Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?

Transkript

1 Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Klima og energi ute og inne og forholdet til planog byggesak Sandnes, 29. mars 2007

2 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringene i Norge 3) Tilpasning må skje lokalt i kommunene. 4) Statlige retningslinjer for tilpasningsarbeidet 5) Utslippsreduksjoner er beste tilpasningstiltak 6) Kommunene spiller en svært sentral rolle 2/42

3 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som variasjon i solstrålingen og vulkanutbrudd Det har forekommet brå klimaskifter på flere grader over noen få år Klimaet har vært forholdsvis stabilt de siste ti tusen år Nå ser det ut til at menneskene for første gang står overfor en storstilt klimaendring vi selv skaper 3/42

4 Dagens CO2-konsentrasjon (>380 ppmv) 4/42

5 5/42

6 Den globale middeltemperaturen har økt med 0,74 C de siste 100 år. 11 av de siste 12 årene har vært de varmeste siden temperaturregistreringene begynte. 6/42

7 Globale temperatur forskjeller i relativt til (Jim Hansen NASA, 2006) 7/42

8 Kilde: IPCC

9 Forskerne er enige om at: det pågår en global klimaendring deler av den er menneskeskapt som følge av utslipp av drivhusgasser og landskapsendringer. Diskusjonen i forskningsmiljøene går på hvor mye mennesket påvirker klimaet. mengden drivhusgasser i atmosfæren har økt med 38 % på 100 år og at det meste av dette skyldes forbrenning av olje, kull og gass. klimaet vil endre seg i framtiden så lenge vi fortsetter å slippe ut klimagasser, men det er usikkerhet mht. hvor stor endringen vil bli og hva konsekvensene vil være. 9/42

10 Hovedkonklusjonen til FN s klimapanel 2007 FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet) 10/42

11 11/42

12 Havisen blir yngre og tynnere (NOAA 2006) 12/42

13 Projected and actual reduction in the summer sea ice in the Arctic (20C3M+A2) Changes in per cent from the average Satellite observations ( ) Average projected changes, IPCC Projected changes Bergen Climate Model (BCM) Interval for the most likely development Maximum and minimum changes, IPCC Year Sorteberg, pers. con., Bjerknes Centre, University of Bergen 13/42

14 14/42

15 Enorm treghet i klimasystemet Tilpasning må starte nå 15/42

16 Effekter av klimaendringer Klimaendringer påvirker økosystemer og samfunn gjennom direkte og indirekte (second-order) effekter Konsekvenser avhenger av sårbarheten til de som rammes Klimaendringer bare én blant mange stressfaktorer som påvirker samfunnet Store regionale forskjeller i utfordringer Kilde: 16/42

17 B2- scenario Kilde: FNs klimapanel (IPCC) 17/42

18 B2- scenario Kilde: FNs klimapanel (IPCC) 18/42

19 Hvordan omsette globale data til lokal planlegging? Visse regioner varmes opp raskere enn andre C per +1 C i jordens middel temp. Nederbøren øker i visse områder, minsker i andre. % per +1 C i jordens middeltemp. 19/42

20 RegClim Temperatur Årlig gjennomsnittstemperatur stiger 2,5-3,5 C. Mest i innlandet og i nord. Mildere vintre. Min.temp. 2,5 4 C over dagens nivå, mest i Finnmark. Sommer-max stiger 2-3 C, mest på Sørlandet. Antall mildværsdager om vinteren (over 0 C) øker i lavlandet og i Arktis. Flere overganger mellom + og grader. Varme sommerdager (max-temperatur over 20 C) blir vanligere i sørøst. 20/42

21 Nedbørøkning (%) om høsten (RegClim) Prosentvis endring fra perioden til Størst prosentvis økning langs kysten i sørvest og i nord. 21/42

22 RegClim - Nedbør Årlige nedbørmengde øker 5 20 %. Nedbøren øker mest om høsten. På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge øker den med over 20 %. På Østlandet øker høst og vinternedbør med %. Tørrere somre på Øst- og Sørlandet. 15 % mindre nedbør. Vestlandet får ca. 15 flere døgn per år med over 20 mm nedbør. Økningen er over 20 %. Døgn uten nedbør litt sjeldnere i alle landsdeler i vest. I øst og sør blir det ca. 10 flere døgn med oppholdsvær per år (5-10 % økning). I hele Norge vil ekstreme nedbørmengder opptre oftere. Årsmaxlangs kysten av Troms og Finnmark vil forekomme 2,5-3 ganger per år. 22/42

23 Økt antall døgn per år med nedbør over 20 mm (RegClim) Sterkest økning i antall døgn med sterk nedbør på Vestlandet 23/42

24 Antall ganger per år som årets maksimale nedbørsmengde vil forekomme i (RegClim) 24/42

25 Beregnet økning i antall dager per år med nedbør over 20 mm per døgn (RegClim) MPI 2050 HAD 2110 MPI/HAD /42

26 Økt nedbør øker risikoen for flom Mer intense regnskyll i Norge => En annen type flom (nytt "flomregime ) annerledes enn de klassiske snø/vårflommene som vi gjennom generasjoner har tilpasset oss. sidevassdrag og bekker blir mer utsatt. stort skadepotensial. bebyggelse på elvevifter blir mer utsatt. 26/42

27 Regnflommer (flash floods) Varmere somre øker faren for lokale regnflommer. Slike flommer kan få små tverrelver til å svulme opp og kan føre til tap av liv. Bildet viser en flombølge i en liten elv i Sveits der det falt 400 mm oppstrøms i I 1997 var nedbørsintensiteten nesten like høy på Fulufjäll i Sverige på grensen mot Trysil som i Sveits i /42

28 Nedbørmengde Fulufjället, Dalarna kl aug. - kl aug. 1997

29 Under vesle-ofsen (1995) lå nye E6 under vann, men ikke gamleveien. Den ble bygd under flommen i /42

30 Ringebu i 1995: Mest skade fra sedimenter transportert fra sideelver 30/42

31 Gjennom Tretten sentrum fant sideelva Moksa et nytt løp i 1995 Bilde: NRK 31/42

32 Lokal tilpasning kan komme i konflikt med andre miljømål Tretten sentrum 32/42

33 Økt risiko for urban flom Bedre oversikt over drikkevannsforsyning og ny overvannshåndtering er helt essensielt Aktuelle tiltak: småbekker og sideelver gjenåpnes fordrøyning bevare myr og kantvegetasjon Ikke asfaltere for store områder ikke mikse overvann og kloakk sikrere lokalisering av vannpumper; bedre rutiner og beredskap 33/42

34 Varmere klima øker risikoen for flom og ras Økt fare for vinterflom. Kan medføre isgang når elven er islagt eller at isgangen skjer lengre inn i landet. Økt hyppighet av snøslapsskred forventes hvor? Ved økt nedbør øker risikoen for jordskred også i områder hvor jordskred sjelden/aldri har forekommet. Økt nedbør øker risikoen for leirskred Økt havnivå vil øke problemene med stormflo 34/42

35 RegClim vind Stor usikkerhet, men sannsynligvis økt hyppighet av de aller kraftigste stormene i fremtiden Små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke. Størst økning beregnes i Skagerrak - opptil 0,5 m/s. Om høsten øker vinden mest langs kysten og i Langfjella, med opptil 0,5 m/s for gjennomsnittsdøgnets maksimale vind. I hele Norge blir det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s (stiv til sterk kuling). Inntil 8 flere døgn per år i Skagerrak og Nordsjøen med slik vind (økning på rundt 20 %). 35/42

36 BT: : Stormflo vil kunne lamme Bergen sentrum Prof. Helge Drange: - Havet vil stige nærmere en meter på Vestlandet. Stormflo på toppen av dette, vil medføre at sjøen flommer inn over kaier, veier og underetasjene på bygninger. Kommunalavdeling for byutvikling i Bergen kommune og BT 36/42

37 Havnivåstigning i Bergen 37/42

38 Norge er et sårbart samfunn: Kriseberedskap og langsiktig tilpasning én enkelt værhendelse kan ikke knyttes til menneskeskapte klimaendringer. En rekke ekstremhendelser og flommer de siste årene passer inn i RegClims projeksjoner. Kommunene er ansvarlig for arealplanleggingen og blir pliktige til å lage risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Vi vet likevel nok til å starte tilpasningsarbeidet. 38/42

39 Klimatilpasning: vann og avløp Økt risiko for urban flom. Oversikt over overvannshåndtering og drikkevannsforsyning Aktuelle tiltak: småbekker og sideelver åpnes fordrøyning bevare myr og kantvegetasjon Ikke asfaltere for store områder overvann og kloakk må ikke mikses sikrere lokalisering av vannpumper; bedre rutiner og beredskap 39/42

40 ROS inn i ny Planlov Forslag til ny Planlov 1-10 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse:...ved utarbeidelse av arealplan for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. 40/42

41 St.prp. nr. 1 ( ): Miljøverndepartementet vil og arbeide målretta med å vurdere sårbarheit og leggje til rette for tilpassingstiltak innafor sitt eige ansvarsområde. Endringar av klima har til dømes betyding for arealplanlegginga etter plan- og bygningslova. Farane for flaum, ras og sterk vind vil ha betydning for lokalisering av busetnad og infrastruktur. Det er derfor viktig at omsynet til samfunnstryggleiken i forhold til klimaendringar blir innarbeidd i arealplanlegginga i kommunane. Plikt til å gjennomføre risiko- og sårbarheitsanalysar vil bli foreslått i ny plandel til plan- og bygningslova. 41/42

42 Vikingeskipet i Hamar Kilde: DSB 42/42

43 Vikingeskipet i Hamar Brannstasjon Kilde: DSB 43/42

44 Viktige anbefalinger fra DSB: Vurder risiko før ny arealutnyttelse Ta hensyn til risiko- og sårbarhet i planleggingen Unngå å bygge inn ny sårbarhet i samfunnet Målet er å bygge et trygt og godt samfunn som er robust overfor alvorlige påkjenninger. Kilde: DSB 44/42

45 Prisen ved å ikke gjøre noe Forsikringsbransjen saksøker kommunene Flakstad kommune dømt i skredfaresak Flakstad kommune må betale erstatning for å ha gitt byggetillatelse i skredfarlig område. Det ubetenksomme vedtaket vil koste kommunen millioner av kroner. Rådmannen vil heretter pålegge byggesøkerne selv å undersøke skredfaren Krever 11,6 mill. av Kristiansand kommune. Kommunens dårlige rørsystem har skylden for flomskadene i Det mener If skadeforsikring, som går til sak for å få sine 11,6 millioner kroner tilbake Kilde: DSB 45/42

46 Fersk seier for kommunene over forsikringsselskapene 46/42

47 Viktige virkemiddel og verktøy i Arealplanleggingen ROS-analyser GIS-verktøy Flomsonekart Skredkart Kvikkleirekart SeNorge.no MEN: når klimaet endrer seg, stemmer ikke nødvendigvis kartene like godt lenger. Temakartene bør oppdateres/revideres Og behandles med varsomhet. 47/42

48 Flom og skredfare i arealplanlegging Flom og skred er viktige moment å vurdere i alle arealplanprosesser. Klimaendringer sammen med økt press på vassdrag og vassdragsnære områder krever grundige utredninger. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag under revisjon. NVEs flomsonekart. 48/42

49 49/42

50 NGU: 50/42

51 51/42

52 Globale problem trenger globale avtaler Klimakonvensjonen av Kyotoprotokollen av 1997, trådte i kraft den 16. februar 2005 uten USA og Australia. Industrilandene forpliktet seg til å redusere utslippene med totalt ca. 5% for land er parter til Kyotoprotokollen! Norge kan øke sine utslipp med 1% fra 1990-nivå, men de har økt med hele 8,5 %. Men kraftige reduksjoner er nødvendig dersom vi skal unngå farlige menneskeskapte klimaendringer Trenger ny global avtale for perioden etter 2012 men det er nødvendig kunne vise til resultater: Legitimitet er også viktig i forhandlinger 52/42

53 men også nasjonal gjennomføring 2006: +8,5% gjennom bl.a. kommunale utslippsreduksjoner 53/42

54 Transport vår store utfordring! Fra 1990 til 2005 har utslippene fra vegsektoren økt med 27 prosent: 7 prosent økning fra personbiler, men 25 prosent økning av kjørte kilometer 50 prosent økning fra vare- og godstransport 54/42

55 Kilde: 55/42

56 56/42

57 Målsetning om nasjonale kutt? 57/42

58 58/42

59 59/42

60 Stort potensial for en kommunal klimapolitikk Dagsavisen: Kilde: Vevatne, Westskog og Hauge (2005): Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler, potensial og barrierer. CICERO Report 2005:06 60/42

61 Utviklingen i lokal klimapolitikk Liten omtale i Stortingsmeldingen om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen (St.m ) Jan 1999: Lokale klimaplaner omtalt som et av seks prioriterte virkemiddel (Fjellanger og Arnstad). Støtte til utvikling av Klima- og energiplanar: 7 millioner kroner på 2000-statsbudsjettet Brått slutt i 2001 (Bjerke) da tilskuddsmidlene forsvant. Kom ikke skikkelig i gang igjen under Brende, 4 millioner kroner på 2002-statsbudsjettet CICERO gjorde en utredning for K.A.Hareide om potensialet for kommunal klimapolitikk. ikommunene-samarbeidet mellom MD og KS. Bjørnøy svarer at kommunenes rolle vil bli berørt/behandlet i forbindelse med sektorvise klimahandlingsplaner 61/42

62 Viktige virkemiddel i kommunene Kommunene sitter på de mest langsiktige klimapolitiske virkemidlene Arealplanlegging i forhold til både Energibruk, fjernvarme, Transport, kollektivtrafikk, Bomring og parkeringspolitikk Ordning for avfallsbehandling Egen drift, Grønn kommune, Mobilisering/Bred deltakelse, Grønn bølge Miljøkrav og -sertifisering 62/42

63 Aktuelle tiltak for lokale myndigheter Redusere og effektivisere energiforbruk Redusere energitapet ved produksjon av energi Økt bruk av fornybare energikilder Redusere trafikken (både antall reiser og reiselengde) Øke andelen av reisene som foretas til fots, med sykkel eller kollektive transportmidler, på bekostning av privatbilen 63/42

64 Stort potensial for lokalt klimaarbeid Internasjonalt: 30-50% av de nasjonale klimagassutslippene. Nederlandske lokalsamfunn: ca 40% av utslippene Canadiske lokale myndigheter: direkte 6%, samt indirekte 58% Norske kommuner: ca 50% av de samlede nasjonale utslippene (Groven m.fl. 1999, Selvig 2001) De 25 MD/SFT-finansierte lokale klima-prosjektene, kan utløse 3,4 mill tonn CO 2 -ekv. direkte klimagassreduksjoner. Tilsvarende 1,4 tonn CO2-ekv. per innbygger (Selvig 2001). 1,4 tonn per innbygger for hele Norge tilsvarer et reduksjonspotensial i kommunene på i overkant av 6 mill tonn CO 2 -ekvivalenter (12%). CICERO 2005: 5-15 % av utslippene 64/42

65 Barrierer for lokalt klimaarbeid Interne hindringer klimaproblemene er for abstrakte institusjonelle hindringer svak kommuneøkonomi manglende politisk interesse for klimaspørsmål lav kostnadseffektivitet for lokale tiltak sterke lokale konflikter Kilde: Groven og Aall /42

66 Barrierer for lokalt klimaarbeid Eksterne hindringer uklart hva som er kommunenes rolle i den nasjonale klimapolitikken manglende formelt ansvar (f.eks. overfor landbruk og transport) motstridande statlige styringssignal (f.eks. innenfor energi og samferdsel) Statlige tilskuddsordninger kun til private tiltakshavere. Ingen støtte til prosess (kommune) Kilde: Groven og Aall /42

67 Bedre samspill mellom forvaltningsnivåene er nødvendig Lokalt initiativ vil bedre måloppnåelsen Synliggjøring av konkrete prosjekt og tiltak klimaproblemet trenger ikke være abstrakt Mange lokale klimaprosjekter er samfunnsøkonomisk lønnsomme fordi de også vil gi store forbedringer for helse og miljø lokalt. 67/42

68 Prosessen er kanskje viktigere enn måloppnåelsen i 2010! Klima er en langsiktig utfordring Kommunal tilrettelegging for (kjøp) vil kunne bedre tilbudet og senke prisen på miljøprodukter: Nullutslippsbiler Lokal handling vil øke bevissthet og kunnskap om klima Offentlig sektor (kommunene) har stor markedsmakt i form av størrelse og synlighet. Ringvirkningene vil kunne være større enn det enkelte tiltaket Medvirkning og informasjon er viktig 68/42

69 Sverige har innsett at det kommunale nivået er sentralt for å nå statlige og globale mål. 69/42

70 Energifrigjøring og omlegging Sverige har satset tungt på fornybar bioenergi til oppvarming og varmepumper. Målsetning å være uavhengig av olje og gass i 2020! Svenskene har kuttet forbruket av olje til oppvarming med over 25 TWh. Det tilsvarer en reduksjon i CO2- utslippene på ca. 7 millioner tonn. I Norge står fortsatt oljefyring fortsatt for en unødvendig stor del av utslippene. Noe nedgang i fyringsoljesalget i fjor pga prisforholdet mellom strøm og olje, temperaturer med mer, men også til en viss grad at en del brukere nå velger for eksempel ved- eller pelletsfyring eller fjernvarme. 70/42

71 I løpet av har Enova bidratt i prosjekter tilsvarende 8,3 TWh. 1,6 TWh vindkraft 2 TWh varme 3,9 TWh effektiv energibruk i bygg og industri. Reduksjon i CO 2 -utslipp Enovas prosjekter siden 2001 tilsvarer en reduksjon i fremtidige CO2 utslipp på rundt 3 millioner tonn pr. år (dersom gasskraftverk er alternativ kraftproduksjon) 71/42

72 Lær av Sveriges klimadugnad Fem klimapolitiske utfordringer til den rødgrønne regjeringen 72/42

73 1. Å sikre betydelige reduksjoner av CO2- og NOx-utslipp fra norsk sokkel. Mener Regjeringen at 20 prosents reduksjon er mulig uten omfattende elektrifisering av sokkelen med kraft fra land? Og kan vi tillate oss gasskraftverk uten CO2- håndtering i Kyoto-perioden? 2. Å fase ut av bruken av fyringsolje til oppvarming innen Trenger vi et forbud mot installasjon av oljekjel eller holder det med avgifter og endrede avskrivningsregler for alternativ oppvarming? 3. Å bidra merkbart til å redusere utslippene av klimagasser fra vegtransporten. Hvordan skal andelen drivstoffgjerrige biler økes markant fram mot 2020? Hvilke krav bør finansminister Kristin Halvorsen da stille til engangsavgiften for biler i Norge eller er dagens avgiftsomlegging tilstrekkelig? 4. Å sørge for at inntekter fra vegprising kan brukes til driftstøtte for kollektivtransporten. Vil samferdselsminister Liv Signe Navarsete legge fram lovendringer som gjør dette mulig og hvor mye skal staten nå investere i kollektivtrafikk i storbyene? 5. Åskape en aktiv lokal og regional klimapolitikk. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen må vurdere om klimagassreduksjon skal innlemmes som et likeverdig mål for Enovas energifond? Miljøvernminister Helen Bjørnøy må vurdere om vi trenger et eget klimainvesteringsprogram slik de har i Sverige (KLIMP) eller om Enovas støtteordninger er tilstrekkelig? 73/42

74 74/42