CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning

Transkript

1 Grete GeteK. Hovelsrud esudutvalgsmedlem, e CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning

2 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. e Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimautsleppa. NOU 2010:10 handler om konsekvensene av klimaendringene og hva vi som samfunn kan gjøre for å møte disse. 2

3 Klimatilpasningsutvalget Overordnet gjennomgang av risiko knyttet til klimaeffekter på ulike samfunnsområde Identifisere og drøfte verkemiddel og tiltak for å redusere sårbarhet og styrke tilpassingsevne Analysere muligheiter som følge av klimaendringer Identifisere satsingsområde og prioritering av tiltak Utvalgsmedlemmer: Oddvar Flæte, Fylkesmann, Sogn og Fjordane Arne Bardalen, Direktør, Institutt for skog og landskap Linda Dalen, Seniorrådgiver, Direktoratet for naturforvaltning Helge Drange, Professor, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen/ Bjerknessenteret Ingeborg Gjærum, Leder, Natur og Ungdom (NU) Inger Hanssen-Bauer, Seniorforsker, Meteorologisk institutt Hege Hisdal, Seksjonssjef, Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) Grete Hovelsrud, Seniorforsker, Cicero/Forskningsleder Nordlandsforskning Janne Karlsen, Avdelingsleder, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Sverre Atle Larssen, Selvstendig næringsdrivende Elisabeth Nyeggen, Avdelingsdirektør, Gjensidige NOR Preben Ottesen, Avdelingsdirektør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Steinar Pedersen, Rektor, Samisk Høgskole Gordana Petkovic, Sjefsingeniør, Statens vegvesen Svein Sundby, Forskningsleder, Havforskningsinstituttet Haakon Vennemo, Forskningsdirektør, kt Econ Poyry Jostein Aanestad, Rådmann, Sogndal kommune

4 Klimaendringer i Norge Temperaturen stiger med mellom 2,3 grader og 4,6 innen år prosent økning i gjennomsnittlig årsnedbør Havnivåstigning, forlenget vekstsesong, naturhendinger, surere hav, mindre snø 4

5 Havnivå-stigning cm i Nord-NorgeNorge fram mot

6 :38 Overlevering NOU

7 :38 Overlevering NOU

8 :38 Overlevering NOU

9 :38 Overlevering NOU

10 :38 Overlevering NOU

11 :38 Overlevering NOU

12 :38 Overlevering NOU

13 :38 Overlevering NOU

14 Sårbarhet og muligheter innenfor sektorer og samfunnsområder Utvalget har analysert sårbarhet innenfor fire hovedområder: helse og sikkerhet, fysisk infrastruktur, næringsliv naturmiljø

15 Naturmiljø Bærekraft Økonomisk verdi Egenverdi Klimaendringer den store forsterkeren

16 Naturmiljø Konsekvenser av framtidig klima Fjell klima og mennesker truer biologisk mangfold Skog- lengre vekstsesong - monokultur mindre robust Hav- og kystmiljø fiskebestander, lakselus Arktis

17 Naturmiljø Naturmiljø og sårbarhet Arktiske og alpine økosystem særlig sårbare Raske endringer svekker arters tilpassingskapasitet Høyt ressursuttak forsterker problemet for arter å tilpasse seg Feil arealbruk øker sårbarheten

18 Naturmiljø Samfunnsøkonomiske konsekvenserk Økosystemtjenester Verden taper naturkapital på mellom og mrd kroner hvert år

19 Naturmiljø Tilpassingsbehov Sikre og gprioritere verneområder Naturovervåking Kunnskap om havforsuring Styrket forskning :38 Overlevering NOU

20 Infrastruktur og bygninger Kommunikasjon Avløpsnett Renovasjon Bygninger :38 Overlevering NOU

21 Ulike konsekvenser og forståelse lokalt: Hammerfest og nedbør SNØ: Skredsikring og REGN: Forurensing av havn lokalisering av bygg som følge av avrenning Foto: G.K.Hovelsrud

22 Infrastruktur og bygninger Konsekvenser av framtidig klima Transport mer flom og skred mindre snø og is Vann og avløp avrenning, erosjon, skred forsterkes Kraftforsyning mindre oppvarming mer avkjøling Bygninger- ekstremvær, fukt 22

