Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer"

Transkript

1 Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen Svalbard November

2

3 Det dynamiske forholdet mellom endring i miljø, klima og samfunn krever tilpasning innenfor og på tvers av alle samfunnsnivå og sektorer Photo Grete K. Hovelsrud

4 Det bor folk i Arktis 4 10 millioner ,3 mill. urfolk avhengig av hvordan Arktis defineres

5 Ulike aktiviteter i nord

6 Stadig økende CO2 utslipp Basert på et mer ekstremt scenario enn før: US Energy Information Administration (EIA) global human CO2 annual emissions from fossil fuels estimates vs. IPCC SRES scenario projections. - Projections from IPCC; Emission data from IPCC (until 2000) and EIA. Utsatt utvikling av fornybar energi Svak utvikling av energi Få endringer i fødsels- og dødsrater Liten reduskjon av ulikheteter i samfunnet. Ingen barrierer mot bruk av atomenergi.

7 Isen i Polhavet minker

8 Endring i klima, snø og is fører til fysiske og biologiske endringer med konsekvenser for folk i nord Havis Kortere havis sesong og mindre mengder is Dårligere iskvalitet Lengere sesong med åpent vann i kystsonen

9 Lokale sjøisendringer: Dyrearter, mat- og ressurstilgang, mer uberegnelig vær, usikker sjøis. Krever tilpasning

10 Permafrost Økt smeltning Tining Erosjon i kystområder

11 Flere konsekvenser... Elver og innsjøer Redusert issesong og istykkelse Isbreer Økt kalving Isbreer trekker seg tilbake Photo Grete K. Hovelsrud

12 Snø Mindre snø - mildere vintre noen steder Økt snøfall andre steder Tidligere snøsmeltning Frost/tine Ising

13 Mangesidige og forsterkende effekter Stor usikkerhet i forhold til i) De direkte og indirekte konsekvensene for samfunn, både i og utenfor Arktis og ii) Tidsperspektivet i forhold til endringene og tilpasningene (SWIPA Ch 10, hovedfunn 6)

14 Kumulative konsekvenser Redusert sjøis eksponerer permafrost langs kysten til bølger som øker kysterosjon med konsekvenser for infrastruktur og for eksponering av «legacy» miljøgifter Minkende sjøis øker skipstrafikk og industrielle aktiviteter som øker risiko for forurensing som får følger for kystsamfunn Endringer i snø. Is og permafrost påvirker fisk- og viltbestander (SWIPA ch 10)

15 Klima i sammenheng med samfunn, politikk, kultur og helse Ressurser og næringer Tilgang og forvaltning Tilgang til marked Fleksibilitet (fiskarbonden) Tilretteleggende myndigheter Infrastruktur Arbeidsplasser Verdier og kultur Identitet og velvære Overføring av lokal/ tradisjonskunnskap Fraflytting og kjønnsubalanse Holdninger og forståelse av endringer

16 Tilpasningslandskapet lokalt Tilpasning til vind og vær, ikke en automatisk kobling mot klimaendringer Lokalpolitikere: Klimatilpasning = utslippskutt Vi er vant med å ta beslutninger under usikkerhet Motivasjon kapasitet 16

17 Å tilpasse seg eller ikke. En generell nord-norsk trend vi står han av Manglende nasjonalt fokus på klimatilpasning Presserende kommunale oppgaver, (helse, skole, eldreomsorg) og få insentiver i kommunene til å utføre oppgaver som ikke er lovpålagte Tilpasning til utslippsreduserende tiltak Allikevel gjøres det mye lokalt

18 Dypdykk: Hammerfest Fiskeri Olje og gass Turisme Infrastruktur og transport Viktige klimaelementer i kommunen er vindretning og styrke, nedbør sammen med temperatur rundt frysepunktet, stormflo og havnivåstigning

19 Skred og skredsikring Forventet økende nedbør, varmere vintre og vind vil øke skredfaren. Nye boliger, flyplass, havner?

20 Olje og gass i Hammerfest Installasjoner som Melkøya må ta høyde for Økt stormflo, bølgehøyde og vind Ising på utstyr Økt havnivå Miljø sikkerhet Photos Statoil

21 Hammerfest og fiskeriene Endringer i fiskebestanden (arter og utbredelse) >>>>> endringer i teknologi og reguleringer Ekstreme hendelser øker >>>> ising på utstyr, stormflo, bølgehøyde Samfunnsendringer: tilgang til marked, konkurranse med olje industrien for arbeidskraft, mindre bruk av lokal kunnskap om vind og forhold på havet

22 Tilpasning lokalt drives av: Ildsjeler Ekstreme hendelser som gir fokus Observasjoner av virkelige hendelser Gjennom kontakt og samarbeid med forskere

23 Mye gjøres lokalt, men.. Vi mangler god informasjon og verktøy Vi har få retningslinjer for klimatilpasning hvem skal betale?

24 Arktiske lokalsamfunn og globale interesser Mens mange urfolk og lokalsamfunn tildels vil være truet i forhold til opprettholdelse av levesett, forventes økt skipsfart og kommersiell utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser primært å gi muligheter til ikke-arktiske aktører. (Funn fra SWIPA Ch 10)

25 Global effekt når sjøisen smelter SWIPA 2012

26 Snart over Polhavet?

27 Økt skipstrafikk fordeler og ulemper Distanse redusert med 40% - (Polhavet?) Økt trafikk langs hele kysten i nordområdene Utfordringer for internasjonal havrett? Internasjonale sikkerhetsspørsmål Search and Rescue SAR

28 Flere skip og mere vær Værvarsling og overvåking tilstrekkelig? Mangler kunnskap om fremtidig vind, stormflo bølgehøyde Økt ising bekymrer Polare lavtrykk flytter seg Miljøsikkerhet SAR Lokal sårbarhet påvirkes Photo Grete K. Hovelsrud

29 Åpning av polhavet: Internasjonale utfordringer påvirker lokalsamfunn Rettigheter og tilgang til nye ressurser Beredskap (SAR) mot ulykker ikke god nok Hvordan ivaretar vi lokalt ressursgrunnlag og kultur, og sørger for god tilpasning? Grete K. Hovelsrud

30 Tilpasning til klimaendringer Geopolitikk: den økende internasjonale interessen for naturressursene i nord gir store spørsmål om sikkerhet, eierskap og beredskap Miljø og klima: økt aktivitet i Arktis vil påvirke miljøet og klima og dette vil påvirke lokalsamfunn Rettigheter og deltagelse: hvordan sikre lokalsamfunns og urfolks rettigheter og deltagelse i beslutningsprosessene Tankekors: Mulighetene i nord gir utfordringer i det globale sør (havnivåstigning, tørke)

31 Takk for oppmerksomheten! Kontakt: Photo: Grete K. Hovelsrud e

Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord

Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord 11. 7 8 mai desember2010 Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord Grete K. Hovelsrud CICERO Senter for klimaforskning Nordlandsforskning Effekter og tilpasning Store naturlige variasjoner Vi

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Grete K. Hovelsrud, Seniorforsker CICERO På vegne av hele forskerteamet NORKLIMA - forskerkonferanse Bergen 19-20. oktober 2009 Community

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Vær, vind og folk: klimaendringer og lokalsamfunn i nord

Vær, vind og folk: klimaendringer og lokalsamfunn i nord Vær, vind og folk: klimaendringer og lokalsamfunn i nord Grete K. Hovelsrud Studier av effekter av klimaendringer på folk og samfunn viser et komplisert bilde, hvor klimaendringene ikke nødvendigvis er

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning Grete GeteK. Hovelsrud esudutvalgsmedlem, e CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss

Detaljer

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Kommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet

Kommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet Kommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet Grete K. Hovelsrud og Halvor Dannevig, CICERO NORKLIMA brukerkonferanse, NFR, 05. mai 2010 Dagens foredrag Kort presentasjon av

Detaljer

FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning

FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning Hva er FNs klimapanel (IPCC)? Nedsatt i 1988 av UNEP og WMO 195 medlemsland

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge CICERO A. Aaheim (red.) H. Dannevig, T. Ericsson, B. van Oort, L. Innbjør, T. Rauken ECON Pöyry H. Vennemo, H. Johansen, M. Tofteng Vestlandsforsking

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Klimautfordringer for skipstrafikken

Klimautfordringer for skipstrafikken Klimautfordringer for skipstrafikken Dagens skipstrafikk Skipstrafikk i Nord-Norge domineres av stykkgodsskip og fiskefartøy. Dagens skipstrafikk Skipstrafikk i Nord-Norge domineres av stykkgodsskip og

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Er vi klar over klimaendringene?

Er vi klar over klimaendringene? Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner?

Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner? Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner? Ja takk - begge deler! Dr Grete K. Hovelsrud Forskningsleder Dr Hege Westskog Forsker EBL Kvinnenettverkskonferanse Oslo, 24.-25. april 2007 Utslippsreduksjoner-

Detaljer

Klimatilpasning og planlegging

Klimatilpasning og planlegging Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor

Detaljer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø Maritim Arktisk Kompetanse Maritim Arktisk Kompetanse (MAK) 60 studiepoengs etterutdanningsprogram Utdanning for sikre maritime operasjoner i Arktis Utviklet i

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg Klimatilpasning.no Klimaendringer klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Risiko 2040 Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Asbjørn Aaheim CICERO DSB, 27. 28. januar 2014 PgC/year Hva er et sannsynlig scenario mot 2040? 35 30

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:

Detaljer

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer