Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten"

Transkript

1 Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Rapportbeskrivelse 1. Observasjonsdata: 4 MI-stasjoner (manuelle): Bergen-Florida, Flesland, Fana-Stend, Gullfjellet-Osavann 1 Storm-stasjon (auto): Bergen-Nøstet 4 Bergen kommune-stasjoner (auto): Åsane, Florida, Sædalen, Sandsli. 33 tidsserier av nedbør med mobile automatiske målere satt ut av Bergen kommune i Bergensområdet. 43 private stasjoner (manuelle): ca. 590 individuelle målinger av nedbørmengder. 88 % nedbørsmengder >20 millimeter med akkumuleringsperioder stort sett 24 timer, men også en del målinger fra 12 timer til 14 døgn. På 11 av stasjonene er det tilnærmet kontinuerlig måleserie fra slutten av september 2005 til og med januar 2006 slik at disse stasjonene også har månedssummer. Se vedlegg 1 over måleperioder, antall målinger, normaler og månedsnedbør. MI= Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo Storm= Private målinger= stort sett (over 90 %) utført av Roar Inge Hansen i perioden september 2004 til april resterende med hjelp av kollegaer på Storm. Under de ekstreme nedbørepisodene 14. september og 14. november 2005 ble det målt 24 timers nedbørmengder på millimeter ved de private stasjonene Osavann, Bontveit og Rolvsvåg. Målingene tyder på at årlig nedbørmengder fordobles fra Flesland/Sotrabroen i vest og østover til Gullfjellet. Fra ca millimeter i årlig nedbørmengder til 3600 millimeter i Brekkedalen 350 m.o.h. sør for Gullfjellet. Oppe på selve Gullfjell-platået antas årsnormalen for nedbør å ligge nær 4200 millimeter. 1

2 2. Resultater: A. Lage årsnedbørkart (normaler ). Med bakgrunn i observasjonsdataene ble normaler beregnet for alle stasjoner utenom MIstasjoner (disse har normaler beregnet av MI). Usikkerheten i verdiene er antatt å være +/- 5 %, men for de private stasjonene med færre enn 10 målinger antas usikkerheten å være opp til 10 %. Størst usikkerhet er knyttet opp til nedbøren i fjellområdene ettersom ingen målinger er tatt i høyder over ca. 350 m.o.h. Verdiene for disse områdene er basert på en antatt høydegradient for områdene. Denne gradienten er beregnet på basis av et tett nettverk av private målinger flere steder i kommunen. På alle stedene lå gradienten mellom 3-5 % pr. 100 m - i høyder som strekker seg fra 50 til 350 m.o.h. Disse verdiene er basert på målinger om høsten/vinteren i fuktig luft (RF>80 %). I nivået over 350 m har vi ingen målinger, men i juli 2006 ble det satt ut en automatisk måler på Gullfjellet i 835 m.o.h. for å få sikrere verdier for høydegradienten i fjellet. Om sommeren er høydegradienten antatt å være litt høyere på grunn av svakere vind og lavere relativ fuktighet. På bakgrunn av disse målingene, tidligere forskningsresultater fra Dyrdalen (v/ Bontveit), andres vurderinger og mine egne erfaringer, har vi antatt følgende verdier for høydegradienten i området: Årstid m.o.h m.o.h m.o.h. Høst/vinter 4 % 2 % 0 % Sommer 6 % 4 % 2 % Årsnedbør 5 % 3 % 1 % Grunnen til at nivået m.o.h. blir gitt så lav høydegradient, er at mye nedbør på Vestlandet oftest er knyttet opp til sterk vind (kuling/storm) som medfører at nedbørpartiklene i mindre grad når bakken over fjellrygger/topper (typisk m.o.h. i områdene Gullfjellet/Ulriken), men i stedet blir nedbørpartiklene fordelt til områdene i lavere høyder. Med bakgrunn i interpolering mellom alle nedbørstasjonene sine årsnormaler, erfaringer og høydegradienter, er det laget et nedbørkart over kommunen av normal årsnedbør med oppløsning på 2 km, deretter interpolert ned til 20 m basert på høydegradienter. 2. Ekstrem nedbørkart Å beregne returperioder for nedbørintensitet krever lange tidsserier (>10 år). MI-stasjonene Florida, Fana-Stend og Gullfjellet-Osavann tilfredsstiller disse kravene, men disse stasjonene har kun manuelle målinger der nedbøren blir målt til faste tider (kl.06/18 UTC) en eller to ganger i døgnet. Derimot har Bergen-kommune sine automatiske stasjoner på Florida og Sandsli lange tidsserier av nedbør med tidsoppløsning på 1 eller 10 minutt. Dessverre er noen av dataene av litt variabel kvalitet og dessuten en del brudd i dataseriene. Disse målingene har derfor gjennomgått en kvalitetssikring hos oss for å bøte på mangler/feil slik at huller/feil på best mulig måte er forsøkt rettet opp. Årlige ekstremverdier for ulike nedbørperioder er 2

