Vær, vind og folk: klimaendringer og lokalsamfunn i nord

Transkript

1 Vær, vind og folk: klimaendringer og lokalsamfunn i nord Grete K. Hovelsrud Studier av effekter av klimaendringer på folk og samfunn viser et komplisert bilde, hvor klimaendringene ikke nødvendigvis er den største utfordringen for samfunn. Samtidig vil klimaendringer forsterke nåværende utfordringer, og i noen tilfeller gi nye muligheter. Dybdestudier av lokale forhold avslører nye og overraskende sammenhenger mellom klima, samfunn og behov for tilpasning. Jordas klima er i endring på tross av at vi i 2010 hadde den kaldeste desember på mer enn hundre år. Klimaet endrer seg fordi menneskelig aktivitet slipper ut mer klimagasser enn det kloden vår kan håndtere. Samtidig er vi godt kjent med at det er store naturlige svingninger i vær og klima, både mellom år, tiår og hundreår. Disse naturlige variasjoner gjør at signalet fra de menneskeskapte klimaendringene kan være vanskelig å fange opp, særlig i nordområdene. Samtidig merkes konsekvensene av økt global temperatur, gjennom smelting av havis og isbreer, først og fremst i nordområdene, noe som igjen er med på å forsterke klimaendringene. Det er vanskelig for oss å forholde oss til den tilsynelatende motsetningen at det blir kaldere i noen regioner, samtidig med at gjennomsnittstemperaturen på kloden vår stiger. Men klimaet er altså i endring, og det vil kreve at vi her i nordområdene også må tilpasse oss. 34 Den generelle holdningen i Norge er at vi er vant med så store variasjoner i vær og vind og til stå han av, at vi ikke ser noen umiddelbar grunn til å tenke på klimatilpasning. Men bildet er mer nyansert enn som så. Innen sektorer som skal sikre ferdsel og trygge samfunn er tilpasning allerede i gang eller sett på som et viktig tema. Mer av det samme været, vil kreve ytterligere klimatilpasning. På tross av store naturlige variasjoner i vær og klima observerer nå folk i Nord- Norge endringer de ikke er vant med som for eksempel mer ekstremvær og ising, endret vindretning, endring i fiskebestander og lengre vektsesong. Det er blant annet slike observasjoner som gjør at klimatilpasning kommer på dagsorden i kommuner og sektorer. Nye ekstreme hendelser gjør også at vi blir mer bevisste på endringene som skjer, enten de har en direkte sammenheng med menneskeskapte klimaendringer eller ikke. Det er forventet at i mange områder vil ekstreme hendelser øke i takt med klimaendringene, med store konsekvenser for samfunnet, noe som igjen vil kreve en bevisst tilpasningspolitikk fra nasjonalt hold. I en rekke forskningsprosjekter har vi de siste årene forsøkt å få svar på spørsmål omkring hva slags lokale klima- og samfunnsforhold folk er opptatt av eller ser på som en utfordring. Det er helt klart at konsekvenser av klimaendringer ikke kan studeres uten at vi også ser parallelt på endringer innen naturressurser, økonomi, befolkning og politikk. Vi er også interessert i å få vite hva «mer av det samme» vil bety. Altså hvis det i fremtiden kommer mer regn eller snø over kortere perioder, eller om det blir større endringer i fiskebestandene, og hva det vil bety for tilpasning. Vi ser at det ikke finnes noen enkle svar på spørsmålene om hva slags vær vi må tilpasse oss i framtiden og

2 Foto: Grete K. Hovelsrud. hvem det er som skal gjøre det. «Alt henger sammen med alt» er en passende sannhet i denne sammenhengen, og utfordringene for en forsker er å finne ut hvordan endringene i klima og samfunnet påvirker hverandre, og hvordan en sånn kombinasjon sier noe om kapasiteten for tilpasning og om sårbarhet. Lokal kunnskap lokalt fokus Klimaendringene føles først og fremst lokalt, og det er lokalt at tilpasning i stor grad finner sted. Samtidig er lokalsamfunnet nært tilknyttet regionale, nasjonale og internasjonale forhold. Lokale konsekvenser av klimaendringer og tilpasning må derfor ses på i en større sammenheng. Det er ikke nødvendigvis sånn at det er klimaendringene som står for den største utfordringen i Nord- Norge, men det vi ser er at klimaendringer på mange måter forsterker samfunnsutfordringene. Vi kan derfor ikke snakke om tilpasning til klimaendringer isolert fra andre hendelser og endringer i miljø og samfunn. Forskning på klimatilpasning viser at lokalt er det været i et kortsiktig perspektiv vi tilpasser oss og ikke til klimaendringene som sådan. Lokal kunnskap om vær og vind er derfor nødvendig for å sette klimaendringene i sammenheng med behovet for tilpasning. Gjennom dialog og involvering av lokalbefolkningen kan forskere definere hva som er viktige Skredsikring Hammerfest. temaer i lokalsamfunnet eller den enkelte kommunen. Hva slags spesifikke vær- eller klimaforhold folk er opptatt av varierer naturligvis med de lokale forholdene. Forskningen viser at det er kombinasjoner av ulike værforhold, som for eksempel vind og nedbør eller temperatursvingninger rundt null som folk er mest opptatt av. Det er endringer i slike forhold som vil kreve ytterligere tilpasning i framtiden. Lokalt fokus og lokal forståelse er viktig for å fange opp de lokale og ofte kompliserte sammenhengene mellom klima og samfunn. Vi snakker om vær og vind Økt havtemperatur som fører til endringer i utbredelse og artssammensetning av fisk har av en rekke kystfiskere i for eksempel Lebesby, Unjárga/Nesseby, Hammerfest og Lofoten blitt pekt på som både en utfordring og en mulighet. Men for å forstå hvordan slike endringer kan få konsekvenser for samfunnet må vi også vurdere fiskeriforvaltning i forhold til for eksempel kvoter og fartøystørrelse, forsikringsordninger og rekruttering lokalt. For å utnytte makrellen som kommer nordover må den lokale kystfiskeflåten i Nord-Norge også ha makrellkvoter, noe den ikke har i dag. Storm, ekstreme hendelser og polare lavtrykk opptar også kystfiskere i Finnmark spesielt i forhold til sikkerheten til havs, ufrivillig landligge og ødeleggelse av fiskebruk. Storm begrenser antall dager på havet og stengte veier får konsekvenser for frakt av fersk fisk til markedet, noe som igjen påvirker økonomien til fiskerne. Ved å 35

3 koble vær og vind med forsikringsordninger som stipulerer hvor langt til havs en kan fiske og med hvor stor båt, kvoteordninger og reguleringer, og lokal kunnskap om forholdene til havs som ikke nødvendigvis er tilstrekkelig under nye værforhold, får vi et bedre bilde av hvordan klimaendringer henger nært, sammen med andre endringer. En kombinasjon av for eksempel varmere hav, økt ekstremvær og fiske lenger ut til havs med mindre båter øker behovet for tilpasning. Mange kommuner er også opptatt av storm og ekstremvær i forhold til å holde veier åpne, sikre trygge samfunn og å sikre strømforsyning. Her er lokal kunnskap om nedbør, vindretning, snøforhold og ising en helt nødvendig del av tilpasningen. For god planlegging er det derfor viktig med kunnskap om hvordan de lokale forholdene vil endre seg. I samarbeid med meteorologisk institutt har vi utviklet klimaframskrivninger som er skreddersydd for noen kommuner. Ising er et annet og økende problem som påpekes av de som ferdes på havet, drifter installasjoner, holder veier åpne eller sikrer strømforsyningen. Kystfiskere forklarer at kalde fralandsvinder om vinteren under torskefiske ofte fører til ising som kan være farlig for fiskebåtene. Kraftselskapene er alltid oppmerksomme på forhold som kan føre til ising på kraftlinjene og dermed føre til strømstans. Varsling av forhold som Kulturhuset i Hammerfest. 36 Foto: Grete K. Hovelsrud.

4 fører til ising er økende, og en viktig tilpasning. Regn, snø og vind i Hammerfest Hammerfest er en by som er utsatt for mye vær og vind, og hvor kommunen har utviklet ulike tilpasningsstrategier for å sikre befolkningen. Byen ligger godt plassert mellom havet og fjellet og alt som bygges må plasseres inntil fjellsiden eller i fjæra. Dette skaper et press på kommunen for å finne godkjente tomter til nybygg. Et fatalt snøskred i 1953 førte til at skredsikring ble plassert på fjellsidene i byen, og det er nå 530 bygninger som beskyttes. Hammerfest kommune har vært særdeles aktiv i å øke kunnskapen om skredfaren gjennom samarbeid med NGI om utvikling av skredkart for området, prioritering av hvilke områder og infrastruktur som skal sikres, begrensing av nybygg, og finansiering av sikring. I tillegg er kommunen med i et interkommunalt samarbeid om skredvarsling. Kommunens beredskapsavdeling har en egen ekstremværgruppe. I Hammerfest er det vind fra sørvest som øker faren for skred, og gjennom nær kontakt med skredeksperter og Meteorologisk institutt kan kommunen være forberedt når forholdene tilsier skred. I et klimaendringsperspektiv er det forventet at økende nedbør, varmere vintre og vind vil øke skredfaren i Hammerfest. Slik kunnskap er viktig for tilpasning til framtidige endringer. I tillegg til skred er kommunen opptatt av om det forventes endringer i herskende vindretning og snømengder i forhold til beliggenhet av nye boliger, plassering av ny flyplass og havner. Hammerfest har utviklet vindrosekart for alle nye boligfelt, krever at utbygger tar høyde for klimaendringer i forhold til hvor og hvordan hus bygges, og har i samarbeid med Husbanken utviklet klimatilpassete boliger. Ekstreme nedbørsmengder har betydning for Hammerfest hvis det kommer som regn på frossen grunn. Dette kan føre til flom i elver, og med for dårlig rørkapasitet, til flom i byen. Ekstreme nedbørsmengder, enten som regn eller snø som fører til avrenning i havneområdet, er bekymringsfullt fordi det inneholder sedimenter med forurensning fra gamle industribygg. Havbunnen overvåkes for slik forurensing per i dag, og et endret nedbørsmønster i framtiden kan øke behovet for videre arbeid med denne utfordringen. Det er beregnet at havet kommer til å stige mer enn landet hever seg dette århundret, også i Hammerfest. Bygging i strandsonen eller havneområder kan føre til framtidige utfordringer, spesielt i koblingen mot økt stormflo og bølgeaktivitet. I Hammerfest er det strenge regler for hvor nært, havet en kan bygge boliger, men når det gjelder havner og brygger har det vært brukt historiske havnivå- og stormflomål i planleggingen. Det nye kulturbygget i Hammerfest for eksempel er bygget på et utfylt område i havnen. Nå er reguleringsplanen i sentrum endret for å ta høyde for havnivåstigning, noe som betyr at økt havnivå og stormflo blir tatt med i framtidige beregninger. Vår nåværende «byggeskikk» med å plassere boliger og kontorer rett bak moloer og brygger kan nærmest beskrives som en mistilpasning til økt havnivå og stormflo. Men det er noen kommuner, som for eksempel Vestvågøy i Lofoten, som per i dag bygger industribygg og kommunale bygninger med tanke på havnivåstigning og økt stormflo. Det finnes ingen nasjonal myndighet som har ansvaret for havnivåstigning og som kan gi råd om hvordan dette skal tas med i planleggingen. Per i dag er det opp til den enkelte ildsjel eller personer med interesse og lokalkunnskap i kommunene å ta hensyn til havnivåstigning. Koble endringer i klima og samfunnet Når det gjelder å forstå effekter av klimaendringer på folk og samfunn står forskningsutfordringene i kø. For det første skal vi forsøke å koble klimaendringer med endringer i samfunnet generelt for å finne ut hvor stor tilpasningskapasiteten er. For det andre bygger vi vår kunnskap omkring en stor porsjon usikkerhet om endringer i framtidige klima- og samfunnsforhold, og også usikkerhet om hvordan 37

5 naturressursgrunnlaget vil påvirkes. Vi kan ikke si nøyaktig hvordan været blir i framtiden, men vi kan si noe om trendene. Vi kan heller ikke si nøyaktig hvordan samfunnet vil se ut om noen tiår, men vi kan se hvor skoen trykker per i dag. Dette gir en god indikasjon på hvor vi som mennesker skaper begrensninger eller hindringer for tilpasning. Kunnskap om hvordan klimaendringer kan slå ut lokalt, og om det vil bli mer av det samme eller et endret vær blir viktig for framtidig tilpasning. Kunnskap om hvordan tilpasning har blitt gjort før og nå er nyttig i utvikling av tilpasningsstrategier. Klimaendringene vil etter hvert kreve en større bevisstgjøring av at vi kan forvente større endringer lokalt enn hva vi er vant med. I tillegg kommer tilpasning til hendelser utenfor våre landegrenser. Det at andre land vil rammes adskillig hardere og mer dramatisk enn oss her nord legger en demper på de eventuelle mulighetene et varmere klima vil gi oss. Et til nå manglende nasjonalt fokus på klimatilpasning kombinert med at lokalsamfunn og kommuner er mer opptatt av presserende oppgaver som helse og skole gjør at konsekvenser av klimaendringer ikke kommer i fokus. Folk og samfunn har behov for retningslinjer, informasjon og ressurser for å få tilpasning til klimaendringer på dagsorden og inn i planleggingen. Litteratur: Dannevig, H., Hovelsrud, G.K., Hanssen- Bauer, I., Engen-Skaugen, T. & Førland, E.J. 2009: Skreddersyr lokale klimaframskrivninger. Klima (NORKLIMA) 2009 (4): Hovelsrud, G.K. & Smit, Barry (red.) 2010: Community Adaptation and Vulnerability in the Arctic Regions. Springer, Dordrecht Heidelberg London - New York. Hovelsrud, G.K. 2009: Usikkerhet på flere plan. Klima 2009 (1): Loeng, H. (red.), Hovelsrud, G.K., Ådlandsvik, B., Holmen, K., Hoel, A.H., von Quillfeldt, C., Kovacs, K.M. & Bjerga, M. 2008: Klimaendringer i Barentshavet. Konsekvenser av økte CO2 nivåer i atmosfæren og havet. Norsk Polarinstitutts Rapportserie s. NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring. Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvenser av klimaendringane. Norges Offentlige Utredninger 2010: 10. West, J. & Hovelsrud, G.K. 2010: Crossscale adaptation challenges in the coastal fisheries: findings from Lebesby, Northern Norway. Arctic 63 (3): Forfatteren: Grete Kaare Hovelsrud er antropolog, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning og Forskningsleder ved Nordlandsforskning i Bodø. Hun har i de siste årene satt seg som mål å finne ut hvordan lokal kunnskap kan brukes sammen med vitenskap for bedre å forstå tilpasning og sårbarhet til klimaendringer. Dette arbeidet har blitt gjort gjennom CAVIAR prosjektet, et IPY konsortium, NORADAPT, et NORKLIMA prosjekt, NorACIA og en rekke andre forskningsprosjekter. Hun liker seg best i felt og når hun kan jobbe i lokalsamfunn i nordområdene. E-post: g.k.hovelsrud@cicero.uio.no 38