FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring"

Transkript

1 FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1

2 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i Klimapanelets arbeid er konsentrert rundt store hovedrapporter som oppsummerer statusen innen klimaforskning. Rapportene kommer med 5-6 års mellomrom, og er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk. er relevant for å forstå hvilke klimaendringer menneskeskapte utslipp fører med seg, hvilke virkninger klimaendringene kan ha og mulige tiltak vi kan iverksette. De gjennomgår tusenvis av studier for å lage slike oppsummerende hovedrapporter. Informasjonen klimapanelet framskaffer skal være politisk nøytral og relevant for beslutningstakere. Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men vurderer den nyeste forskningen som Femte hovedrapport Den femte hovedrapporten består av bidrag fra tre arbeidsgrupper som leverer hver sin delrapport, og tilslutt en oppsummerende rapport som heter «Synteserapporten». I løpet av 2014 vil femte hovedrapport være ferdig. 70 prosent av forskerne som jobber med rapporten har ikke jobbet med klimapanelets hovedrapporter tidligere. Rapporten består av fire deler: Delrapport 1 vurderer det naturvitenskapelige grunnlaget (september 2013) Delrapport 2 vurderer konsekvenser, klimatilpasning og sårbarhet (mars 2014) Dette heftet oppsummerer de viktigste funnene fra delrapport 1. Når de to siste delrapportene og synteserapporten blir publisert våren og høsten 2014, vil heftet bli utvidet med mer informasjon. Delrapport 1 i tall og fakta Over 1000 forskere fra 63 land ble nominert til delrapport 1. Av disse ble 209 forfattere og 50 ekspertredaktører fra 39 land valgt ut. 259 Delrapport 3 vurderer ulike klimatiltak og virkemidler (april 2014) Synteserapport oppsummerer delrapportene (november 2014) Delrapport 1 kom ut i september 2013 og omhandler de observerte klimaendringene, årsakene til disse og mulig utvikling framover. Kunnskapsgrunnlaget har blitt forbedret siden 2007, da den fjerde hovedrapporten ble publisert. Forståelsen av hva som skjer med havtemperaturen, havforsuring, smelting av is, temperaturendringer, nedbørsmønstre og naturlige variasjoner har økt. Det vi vet, vet vi altså med større sikkerhet enn før. 18 M I tillegg har mer enn 600 forskere bidratt med kunnskap på sine spesialfelt. Rapporten er basert på over 9200 vitenskapelige artikler, som ville blitt en 18 meter høy bunke med papir, og over 2 millioner gigabyte med talldata fra klimamodeller, som tilsvarer mer enn 3800 år med kontinuerlig 3800 år musikk. Les mer om delrapport 1 i faktaarket Første delrapport i tall og fakta 2

3 Observerte klimaendringer fram til i dag Foto: Anne Chapuis Klimaet har allerede endret seg Når vi snakker om klimaendringer, handler dette ofte om hvordan klimaet vil endre seg i framtiden, men det er viktig å huske at klimaet har endret seg betydelig allerede. FNs klimapanel sier det er ekstremt sannsynlig at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til temperaturøkningen på jorda de siste 60 årene. Klimapanelet konkluderer med at vi ikke kan forklare de observerte klimaendringene uten å ta menneskeskapte utslipp med i regnestykket. Konsentrasjonen av klimagassen CO 2 i atmosfæren har økt med rundt 40 prosent siden Denne økningen skyldes menneskelig aktivitet, først og fremst ved forbrenning av fossile brensler og avskoging. Klimagassutslippene våre har varmet opp havet, smeltet snø og is og hevet det globale havnivået fra 1950 og fram til i dag. Også nedbørsmønstrene har blitt endret som følge av menneskelig påvirkning. På neste side kan du se noen av klimaendringene som allerede har skjedd og som er godt dokumentert i den siste rapporten fra FNs klimapanel. 3

