Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?"

Transkript

1 Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Klima og energi ute og inne og forholdet til planog byggesak Sandnes, 29. mars 2007

2 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringene i Norge 3) Tilpasning må skje lokalt i kommunene. 4) Statlige retningslinjer for tilpasningsarbeidet 5) Utslippsreduksjoner er beste tilpasningstiltak 6) Kommunene spiller en svært sentral rolle 2/42

3 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som variasjon i solstrålingen og vulkanutbrudd Det har forekommet brå klimaskifter på flere grader over noen få år Klimaet har vært forholdsvis stabilt de siste ti tusen år Nå ser det ut til at menneskene for første gang står overfor en storstilt klimaendring vi selv skaper 3/42

4 Dagens CO2-konsentrasjon (>380 ppmv) 4/42

5 5/42

6 Den globale middeltemperaturen har økt med 0,74 C de siste 100 år. 11 av de siste 12 årene har vært de varmeste siden temperaturregistreringene begynte. 6/42

7 Globale temperatur forskjeller i relativt til (Jim Hansen NASA, 2006) 7/42

8 Kilde: IPCC

9 Forskerne er enige om at: det pågår en global klimaendring deler av den er menneskeskapt som følge av utslipp av drivhusgasser og landskapsendringer. Diskusjonen i forskningsmiljøene går på hvor mye mennesket påvirker klimaet. mengden drivhusgasser i atmosfæren har økt med 38 % på 100 år og at det meste av dette skyldes forbrenning av olje, kull og gass. klimaet vil endre seg i framtiden så lenge vi fortsetter å slippe ut klimagasser, men det er usikkerhet mht. hvor stor endringen vil bli og hva konsekvensene vil være. 9/42

10 Hovedkonklusjonen til FN s klimapanel 2007 FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet) 10/42

11 11/42

12 Havisen blir yngre og tynnere (NOAA 2006) 12/42

13 Projected and actual reduction in the summer sea ice in the Arctic (20C3M+A2) Changes in per cent from the average Satellite observations ( ) Average projected changes, IPCC Projected changes Bergen Climate Model (BCM) Interval for the most likely development Maximum and minimum changes, IPCC Year Sorteberg, pers. con., Bjerknes Centre, University of Bergen 13/42

14 14/42

15 Enorm treghet i klimasystemet Tilpasning må starte nå 15/42

16 Effekter av klimaendringer Klimaendringer påvirker økosystemer og samfunn gjennom direkte og indirekte (second-order) effekter Konsekvenser avhenger av sårbarheten til de som rammes Klimaendringer bare én blant mange stressfaktorer som påvirker samfunnet Store regionale forskjeller i utfordringer Kilde: 16/42

17 B2- scenario Kilde: FNs klimapanel (IPCC) 17/42

18 B2- scenario Kilde: FNs klimapanel (IPCC) 18/42

19 Hvordan omsette globale data til lokal planlegging? Visse regioner varmes opp raskere enn andre C per +1 C i jordens middel temp. Nederbøren øker i visse områder, minsker i andre. % per +1 C i jordens middeltemp. 19/42

20 RegClim Temperatur Årlig gjennomsnittstemperatur stiger 2,5-3,5 C. Mest i innlandet og i nord. Mildere vintre. Min.temp. 2,5 4 C over dagens nivå, mest i Finnmark. Sommer-max stiger 2-3 C, mest på Sørlandet. Antall mildværsdager om vinteren (over 0 C) øker i lavlandet og i Arktis. Flere overganger mellom + og grader. Varme sommerdager (max-temperatur over 20 C) blir vanligere i sørøst. 20/42

21 Nedbørøkning (%) om høsten (RegClim) Prosentvis endring fra perioden til Størst prosentvis økning langs kysten i sørvest og i nord. 21/42

22 RegClim - Nedbør Årlige nedbørmengde øker 5 20 %. Nedbøren øker mest om høsten. På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge øker den med over 20 %. På Østlandet øker høst og vinternedbør med %. Tørrere somre på Øst- og Sørlandet. 15 % mindre nedbør. Vestlandet får ca. 15 flere døgn per år med over 20 mm nedbør. Økningen er over 20 %. Døgn uten nedbør litt sjeldnere i alle landsdeler i vest. I øst og sør blir det ca. 10 flere døgn med oppholdsvær per år (5-10 % økning). I hele Norge vil ekstreme nedbørmengder opptre oftere. Årsmaxlangs kysten av Troms og Finnmark vil forekomme 2,5-3 ganger per år. 22/42

