Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Transkript

1 Verktøy y for håndtering h av risiko- og sårbarhet s Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

2 3-11 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven g) ta klimahensyn gjennom løsninger l for energiforsyning og transport Merknad: Gjelder også klimatilpasning eks. havnivåstigning. h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade påp helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. Merknad: Utfordringen er også å sikre samfunnets evne til å fungere teknisk, økonomisk og institusjonelt

3 4-33 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyses Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse p at risiko- og sårbarhetsanalyse s gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge f av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet s avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig n for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. s

4 Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer -Konkretisere nasjonale forventninger til statlig, regional og lokal planlegging, og for enkeltvedtak Statlige planbestemmelser -For åivareta nasjonale eller regionale interesser (konkretisering og bindinger, eks forbud) Statlig arealplan -For gjennomføring av statlig eller regional utbyggings-, anleggseller vernetiltak Regional planstrategi -Utviklingstrekk og utfordringer. -Langsiktige utviklingsmuligheter. -Videre planlegging og prioritering av planoppgaver Planpro - gram Regional plan -Oppfølging av planstrategi -Handlingsprogram for gjennomføring av plan Regioanal planbestemmelse Planbestemmelser knyttet til retningslinjer for arealbruk for ivaretakelse av nasjonale eller regionale hensyn og interesser Kommunal planstrategi -Samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk -Miljøutfordringer. -Planbehov i valgperioden Planpro - gram Kommuneplan Arealdel Kommunedelplan

5 Planprosess: Kommunal planstrategi Strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet, eks: -Strategi for sikker arealutnyttelse for å unngå naturfarer m.m.? -Klimatilpasning? -Kommunal beredskapsplikt? -Forhold i egne ROSanalyser Planprogram Vurdering av behov for risikoog sårbarhetsanalyser/utredninger og opplegg for arbeidet Utredninger Planbeskrivelse Beskrive hvordan samfunnssikkerhetstemaer og strategi skal følges opp -Konsekvensutredninger Risiko-og sårbarhetsanalyse som integrert del av utredningen eller som selvstendig analyse Kommuneplanforslag med -Samfunnssikkerhet i samfunnsdel -Samfunnssikkerhet som temaplan? -Samfunnssikkerhet i handlingsdel -Samfunnssikkerhet i arealdel (hensynssoner med bestemmelser) Reguleringsplan : Krav til sikkerhet og hensynssoner Vurdere om forhold i regional risiko- og sårbarhetsan alyse har betydning for planprosesse ne/planer

6 Helhetlig tilnærming! Alle potensielle farer skal vurderes! Naturfarer Flom? Stormflo? Skred? Oversiktsanalyse Storm/ Orkan? Ulykker med farlige stoffer? Storbrann? Transport- Ulykker? Sårbare objekter? Menneske- og virksomhetsbaserte farer

7

8

9

10 Eksempler på farekategorier som kan være aktuelt å kartlegge i kommunen:

11

12 Ikke veiledning i metode, men bruk av metode Når r det ikke foreligger metode for et fagområde anbefales bruk av Norsk Standard NS 5814:2008, Krav til risikovurderinger

13 Karteksempel: Bruk av geografiske informasjonssystem er gir god visualisering og oversikt Kilde: DSB.

14 Risikomatrise: Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Hendelse x Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Hendelse y Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Konsekvenser

15 Linker til lover, regler og veiledning Temaveiledning - Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven, Miljøverndepartementet. Plan- og bygningsloven (2009) Gjennom planlegging og ved særskilte s krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Arealplanlegging og utbygging i fareområder der.. Kommunal- og Arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. Formålet med rundskrivet er å redegjøre for plan- og bygningsloven som styringsverktøy y for arealdisponeringen i områder som er særlig s utsatt for skade eller ulempe påp grunn av naturbetingede og miljømessige messige forhold. Temaveiledning.. Utbygging i fareområder, Statens bygningstekniske etat. Temaveiledningen beskriver kommunens ansvar i forbindelse med byggesaksbehandlingen, utbyggersidens ansvar og angir hvilke sikkerhetsniv kerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder. Videre tar den for seg farer og vesentlige ulemper fra naturen og naturkreftene.

16 Linker til nyttige nettsider og databaser Planlegging (Plan- og bygningsloven), Miljøverndepartementet ROS i arealplanlegging, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning Norge, Miljøverndepartementet NOU Klimatilpasning Framtidens byer, Klimatilpasning FNs klimapanel Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har flomsonekart for de mest utsatte vassdragene i Norge. Flomsonekartene viser hvilke områder som oversvømmes i en flomsituasjon, og forventet Hyppighet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har oversikt over potensielle skredområder der som dekker store deler av Norge Skrednett viser data om alle typer skred påp kart. Her finnes både informasjon om skredfarlige områder og om faktiske skredhendelser i historisk og førhistorisk f tid.

17 Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer v/avdelingsdirektør OleHafnor Justis-og politidepartementet Rednings-og beredskapsavdelingen

18 Klimaendringer klimatilpasning Klimaendringene er i gang og berører alle Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme hendelser En del av samfunnsplanleggingen med lang tidshorisont 2

19 Hva er klimatilpasning? Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene (FNs klimapanel 2007) 3

20 Utfordringer for klimatilpasning i Norge Berører nær sagt alle samfunnssektorer, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Nytt og ukjent for beslutningstakere tilpasning til hva? Mangler relevant og tilrettelagt informasjon Komplisert, usikkert og uforutsigbart Kapasitetsbegrensning 4

21 Klimatilpasning Norge Regjeringens satsing på klimatilpasning, startet 2007 Tverrdepartemental gruppe, ledes av Miljøverndepartementet (MD) Sekretariat ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Sekretariat for departementsgruppen (13 dept) Legge til rette for informasjons- og erfaringsutveksling Kurs iklimatilpasning (NUSB) Internasjonalt samarbeid Framtidens byer Veileder for klimatilpasning (sommeren 2010) klimatilpasning.no 5

22 Hvem har ansvaret for tilpasning? De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvaret for å: Kartlegge klimasårbarhet Planlegge for å møte klimaendringer Iverksette og gjennomføre tiltak Ansvaret er uendret tilpasning er en integrert del av samfunnsplanleggingen 6

23 Informasjon og informasjonsutveksling : Nettportalen Klimatilpasning Norge : Kanal for informasjonsutveksling og læring : Første versjon særlig relevant for: : Lokale og regionale planleggere : Beslutningstakere lokalt og regionalt : 7

24 Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen 3-dagers kurs ved Norsk utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) Dekker temaer som: : Klimaendringer, årsaker og effekter : Plan- og lovverk : Ansvar, roller og strategi : Klimascenarioer : Regionale/sektorvise utfordringer 8

25 Framtidens byer Et samarbeid mellom staten og de 13 største byene Mål: redusere lokale utslipp og arbeide med tilpasning til klimaendringer Fire satsingsområder: Areal og transport Avfall og forbruk Stasjonær energi Klimatilpasning Klimatilpasningssekretariatet har koordinatorrollen for klimatilpasningsdelen 9

26 Virkemidler for klimatilpasning Lov- og planverk: Plan- og bygningsloven Lov om kommunal beredskap Klima- og energiplaner Regjeringens redegjørelse (2008) NOU 2010 Kunnskapsressurser: Havstigningsrapporten (revidert utgave okt. 2009) Klima 2100 (underlag for NOU 2010) NSBR 2009: Kap. 4.1 Naturhendelser Veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (DSB 2008) DSB legger til rette for tilpasset informasjon, veiledning, verktøyutvikling og samordning: Nettportalen klimatilpasning.no Kurs (NUSB) Seminar i alle fylker Veileder (2010) Framtidens byer Kunnskaps- og informasjonsbase 10

27 Arealplaner og klimatilpasning muligheter i plan-og bygningsloven regional planstrategi regionale planer regionale planbestemmelser samfunnssikkerhet inn som et overordnet hensyn planprogram konsekvensutredningene (KU) risiko- og sårbarhetsanalyser stat og regionale myndigheter kan gå sammen om å lage planer 3-6 uttalelse til kommunale planer 11

28 Isfritt polhav åpner snarvei til Asia (40% kortere enn gjennom tradisjonelle farvann) Ice-free sailing 10 th Sept days Japan Norway Polisen smelter og åpner snarveien til Asia Klimaendringene gjør Nordøstpassasjen til en lønnsom handelsåre 250 isfjell i året Gjennomsnittsvekt 0,3 - max 6,2 mill tonn Gjennomsnittshastighet 0,5 - max 2 knop 12 Helt nye utfordringer i Nord-omr områdene Fra OlavOrheim

29 Utfordringer for de neste år Klima endringer: -Varmere -Våtere -Villere Mulig åpen Nørd-øst passasje, Introduserer nordlige sjøruter Norwegian rescue zone Søking etter resurser beveger seg nordover Redusert isdekke (Arktiske områder kan ha åpent vann 3-6 måneder I året om ca 40 års tid) Aktiviteter beveger seg nordover

30 14 Takk for oppmerksomheten