FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring"

Transkript

1 FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1

2 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i Klimapanelets arbeid er konsentrert rundt store hovedrapporter som oppsummerer statusen innen klimaforskning. Rapportene kommer med 5-6 års mellomrom, og er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk. er relevant for å forstå hvilke klimaendringer menneskeskapte utslipp fører med seg, hvilke virkninger klimaendringene kan ha og mulige tiltak vi kan iverksette. De gjennomgår tusenvis av studier for å lage slike oppsummerende hovedrapporter. Informasjonen klimapanelet framskaffer skal være politisk nøytral og relevant for beslutningstakere. Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men vurderer den nyeste forskningen som Femte hovedrapport Den femte hovedrapporten består av bidrag fra tre arbeidsgrupper som leverer hver sin delrapport, og tilslutt en oppsummerende rapport som heter «Synteserapporten». I løpet av 2014 vil femte hovedrapport være ferdig. 70 prosent av forskerne som jobber med rapporten har ikke jobbet med klimapanelets hovedrapporter tidligere. Rapporten består av fire deler: Delrapport 1 vurderer det naturvitenskapelige grunnlaget (september 2013) Delrapport 2 vurderer konsekvenser, klimatilpasning og sårbarhet (mars 2014) Dette heftet oppsummerer de viktigste funnene fra delrapport 1. Når de to siste delrapportene og synteserapporten blir publisert våren og høsten 2014, vil heftet bli utvidet med mer informasjon. Delrapport 1 i tall og fakta Over 1000 forskere fra 63 land ble nominert til delrapport 1. Av disse ble 209 forfattere og 50 ekspertredaktører fra 39 land valgt ut. 259 Delrapport 3 vurderer ulike klimatiltak og virkemidler (april 2014) Synteserapport oppsummerer delrapportene (november 2014) Delrapport 1 kom ut i september 2013 og omhandler de observerte klimaendringene, årsakene til disse og mulig utvikling framover. Kunnskapsgrunnlaget har blitt forbedret siden 2007, da den fjerde hovedrapporten ble publisert. Forståelsen av hva som skjer med havtemperaturen, havforsuring, smelting av is, temperaturendringer, nedbørsmønstre og naturlige variasjoner har økt. Det vi vet, vet vi altså med større sikkerhet enn før. 18 M I tillegg har mer enn 600 forskere bidratt med kunnskap på sine spesialfelt. Rapporten er basert på over 9200 vitenskapelige artikler, som ville blitt en 18 meter høy bunke med papir, og over 2 millioner gigabyte med talldata fra klimamodeller, som tilsvarer mer enn 3800 år med kontinuerlig 3800 år musikk. Les mer om delrapport 1 i faktaarket Første delrapport i tall og fakta 2

3 Observerte klimaendringer fram til i dag Foto: Anne Chapuis Klimaet har allerede endret seg Når vi snakker om klimaendringer, handler dette ofte om hvordan klimaet vil endre seg i framtiden, men det er viktig å huske at klimaet har endret seg betydelig allerede. FNs klimapanel sier det er ekstremt sannsynlig at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til temperaturøkningen på jorda de siste 60 årene. Klimapanelet konkluderer med at vi ikke kan forklare de observerte klimaendringene uten å ta menneskeskapte utslipp med i regnestykket. Konsentrasjonen av klimagassen CO 2 i atmosfæren har økt med rundt 40 prosent siden Denne økningen skyldes menneskelig aktivitet, først og fremst ved forbrenning av fossile brensler og avskoging. Klimagassutslippene våre har varmet opp havet, smeltet snø og is og hevet det globale havnivået fra 1950 og fram til i dag. Også nedbørsmønstrene har blitt endret som følge av menneskelig påvirkning. På neste side kan du se noen av klimaendringene som allerede har skjedd og som er godt dokumentert i den siste rapporten fra FNs klimapanel. 3

4 Slik har klimaet endret seg fram til i dag Arktis Den gjennomsnittlige årlige havisutbredelsen i Arktis har minket med 3,5 til 4,1 % per tiår fra [ %] og havisens minimumsutbredelse på sommeren har blitt redusert fra 9,4 til 13, 6 % per tiår [ %]. Snødekke Snødekket på den nordlige halvkule har blitt redusert siden midten av forrige århundre [høy faglig sikkerhet]. For snødekket på våren (mars april) har reduksjonen vært på 1,6 % per tiår, mens det for sommeren (juni) er har vært en reduksjon på 11,7 % per tiår, over perioden Havoverflaten Oppvarming av havet går raskest nær havoverflaten og de siste førti årene har temperaturen økt med over 0,1 grad C hvert tiår i de øverste 75 meterne. Havforsuring Havets opptak av CO 2 fører til forsuring av havet [ %]. Havet har blitt 26 prosent surere siden førindustriell tid. Arktis Havis 1-2 m 4000m Permafrost Grønland Havnivå Grønland Innlandsisen på Grønland har mistet masse de siste tjue årene [høy faglig sikkerhet] meter meter meter (Dyphavet) Permafrost Temperaturen i permafrosten har økt i de fleste regioner siden tidlig på åttitallet. I årene var det en betydelig reduksjon i permafrosttykkelse og utbredelse i nordvest- Russland [middels faglig sikkerhet]. 4 Havet Mestepartet av energioverskuddet i klimasystemet lagres i havet. Mer enn 90 % av energien har akkumulert her fra [høy faglig sikkerhet]. Havet meter Den øvre delen av havet (0 700 meter) har blitt varmere [ %]. Havet meter Forskere har ikke registrert noen betydelige temperaturtrender mellom meters dybde for perioden [66 100%] Dyphavet (+3000 meter) Dyphavet har sannsynligvis blitt varmere, med størst oppvarming observert i Sørishavet [ %]. Målingene i denne delen av havet startet først relativt nylig, i 1990.

5 Den globale gjennomsnittstemperaturen for land- og havoverflaten har økt med 0,85 grader fra 1880 til Atmosfære Ekstremvær Antall kalde dager og netter har minket og antall varme dager og netter har økt på verdensbasis [ %]. Hyppighet av hetebølger har økt i noen deler av Europa, Asia og Australia og det er oftere kraftig nedbør på land i flere regioner. Hyppigheten av tung nedbør har økt i Nord-Amerika og Europa [ %]. Grad av sannsynlighet knyttet til konklusjonene % Nærmest sikkert % Ekstremt sannsynlig % Svært sannsynlig % Sannsynlig % Mer sannsynlig enn ikke % Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 % Usannsynlig 0-10 % Svært usannsynlig 0-5 % Ekstremt usannsynlig 0-1 % Usedvanlig usannsynlig Nedbør Nedbørsmengden over land har økt på midlere breddegrader (ca ) på den nordlige halvkule siden Havis 1-2 m Isbreer 100+ meter Innlandsis 4000m Antarktis Isbreer Verdens isbreer fortsetter å minke [høy faglig sikkerhet]. Dette er observert over nesten hele verden i løpet av de siste tyve årene. Havnivå Det er to hovedårsaker til at havnivået stiger. Når havet blir varmere utvider det seg og tar større plass. Den andre årsaken er smelting av landbaserte ismasser (isbreer og innlandsis). Hastigheten i havnivåstigningen siden midten av 1800-tallet, har vært større enn gjennomsnittshastigheten de siste to årtusener. Mellom 1901 og 2010 steg havet med 19 cm. I denne perioden steg havet i gjennomsnitt 1,7 mm per år, og mellom steg havet 3,2 mm per år [ %]. Antarktis havis Den gjennomsnittlige årlige havisutbredelsen i Antarktis har økt med 1,2 til 1,8 prosent fra 1979 til 2012 [ %]. Det er store regionale forskjeller i noen regioner øker havisutbredelsen, mens den minker andre steder. Antarktis innlandsis Innlandsisen på Antarktis har mistet masse de siste tjue årene [høy 5 faglig sikkerhet].

6 Det siste tiåret er det varmeste siden 1850 Hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn det foregående, og på den nordlige halvkule er den siste tredveårsperioden (fra 1983 til 2012) den varmeste som har vært på 1400 år. Det er normalt med variasjoner i temperaturen fra år til år og fra tiår til tiår. Selv om det siste tiåret har vært det varmeste siden 1850, har ikke den gjennomsnittlige temperaturen økt like raskt de siste 15 årene som fra 1951 og fram til i dag. FNs klimapanel mener dette kan skyldes naturlige variasjoner, blant annet variasjoner i omfordeling av varme i havet, vulkanutbrudd som virker avkjølende og solinnstrålingens naturlige 11-årige syklus. Men den langsiktige utviklingen siden slutten av 1800-tallet er derimot helt tydelig. Målinger viser at temperaturen i atmosfæren har økt med 0,85 C fra 1880 til Hvor store utslippene av klimagasser blir framover, vil i stor grad avgjøre hvor mye jorda varmes opp i løpet av dette århundret. Figuren viser avvik fra den årlige globale middeltemperaturen fra (rød strek) og den globale gjennomsnittlige temperaturen per tiår Kilde: National Oceanic and Atmospheric Administration, World Meteorological Organisation C (avvik fra normalperioden ) 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 13, ,67 13,59 13,64 13, Global middeltemperatur C (avvik fra normalen ) Gjennomsnittlig temperatur hvert tiår C Havet stiger Det er to hovedgrunner til at havnivået stiger: havet blir varmere og is på land smelter. Når havet blir varmere stiger havnivået fordi varmere hav utvider seg og tar større plass. Smelting av is på land eksempelvis innlandsisen på Grønland, er den andre viktige årsaken til havnivåstigning. Smelting av havis som flyter på havet fører ikke til at havnivået stiger. Havnivået stiger i takt med den globale oppvarmingen. Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig at havet steg med 19 centimeter fra 1901 til 2010, i gjennomsnitt 1,7 mm per år. I perioden 1993 til 2010 var havnivåstigningen i gjennomsnitt 3,2 mm per år. 13,89 13,95 13,92 13,93 13,95 14,12 14,26 14, C 14,6 14,4 14, ,8 13,6 13,4 13,2 Bidrag til havnivåstigning fra 1993 til 2010 Vann på land (grunnvann, elver og lignende) 13% Oppvarming og utvidelse av havet 39 % KILDE: FNs klimapanel 2013, Miljøstatus.no 13 Isbreer og innlandsis 49% Isbreer 27% Innlandsis på Antarktis 9% Innlandsis på Grønland 13% 6

7 Hvor blir det av CO 2 -utslippene våre? Fra 1750 og fram til i dag har det vært to hovedkilder til CO2-utslipp. Rundt 70 prosent av utslippene kommer fra fossile brensler og sementproduksjon. Resten, rundt 30 prosent, kommer fra avskoging og endret bruk av landarealer. Hvor har disse utslippene blitt av? Havet har tatt opp rundt 28 prosent. Vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29 prosent. Resten, det vil si rundt 43 prosent, har blitt værende i atmosfæren. Naturens opptak av CO 2 kan bli svekket Det er ventet at naturens opptak av CO2 vil fortsette. Men naturens opptak av CO2 kan svekkes framover, særlig gjelder dette opptak på land. En gradvis større andel av framtidens CO2-utslipp kan derfor bli værende lenger i atmosfæren. Hvis dette skjer, betyr det at klimaendringene forsterkes, og at behovet for å kutte utslippene og tilpasning til et klima i endring blir enda større. Last ned faktaarket Observerte klimaendringer fram til i dag (PDF STR) 70% Forbrenning av fossile brensler og sementproduksjon 30% Avskoging og arealendringer 43% 28% 29% Opptak i økosystemer som ikke er påvirket av arealendringer Akkumulert i atmosfæren Menneskeskapte utslipp Opptak i havet Opptak i naturen Akkumulert i atmosfæren Illustrasjonen over viser utslipp og opptak av CO 2 i prosentandel fra 1750 til Kilde: FNs klimapanel 2013 / miljøstatus.no 7