23 Økt antall døgn per år med nedbør over 20 mm (RegClim) Sterkest økning i antall døgn med sterk nedbør på Vestlandet 23/42

24 Antall ganger per år som årets maksimale nedbørsmengde vil forekomme i (RegClim) 24/42

25 Beregnet økning i antall dager per år med nedbør over 20 mm per døgn (RegClim) MPI 2050 HAD 2110 MPI/HAD /42

26 Økt nedbør øker risikoen for flom Mer intense regnskyll i Norge => En annen type flom (nytt "flomregime ) annerledes enn de klassiske snø/vårflommene som vi gjennom generasjoner har tilpasset oss. sidevassdrag og bekker blir mer utsatt. stort skadepotensial. bebyggelse på elvevifter blir mer utsatt. 26/42

27 Regnflommer (flash floods) Varmere somre øker faren for lokale regnflommer. Slike flommer kan få små tverrelver til å svulme opp og kan føre til tap av liv. Bildet viser en flombølge i en liten elv i Sveits der det falt 400 mm oppstrøms i I 1997 var nedbørsintensiteten nesten like høy på Fulufjäll i Sverige på grensen mot Trysil som i Sveits i /42

28 Nedbørmengde Fulufjället, Dalarna kl aug. - kl aug. 1997

29 Under vesle-ofsen (1995) lå nye E6 under vann, men ikke gamleveien. Den ble bygd under flommen i /42

30 Ringebu i 1995: Mest skade fra sedimenter transportert fra sideelver 30/42

31 Gjennom Tretten sentrum fant sideelva Moksa et nytt løp i 1995 Bilde: NRK 31/42

32 Lokal tilpasning kan komme i konflikt med andre miljømål Tretten sentrum 32/42

33 Økt risiko for urban flom Bedre oversikt over drikkevannsforsyning og ny overvannshåndtering er helt essensielt Aktuelle tiltak: småbekker og sideelver gjenåpnes fordrøyning bevare myr og kantvegetasjon Ikke asfaltere for store områder ikke mikse overvann og kloakk sikrere lokalisering av vannpumper; bedre rutiner og beredskap 33/42

34 Varmere klima øker risikoen for flom og ras Økt fare for vinterflom. Kan medføre isgang når elven er islagt eller at isgangen skjer lengre inn i landet. Økt hyppighet av snøslapsskred forventes hvor? Ved økt nedbør øker risikoen for jordskred også i områder hvor jordskred sjelden/aldri har forekommet. Økt nedbør øker risikoen for leirskred Økt havnivå vil øke problemene med stormflo 34/42

35 RegClim vind Stor usikkerhet, men sannsynligvis økt hyppighet av de aller kraftigste stormene i fremtiden Små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke. Størst økning beregnes i Skagerrak - opptil 0,5 m/s. Om høsten øker vinden mest langs kysten og i Langfjella, med opptil 0,5 m/s for gjennomsnittsdøgnets maksimale vind. I hele Norge blir det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s (stiv til sterk kuling). Inntil 8 flere døgn per år i Skagerrak og Nordsjøen med slik vind (økning på rundt 20 %). 35/42

36 BT: : Stormflo vil kunne lamme Bergen sentrum Prof. Helge Drange: - Havet vil stige nærmere en meter på Vestlandet. Stormflo på toppen av dette, vil medføre at sjøen flommer inn over kaier, veier og underetasjene på bygninger. Kommunalavdeling for byutvikling i Bergen kommune og BT 36/42

37 Havnivåstigning i Bergen 37/42

38 Norge er et sårbart samfunn: Kriseberedskap og langsiktig tilpasning én enkelt værhendelse kan ikke knyttes til menneskeskapte klimaendringer. En rekke ekstremhendelser og flommer de siste årene passer inn i RegClims projeksjoner. Kommunene er ansvarlig for arealplanleggingen og blir pliktige til å lage risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Vi vet likevel nok til å starte tilpasningsarbeidet. 38/42

39 Klimatilpasning: vann og avløp Økt risiko for urban flom. Oversikt over overvannshåndtering og drikkevannsforsyning Aktuelle tiltak: småbekker og sideelver åpnes fordrøyning bevare myr og kantvegetasjon Ikke asfaltere for store områder overvann og kloakk må ikke mikses sikrere lokalisering av vannpumper; bedre rutiner og beredskap 39/42

40 ROS inn i ny Planlov Forslag til ny Planlov 1-10 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse:...ved utarbeidelse av arealplan for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. 40/42

41 St.prp. nr. 1 ( ): Miljøverndepartementet vil og arbeide målretta med å vurdere sårbarheit og leggje til rette for tilpassingstiltak innafor sitt eige ansvarsområde. Endringar av klima har til dømes betyding for arealplanlegginga etter plan- og bygningslova. Farane for flaum, ras og sterk vind vil ha betydning for lokalisering av busetnad og infrastruktur. Det er derfor viktig at omsynet til samfunnstryggleiken i forhold til klimaendringar blir innarbeidd i arealplanlegginga i kommunane. Plikt til å gjennomføre risiko- og sårbarheitsanalysar vil bli foreslått i ny plandel til plan- og bygningslova. 41/42

42 Vikingeskipet i Hamar Kilde: DSB 42/42

43 Vikingeskipet i Hamar Brannstasjon Kilde: DSB 43/42

44 Viktige anbefalinger fra DSB: Vurder risiko før ny arealutnyttelse Ta hensyn til risiko- og sårbarhet i planleggingen Unngå å bygge inn ny sårbarhet i samfunnet Målet er å bygge et trygt og godt samfunn som er robust overfor alvorlige påkjenninger. Kilde: DSB 44/42

45 Prisen ved å ikke gjøre noe Forsikringsbransjen saksøker kommunene Flakstad kommune dømt i skredfaresak Flakstad kommune må betale erstatning for å ha gitt byggetillatelse i skredfarlig område. Det ubetenksomme vedtaket vil koste kommunen millioner av kroner. Rådmannen vil heretter pålegge byggesøkerne selv å undersøke skredfaren Krever 11,6 mill. av Kristiansand kommune. Kommunens dårlige rørsystem har skylden for flomskadene i Det mener If skadeforsikring, som går til sak for å få sine 11,6 millioner kroner tilbake Kilde: DSB 45/42

46 Fersk seier for kommunene over forsikringsselskapene 46/42

47 Viktige virkemiddel og verktøy i Arealplanleggingen ROS-analyser GIS-verktøy Flomsonekart Skredkart Kvikkleirekart SeNorge.no MEN: når klimaet endrer seg, stemmer ikke nødvendigvis kartene like godt lenger. Temakartene bør oppdateres/revideres Og behandles med varsomhet. 47/42

48 Flom og skredfare i arealplanlegging Flom og skred er viktige moment å vurdere i alle arealplanprosesser. Klimaendringer sammen med økt press på vassdrag og vassdragsnære områder krever grundige utredninger. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag under revisjon. NVEs flomsonekart. 48/42

49 49/42

50 NGU: 50/42

51 51/42

52 Globale problem trenger globale avtaler Klimakonvensjonen av Kyotoprotokollen av 1997, trådte i kraft den 16. februar 2005 uten USA og Australia. Industrilandene forpliktet seg til å redusere utslippene med totalt ca. 5% for land er parter til Kyotoprotokollen! Norge kan øke sine utslipp med 1% fra 1990-nivå, men de har økt med hele 8,5 %. Men kraftige reduksjoner er nødvendig dersom vi skal unngå farlige menneskeskapte klimaendringer Trenger ny global avtale for perioden etter 2012 men det er nødvendig kunne vise til resultater: Legitimitet er også viktig i forhandlinger 52/42

53 men også nasjonal gjennomføring 2006: +8,5% gjennom bl.a. kommunale utslippsreduksjoner 53/42

54 Transport vår store utfordring! Fra 1990 til 2005 har utslippene fra vegsektoren økt med 27 prosent: 7 prosent økning fra personbiler, men 25 prosent økning av kjørte kilometer 50 prosent økning fra vare- og godstransport 54/42

55 Kilde: 55/42

56 56/42

57 Målsetning om nasjonale kutt? 57/42

58 58/42

59 59/42

60 Stort potensial for en kommunal klimapolitikk Dagsavisen: Kilde: Vevatne, Westskog og Hauge (2005): Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler, potensial og barrierer. CICERO Report 2005:06 60/42

61 Utviklingen i lokal klimapolitikk Liten omtale i Stortingsmeldingen om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen (St.m ) Jan 1999: Lokale klimaplaner omtalt som et av seks prioriterte virkemiddel (Fjellanger og Arnstad). Støtte til utvikling av Klima- og energiplanar: 7 millioner kroner på 2000-statsbudsjettet Brått slutt i 2001 (Bjerke) da tilskuddsmidlene forsvant. Kom ikke skikkelig i gang igjen under Brende, 4 millioner kroner på 2002-statsbudsjettet CICERO gjorde en utredning for K.A.Hareide om potensialet for kommunal klimapolitikk. ikommunene-samarbeidet mellom MD og KS. Bjørnøy svarer at kommunenes rolle vil bli berørt/behandlet i forbindelse med sektorvise klimahandlingsplaner 61/42

62 Viktige virkemiddel i kommunene Kommunene sitter på de mest langsiktige klimapolitiske virkemidlene Arealplanlegging i forhold til både Energibruk, fjernvarme, Transport, kollektivtrafikk, Bomring og parkeringspolitikk Ordning for avfallsbehandling Egen drift, Grønn kommune, Mobilisering/Bred deltakelse, Grønn bølge Miljøkrav og -sertifisering 62/42

63 Aktuelle tiltak for lokale myndigheter Redusere og effektivisere energiforbruk Redusere energitapet ved produksjon av energi Økt bruk av fornybare energikilder Redusere trafikken (både antall reiser og reiselengde) Øke andelen av reisene som foretas til fots, med sykkel eller kollektive transportmidler, på bekostning av privatbilen 63/42

64 Stort potensial for lokalt klimaarbeid Internasjonalt: 30-50% av de nasjonale klimagassutslippene. Nederlandske lokalsamfunn: ca 40% av utslippene Canadiske lokale myndigheter: direkte 6%, samt indirekte 58% Norske kommuner: ca 50% av de samlede nasjonale utslippene (Groven m.fl. 1999, Selvig 2001) De 25 MD/SFT-finansierte lokale klima-prosjektene, kan utløse 3,4 mill tonn CO 2 -ekv. direkte klimagassreduksjoner. Tilsvarende 1,4 tonn CO2-ekv. per innbygger (Selvig 2001). 1,4 tonn per innbygger for hele Norge tilsvarer et reduksjonspotensial i kommunene på i overkant av 6 mill tonn CO 2 -ekvivalenter (12%). CICERO 2005: 5-15 % av utslippene 64/42

65 Barrierer for lokalt klimaarbeid Interne hindringer klimaproblemene er for abstrakte institusjonelle hindringer svak kommuneøkonomi manglende politisk interesse for klimaspørsmål lav kostnadseffektivitet for lokale tiltak sterke lokale konflikter Kilde: Groven og Aall /42

66 Barrierer for lokalt klimaarbeid Eksterne hindringer uklart hva som er kommunenes rolle i den nasjonale klimapolitikken manglende formelt ansvar (f.eks. overfor landbruk og transport) motstridande statlige styringssignal (f.eks. innenfor energi og samferdsel) Statlige tilskuddsordninger kun til private tiltakshavere. Ingen støtte til prosess (kommune) Kilde: Groven og Aall /42

67 Bedre samspill mellom forvaltningsnivåene er nødvendig Lokalt initiativ vil bedre måloppnåelsen Synliggjøring av konkrete prosjekt og tiltak klimaproblemet trenger ikke være abstrakt Mange lokale klimaprosjekter er samfunnsøkonomisk lønnsomme fordi de også vil gi store forbedringer for helse og miljø lokalt. 67/42

68 Prosessen er kanskje viktigere enn måloppnåelsen i 2010! Klima er en langsiktig utfordring Kommunal tilrettelegging for (kjøp) vil kunne bedre tilbudet og senke prisen på miljøprodukter: Nullutslippsbiler Lokal handling vil øke bevissthet og kunnskap om klima Offentlig sektor (kommunene) har stor markedsmakt i form av størrelse og synlighet. Ringvirkningene vil kunne være større enn det enkelte tiltaket Medvirkning og informasjon er viktig 68/42

69 Sverige har innsett at det kommunale nivået er sentralt for å nå statlige og globale mål. 69/42

70 Energifrigjøring og omlegging Sverige har satset tungt på fornybar bioenergi til oppvarming og varmepumper. Målsetning å være uavhengig av olje og gass i 2020! Svenskene har kuttet forbruket av olje til oppvarming med over 25 TWh. Det tilsvarer en reduksjon i CO2- utslippene på ca. 7 millioner tonn. I Norge står fortsatt oljefyring fortsatt for en unødvendig stor del av utslippene. Noe nedgang i fyringsoljesalget i fjor pga prisforholdet mellom strøm og olje, temperaturer med mer, men også til en viss grad at en del brukere nå velger for eksempel ved- eller pelletsfyring eller fjernvarme. 70/42

71 I løpet av har Enova bidratt i prosjekter tilsvarende 8,3 TWh. 1,6 TWh vindkraft 2 TWh varme 3,9 TWh effektiv energibruk i bygg og industri. Reduksjon i CO 2 -utslipp Enovas prosjekter siden 2001 tilsvarer en reduksjon i fremtidige CO2 utslipp på rundt 3 millioner tonn pr. år (dersom gasskraftverk er alternativ kraftproduksjon) 71/42

72 Lær av Sveriges klimadugnad Fem klimapolitiske utfordringer til den rødgrønne regjeringen 72/42

73 1. Å sikre betydelige reduksjoner av CO2- og NOx-utslipp fra norsk sokkel. Mener Regjeringen at 20 prosents reduksjon er mulig uten omfattende elektrifisering av sokkelen med kraft fra land? Og kan vi tillate oss gasskraftverk uten CO2- håndtering i Kyoto-perioden? 2. Å fase ut av bruken av fyringsolje til oppvarming innen Trenger vi et forbud mot installasjon av oljekjel eller holder det med avgifter og endrede avskrivningsregler for alternativ oppvarming? 3. Å bidra merkbart til å redusere utslippene av klimagasser fra vegtransporten. Hvordan skal andelen drivstoffgjerrige biler økes markant fram mot 2020? Hvilke krav bør finansminister Kristin Halvorsen da stille til engangsavgiften for biler i Norge eller er dagens avgiftsomlegging tilstrekkelig? 4. Å sørge for at inntekter fra vegprising kan brukes til driftstøtte for kollektivtransporten. Vil samferdselsminister Liv Signe Navarsete legge fram lovendringer som gjør dette mulig og hvor mye skal staten nå investere i kollektivtrafikk i storbyene? 5. Åskape en aktiv lokal og regional klimapolitikk. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen må vurdere om klimagassreduksjon skal innlemmes som et likeverdig mål for Enovas energifond? Miljøvernminister Helen Bjørnøy må vurdere om vi trenger et eget klimainvesteringsprogram slik de har i Sverige (KLIMP) eller om Enovas støtteordninger er tilstrekkelig? 73/42

74 74/42

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 29. januar 2007 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringer i Norge

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Klimaproblemene fra plan til handling. Signy R. Overbye Meldal, 27. april 2011

Klimaproblemene fra plan til handling. Signy R. Overbye Meldal, 27. april 2011 Klimaproblemene fra plan til handling Signy R. Overbye Meldal, 27. april 2011 Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 16/2006 Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Hogne Lerøy

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth.

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofil Nordland Juni 2016 Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer 150 år Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer John Smits, Fagtreff 10/3 2016, Sola. Rogaland Driftsoperatørforening Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Presentasjon på SAMPLAN samling i Tromsø 2. Juni 2016 Marie-Fleurine Olsen Fylkesmannen i Troms Stormflo, Nordsjeteen Tromsø

Detaljer

Energi og klimaplan for Fauske kommune

Energi og klimaplan for Fauske kommune Energi og klimaplan for Fauske kommune 2011-2014 Høringsutkast 12. oktober 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Klimautfordringen... 3 1.2 Statlige føringer... 3 1.3 Kommunale vedtak... 3 1.4

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer