Klimaendringer og utfordringer

Transkript

1 Klimaendringer og utfordringer 1. Hvem skal vi lytte til? 2. Hva skjer med klimaet? (prognoser) 3. Utfordringer hva skal vi ha oppmerksomhet på? 4. Hvordan forholde seg til prognostiserte endringer? -Tilnærmingsmåter 5. Overvannsproblematikk 6. Noen konklusjoner 7. Noen praktiske råd 8. Eksempler fra Tromsø

2 Klimaet er i endring, men hvem skal vi lytte til?

3 Hva skjer med klimaet? Ulike kilder kan gi ulike svar Hvem skal vi som planleggere lytte til og hvem er autoriteter med legitim faglig myndighet på området?

4 Ulike klimapåstander 1. De menneskeskapte utslippene av klimagasser som CO2 kan ikke forårsake noen global oppvarming da de er små i forhold til de naturlige utslippene. 2. Det er økende solaktivitet som er grunnen til at temperaturen øker på jorden, ikke økende innhold av drivhusgasser i atmosfæren. 3. Isen i Antarktis øker, stikk i strid med teorien om global oppvarming. 4. Den globale oppvarmingen er sterkt overdrevet fordi termometrene er plassert i byer og i nærheten av flyplasser der svart asfalt og høye bygninger gjør at det blir spesielt varmt. 5. Flere anerkjente forskere har kommet til konklusjoner som er stikk i strid med konklusjonene til FNs klimapanel (IPCC). 6. FNs klimapanel (IPCC) er et politisk organ som skal bevise at det eksisterer menneskeskapte klimaendringer.

5 Hvem skal vi som planleggere høre på? DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap KLIF - Klima- og forureiningsdirektoratet (tidlegere SFT) Cicero Senter for klimaforskning BCCR - Bjerknessenteret for klimaforskning

6 Utfordringer på lang sikt Hva skal vi ta hensyn til?

7 Hva sier autoritetene? 1. Varmere vær 2. Mer nedbør 3. Havstigning

8 Hva skjer med temperaturen? Global middeltemperatur har steget lenge

9 Klimamodellene Predikerer mer temperaturstigning globalt i dette hundreåret

10 Enda høyere middeltemperatur regionalt Endring i normal årsmiddeltemperatur fra til Gjennomsnittstemperaturen kan øke med 2,3-4,6ºC Økningen vil bli størst i Nord-Norge og større i innlandet enn på kysten. I Finnmark forventes temperaturen å øke med 3 til 5,4 ºC. På Vestlandet forventes en vesentlig lavere økning i temperaturen. Her er tilsvarende tall 2-4 ºC. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat, Meteorologisk Institutt

11 Hva med nedbør? Endring i totalnedbør Nordland og Troms (Hålogaland) - 10 års trend utjevnet med 10 år Nedbørsmengdene har økt lenge Økning på ca 15 % siden 1900 Kilde: eklima.no

12 Nedbørsmengdene øker Nedbørsmengdene øker fremover i dette århundret Det forventes mer nedbør i hele landet. ( 5 30 % i gjennomsnitt) Ekstremnedbør forekommer oftere. Med vannføring i elvene. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat, Meteorologisk Institutt

13 Økende frekvens på ekstremnedbør i Tromsø Regn som før hadde et 50 års gjentaksintervall har nå et 15 til 20 års gjentaksintervall

14 Hva skjer med havnivået? 1. Begreper 2. Referansenivåer 3. Havstigning

15 Middelvannstand (Sier seg selv) Begreper M Springflo Opptrer ved nymåne og ved fullmåne. Månen og sola på linje i forhold til Jorda. Gravitasjonskrefter. Springflo Gravitasjon HAT Høyeste astronomiske vannstand I praksis den høyeste springflo som forekommer i løpet av 19 år ved å velge ut springfloverdier som forkom under moderate værforhold. Jorda Stormflo Ekstremt høyvann på grunn av værets virkning på vannstanden. Sammenfall av springflo, lavtrykk og vind inn mot kysten gir høyeste vannstand. Langs norskekysten kan værbidraget alene bli over 1 meter. I Tromsø er maksimalt værbidrag 92.1 cm. Sol

16 Høydereferanser Kilde : Statens kartverk

17 Prognoser vannstand

18 En annen prognose Ca 58 cm Havnivåstigning i Tromsø etter ny beregning av landhevning. Prognoser for havstigning 2100 Cm Helge Drange m.fl Statkart 58 Differanse 40 HVEM SKAL VI LYTTE TIL? Kilde : Statens kartverk

19 Oppsummering Hva skjer? Tema Hele året Vinter Vår Sommer Høst Hele året Vinter Vår Sommer Høst Temperatur +2.5 C +3.3 C +1.8 C +1.8 C +2.5 C +4.6 C +6.0 C +5.2 C +3.3 C +4.5 C Nedbør % % % % % % % % % % Kilde : regjeringen.no Om mulige klimaeffekter - DATA FOR HÅLOGALAND (NORDNORGE) Vårnedbøren øker mest i Nordnorge. Kombinert med mulig tele i bakken antas dette å gi de største utfordringene mht avrenning. Genrelt øker vannføringen i vassdrag i hele landet.

20 Oppsummering havstigning Nåsituasjonen Prognoser høyderef NN1954 Referansenivåer Prognose 2050 Prognose 2100 Gjentaksintervall Sjøkartnull NN1954 Havstign Stormflo Havstign Stormflo Høyeste vannstand 3,83 2,16 0,32 2,51 0,98 3,22 20 år 3,62 1,95 0,32 2,27 0,98 2,93 10 år 3,53 1,86 0,32 2,18 0,98 2,84 5 år 3,44 1,77 0,32 2,09 0,98 2,75 1 år 3,26 1,59 0,32 1,91 0,98 2,57 HAT 3,16 1,49 0,32 1,81 0,98 2,47 Værbidrag 0,67 0,70 1,00

21 UTFORDRINGENE

22 Utfordringer 1. Oftere ekstrem nedbør 2. Høyere havnivå (og oftere ekstrem vannstand?) 3. Andre forhold som virker inn?

23 Utfordringer forts... Klimaendringer og samfunnsendringer 1. Effektene av økt fortetting i byer og tettsteder utgjør mer enn økt nedbør i samme periode for overvannsmengdene 2. Fortetting øker virkningen av økt nedbør på avløpsanleggene

24 Kommunenes utfordringer kan være helt forskjellige - Dagens plassering av bebyggelse og ledningsnett kan være sårbart for havstigning i noen kommuner - Topografiske forhold kan gjøre enkelte bydeler spesielt utsatte for økt nedbør og mer overvann - Hva med dette i din kommune?

25 Hvordan håndtere, forholde oss til varsler om klimaendringer?

26 Tilnærmingsmåter Bevisstgjøring - Overordnet tenking - Hva betyr egentlig mer nedbør og høyere hav i din kommune? - Hvilke tidshorisonter gjelder og hvordan forholde seg til dette?

27 Tidshorisonter og innsats på klimatilpassning Påstander innsats Det er knytta mindre usikkerhet til nedbørsog overvannsproblematikk enn til havstigning Lettere klimatilpassing Havstigning som hovedtema Tunge endringer Avklaringer og planlegging Konsekvensene av havstigning kan bli mye verre økonomisk enn konsekvensene av økt nedbør. Nå Nedbør og overvann som hovedtema Tidshorisonter

28 To tilnærmingsmåter 1. Havstigning : Risiko og sårbarhetsanalyse ROS - Tegn inn ulike havnivå på plankartene - Identifiser berørte bygg og anlegg - Beregn kostnadene ved å sikre eksisterende bygg og anlegg for de ulike scenariene - Plott konsekvenser mot sannsynlighet i en ROS tabell 2. Nedbørsøkning : Forbedring av statistikk og beregningsmetoder, og nye plangrep - Måling av korttidsnedbør - Justering av IVF kurver - Nye manuelle beregninger av mindre avløpsnett - Datamodellering av større nett og hovedanlegg - Systematisk separering av avløp ved sanering av enkeltstrekk - Områdevis avløpsplanlegging, se hele nedslagsfelt under ett ved sanering

29 OVERVANNSPROBLEMATIKK

30 OVERVANNSPROBLEMATIKK 1. Grunnlaget for beregning av overvannsmengder 2. Dimensjoneringsgrunnlaget for ledninger og kanaler 3. Virkning av nedbørsøkning, fortetting og havstigning på avløpsanlegg 4. Praktiske råd ved aksjon på kjelleroversvømmelser forårsaket av ekstremnedbør

31 Overvannsmengder - Grunnlaget Nedbør og nedbørsstatistikker Hvor mye av nedbøren må ledes bort, avrenningskoeffisienter?

32 Nedbør og statistikk, IVF-kurver IVF-kurver : Intensitet, varighet og frekvenskurver Hvor ofte og lenge opptrer ulike regnintensiteter?

33 Nedbørsstatistikker Fra millimeter nedbør til l/s & Ha 1 mm nedbør på 1 m 2 = 1 liter 1 Ha = m 2 = 100 x 100 meter 1 mm nedbør = l/ha = 10 m3 /ha (100 x 100 meter) nedbørsintensitet, I = volum pr tidsenhet og areal 30 mm pr døgn = 30 x / (24*3600) ~ 3.5 l/s & ha 10 mm pr time = /3600 ~ 27.8 l/s & ha Millimeter nedbør regnes om til liter pr sekund og hektar

34 Hvor mye av nedbøren må ledes bort? Avrenningskoeffisienten, φ = Overflateavrenning Eksempel : Avrenningskoeffisienter Nedbørsintensitet Kilde : Kommunalteknisk norm for Bergen kommune I sin enkleste form beregnes avrenning etter formelen : Q maks = Areal x avrenningskoeffisient x nedbørsintensitet

35 Hvilke intensiteter benyttes? 1. Den største vannføring oppstår normalt for det regnskyll som har varighet lik hele feltets konsentrasjonstid 2. Konsentrasjonstid er den lengste tiden det tar for vann som faller på bakken i nedbørfeltetes fjerneste punkt å nå fram til det punkt hvor vannmengde skal beregnes. Konsentrasjonstiden benyttes til å lese av dimensjonerende intensitet på IVF kurvene

36 Overvannsmengder eksempel Tromsø φ = 0.45, Tk = 15 min, gjentaksintervall = 10 år, Areal= 10 ha Q Maks = 0.45 x 75 x 10 ~ 337 liter pr sekund Konsentrasjonstid, tk = 15 min

37 Dimensjoneringskriterier for avløp Norsk vann sine anbefalte verdier for gjentaksintervall

38 NEDBØRSØKNING, FORTETTING OG HAVSTIGNING VIRKER SAMMEN Gitt prognosene før økt endbør kan vannmengdene øke med 65 % Antatt avrenningskoeffisient for et område kan øke fra 0.2 til 0.6 = %, ved fortetting Antatt havstiging kan gi redusert kapasitet på lavtliggene anlegg Summen av de enkelte faktorene er bestemmende for de virkelige utfordringene Hva med snesmelting i kombinasjon med nedbør?

39 Overvannsproblematikk - Oppsummering Overvannsmengdene bestemmes av : - Nedbørsintensitet, I - Konsentrasjonstiden, Tk - Avrenningskoeffisienten, φ - Nedslagsfeltets areal, ha (Avgrensing av arealet som faller inn mot et punkt) - Merk spesielt at avrenningskoeffisienten vil endre seg - Snesmelting sammen med nedbør Nødvendig å forbedre statistikker på korttidsnedbør Dimensjoneringskriteriene bør kanskje vurderes på nytt? Hva med bidraget fra snesmelting? Mulige klimaeffekter på avrenningskoeffisienten?

40 NOEN KONKLUSJONER

41 Hovedkonklusjoner : Nedbørsmengdene øker, og de ekstreme nedbørstilfellene vil komme oftere Vi vet lite om hvordan intensitetene vil endre seg Havet stiger, men det er stor usikkerhet om hvor raskt og hvor mye det vil stige Det bør kanskje settes et statlig fokus på dimensjoneringskriterier for overvannsanlegg

42 PRAKTISKE RÅD

43 Praktiske råd ved aksjon på oversvømte kjellere Sjekk vannstand i kummene i gata, blokkeringer? Reduser tilrenningen hvis mulig, grøfting, oppdemming, etc... Ha med ledningskart, el kabler, telekabler Vurder lensehastighet - For rask lensing kan kanskje gi setningsskader på bygg?

44 NOEN BILDER FRA TROMSØ, FREMTIDSBILDER?

45 Nansenplass Vannstand 2.16

46 Nansenplass Vannstand 2.16

47 Biltrend Vannstand 2.16

48 Hungeren Vannstand 2.16

49

50

51

52