoria Gustavsen
7 år siden
Visninger:

1 Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Linda Innbjør, Seniorrådgiver / Forsker CICERO Senter for Klimaforskning, Oslo Jeløya

2 Innhold Klimaendringer skaper globale utfordringer Hva sier forskning om klimaendringer i Norge? Politikkutforming: Ansvar, virkemidler og roller i tilpasningsarbeidet (Tilpassingsutvalget: NOU 2011) 2/42

Politikkutforming: Ansvar, virkemidler og roller i

3 Scenarier for økning i global middeltemperatur IPCC /42

4 Registrert temperatur vs scenarier 4/42

5 Hovedkonklusjonen IPCC 2007 FNsklimapanel 2007 FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet) 5/42

mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er

6 IPCC 2007 hovedfunn Arter vil forsvinne Flere rammes av flom og tørke De fattige rammes hardest Mindre mat Vannsystemer bryter sammen Effekter på helse Over 2 C økning farlig klimaendring 6/42

7 Globale klimaendringer - is og hav Hastighet mm pr år mm pr år 7/42

8 Tørke og oppvarming - påvirkning av vannforsyning 8/42

9 Tipping points - har vi tilstrekkelig forståelse? Synthesis Report: Climate Change global riskas, challenges and decisions, Copenhagen, /42

10 Klimaendringenes påvirkning i Norge Klima i Norge i 2100 (2009, til NOU 2011) Det forventes økt temperatur i alle landsdeler og for alle årstider Mer nedbør i hele landet Flere dager med mye nedbør Nedbørsmengden for disse dagene blir høyere i hele Norge Siste 30 år: betydelig endring av lavtrykkenes oppførsel Kan forklare økning i uvanlige værtyper de siste årene 10/42

mye nedbør Nedbørsmengden for disse dagene blir høyere i hele Norge Siste 30 år: betydelig

11 Værmeldingen: uforutsigbart og ustabilt Økt global temperatur: økt energi i atmosfæren - føres inn i en ustabil tilstand Økt temperatur = økt damp = økt nedbør Økning i gjennomsnitt noe annet enn ytterpunkter - ekstremer Ekstremvær forventes å inntreffe oftere de neste 50 årene Rammer områder som ikke har vært utsatt for denne typen vær tidligere 11/42

gjennomsnitt noe annet enn ytterpunkter - ekstremer Ekstremvær forventes å inntreffe

12 Ekstremer når gjennomsnittet endrer seg - endres også ytterpunktene Raske temperatur endringer 12/42

13 Klimaendringer berører samfunnet helhetlig Kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning og avløp (overbelastning, forurensning) Strømtilførsel (snølast, trenedfall, fryse/tine perioder) Infrastruktur innen samferdselssektoren, flere ras og skred (flomskred) Mur konstruksjoner og fjell: sårbare for økt nedbør (fukt) og raske vekslinger mellom fryse/tine perioder Mildere vintre, økt nedbør og fuktigere klima forverrer sopp- og råteproblem i bygg (Fukt utgjør 60-80% av alle byggeskader) KILDE: Osloregionrapporten (CIENS, CICERO) 13/42

konstruksjoner og fjell: sårbare for økt nedbør (fukt) og raske vekslinger mellom fryse/tine perioder Mildere vintre, økt nedbør og

14 Ras tar med seg E 14 ved Storlien, /42

15 Vannmettet jordskred Bergen 2005 Hatlevik terasse 15/42

16 Planleggingsutfordringer økt risiko for flom og skred Mer intense regnskyll i Norge: Skaper et nytt "flomregime annerledes enn de klassiske vårflommene vi har tilpasset oss gjennom generasjoner sidevassdrag og bekker blir mer utsatt stort skadepotensial Infrastrukturen i Norge er dimensjonert slik klimaet var før (historiske flommer og nedbørsepisoder) Øker sårbarheten for dagens flommer ved å tillate bygging og inngrep i flom- og ras utsatte områder Eller asfaltere store arealer uten å sikre god avledning av overvannet eller naturlig fordrøyning 16/42

er dimensjonert slik klimaet var før (historiske flommer og nedbørsepisoder) Øker sårbarheten for dagens flommer ved å tillate bygging og

17 Veien frem til Tilpasningsutvalget (NOU 2011) Forskningsbidrag DSB: Initiativ Involvere beslutningstakere og sektorer Klima i Norge i 2100 (Teknisk rapport) Tilpasning til og sårbarhet for klimaendringer i Norge Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Klimaforskning Behov for kunnskapstjenester: dynamisk Klimaforliket: Klima 21 Miljøverndepartementet Klimatilpasningsutvalget NOU 2011 Stortingsmelding Politikk utforming 17/42

og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Klimaforskning Behov for kunnskapstjenester: dynamisk

18 Klimatilpasningsutvalgets bestilling til CIENS (NIVA, NIBR, CICERO, TØI) Ansvarsforhold kommunalt /regionalt /statlig Samordningsansvar på klimatilpassning - gråsoner på myndighetsnivå Ut fra dette: hva hemmer / fremmer klimatilpasning? Rapport: Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer (CIENS: 2010) Lastes ned: 18/42

gråsoner på myndighetsnivå Ut fra dette: hva hemmer / fremmer klimatilpasning?

19 Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer (2010) Rapporten drøfter utfordringer knyttet til virkemiddelbruk i klimatilpasningsarbeidet Søkelyset mot temaområdene: - arealplanlegging - skred - transportinfrastruktur - bygningssektoren og - vannforsyning og avløp 19/42

klimatilpasningsarbeidet Søkelyset mot temaområdene: -

20 Skred som forvaltningsområde omlegging grunnet fragmentert ansvar St.meld.nr. 22 ( ): Nasjonalt samvirkeområde - økt samarbeid ved tverrfaglige utfordringer og gi bedre oversikt over risiko- og sårbarhetsutfordringer - største utfordringene for samfunnssikkerheten i tiden fremover vil være å håndtere konsekvensene av fremtidige klimaendringer som for eksempel skred og flom og samordning mellom ulike etater 20/42

oversikt over risiko- og sårbarhetsutfordringer - største utfordringene for samfunnssikkerheten i tiden

21 Ansvar for Skredforebygging Statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE skal bistå kommunene og samfunnet forøvrig med kompetanse og ressurser innen forebygging av skader som følge av skred. - Kommunene er ansvarlig for å sikre innbyggere mot naturfarer - NVE bistå med kompetanse om og finansiering av sikringstiltak - Områder med eksisterende bebyggelse der risiko for skred er høy vil prioriteres ved bistand. NVE vil ikke bistå ved sikring av nybygg. 21/42

22 Nasjonalt ansvar: kartlegging og oversikt viktigste virkemiddel 3 nivåer: - Oversiktskartlegging = aktsomhetskart - Faresonekart (sannsynlighetsberegninger, etter gammel modell historiske hendelser) - Risikokart (konsekvenser av skred hendelser) Nye klimautfordringer ikke med i kartplanene: - Nytt skred regime (nye typer skred) - I tidligere IKKE skredutsatte områder 22/42

23 Fylkes og fylkesmannens tilsynsansvar Fylkeskommunen: - løpende fylkesplanarbeid, bruke av areal og naturressurser (PBL) - høringsinnstans i kommunale plan saker - påpeke manglende risikovurderinger - fylkesgeologer? Fylkesmannen statens forlengede arm : se til at kommunene tar hensyn til klimautviklingen i sitt planarbeid (tildelingsbrev) 23/42

24 Kommunenes ansvar og virkemidler i klimatilpasningsarbeidet Arealplanlegging og Vurdering av skredrisiko før utbygging Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) Praktisk tilpasning skjer i kommunene (lokalt nivå) - Mangler tilgjengelig kompetanse, tid og ressurser - Økonomisk og faglig støtte til ROS-analyser? - Hvem har ansvar for allerede utbygde områder? 24/42

25 Hva hemmer tilpasning? Skremmende lite fokus på klimaendringer og tilpasning i hele sektoren / fagfeltet Utvikling av kartleggingsmetodikk uten klimaendringshensyn (ikke fremtidsrettet, ikke egnet til klimatilpasningsformål) Uklare ansvarsområder og arbeidsoppgaver tross helhetlig forvaltning Mangel på samarbeid mellom forvaltningsnivåene Mangel på kapasitet og kompetanse (alle forvaltningsnivå) Konsulenter gjør jobben mangler klima fokus (deregulering/privatisering) 25/42

26 Hva fremmer klimatilpasning? Samlet nasjonal oversikt skredfare og samlet kompetanse også tilgjengelig for kommunen Skredkartlegging må inkorporerer klimaendringer i kartleggingen Arealplanlegging: inkorporering av ulike hensyn, effektive virkemiddele for å forebygge skader fra skred på ny bebyggelse (NVE: ivareta hensynet til skredfare i planarbeidet) Unngå fragmentering: utarbeide sentrale normer / instrukser for: risiko / sårbarhet (videreutvikle ROS-analysene) 26/42

27 Klimatilpasning komplekst felt Kommuner / Utbyggere: har ansvar for beslutningene MEN besitter ikke nødvendig kunnskap - INGEN klare retningslinjer for hvordan og når beslutningstakeren MÅ skaffe seg tilstrekkelig kunnskap - og skredulykker dekkes uansett gjennom naturskadeerstatning Det blir en verdi å ikke vite : Man kan bygge ut i trygg forvisning om at eventuelle skader blir dekket og samtidig vise til at man gjorde en vurdering etter beste evne. Å tilegne seg kunnskap innebærer bare en risiko for økte kostnader ved forebygging eller enda verre: utbyggingsforbud. 27/42

28 Raset i Ålesund tilstrekkelig utredet? 28/42

29 Dagens problem kan ikke løses gjennom å tenke på samme måte som da vi skapte dem Albert Einstein 29/42

Like dokumenter

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som