Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF
|
|
- Daniel Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF
2 Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende ny aktivitet Helt ny geopolitisk situasjon Ta styringen NÅ We have to prepare for the world coming to the Arctic Rear Admiral Gene Brooks, commander of the Coast Guard s Alaska district.
3 WWF Global, uavhengig, flerkulturell og parti-politisk nøytral natur- og miljøorganisasjon Fagbasert Helst dialog Søke løsninger: informasjon, feltprosjekt, politisk arbeid og utdanning Partnerskap med organisasjoner, myndigheter, bedrifter, samfunn WWFs formål er å stoppe ødeleggelsen av jordas miljø og å bygge en fremtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Vi vil bevare mangfoldet av arter og økosystemer sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser fremme reduksjon av forurensing og skadelig forbruk
4 København: Hva gikk galt? Gigatonngapet Store utslippsmål (- 40% i 2020 og - 80% i 2050) Små kuttforpliktelser (ca -15%). Makt-ubalanse Industrilands reduksjoner ikke forhandlingstema Lukkede forhandlinger på industrilands premisser.
5 København: Noe å bygge på likevel Klimasaken fikk oppmerksomheten den fortjener Alle land erkjenner klimaproblemet Alle vil holde temperaturøkingen under to grader Verdens ledere innser alvoret og kravet. Over hundre statsledere i København Gode prosesser videreført, god teknisk tekst bevart Få lot som resultatet var godt nok. Stort press for framdrift.
6 Arktis: Storskala miljøendring nå Havis smelter Snødekket minker Breer smelter Mer varme absorberes Vannføring i elver øker Tundra tiner Metan lekker ut Havet mindre salt Havet surere? Havsirkulasjon endres Arter vandrer Økosystemer endres Menneskers levesett endres WWF rapport September 2009
7 WWF rapport September 2009
8
9 Økte utslipp fra skipsfart?
10 Skipsfart i Arktis store utfordringer Arktis er under press; fiske, miljøgifter, klimaendringer Ikke rom for økt miljøbelastning Forvaltning innenfor økosystemenes tålegrenser Neste generasjons havforvaltning: Gjenoppbygging: Ny aktivitet i nord: Svak beredskap og sikkerhet Vær, is, avstand, logistikk Lite regelverk/ ulike regler De minst ansvarlige først?
11 Hva har vi? IMO Polar guidelines Forbedringspunkter: Høyere krav. Bedre oppfølging. Mer Arktistilpasning. Mer føre-var. Raskt fra frivillighet til forpliktelse Effektiv overvåking Oljevernutstyr ombord Økt beredskap i regionen Ballastvannrensing ombord. Utslippskrav til luft
12 Nytt hav krever nytt lovverk WWF-rapporter: 1. International Governance of the Marine Arctic: GapAnalysis 2. Options for Adressing Gaps 3. A Proposal for a Legally Binding Instrument - Dagens internasjonale avtaler og fora for Arktis er totalt utilstrekkelige. - Behov for nytt lovverk for Arktis: Økosystembasert forvaltning som basis for fredlig sameksistens og ressursbruk.
13 Etter København: Gode norske initiativ for shipping Reduced black carbon emissions from Arctic shipping Mandatory requirements for energy efficiency of ships Robust and uniform wash water criteria (MARPOL regulation 4 Annex VI) Alternative emission caps for shipping in 2020 and 2030 A Global Emission Trading System (ETS) for Shipping Input to VOC management plans
14 WWF og klimagasser fra skipsfart Skipsfart må redusere utslipp med 40% innen 2020, og 80% reduksjon innen 2050 IMO er riktig organ for gjennomføring Utslippsmål og frister i global klimaavtale Må gjelde alle skip, uavhengig av nasjonalitet Global kvotehandel med overføring til u-land Positiv holdning til CO 2 -kostnad i næringa når inntekter fra avgift eller kvotehandel går til u-land
15 Skipsfart: Krav og muligheter Inn i miljø under sterkt stress Ikke hovedtrussel Meget stort forbedringspotensial Lett å regulere Godt utgangspunkt WWL Høegh Rederiforbundet
16 Vær realist, krev det umulige!
NOU klimtilpasning, 18 februar 2010 Mali Hole Skogen, Fritz Jacob Fredriksen, Karoline Andaur & Maren Esmark, WWF
NOU klimatilpasning Fagmøte om marine næringer - Innspill fra WWF NOU klimtilpasning, 18 februar 2010 Mali Hole Skogen, Fritz Jacob Fredriksen, Karoline Andaur & Maren Esmark, WWF WWF Klimaendringer i
DetaljerHow to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond
How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige
DetaljerLevende vassdrag, fjord og kyst
Levende vassdrag, fjord og kyst 29.januar 2014 v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet og Jorunn Vallestad, rådgiver naturmangfold Velkommen! Litt om Naturvernforbundet i nord Nord-Norges
DetaljerWWFs frivillige oljevern
Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt
DetaljerDrivstoff og utslipp; noen utfordringer fremover
Drivstoff og utslipp; noen utfordringer fremover Marintekniske Dager Trondheim, oktober 2007 Per A. Brinchmann Wilhelmsen Marine Consultants 1 Uttalelser vi elsker å lese Verdensøkonomien er totalt avhengig
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerMiljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper
Miljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper Miljøgiftkonferansen 2012 Nina Jensen, WWF-Norge 18 januar 2012 zac / WWF-UK Jiri Rez WWF +100 WWF er representert I over 100 land på 5 kontinenter
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerWWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens
DetaljerDet bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerMAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
DetaljerKartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk
Kartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Bjørn Pedersen Internasjonalt arbeid Norge en internasjonal maritim stormakt Sjøfartsdirektoratet, Omfattende
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerWWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012
DetaljerRen kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerMiljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for
DetaljerGjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerPoznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver
Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen
Detaljerbetydning for ressursforvaltningen
Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Detaljerhvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013
IMOhva, hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMO; SAFE, SECURE AND EFFICIENT SHIPPING ON CLEAN OCEANS IMO er FN's organisasjon for skipsfartssaker IMO's
DetaljerEn bedre framtid for Norge
En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..
DetaljerNaturgass drivstoff for framtida
g / kwh g / kwh g / kwh g /kwh Naturgass drivstoff for framtida Olav Akselsen Sjøfartsdirektør Gassdrift utslipp fra LNG vs MDO 0,25 0,2 0,15 Partiklar 6 5 4 SOx 0,1 3 0,05 0 MDO - 1% S LNG CO 2 2 1 0
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerKlima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI
Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport Gunnar Lindberg, TØI Utfordringer i samfunnet Klima Nye data / Big data Urbanisering Delingsøkonomi Global konkuranseevne
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerMaritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?
Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerRegjeringens visjon om grønn skipsfart
Regjeringens visjon om grønn skipsfart Statssekretær Lars Andreas Lunde Forum for miljøvennlig skipsfart 20. oktober 1 Verden trenger et grønt skifte 2 Det grønne skiftet er i gang 3 Skipsfarten har fortsatt
DetaljerHavet som spiskammer bærekraftige valg
Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100
DetaljerDel 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling
Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerHvis jeg ble fiskeridirektør
Hvis jeg ble fiskeridirektør Fiskeridirektoratet, Bergen 18 september 2008 Rasmus Hansson, WWF Da ville jeg se bakover. Norge snart verdens fremste MSC-land (sei, makrell, sild, hyse, Barentstorsk.) og
DetaljerGrønt Skipsfartsprogram
MARITIME Grønt Skipsfartsprogram Et offentlig-privat partnerskap program Narve Mjøs, Leder Grønt Skipsfartsprogram og direktør DNV GL 11 April 2019 1 DNV GL 2013 11 April 2019 SAFER, SMARTER, GREENER Maritim
Detaljerbærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF
Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerNorges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?
Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget
DetaljerMiljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014
Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger
DetaljerEn miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida
En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerNorge i førersetet på miljøsertifisering
Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerGården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.
Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har
DetaljerInternasjonale krav til utslippsreduksjoner fra skipsfarten. Lars Christian Espenes, senioringeniør
Internasjonale krav til utslippsreduksjoner fra skipsfarten Lars Christian Espenes, senioringeniør IMO - organisasjon og formål IMO: International Maritime Organization FN sin internasjonale sjøfartsorganisasjon.
DetaljerKlimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/02 2007 Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF
Klimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/02 2007 Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF Klimakrise Hvis verden fortsetter å utvikle seg i den retning og det tempo den gjør nå vil
DetaljerSkrei. Foto: Erling Svensen
Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerAACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC
AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig
DetaljerKarbonfangst, transport og lagring
Karbonfangst, transport og lagring CCS «Carbon Capture and Storage» Arne Markussen, Polarkonsult AS East West Arena CCS Arne Markussen - 1 Carbon Capture and Storage East West Arena CCS Arne Markussen
DetaljerEt kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
DetaljerArktis en viktig brikke i klimasystemet
Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder
DetaljerKlimaendringer og «sense of urgency»
Klimaendringer og «sense of urgency» Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning NCE Maritime CleanTechs årskonferanse, Solstrand Hotel & Bad, Os, 30. november 2018. Målet er maks
DetaljerHøring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Direkte: 22 03 65 05 Faks: 22 20 06 66 Kristin Thorsrud Teien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Finansdepartementet
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerFOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN
2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget
DetaljerEt overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"
Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi
DetaljerFNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver
FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk
DetaljerGrønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?
Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerEt hav av muligheter, men også begrensninger
Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
DetaljerKlimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerVeivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn
Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet
Detaljernaturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon
naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon WWF IN SHORT +100 WWF is in over 100 countries, on 5 continents +5,000 WWF has over 5,000 staff worldwide 1961 WWF was founded In 1961 +5M WWF has over 5 million supporters
DetaljerSamfunnsansvar og bærekraftige investeringer
Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Internrevisorforeningen 16. februar 2011 Storebrand Kapitalforvaltning AS Christine Tørklep Meisingset Business as Usual = 2,3 planeter i 2050 Resources and
DetaljerGlobale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009
Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale
DetaljerNasjonalparkkonferansen 2013. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet
Nasjonalparkkonferansen 2013 Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet Trondheim 5. november 2013 Seniorrådgiver Martin Finstad Riksrevisjonens formål Gjennom revisjon, kontroll og veiledning
DetaljerMiljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerNordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv
Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv
DetaljerASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF
ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare
DetaljerHvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?
Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon
DetaljerMiljøvernministeren må omgjøre SFTs utslippstillatelse for CO 2 i Norskehavet.
WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Statens forurensingstilsyn (SFT) Postboks 8100 0032 Oslo faks: 22 67
DetaljerBærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06
Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter
DetaljerMaritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis
Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerUtfordringer for navigasjon i nordlige farvann av
Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes
DetaljerHjelp, jorda er utsatt for overgrep!
Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
Detaljer