Klimaendring og sårbarhet

Transkript

1 Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de blir villere og kommer oftere? Er dagens institusjoner og planleggingssystem egnet til å håndtere morgendagens klima?

2 Klimaendring og usikkerhet Hvordan håndtere ukjente klimaeffekter i og for et ukjent samfunn dvs. effekter som sannsynlig vil komme, i én eller annen form, én eller annen gang? Det betyr at vi må evne å planlegge for og håndtere beslutningssituasjoner preget av stor usikkerhet. Har vi verktøy til det?

3 Hvorfor er det så viktig å fokusere på klimasårbarhet? Dagens klima og RegClims scenarier viser store regionale variasjoner norske regioner har samtidig store ulikheter mht. næringsgrunnlag, vilkår for bosetting og levekår og vil i ulike grad være i stand til å tåle og takle effekter av klimaendring selv i et rikt og klimarobust land (?) som Norge. Klimaendring - sammen med en rekke andre forhold vi ikke kjenner - bidrar til å øker usikkerheten om framtida. Vi må lære å håndtere usikkerhet!

4 To hovedstrategier Burton et al 2001

5 Klimapåvirkning - kjeder av effekter: Ser vi sammenhengene? Klimaparametre/- variabler -Temperatur - Nedbør - Vind - Sesongvariasjoner - Havnivå (flo/fjære) - Bølgehøyde - Skydekke - Ekstremforhold - Terskelverdier Naturgeografiske (abiotiske) systemer Hav, kystsone, høyfjell, vann, breer, fjorder, snø/is, permafrost Økologiske (biotiske) systemer Terristiske, limniske, marine systemer (biodiversitet/biologisk produksjon, arter, populasjoner) Sosioøkonomiske / sosiokulturelle systemer Ressursgrunnlag Produksjonsvilkår Helse, trivsel Jord- og skogbruk Reindrift Utmarksnæring Kulturlandskap Fiske - oppdrett Vannressursene Turisme Bygde omgivelser Infrastruktur Bosetting og arealbruksmønster Helse, trivsel og velferd

6 Effektstudier og tilpasningsstudier Effektstudie: Å vurdere (beregne) hvordan og i hvilken grad klimaendringer har påvirket eller, under et gitt klimascenario,vil kunne påvirke natur/menneskesystemer (sosioøkonomiske systemer) - en simulering av framtida som grunnlag for handling nå. Tilpasningsstudie: Å vurdere hvordan samfunnet mest sikkert og effektivt kan tilpasse seg klimahendelser som (mest) sannsynlig vil komme, dvs. studier som vurderer samfunnets sårbarhet for negative utfall og dets evne til å møte kritiske, klimautløste situasjoner - hva kan/må vi gjøre nå?

7 Hvordan vil klimaendringer ramme et område, en næring eller en befolkningsgruppe? Mange lokalsamfunn er sårbare på områder hvor ressursforvaltning, planlegging og fordelingspolitikk har stor betydning: Landbruk (jord- og skogbruk, reindrift) Kystsonevirksomhet Teknisk infrastruktur (veier, energinett og kommunaltekniske installasjoner) Vannressurser (forsyning, magasinering og regulering) Turistnæringen (sommer og vinter)

8 Vulnerability in a Norwegian context (Karen O Brien, 2003): Economic interests Energy production Transportation Petroleum production Health Food Water supply Values Social Equity Freedom Safety Closeness to nature Welfare state Democracy Feeling of local community

9 Hva gjør et lokalsamfunn sårbart for klimaendringer? Klimasårbarheten i et system - et område og/eller en økonomisk sektor - er avhengig av de naturgitte (biofysiske) og sosioøkonomiske egenskaper ved systemet Biofysisk sårbarhet avhenger av hvordan og i hvilken systemet eksponeres for klimafarer, hvor robust systemet er for klimapåvirkning, systemets motagelighet for påvirking og dets motstandskraft eller tilpasningsevne Sosioøkonomisk sårbarhet avhenger av hvor sensitivt systemet (samfunnet) er for effektene av klimahendelser og systemets tilpasningsevne Tilpasningsevne er et (sosialt) systems evne og kapasitet til å endre egenskaper og atferd for bedre å håndtere effekter av klimahendelser

10 Klimasårbarhet og tidshorisont Klimaendringene er langsiktige......men katastrofene rammer her og nå og erfaringene er historiske Lokalbefolkningen og (lokale) institusjoner har kunnskap og erfaringer om hva været betyr, hvor og hvordan ekstreme situasjoner rammer og hvordan de kan takles - i forkant, under og etter Lokalkunnskap og medvirkning er sentrale stikkord

11 Den viktigste institusjonen er på plass! Kommunal planlegging er en sentral arena, fordi: Sårbarhetsstudier må forankres i en lokal kontekst krever kunnskap og innspill fra mange parter tar utgangspunkt i dagens situasjon og omsettes i lokal handling og beredskap Men er kommunene - og befolkningen - beredt og forberedt?

12 Klimastudie trinn for trinn Etablering av klima som plantema Medvirkning Vurdering av eksisterende sårbarhet Vurdering av fremtidig sårbarhet Tilpasningsstrategier Økt tilpasningskapasitet

13 Klimastudie trinn 2 Vurdering av nåværende klimasårbarhet: Regionens klimahistorie : hendelser, skadeomfang, hyppighet osv. for spesifikke områder og sektorer (variabilitet, ekstremforhold, farer) På hvilke måter har klimahendelser rammet økonomisk og sosialt? Hvilken betydning har klimahendelser i forhold til andre sårbarhetsfaktorer? (etablering av baseline ) Hvilke institusjoner, virkemidler og tiltak finnes for å overvåke, forebygge, tilbasse seg og gi kompensasjon for klimaskader? Hva kan fysisk planlegging og beredskapsplaner bidra med? Hvordan bevisstgjøre og legge en førevar strategi?

14 Klimastudie trinn 3 Vurdering av fremtidig klimarelatert risiko: Værutsiktene på mellomlang sikt. Klimascenarier for regionen Vurdering av mulig (sannsynlig?) påvirkning på naturmiljø og naturressurser, utsatte og sårbare områder og sektorer (biofysisk sårbarhet) Sosioøkonomisk og demografisk utvikling. Hva er de avgjørende drivkrefter og trender (scenarier) for særlig sårbare sektorer og områder? Hvordan håndtere usikkerhet og sosioøkonomisk sårbarhet (generelt og for spesifikke/utsatte sektorer og områder) Vurdering av organisatoriske og institusjonelle barrierer for tilpasning. Hva er mulige virkemidler?

15 Klimastudie trinn 4 Strategi for klimatilpasning (noen elementer): Vurdering av områders og sektorers tilpasningskapasitet Inkorporering av klimaforhold i offentlig planlegging og (natur)ressursforvaltning. Utvikling av overvåknings- varslings- og beredskapssystemer for utsatte områder/sektorer Informasjonsstrategier overfor allmennhet og spesielle grupper Institusjonell og faglig kompetanse/kapasitet for å håndtere klimasårbarhet og tilpasningstiltak Behov for institusjonelle reformer, lov- og regelverk