4 Slik har klimaet endret seg fram til i dag Arktis Den gjennomsnittlige årlige havisutbredelsen i Arktis har minket med 3,5 til 4,1 % per tiår fra [ %] og havisens minimumsutbredelse på sommeren har blitt redusert fra 9,4 til 13, 6 % per tiår [ %]. Snødekke Snødekket på den nordlige halvkule har blitt redusert siden midten av forrige århundre [høy faglig sikkerhet]. For snødekket på våren (mars april) har reduksjonen vært på 1,6 % per tiår, mens det for sommeren (juni) er har vært en reduksjon på 11,7 % per tiår, over perioden Havoverflaten Oppvarming av havet går raskest nær havoverflaten og de siste førti årene har temperaturen økt med over 0,1 grad C hvert tiår i de øverste 75 meterne. Havforsuring Havets opptak av CO 2 fører til forsuring av havet [ %]. Havet har blitt 26 prosent surere siden førindustriell tid. Arktis Havis 1-2 m 4000m Permafrost Grønland Havnivå Grønland Innlandsisen på Grønland har mistet masse de siste tjue årene [høy faglig sikkerhet] meter meter meter (Dyphavet) Permafrost Temperaturen i permafrosten har økt i de fleste regioner siden tidlig på åttitallet. I årene var det en betydelig reduksjon i permafrosttykkelse og utbredelse i nordvest- Russland [middels faglig sikkerhet]. 4 Havet Mestepartet av energioverskuddet i klimasystemet lagres i havet. Mer enn 90 % av energien har akkumulert her fra [høy faglig sikkerhet]. Havet meter Den øvre delen av havet (0 700 meter) har blitt varmere [ %]. Havet meter Forskere har ikke registrert noen betydelige temperaturtrender mellom meters dybde for perioden [66 100%] Dyphavet (+3000 meter) Dyphavet har sannsynligvis blitt varmere, med størst oppvarming observert i Sørishavet [ %]. Målingene i denne delen av havet startet først relativt nylig, i 1990.

5 Den globale gjennomsnittstemperaturen for land- og havoverflaten har økt med 0,85 grader fra 1880 til Atmosfære Ekstremvær Antall kalde dager og netter har minket og antall varme dager og netter har økt på verdensbasis [ %]. Hyppighet av hetebølger har økt i noen deler av Europa, Asia og Australia og det er oftere kraftig nedbør på land i flere regioner. Hyppigheten av tung nedbør har økt i Nord-Amerika og Europa [ %]. Grad av sannsynlighet knyttet til konklusjonene % Nærmest sikkert % Ekstremt sannsynlig % Svært sannsynlig % Sannsynlig % Mer sannsynlig enn ikke % Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 % Usannsynlig 0-10 % Svært usannsynlig 0-5 % Ekstremt usannsynlig 0-1 % Usedvanlig usannsynlig Nedbør Nedbørsmengden over land har økt på midlere breddegrader (ca ) på den nordlige halvkule siden Havis 1-2 m Isbreer 100+ meter Innlandsis 4000m Antarktis Isbreer Verdens isbreer fortsetter å minke [høy faglig sikkerhet]. Dette er observert over nesten hele verden i løpet av de siste tyve årene. Havnivå Det er to hovedårsaker til at havnivået stiger. Når havet blir varmere utvider det seg og tar større plass. Den andre årsaken er smelting av landbaserte ismasser (isbreer og innlandsis). Hastigheten i havnivåstigningen siden midten av 1800-tallet, har vært større enn gjennomsnittshastigheten de siste to årtusener. Mellom 1901 og 2010 steg havet med 19 cm. I denne perioden steg havet i gjennomsnitt 1,7 mm per år, og mellom steg havet 3,2 mm per år [ %]. Antarktis havis Den gjennomsnittlige årlige havisutbredelsen i Antarktis har økt med 1,2 til 1,8 prosent fra 1979 til 2012 [ %]. Det er store regionale forskjeller i noen regioner øker havisutbredelsen, mens den minker andre steder. Antarktis innlandsis Innlandsisen på Antarktis har mistet masse de siste tjue årene [høy 5 faglig sikkerhet].

6 Det siste tiåret er det varmeste siden 1850 Hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn det foregående, og på den nordlige halvkule er den siste tredveårsperioden (fra 1983 til 2012) den varmeste som har vært på 1400 år. Det er normalt med variasjoner i temperaturen fra år til år og fra tiår til tiår. Selv om det siste tiåret har vært det varmeste siden 1850, har ikke den gjennomsnittlige temperaturen økt like raskt de siste 15 årene som fra 1951 og fram til i dag. FNs klimapanel mener dette kan skyldes naturlige variasjoner, blant annet variasjoner i omfordeling av varme i havet, vulkanutbrudd som virker avkjølende og solinnstrålingens naturlige 11-årige syklus. Men den langsiktige utviklingen siden slutten av 1800-tallet er derimot helt tydelig. Målinger viser at temperaturen i atmosfæren har økt med 0,85 C fra 1880 til Hvor store utslippene av klimagasser blir framover, vil i stor grad avgjøre hvor mye jorda varmes opp i løpet av dette århundret. Figuren viser avvik fra den årlige globale middeltemperaturen fra (rød strek) og den globale gjennomsnittlige temperaturen per tiår Kilde: National Oceanic and Atmospheric Administration, World Meteorological Organisation C (avvik fra normalperioden ) 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 13, ,67 13,59 13,64 13, Global middeltemperatur C (avvik fra normalen ) Gjennomsnittlig temperatur hvert tiår C Havet stiger Det er to hovedgrunner til at havnivået stiger: havet blir varmere og is på land smelter. Når havet blir varmere stiger havnivået fordi varmere hav utvider seg og tar større plass. Smelting av is på land eksempelvis innlandsisen på Grønland, er den andre viktige årsaken til havnivåstigning. Smelting av havis som flyter på havet fører ikke til at havnivået stiger. Havnivået stiger i takt med den globale oppvarmingen. Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig at havet steg med 19 centimeter fra 1901 til 2010, i gjennomsnitt 1,7 mm per år. I perioden 1993 til 2010 var havnivåstigningen i gjennomsnitt 3,2 mm per år. 13,89 13,95 13,92 13,93 13,95 14,12 14,26 14, C 14,6 14,4 14, ,8 13,6 13,4 13,2 Bidrag til havnivåstigning fra 1993 til 2010 Vann på land (grunnvann, elver og lignende) 13% Oppvarming og utvidelse av havet 39 % KILDE: FNs klimapanel 2013, Miljøstatus.no 13 Isbreer og innlandsis 49% Isbreer 27% Innlandsis på Antarktis 9% Innlandsis på Grønland 13% 6

7 Hvor blir det av CO 2 -utslippene våre? Fra 1750 og fram til i dag har det vært to hovedkilder til CO2-utslipp. Rundt 70 prosent av utslippene kommer fra fossile brensler og sementproduksjon. Resten, rundt 30 prosent, kommer fra avskoging og endret bruk av landarealer. Hvor har disse utslippene blitt av? Havet har tatt opp rundt 28 prosent. Vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29 prosent. Resten, det vil si rundt 43 prosent, har blitt værende i atmosfæren. Naturens opptak av CO 2 kan bli svekket Det er ventet at naturens opptak av CO2 vil fortsette. Men naturens opptak av CO2 kan svekkes framover, særlig gjelder dette opptak på land. En gradvis større andel av framtidens CO2-utslipp kan derfor bli værende lenger i atmosfæren. Hvis dette skjer, betyr det at klimaendringene forsterkes, og at behovet for å kutte utslippene og tilpasning til et klima i endring blir enda større. Last ned faktaarket Observerte klimaendringer fram til i dag (PDF STR) 70% Forbrenning av fossile brensler og sementproduksjon 30% Avskoging og arealendringer 43% 28% 29% Opptak i økosystemer som ikke er påvirket av arealendringer Akkumulert i atmosfæren Menneskeskapte utslipp Opptak i havet Opptak i naturen Akkumulert i atmosfæren Illustrasjonen over viser utslipp og opptak av CO 2 i prosentandel fra 1750 til Kilde: FNs klimapanel 2013 / miljøstatus.no 7

8 Vi har brukt opp rundt to tredjedeler av karbonbudsjettet 1750 I dag Budsjett for togradersmålet Vi har allerede brukt opp rundt to tredjedeler av budsjettet Vi har igjen 1000 GtCO 2 Vi har brukt opp 1900 GtCO 2 Togradersmålet Verdens ledere er enige om at den globale temperaturøkningen må holdes under 2 C i forhold til førindustriell tid for å unngå farlige klimaendringer. Togradersmålet legges til grunn i internasjonale klimaforhandlinger. Førindustriell tid er ikke tidfestet i denne sammenheng, men anses ofte som tiden før 1750, da den industrielle revolusjonen startet. Det finnes ikke kontinuerlige målinger for temperatur lengre tilbake i tid enn perioden Derfor bruker FNs klimapanel dette som referanseperiode for karbonbudsjettet. Kilde: cpsl.cam.uk, Information is Beautiful Studio, 2013 / miljøstatus.no Karbonbudsjettet som er vist i illustrasjonen under sier noe om hvor mye CO 2 vi kan slippe ut og samtidig nå togradersmålet. For å komme fram til budsjettet har man tatt hensyn til effekten av alle klimagasser, både CO 2 og andre klimagasser som metan, lystgass og HFK-er. Ifølge klimapanelet må utslipp av CO 2 både utslippene fram til i dag og utslippene framover begrenses til om lag 2900 milliarder tonn CO 2 (GtCO 2 )dersom det skal være 66 prosent sannsynlig at vi kan nå togradersmålet. 8 Siden perioden og fram til og med 2011 slapp vi ut rundt 1900 milliarder tonn CO 2. Det betyr at vi allerede har sluppet ut nærmere to tredjedeler av den totale mengden CO 2 som vi kan slippe ut, dersom vi skal overholde togradersmålet. Ser vi på perioden kan vi bare slippe ut rundt 1000 milliarder tonn CO 2. Hvis vi deler utslippene likt mellom alle mennesker på jorda, blir det mindre enn 140 tonn CO 2 per person. I 2012 var Norges utslipp av CO 2 om lag 44 millioner tonn, eller litt under 9 tonn per innbygger. Dersom alle verdens innbyggere slapp ut like mye CO 2 som vi nordmenn gjør, ville det tatt mindre enn 16 år før karbonbudsjettet var brukt opp.

9 Foto: istockphoto.com Hvilken framtid vil vi velge? Klimapanelet forteller oss mye om hvordan klimaet har endret seg fram til i dag. Klimapanelet beskriver også mulige framtider fram mot Utviklingen vil i stor grad avhenge av hvor mye klimagasser som blir sluppet ut framover, og hvor raskt vi klarer å redusere utslippene. Jo lenger vi venter med å redusere utslippene våre, jo mer krevende blir det når vi først handler. Fire utviklingsbaner I den femte hovedrapporten viser klimapanelet ofte til fire utviklingsbaner. De fire utviklingsbanene representerer hele spekteret. Utviklingsbanen som overholder togradersmålet (lengst til venstre på neste side) krever kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, mens utviklingsbanen med de mest dramatiske konsekvensene (lengst til høyre på neste side) vil bli en realitet dersom vi fortsetter som før og lar utslippene fortsette å øke. Avhengig av størrelsen på klimagassutslippene fører hver utviklingsbane til en gitt temperaturøkning. Det er mange veier til samme temperaturøkning. For eksempel kan ny klimavennlig teknologi og lave utslipp per person kompensere for høy befolkningsvekst, en situasjon som ellers kunne gitt økte klimagassutslipp. Bla om se fire mulige framtidsbilder 9

10 Gjennomsnittstemperatur i forhold til Havnivåstigning i forhold til Havforsuring i forhold til dagens nivå CO2 CO2 konsentrasjon Hvilken framtid vil vi velge? -43% 421 ppm 16% -7% % 538 ppm CO2-11% 0,4m Gjennomsnittstemp. 1,6 C (0,9-2,3 C) 40% -37% CO2 (RCP 2.6) CO2-utslippene holder seg på dagens nivå fram til 2020, før de går ned og blir negative i % -51% 0,47m Gjennomsnittstemp. 2,4 C (1,7-3,2 C) + 1,6 C Reduksjon i Permafrostutbredelse Gjenn + 2,4 C (RCP 4.5) CO2-utslippene øker bare litt før de går ned i 2040 Avtagende bruk av fossile brensler Ca 9 milliarder Avtagende bruk av landbruksarealer og beiteområder grunnet bedre avlinger og endringer i kosthold Økende bruk av dyrket mark En verdensbefolkning på 9 milliarder innen 2100 Streng klimapolitikk Energiforbruk i 2100: 1000 EJ Energiforbruk i 2100: 850 EJ Vi når utslipp over d å gå ne

11 Reduksjon i havisutbredelsen i Arktis i september måned Reduksjon i isbrevolum utenfor Grønland og Antarktis Reduksjon i Golfstrømmen 670 ppm 64% CO2 nomsnittstemp. 2,8 C (2,0-3,7 C) Ikke spesifisert eksplisit i rapporten -15% 936 ppm -58% 0,48m Reduksjon i snødekke på den nordlige halvkule om våren 103% -25% -81% % 0,63m (RCP 6.0) r en topp i CO2pene i 2060, 75% dagens nivå, for så ed til 25 % % CO2 Gjennomsnittstemp. 4,3 C (3,2-5,4 C) + 2,8 C -94% + 4,3 C (RCP 8.5) Tung avhengighet av fossile brensler Tung avhengighet av fossile brensler En økende bruk av landbruksarealer og en minkende bruk av beiteområder Ca 10 milliarder Energiforbruk i 2100: 800 EJ Tre ganger så høye CO2-utslipp innen 2100 En økende bruk av landbruksarealer og beiteområder som følge av befolkningsvekst En verdensbefolkning på 12 milliarder innen 2100 Ingen flere politiske tiltak er satt i gang Energiforbruk i 2100: 1750 EJ

12 Få steder blir gjennomsnittlige I klimasammenheng snakkes det mest om gjennomsnittsverdier. Men disse tallene skjuler en viktig realitet - det vil være store regionale forskjeller. Mange steder i verden vil temperaturøkningen, nedbøren og havnivåstigningen bli mye kraftigere enn gjennomsnittet. Andre steder vil klimaendringene slå mindre ut enn gjennomsnittsverdien. og vi får store regionale forskjeller De to jordklodene under viser forskjellen mellom to av utviklingsbanene - den med de laveste utslippene til venstre og den med de høyeste utslippene til høyre. Kloden til høyre følger den utslippsutviklingen som vi ser i dag. Endringer i gjennomsnittlig overflatetemperatur fra til RCP 2.6 RCP 8.5 Foto: istockphoto.com Ifølge FNs klimapanel vil oppvarmingen over land bli større enn oppvarmingen over hav. Temperaturen i atmosfæren øker relativt lite over de store havene, fordi havene tar opp mye av varmen og fører den nedover i dypet. Temperaturøkningen vil bli kraftigere over kontinentene som varmes fortere opp. Oppvarmingen vil også skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer og få aller størst effekt i Arktis på grunn av smeltende snø og is. Også en temperaturøkning som ved kloden til venstre vil gi betydelige klimaendringer, men vi vil unngå de mest alvorlige endringene. Jordkloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. 12

13 Foto: istockphoto.com Endringer i gjennomsnittlig årsnedbør fra til RCP 2.6 RCP 8.5 Klimaendringer innebærer også endringer i nedbørsmønstrene. De to jordklodene over viser endringer i gjennomsnittlig årsnedbør i prosent for utviklingsbanene med de laveste utslippene til venstre og de høyeste utslippene til høyre. Klimaendringer betyr ikke bare «våtere og villere», det vil være store forskjeller fra region til region. I mange tørre områder blir det mindre nedbør, mens det vil regne enda mer i mange områder der det regner mye i dag. Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke, vil det bli mer nedbør i polarområdene. Det vil blant annet også bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa. 13

14 Foto: Anne Chapuis Endringer i polarområdene Endringene som skjer i polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet og vil få ringvirkninger over hele verden. Mindre havis og snødekke forsterker drivhuseffekten Ifølge FNs klimapanel vil havisen i Arktis fortsette å minke i utbredelse og tynnes gjennom hele året. Et isfritt Polhav om sommeren kan i verste fall bli en realitet innen midten av dette århundret. Det er rimelig å anta at også havisen i Antarktis etter hvert vil minke i utbredelse og bli tynnere, men foreløpig viser observasjonene en økning i havisutbredelsen her. I tillegg vil snødekket på den nordlige halvkule fortsette å minke frem mot utgangen av dette århundret, muligens med opptil 25 prosent i forhold til dagens situasjon. Alle disse forholdene vil ha en forsterkende effekt på de globale klimaendringene. Mindre havis og snødekke gjør at mindre solenergi reflekteres tilbake til atmosfæren, og dermed forsterkes drivhuseffekten på jorda. Tining av permafrost gir større utslipp av metan Permafrost betyr at bakken er frossen hele året. Det er stort sett permafrost i hele Sibir, Alaska og i mesteparten av Canada. Området med permafrost på den nordlige halvkule kan bli redusert med opp til 80 prosent i forhold til dagens situasjon løpet av dette århundret. Når permafrosten tiner bidrar det til utslipp av klimagasser, først og fremst den kraftige klimagassen metan, som i dag så å si er «låst» i grunnen. Isbreer og innlandsis vil fortsette å smelte Isbreer og innlandsis i ulike deler av verden vil fortsette å miste masse. Ifølge klimapanelet kan det dreie seg om et massetap på mellom 15 til 85 prosent innen utgangen av dette århundret. Last ned faktaarket Polarområdene jokeren i klimasystemet? 14

15 Havet stiger og blir varmere Det gjennomsnittlige havnivået vil fortsette å stige. Den minkende innlandsisen både på Grønland og i Antarktis, sammen med smelting av isbreer vil fortsette å bidra til havnivåstigningen framover. Smelting av isbreer og innlandsis har vært og vil fortsatt være den største bidragsyteren til havnivåstigningen. Klimapanelet forventer at havnivået vil stige raskere framover enn det som har vært tilfellet de siste 30 årene. Det er sannsynlig at det gjennomsnittlige globale havnivået i vil være mellom 26 cm og 82 cm høyere enn i for alle utviklingsbanene. Dette er gjennomsnittstall for hele jorda, og det vil bli store regionale forskjeller. Hvor raskt havet stiger bestemmes i stor grad av størrelsen på klimagassutslippene framover. Den høyeste utviklingsbanen tilsier at havet vil kunne stige med mellom 52 og 98 cm i Havnivået vil fortsette å stige i flere århundrer, selv om vi lykkes med å begrense global oppvarming i tråd med togradersmålet. Havet blir også varmere. Overføring av varme fra overflaten og ned i dyphavet, og omfordeling av varme i havet går sakte. Oppvarmingen av havet vil derfor fortsette i århundrer, selv om utslippene av klimagasser reduseres eller konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stabiliseres. Havet blir surere I 2009 gjennomførte regjeringen på Maldivene statsråd på fem meters dyp for å rette oppmerksomheten mot klima-endringene. Maldivene er en øygruppe som er spesielt sårbar for havnivåstigning. Mye av landet ligger mindre enn en meter over havet og kan være ubeboelig før det har gått 100 år. Foto: Presidency Maldives, Flickr.com (CC BY-NC 2.0) Havet tar opp CO 2 fra atmosfæren, og høyere CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren har gitt oss et surere hav. Siden 1750 har havoverflaten blitt 26 prosent surere. Ifølge FNs klimapanel vil havforsuringen fortsette å øke utover i dette århundret i takt med økende konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren. Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig. Dette kan gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett. Mangel på karbonat gjør at skjelett og skall svekkes. Både planktonarter, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er utsatt. I verste fall kan mange arter dø ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. 15

16 Dette heftet er laget av Miljødirektoratet høsten Det er basert på flere faktaark laget av Miljødirektoratet, CICERO Senter for klimaforskning, Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Polarinstitutt. Flere faktaark og informasjon om FNs klimapanels rapporter finner du også på M97/2013

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport. Klima i endring. Store utfordringer, et mangfold av løsninger

FNs klimapanels femte hovedrapport. Klima i endring. Store utfordringer, et mangfold av løsninger FNs klimapanels femte hovedrapport Klima i endring Store utfordringer, et mangfold av løsninger 1 Innhold Del 1: Klima i endring 3 Observerte klimaendringer fram til i dag Konsekvenser for hele verden

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000. Klimaendringer Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv. Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Utslipp

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Klima i Norge. Hva skjer?

Klima i Norge. Hva skjer? Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

KLIMAENDRINGER 2015 Synteserapport

KLIMAENDRINGER 2015 Synteserapport M-429 215 FNS KLIMAPANEL KLIMAENDRINGER 215 Synteserapport Sammendrag for beslutningstakere SYNTESERAPPORT TIL FEMTE HOVEDRAPPORT FRA FNs KLIMAPANEL Innhold Sammendrag for beslutningstakere Innledning...

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN. 1. Hva drivhuseffekten?

SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN. 1. Hva drivhuseffekten? SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN 1. Hva drivhuseffekten? Drivhuseffekten oppstår fordi kortbølget stråling (hovedsakelig synlig lys) fra sola i stor grad kommer ned til jorda og varmer den opp. Jorda

Detaljer

Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided.

Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. A Report for the World Bank by the Potsdam Institute for Climate Impact Research and Climate Analytics, November 2012

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi. For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi

Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi. For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi Hva er klima? Et steds klima er stedets gjennomsnittsvær over en lengre periode.

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3009 Geofag 2

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3009 Geofag 2 Vurderte eksamensbesvarelser i REA3009 Geofag 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Det er til sammen fire besvarelser. Her http://www.udir.no/vurdering/eksamen-videregaende/ finner du - eksamensveiledning

Detaljer

«Skru ned varmen» «Hvorfor en 4 C varmere verden må unngås»

«Skru ned varmen» «Hvorfor en 4 C varmere verden må unngås» «Skru ned varmen» «Hvorfor en 4 C varmere verden må unngås» En rapport for Verdensbanken, November 2012 laget av Potsdam Institute for Climate Impact Research and Climate Analytics. Utdragene av rapportens

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Hva betyr klimaendringer andre steder i verden for en norsk kommune?

Hva betyr klimaendringer andre steder i verden for en norsk kommune? Vestlandsforsking notat nr. 10/2009 Hva betyr klimaendringer andre steder i verden for en norsk kommune? Et arbeidsverktøy for Fredrikstad kommune Ingrid Sælensminde, Eli Heiberg og Carlo Aall Vestlandsforsking,

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

KLIMASTATUS 2012. Foto: Torgeir Mørk

KLIMASTATUS 2012. Foto: Torgeir Mørk KLIMASTATUS 2012 Foto: Torgeir Mørk 2012 - det 9. varmeste året Globalt sett er 2012 rangert som det 9. varmeste året siden årsmiddeltemperaturen siden 1850. Årsmiddeltemåperaturen lå 0.45 C over normalen

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

En bedre framtid for Norge

En bedre framtid for Norge En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp 1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Bildet er fra Grundarfjordur, Island.

Bildet er fra Grundarfjordur, Island. Bildet er fra Grundarfjordur, Island. Vi er samlet her i dag fra hele Norden. Vi ligger langt mot nord og har mye til felles i en region preget av is, snø, nedbør, vind og et ekstremt klima. Dette preger

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Er vi klar over klimaendringene?

Er vi klar over klimaendringene? Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye

Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye felles, i regioner av is og snø og et ekstremt klima. Dette preger selvsagt naturen, helt sikkert også vår

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

POLARINSTITUTT KLIMAENDRINGER I NORSK ARKTIS. Konsekvenser for livet i nord

POLARINSTITUTT KLIMAENDRINGER I NORSK ARKTIS. Konsekvenser for livet i nord 136 NORSK POLARINSTITUTT KLIMAENDRINGER I NORSK ARKTIS Konsekvenser for livet i nord KLIMAENDRINGER I NORSK ARKTIS Konsekvenser for livet i nord Adresse NorACIA sekretariat Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Klimaendringer i fortid, nåtid og fremtid

Klimaendringer i fortid, nåtid og fremtid NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2013 Klimaendringer i fortid, nåtid og fremtid av Tore Furevik Foto: shutterstock.com Jordens klima har til alle tider variert, fra dampende hete og oversvømte kontinent til isnende

Detaljer