23 Infrastruktur og bygninger Sårbarhet Vedlikeholdsetterslep Økt nedbør Gjensidig avhengighet 23

24 Infrastruktur og bygninger Hvem har ansvaret når det kommunale vann og avløpsnettet svikter? 24

25 Samfunnssikkerhet og beredskap Konsekvenser av framtidig klima Nedbør Skred Tørke

26 Samfunnssikkerhet og beredskap Sårbarhet Avhengige gg av utsatt infrastruktur Strømbrudd i Steigen lammet et helt samfunn 26

27 Primærnæringene Moderat sårbar Vekstpotensialet Godt organisert Solid kunnskap Både muligheter og trusler :38 Overlevering NOU

28 Landbruk Økt produksjon Mer erosjon Skadeproblem Bedre beite :38 Overlevering NOU

29 Fiskeri og havbruk Viktig næring Fleksibel Mer fisk? Nye utfordringer Forvaltning :38 29

30 Et eksempel: Kystfiske Endringer i fiskebestanden (arter og utbredelse) endringer i teknologi og reguleringer Mer ekstremvær øker sjansene for ising på utstyr, stormflo, bølgehøyde Samfunnsendringer: tilgang til marked, konkurranse med olje-gass industrien for arbeidskraft, mindre bruk av lokal l kunnskapk om vind og forhold på havet Overlevering NOU Foto: G.K.Hovelsrud Foto: J. West

31 Å tilpasse seg eller ikke Store naturlige variasjoner i vær og vind: en generell norsk trend vi står han av Manglende nasjonalt fokus på klimatilpasning og mer presserende oppgaver, som helse og skole for kommunene og lokalsamfunnet Få insentiver for å utføre oppgaver som ikke er lovpålagte Allikevel gjøres det mye lokalt Overlevering NOU

32 . endringer i vær og klima Må ses i sammenheng med endringer i samfunnet naturressurser, økonomi, befolkning, politikk Sammen påvirker endringer tilpasningskapasiteten i lokalsamfunnet Derfor må tilpasningsstrategiene også være helhetlige Foto: G.K.Hovelsrud Foto: 32E. Hjellum

33 Tilpasningslandskapet lokalt Tilpasning i til vind og vær, ikke en automatisk kobling mot klimaendringer Lokalpolitikere: Klimatilpasning = utslippskutt Vi er vant med å ta beslutninger under usikkerhet et Ildsjeler viktig for klimatilpasning i kommunene Motivasjon kapasitet Dybdestudier i10 kommuner Overlevering NOU

34 1. Hvordan kommer tilpasning i på lokal l dagsorden? Ildsjeler Sentrale pådrivere for klimatilpasning i kommuner Er oppdaterte på hendelser og aktiviteter ute i verden Arbeider ofte med miljø- eller beredskapssaker Jobber vanligvis på tvers av kommunale etater Ofte involverte i prosjekter utover lovpålagte saker Foto: G.K.Hovelsrud Overlevering NOU

35 2. Hvordan kommer tilpasning på lokal dagsorden? Ekstreme hendelser Flom, kvikkleireskred, i k sørpeskred, storm osv Tap av liv eller eiendom Press på lokalpolitikere fører til handling Ekstreme hendelser iett område fører til handling eller oppmerksomhet i andre En opplevelse av egen sårbarhet får tilpasning på dagsordend Foto: Bergens Tidende Overlevering NOU Foto: Bergens Tidende

36 3. Faktiske endringer der ute Observerte endringer i vær, vind og miljø som kobles til klimaendringer Overvåking og kartlegging g som viser endring i miljø/natur (skoggrensen flytter seg, flomsonekart) Lokalt observerte endringer som skaper oppmerksomhet eller bekymring blant beslutningstakere #10. Mediaoppmerksomhet eller indignert publikum som følge av lokale hendelser # Overlevering NOU

37 4. Gjennom samarbeid med forskere Deltakelse i prosjekter gir et ekstra dytt for å få tilpasning på dagsorden Samarbeid bevisstgjør og øker forståelse og kompetanse Ikke alle lokalsamfunn kan få besøk av forskere: oppskalering en utfordring :38 Overlevering NOU Foto: G.K.Hovelsrud Foto: S. Rybråten Foto: G.K.Hovelsrud

38 Eksempel: Nedskalerte klimaprojeksjoner Utviklet i samarbeid med lokale deltakere dialog og justeringer 30 detaljerte og lokalt nedskalerte projeksjoner for på 1x1km antall dager C fryse-tine nedbør fordeling snø, sludd, regn, vekstsesong/varmesum, sjøtemp Lokale sesongmessige endringer Framskrivinger av noen høyst relevante klimaelementer ikke mulig per i dag vind, solforhold, timesverdier for nedbør Vår Sommer Høst Vinter

39 Variasjoner mellom kommuner på grunn av: Kommunestørrelse Kapasitet internt i kommunen Dedikerte miljørådgivere Involvering av ekstern komptanse Kapasitet/evne til å takle ikke-pålagte saker Ildsjeler l som jobber på tvers av etater t Helt sikkert andre ting i tillegg Hammerfest Foto: G. K. Hovelsrud Fredrikstad Overlevering NOU Foto: Fredrikstad kommune

40 Hvilke muligheter vil et endret klima gi? Primærnæringene: økt produksjonspotensiale i skog- og jordbruk, fiskeri vil oppleve en forskyvning av produksjonsgrunnlaget Kraftsektoren: økt potensiale Petroleumssektoren: nordområdene Sjøfart: åpne skipsleder i nord Reiseliv: for varmt i syden MEN stor risiko for feiltilpasning økt press på naturmiljøet og økte klimagassutslipp

41 Ok, tilpasning er viktig, men hva så? Lokalsamfunn trenger kunnskap om konsekvenser av klimaendringer på sitt nærmiljø og samfunn, næringer, infrastruktur, økosystemer Trenger verktøy for å vurdere sårbarhet og muligheter nedskalerte scenarioer av klima- og samfunnsutvikling Viktig å knytte klimatilpasningsarbeid i id opp mot etablerte t prosesser som arealplanlegging og fiskeriforvaltning Kommuner mangler ge kapasitet: både folk og penger Oppskalering fra lokalt til nasjonalt nivå En nasjonal tilpasningspolitikk er nødvendig for å gi tydelige signaler til lokalsamfunn Overlevering NOU

42 Plansystemet må styrkes Ny forskrift til plan- og bygningsloven Nasjonal myndighet for overvann og havnivåstigning utpekes Øremerkede midler til kommunene Fylkesmannens rådgivningsfunksjon styrkes Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt. Visning i Roan på torsdag, Rørvik på fredag. Behjelpelig med flytende rente.

43 Kompetansen i forvaltningen må åheves Klimatilpasning.nono må styrkes som portal for kunnskap, veiledning og støtte Utvalget t anbefaler at opplæringstilbudet t til kommuner og andre forvaltningsnivå styrkes og utvides med 4 regionale kompetansesenter Klimaservicesenter for modellutvikling og tilrettelagte framskrivninger

44 Tilpasningsunderskuddet må dekkes opp Utvalget anbefaler at vedlikehold må prioriteres og at det utvikles insentiv som fremmer dette Utvalget anbefaler at arbeidet med skred- og flomsikring styrkes Utvalget anbefaler en sterkere prioritering av intakte og robuste økosystem

45 Koordineringen må styrkes i tilpasningsarbeidet Miljøverndepartementets koordinering må styrkes ved at sekretariatet for den praktiske koordineringa av tilpasningspolitikken blir etablert som ein permanent funksjon med økt kapasitet og økte ressurser

46 Tilpasningsarbeidet må inkludere et internasjonalt ansvar Norge har et ansvar for å medvirke til at sårbare og mindre ressurssterke land blir mer robuste 2 5 mrd årlig til 2,5 mrd årlig til tilpasning i utviklingsland

47 Oppsummering - Anbefalinger for en politikk for klimatilpasning Klimatilpasning blir til i skjæringspunktet mellom arealforvaltning, forebyggende samfunnssikkerhet og naturforvaltning Tilpasning innen rammene av eksisterende forvaltningsstrukturer, men overvann og havnivåstigning må plasseres Klimaendringene har lokal karakter og må håndteres lokalt - kommunene er frontlinjen for klimatilpasning Det må legges til rette for at hensynet til et endra klima kan ivaretas

48 Takk for at dere hørte på! Takk for at dere hørte på! Foto S. Rybråten