Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt"

Transkript

1 Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits,

2 Dagens tekst Langtidsvarsel mot Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke klimaendringer vil det være viktig at norsk kraftbransje forbereder seg på? Norsk klima i dag Status i verden og Norge etter 2014/15 Hva skjer videre globalt mot ? Utvikling og konklusjoner for Norge

3 Norges normale klima Nedbør i Norge pr. år : 1104 mm : : Gjennomsnittstemp. Norge : 1.04 C : :

4 Ny referanseperiode: Temperatur Nedbør 4 OBS. Korrigert for oppfangningssvikt!

5 Spørsmål vi ofte får: Skyldes denne værhendelsen en klimaendring? Foto: NRK 5

6 6 Et klima i endring Klima er i skuddet - Globale klimaendringer - Klimaendringer i Norge Klima virker inn på - Nedbør - Temperatur - Snø - Flom og skred - Vind - Havnivå og stormflo - Tørke og skogbrann

7 Hva er klimastatus globalt og nasjonalt i 2014/15? -Hvilke trender ser vi i Norge?

8 Globalt: 2014 warmest on record

9 Januar-september varmest i moderne tid 9

10 Norge: Årsmiddeltemperaturen har økt med ca 1 grad varmest 10 Årsmiddeltemperaturen , avvik fra

11 Oslo: 2014 varmest 11

12 Årsnedbøren i Norge har økt med over 18 % 12 Årsnedbøren , prosent av

13 Korttidsnedbøren har økt Dagens timesverdier med 5-års returperiode Oslo-Blindern

14 Hyppigheten av regnflommer har økt 14 Flom i Flåm, Aurland (foto: Oddleif Løset)

15 Snøsesongen har blitt kortere i lavlandet Mindre snø kyst/lavland Mer snø innland/fjell Lengre smeltesesong Senere snølegging Tidligere vår Endring i største årlige snødybde 15 Reduksjo n Reduksjon (mer usikkert) Økning (mer usikkert) Økning InfraRisk

16 Prosentvis endring av sterkeste vind Også en smule vindøkning en del steder Årlig max vindstyrke i Norge som middel fra 1 til 24 t 16

17 Videre mot

18 Grunnlaget for klimautvikling og -tilpasning Bygger på 18

19 Vi er enda sikrere på hvordan klimaendringene blir for Norge 19 I rapporten brukes siste oppdaterte kunnskap om klimaendringer globalt og for Norge Hovedresultatene viser stort samsvar med forrige analyse (2009) Vi har i tillegg mer detaljert kunnskap om nedbør, flom og havnivå Men: Det er stor usikkerhet knyttet til hvor store de menneskeskapte utslippene av klimagasser blir

20 CO 2 i atmosfæren og årlig utslipp 20

21 Utslipp av klimagasser - hvordan ligger vi an i 2014? 21 Utslippstall fra Global Carbon Project Scenarier fra IPCC

22 Gjenværende utslippskvote for å holde temperaturøkningen under 2 sammenlignet med førindustrielt nivå Cumulative CO 2 emissions should remain below about 3200 Gt for a 66% chance of staying below 2 C At present emissions rates the remaining budget would be used up in about 30 years (Uncertainty is about ±300 GtCO 2 ) If emissions continue to grow as projected to 2019 and then continue at the 2019 rate, the remaining budget would be used up about 22 years from 2019 Source: Friedlingstein et al 2014

23 Framtidig global temperaturøkning, høyeste og laveste anslag 23

24 Klimakonferansen, Paris 2015 To forhandlingsspor: Klimaavtale som skal gjelde fra 2020 Plan for å kutte i verdens klimagassutslipp i tiden fram til 2020 Viktige tema: Utslippskutt Klimatilpasning Klimafinansiering Mer vekt på frivillighet når det gjelder kutt i utslipp av klimagasser Dugnad fremfor juridisk tvang 24

25 Konklusjoner for Norge

26 Tre hovedbudskap 1. Menneskeskapte utslipp av klimagasser beregnes i Norge å føre til varmere klima, mer nedbør, mer styrtregn, endret flommønster, kortere snøsesong, minkende isbreer og stigende havnivå 2. Hvor store klimaendringene blir, avhenger av hvor store de globale klimagassutslippene blir framover 3. For Norge er det særlig endringer i nedbør (med påfølgende overvanns- og flomproblematikk) og havnivå som vil skape utfordringer for samfunnet Derfor er CO2-reduksjon og klimatilpasning viktig! 26

27 1. Det blir varmere (~4.5 grader) 27

28 1. Temperaturen øker mest i nord 28

29 1. Temperaturen øker mest om vinteren 29 Vinter Vår Sommer Høst År

30 2. Det blir våtere (~18 %) 30

31 2. Det blir våtere (~18 %) RCP8.5 Endring i årsnedbør (%) Endring i årsnedbør (mm) 31

32 2. Nedbøren øker mest i nord 32

33 Øker i hele landet 3. Intens nedbør Antall episoder med stor døgnnedbør vil øke Nedbørmengdene under slike episoder vil øke Vi har sett eksempler på dette allerede med påfølgende skader, bl.a. på vei og jernbane 33

34 3. Styrtregn kommer oftere (89 %) RCP8.5 Vinter Vår Sommer Høst År Endring i antall dager med kraftig nedbør (%) 34

35 3. og blir kraftigere (19 %) Vinter Vår Sommer Høst År Endring i nedbørintensitet på dager med kraftig nedbør (%) 35

36 4. Flommønsteret blir endret (større og hyppigere regnflommer, mindre og sjeldnere snøsmelteflommer) 36

37 4. Flom Smeltevannsflommer kommer tidligere om våren og avtar i størrelse Regnflommer øker overalt I gjennomsnitt: Større flommer de fleste steder. Unntak der smeltevannsflommer dominerer Uansett: Vær obs. i bratt terreng og urbane strøk! 37

38 4. Endringer i 200-årsflommen

39 5. Snøsesongen blir kortere i lavlandet RCP4.5 RCP Endring i antall dager med snødekke Og snømagasinet mindre i de fleste områder

40 5. Avrenning Vinter Vår % endring relativt til Sommer Høst Median sesongendring i prosent fra til for RCP8.5 40

41 6. Det blir færre og mindre isbreer Pluss smelting av permafrost i høyfjellet og noen områder i Finnmark 41 Lille Juvfonne, Jotunheimen (foto: Liss M. Andreassen, NVE)

42 7. Havnivå og stormflo Globalt: m på 100 år I Norge: Noe mindre Minst endringer innerst i Osloog Trondheimsfjorden Størst økning i ytre kyststrøk på Sør-/Sørvestlandet Havnivåøkningen vil særlig få skadevirkninger ved stormflo Kombinasjon av stormflo og kraftig nedbør kan bli en utfordring, særlig ved flate elveutløp 42

43 7. Havnivået øker (15-55 cm) RCP2.6 RCP4.5 RCP cm 50 cm 20 cm Økning fra til

44 8. Mer ekstremvær og vind? Foto: Henry Stokseth Berge Mindre tydelig tendens (svak økning), både siste 100 år og fremover, enn temperatur og nedbør 44

45 9. Små endringer i vind 45

46 9. Mer skredfare Jord, stein, løsmasse, snø Foto: Jan R. Olsen/VG 46

47 9. Skred Flomskred/ jordskred: Økt risiko i bratt terreng ved intens nedbør Snøskred: Minket risiko for tørrsnøskred; økt risiko for sørpeskred Øket risiko beregnes særlig for Midt- og Nord-Norge. 47 Nye steder kan bli skredutsatt

48 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan ivareta sine interesser for: Klima sikring av liv og verdier planlegging vern av miljøet Farevarsler Ekstremvarsler

49 Vær vi ikke lenger er vant til Prinsippene for værvarsling vil være samme. Noen typer vær blir sjeldnere, men får større konsekvenser når de inntreffer. Samfunnets sårbarhet vil endres - værvarsling og beredskapsnivå må tilpasses Kaos 26.Mars 2015 Enda mer kaos i

50 Norsk klimaservicesenter - -NVE -uni Research klimatilpasning.no 50

51 Takk for oppmerksomheten!!

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer 150 år Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer John Smits, Fagtreff 10/3 2016, Sola. Rogaland Driftsoperatørforening Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog

Detaljer

Klima i fortid og fremtid -Trender, fremtidsutsikter og utfordringer -Etablering av lokale nedbørstasjoner

Klima i fortid og fremtid -Trender, fremtidsutsikter og utfordringer -Etablering av lokale nedbørstasjoner 150 år Klima i fortid og fremtid -Trender, fremtidsutsikter og utfordringer -Etablering av lokale nedbørstasjoner John Smits, VA-dagene Midt-Norge, Værnes 27/10 2016 Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi?

Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi? Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi? John Smits, VA-dagane, Telemark 2015 Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog -Seksjonsleder Samfunnskontakt og formidling johns@met.no

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Klimaprofil Sør-Trøndelag Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge

Detaljer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer 3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Fremtidsklima i Trøndelag

Fremtidsklima i Trøndelag Fremtidsklima i Trøndelag Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Presentasjon under Rørossamlingen 19-20.10.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4. Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE

Detaljer

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2

Detaljer

Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold

Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo Seminar om overvann, Kongsberg, 15.desember 2015 «Hvor våte

Detaljer

Klima i Norge. Hva skjer?

Klima i Norge. Hva skjer? Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimautfordringer og vannhåndtering

Klimautfordringer og vannhåndtering Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Klimaendringer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Klimaendringer Varmere våtere - villere RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK Klimaendringer De siste tiårenes forskning har dokumentert at det har skjedd markerte endringer av klimaet. Klima og klimahensyn er på

Detaljer

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth.

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofil Nordland Juni 2016 Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder

Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Presentasjon ved Klimakurs Agder 14.03.2017 Del I: Storskala klimaendringer

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag Klimatilpasning

Klimaråd Sør-Trøndelag Klimatilpasning Klimaråd Sør-Trøndelag Klimatilpasning Chin-Yu Lee Geografidagen 06.11.2015 Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag er under revidering. http://www.stfk.no/tjenester/plan_klima_og_miljo/klima-og-energi/

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Rapport 2014. Felles beredskap - Felles ansvar

Rapport 2014. Felles beredskap - Felles ansvar Rapport 2014 Felles beredskap - Felles ansvar Rapport 2014 Felles beredskap - Felles ansvar Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Klimaendringene i Norge og betydningen for lokal beredskap Frivillig

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk 1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer