Nils-Arne Ekerhovd. NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF)

Transkript

1 Klimaendringars effekt på fiskebestandar i Barentshavet - betydning for fiskeri og samfunn Expected Change in Fisheries in the Barents Sea (FishExChange) Nils-Arne Ekerhovd Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF) NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, 2009

2 Expected Change in Fisheries in the Barents Sea NORKLIMA-prosjekt for perioden Målsetjing: Evaluere effekten av klimaendring i Barentshavet på fordeling av fiskebestandar, i perspektiv av nasjonale område. Evaluere kva slags effekt dette vil ha på fordeling av fiskekvotar og økonomiske konsekvensar for fiskeria Fire delprosjekt: Klimascenarioer Fiskebestandar Fiskeri Økonomi

3 Det romlege aspektet er særs viktig i FishExChange Utvikling av ein romleg database for Barentshavet Alle data på same oppløysing Dannar grunnlag for analysar på tvers av datatyper Resultata viktige for å studere dei økonomiske verknadane

4 Torsk i eit varmare Barentshav Torsken i Barentshavet (den nordaustarktiske torsk) har til alle tider vore viktig for Noreg Kva vil skje med denne fiskebestanden dersom havet vert varmare? Vil den slutte å gyte i Lofoten? Vil den forflytte seg til russisk sone? Kva skjer då med fangstane? Vil Noreg miste deler av kvota si? Vil torsk framleis bli landa i Noreg? FishExChange vil bidra til auka forståing rundt desse problemstillingane

5 Temperaturen i Barentshavet Havtemperaturen er forventa å stige 1-3 grader dei neste hundre åra Historiske observasjonar av temperaturen i Barentshavet Kan fortelje oss korleis torsken si utbreiing har variert med temperaturtilhøva Temperaturatlas

6 Torskens generelle utbreiing

7 Endringar i havklima og torskens utbreiing Ei kraftig forenkling å anta at temperaturen åleine er avgjerande - andre faktorar mattilgang, gyteområder m.m. spelar òg inn Indikasjonar på at tyngdepunktet i utbreiinga i torskens første leveår har flytta seg gradvis austover i Barentshavet Flyttar torsken sine sentrale gyteområde seg nordover med aukande temperatur?

8 Modellert 0-gruppefordeling som funksjon av gytelokalitet

9 Observert torskeutbreiing

10 Historiske toktdata for temperatur Figur: Temperatur 1987 (kaldt år) vs 1992 (varmt år)

11 Toktdata for fiskeutbreiing vs. kommersielle fangstar Figur: Toktdata torsk > 45 cm vs trålfangstar (1987 og 1992)

12 Mogelege verknad på fiskerinæringa Endringar i fangst og utbreiing kan føre til endring i landingsmønster, lokal sysselsetjing, og tilpassingskostnader for industrien Det kan verte lengre veg til feltet Endring i fordeling mellom havfiskeflåte og kystfiskeflåte Kva rolle vil nye og underbeskatta artar spele Endringane vil ha direkte verknad på inntektene, men pris er òg avhengig av marknadskvantum og kvalitet Studere effektar av klimaendringar i fiskerinæringa basert på informasjon om tidlegare klimaendringars verknad på fiskebestandane og fangst

13 Mogelege verknad på forvaltning og fordeling av kvoter Den norsk-russiske fiskerikommisjonen bestemmer kvoter Fordeling av kvoter mellom land som deler fiskebestandar avhengig av utbreiinga Endrar fordelinga seg mykje i høve til utgangspunktet kan det føre til usemje mellom dei som deler bestanden Undersøke korleis endringar i vandringsmønster og utbreiing kan endre grunnlaget for eksisterande avtaler for torsk og andre viktige fiskebestandar

14 Prosjektet går inn i eit spanande år med analyser Samspelet mellom klima og fiskebestandar er komplisert Nokre direkte koplingar, men dei fleste indirekte Må ta omsyn til fleire artar samstundes og sjå på heile økosystemet Fiskeria er ein viktig faktor, i tillegg dei naturlege klimavariasjonane Økonomiske konsekvensar for fiskerinæringa Effektar av klimaendringar på internasjonale og bilaterale avtaler Endringar i kostnader og inntekter Endringar i flåtestrukturar og landingsmønstre