8 Vi har brukt opp rundt to tredjedeler av karbonbudsjettet 1750 I dag Budsjett for togradersmålet Vi har allerede brukt opp rundt to tredjedeler av budsjettet Vi har igjen 1000 GtCO 2 Vi har brukt opp 1900 GtCO 2 Togradersmålet Verdens ledere er enige om at den globale temperaturøkningen må holdes under 2 C i forhold til førindustriell tid for å unngå farlige klimaendringer. Togradersmålet legges til grunn i internasjonale klimaforhandlinger. Førindustriell tid er ikke tidfestet i denne sammenheng, men anses ofte som tiden før 1750, da den industrielle revolusjonen startet. Det finnes ikke kontinuerlige målinger for temperatur lengre tilbake i tid enn perioden Derfor bruker FNs klimapanel dette som referanseperiode for karbonbudsjettet. Kilde: cpsl.cam.uk, Information is Beautiful Studio, 2013 / miljøstatus.no Karbonbudsjettet som er vist i illustrasjonen under sier noe om hvor mye CO 2 vi kan slippe ut og samtidig nå togradersmålet. For å komme fram til budsjettet har man tatt hensyn til effekten av alle klimagasser, både CO 2 og andre klimagasser som metan, lystgass og HFK-er. Ifølge klimapanelet må utslipp av CO 2 både utslippene fram til i dag og utslippene framover begrenses til om lag 2900 milliarder tonn CO 2 (GtCO 2 )dersom det skal være 66 prosent sannsynlig at vi kan nå togradersmålet. 8 Siden perioden og fram til og med 2011 slapp vi ut rundt 1900 milliarder tonn CO 2. Det betyr at vi allerede har sluppet ut nærmere to tredjedeler av den totale mengden CO 2 som vi kan slippe ut, dersom vi skal overholde togradersmålet. Ser vi på perioden kan vi bare slippe ut rundt 1000 milliarder tonn CO 2. Hvis vi deler utslippene likt mellom alle mennesker på jorda, blir det mindre enn 140 tonn CO 2 per person. I 2012 var Norges utslipp av CO 2 om lag 44 millioner tonn, eller litt under 9 tonn per innbygger. Dersom alle verdens innbyggere slapp ut like mye CO 2 som vi nordmenn gjør, ville det tatt mindre enn 16 år før karbonbudsjettet var brukt opp.

9 Foto: istockphoto.com Hvilken framtid vil vi velge? Klimapanelet forteller oss mye om hvordan klimaet har endret seg fram til i dag. Klimapanelet beskriver også mulige framtider fram mot Utviklingen vil i stor grad avhenge av hvor mye klimagasser som blir sluppet ut framover, og hvor raskt vi klarer å redusere utslippene. Jo lenger vi venter med å redusere utslippene våre, jo mer krevende blir det når vi først handler. Fire utviklingsbaner I den femte hovedrapporten viser klimapanelet ofte til fire utviklingsbaner. De fire utviklingsbanene representerer hele spekteret. Utviklingsbanen som overholder togradersmålet (lengst til venstre på neste side) krever kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, mens utviklingsbanen med de mest dramatiske konsekvensene (lengst til høyre på neste side) vil bli en realitet dersom vi fortsetter som før og lar utslippene fortsette å øke. Avhengig av størrelsen på klimagassutslippene fører hver utviklingsbane til en gitt temperaturøkning. Det er mange veier til samme temperaturøkning. For eksempel kan ny klimavennlig teknologi og lave utslipp per person kompensere for høy befolkningsvekst, en situasjon som ellers kunne gitt økte klimagassutslipp. Bla om se fire mulige framtidsbilder 9

10 Gjennomsnittstemperatur i forhold til Havnivåstigning i forhold til Havforsuring i forhold til dagens nivå CO2 CO2 konsentrasjon Hvilken framtid vil vi velge? -43% 421 ppm 16% -7% % 538 ppm CO2-11% 0,4m Gjennomsnittstemp. 1,6 C (0,9-2,3 C) 40% -37% CO2 (RCP 2.6) CO2-utslippene holder seg på dagens nivå fram til 2020, før de går ned og blir negative i % -51% 0,47m Gjennomsnittstemp. 2,4 C (1,7-3,2 C) + 1,6 C Reduksjon i Permafrostutbredelse Gjenn + 2,4 C (RCP 4.5) CO2-utslippene øker bare litt før de går ned i 2040 Avtagende bruk av fossile brensler Ca 9 milliarder Avtagende bruk av landbruksarealer og beiteområder grunnet bedre avlinger og endringer i kosthold Økende bruk av dyrket mark En verdensbefolkning på 9 milliarder innen 2100 Streng klimapolitikk Energiforbruk i 2100: 1000 EJ Energiforbruk i 2100: 850 EJ Vi når utslipp over d å gå ne

11 Reduksjon i havisutbredelsen i Arktis i september måned Reduksjon i isbrevolum utenfor Grønland og Antarktis Reduksjon i Golfstrømmen 670 ppm 64% CO2 nomsnittstemp. 2,8 C (2,0-3,7 C) Ikke spesifisert eksplisit i rapporten -15% 936 ppm -58% 0,48m Reduksjon i snødekke på den nordlige halvkule om våren 103% -25% -81% % 0,63m (RCP 6.0) r en topp i CO2pene i 2060, 75% dagens nivå, for så ed til 25 % % CO2 Gjennomsnittstemp. 4,3 C (3,2-5,4 C) + 2,8 C -94% + 4,3 C (RCP 8.5) Tung avhengighet av fossile brensler Tung avhengighet av fossile brensler En økende bruk av landbruksarealer og en minkende bruk av beiteområder Ca 10 milliarder Energiforbruk i 2100: 800 EJ Tre ganger så høye CO2-utslipp innen 2100 En økende bruk av landbruksarealer og beiteområder som følge av befolkningsvekst En verdensbefolkning på 12 milliarder innen 2100 Ingen flere politiske tiltak er satt i gang Energiforbruk i 2100: 1750 EJ

12 Få steder blir gjennomsnittlige I klimasammenheng snakkes det mest om gjennomsnittsverdier. Men disse tallene skjuler en viktig realitet - det vil være store regionale forskjeller. Mange steder i verden vil temperaturøkningen, nedbøren og havnivåstigningen bli mye kraftigere enn gjennomsnittet. Andre steder vil klimaendringene slå mindre ut enn gjennomsnittsverdien. og vi får store regionale forskjeller De to jordklodene under viser forskjellen mellom to av utviklingsbanene - den med de laveste utslippene til venstre og den med de høyeste utslippene til høyre. Kloden til høyre følger den utslippsutviklingen som vi ser i dag. Endringer i gjennomsnittlig overflatetemperatur fra til RCP 2.6 RCP 8.5 Foto: istockphoto.com Ifølge FNs klimapanel vil oppvarmingen over land bli større enn oppvarmingen over hav. Temperaturen i atmosfæren øker relativt lite over de store havene, fordi havene tar opp mye av varmen og fører den nedover i dypet. Temperaturøkningen vil bli kraftigere over kontinentene som varmes fortere opp. Oppvarmingen vil også skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer og få aller størst effekt i Arktis på grunn av smeltende snø og is. Også en temperaturøkning som ved kloden til venstre vil gi betydelige klimaendringer, men vi vil unngå de mest alvorlige endringene. Jordkloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. 12

13 Foto: istockphoto.com Endringer i gjennomsnittlig årsnedbør fra til RCP 2.6 RCP 8.5 Klimaendringer innebærer også endringer i nedbørsmønstrene. De to jordklodene over viser endringer i gjennomsnittlig årsnedbør i prosent for utviklingsbanene med de laveste utslippene til venstre og de høyeste utslippene til høyre. Klimaendringer betyr ikke bare «våtere og villere», det vil være store forskjeller fra region til region. I mange tørre områder blir det mindre nedbør, mens det vil regne enda mer i mange områder der det regner mye i dag. Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke, vil det bli mer nedbør i polarområdene. Det vil blant annet også bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa. 13

14 Foto: Anne Chapuis Endringer i polarområdene Endringene som skjer i polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet og vil få ringvirkninger over hele verden. Mindre havis og snødekke forsterker drivhuseffekten Ifølge FNs klimapanel vil havisen i Arktis fortsette å minke i utbredelse og tynnes gjennom hele året. Et isfritt Polhav om sommeren kan i verste fall bli en realitet innen midten av dette århundret. Det er rimelig å anta at også havisen i Antarktis etter hvert vil minke i utbredelse og bli tynnere, men foreløpig viser observasjonene en økning i havisutbredelsen her. I tillegg vil snødekket på den nordlige halvkule fortsette å minke frem mot utgangen av dette århundret, muligens med opptil 25 prosent i forhold til dagens situasjon. Alle disse forholdene vil ha en forsterkende effekt på de globale klimaendringene. Mindre havis og snødekke gjør at mindre solenergi reflekteres tilbake til atmosfæren, og dermed forsterkes drivhuseffekten på jorda. Tining av permafrost gir større utslipp av metan Permafrost betyr at bakken er frossen hele året. Det er stort sett permafrost i hele Sibir, Alaska og i mesteparten av Canada. Området med permafrost på den nordlige halvkule kan bli redusert med opp til 80 prosent i forhold til dagens situasjon løpet av dette århundret. Når permafrosten tiner bidrar det til utslipp av klimagasser, først og fremst den kraftige klimagassen metan, som i dag så å si er «låst» i grunnen. Isbreer og innlandsis vil fortsette å smelte Isbreer og innlandsis i ulike deler av verden vil fortsette å miste masse. Ifølge klimapanelet kan det dreie seg om et massetap på mellom 15 til 85 prosent innen utgangen av dette århundret. Last ned faktaarket Polarområdene jokeren i klimasystemet? 14

15 Havet stiger og blir varmere Det gjennomsnittlige havnivået vil fortsette å stige. Den minkende innlandsisen både på Grønland og i Antarktis, sammen med smelting av isbreer vil fortsette å bidra til havnivåstigningen framover. Smelting av isbreer og innlandsis har vært og vil fortsatt være den største bidragsyteren til havnivåstigningen. Klimapanelet forventer at havnivået vil stige raskere framover enn det som har vært tilfellet de siste 30 årene. Det er sannsynlig at det gjennomsnittlige globale havnivået i vil være mellom 26 cm og 82 cm høyere enn i for alle utviklingsbanene. Dette er gjennomsnittstall for hele jorda, og det vil bli store regionale forskjeller. Hvor raskt havet stiger bestemmes i stor grad av størrelsen på klimagassutslippene framover. Den høyeste utviklingsbanen tilsier at havet vil kunne stige med mellom 52 og 98 cm i Havnivået vil fortsette å stige i flere århundrer, selv om vi lykkes med å begrense global oppvarming i tråd med togradersmålet. Havet blir også varmere. Overføring av varme fra overflaten og ned i dyphavet, og omfordeling av varme i havet går sakte. Oppvarmingen av havet vil derfor fortsette i århundrer, selv om utslippene av klimagasser reduseres eller konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stabiliseres. Havet blir surere I 2009 gjennomførte regjeringen på Maldivene statsråd på fem meters dyp for å rette oppmerksomheten mot klima-endringene. Maldivene er en øygruppe som er spesielt sårbar for havnivåstigning. Mye av landet ligger mindre enn en meter over havet og kan være ubeboelig før det har gått 100 år. Foto: Presidency Maldives, Flickr.com (CC BY-NC 2.0) Havet tar opp CO 2 fra atmosfæren, og høyere CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren har gitt oss et surere hav. Siden 1750 har havoverflaten blitt 26 prosent surere. Ifølge FNs klimapanel vil havforsuringen fortsette å øke utover i dette århundret i takt med økende konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren. Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig. Dette kan gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett. Mangel på karbonat gjør at skjelett og skall svekkes. Både planktonarter, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er utsatt. I verste fall kan mange arter dø ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. 15

16 Dette heftet er laget av Miljødirektoratet høsten Det er basert på flere faktaark laget av Miljødirektoratet, CICERO Senter for klimaforskning, Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Polarinstitutt. Flere faktaark og informasjon om FNs klimapanels rapporter finner du også på M97/2013

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport. Klima i endring. Store utfordringer, et mangfold av løsninger

FNs klimapanels femte hovedrapport. Klima i endring. Store utfordringer, et mangfold av løsninger FNs klimapanels femte hovedrapport Klima i endring Store utfordringer, et mangfold av løsninger 1 Innhold Del 1: Klima i endring 3 Observerte klimaendringer fram til i dag Konsekvenser for hele verden

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Foto: istockphoto FNs klimapanels femte hovedrapport FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Synteserapporten ble lansert 2. november 2014, og med det er hele femte

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport

Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport Solrun Figenschau Skjellum, seksjonsleder seksjon for klimakunnskap og klimatilpasning

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 29.10.2015 av

Detaljer

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Arktis en viktig brikke i klimasystemet Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000. Klimaendringer Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv. Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Utslipp

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Foreløpig utgave, 13. september Scenarier beskriver et knippe mulige utviklingstrekk i utslipp og arealbruk som påvirker klimaet på jorden. Representative Concentration Pathways (RCP) er den foreløpig

Detaljer

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Klimautslippene fra menneskene er imidlertid store, og de har ført til en dramatisk endring

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer 3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Klima i Norge. Hva skjer?

Klima i Norge. Hva skjer? Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02142 K22 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02142 K22 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02142 K22 Morten Eken KLIMAPLAN FOR MODUM - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune igangsetter utarbeidelse av lokal klimaplan,

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

KLIMAENDRINGER 2015 Synteserapport

KLIMAENDRINGER 2015 Synteserapport M-429 215 FNS KLIMAPANEL KLIMAENDRINGER 215 Synteserapport Sammendrag for beslutningstakere SYNTESERAPPORT TIL FEMTE HOVEDRAPPORT FRA FNs KLIMAPANEL Innhold Sammendrag for beslutningstakere Innledning...

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided.

Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. A Report for the World Bank by the Potsdam Institute for Climate Impact Research and Climate Analytics, November 2012

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Seminar i forskningsetikk UiB, 16.09.09 Linda Innbjør Seniorrådgiver linda.innbjor@cicero.uio.no Innhold Global klimautvikling, IPCC FNs Klimapanel

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015, Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN. 1. Hva drivhuseffekten?

SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN. 1. Hva drivhuseffekten? SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN 1. Hva drivhuseffekten? Drivhuseffekten oppstår fordi kortbølget stråling (hovedsakelig synlig lys) fra sola i stor grad kommer ned til jorda og varmer den opp. Jorda

Detaljer