3 deretter brukt i en modifisert versjon av den britiske M5-metoden (NERC 1975) for å beregne returperioder. Denne metoden blir m.a. brukt i beregninger fra Meteorologisk institutt i Oslo. Supplerende korttidsnedbør målt ved stasjonene Sædalen, Åsane og Nøstet er sammenlignet med Florida/Sandsli og interpolert. I disse beregningene blir verdiene basert på glidende akkumuleringsperioder (minuttoppløsning) ikke faste tidspunkt (fra til). Ettersom de manuelle målinger baserer seg på faste avlesingstidspunkt (06 UTC,18 UTC), er det blitt beregnet overføringsfaktorer fra faste døgnverdier (06-06 UTC) til glidende 24 timers nedbørperioder: Faktor Glidende 24 timers nedbør i forhold til døgnnedbør : 1,13 Faktor Glidende 48 timers nedbør i forhold til døgnnedbør : 1,08 Tilsvarende overføringsfaktorer er brukt for kortere intervaller avhengig av samplingsraten: Faktorer: Glidende minuttverdier av 10 min. nedbør i forhold til faste 10 min. avlesinger: 1,21 Glidende minuttverdier av 30 min. nedbør i forhold til faste 10 min. avlesinger: 1,05 Glidende minuttverdier av 60 min. nedbør i forhold til faste 10 min. avlesinger: 1,03 Nedbørsintensiteter med akkumuleringsperioder 2 min, 5 min, 10 min, 30 min, 60 min, 120 min, 180 min, 6t, 12t, 24t og 48 timer har så blitt beregnet med gjentakelsestider på: 1 år, 5 år, 10 år, 20 år, 50 år, 100 år, 200 år, 500 år og 1000 år. Ettersom det ikke finnes intensitetsmålinger for nedbør kortere enn 12/24t i østlige områder av Bergen kommune (Gullfjellet etc.), må slike verdier antas utifra erfaringer/skjønn. Midlere faktorer mellom Bergen/Sandsli-området og resten av kommunen ble beregnet. Utifra målinger fra Osavann/Gullfjellet/Haugsdalen ser det ut som om maksimumsverdier for akkumuleringsperioder på 2-48t er godt korrelert med årsnedbøren dvs. tilnærmet lik faktor mellom Bergen/Gullfjellet for disse tidsoppløsningene. Max verdier for korte intensiteter (2 min 2 timer) inntreffer derimot vanligvis i juli/august i forbindelse med CB/tordenskyer. Disse skyene oppstår ofte på varme dager i Gullfjellet/Arna-området og ligger tilnærmet i ro. Slike intense lokale regnskyll har normalt sett betydelig høyere intensitet lengst øst i kommunen. Vi har derfor antatt overføringsfaktorer for disse korttidsbygene som er ca. 10 % høyere enn for nedbørperioder av lengde 3-48 timer. 3

4 Fremtidig nedbørklima i Bergensområdet. De siste 20 årene har det vært hyppigere tilfeller av mye nedbør i Bergen enn på og 1970 tallet. Ettersom nedbøren ofte varierer med tilfeldige perioder, er ikke forskerne helt sikre på om dette skyldes tilfeldigheter eller kan forklares med økende utslipp av drivhusgasser. Likevel er de fleste forskere enig i at vi nå ser starten på en trend i både økende temperaturer og nedbør de kommende tiårene. Det drives et omfattende arbeid både i utlandet og her til lands for å anslå hvilke klimaendringer vi kan forvente de neste 50 og 100 år. Til det brukes kompliserte og avanserte globale klimamodeller som deretter blir nedskalerte for å gi gode resultater på regional- og lokal skala. Resultatene fra disse modellene varier mye fra modell til modell, men alle modellene er enig i at klimaet om 50 eller 100 år blir varmere og våtere på Vestlandet. Som sagt er verdiene av nedbør- og temperaturøkningen både usikre og varierende, men de fleste modeller antyder en økning i middeltemperaturen med 2-3 grader på Vestlandet frem mot år 2100 og en årlig nedbørøkning på ca. 20 %. Økningen i nedbørmengdene vil trolig bli størst om høsten med %. Økningen er forventet å bli tilnærmet lineær frem til år 2100, dvs. vi kan anta halvparten av verdiene i år I Bergensområdet faller over 80 % av nedbøren i vindretninger i sektoren sør til vest, og nedbøren er sterkt påvirket av fjellene. I Bergen inntreffer de fleste store nedbørmengdene med varighet 12 eller 24 timer i vindretninger mellom sør og sørvest, mens Gullfjellstraktene er mest utsatt for litt mer vestlige vinder (sørvest og vest-sørvest). Hovedgrunnen til at disse vindretningene gir mest nedbør er at luftmassene i slike situasjoner kommer inn fra Nordsjøen og inneholder mye fuktighet og i tillegg er relativt varme. Fronter er med på å forsterke nedbøren. Typisk inntreffer disse store 24 timers nedbørmengdene om høsten og tidlig vinter (september-desember). I tillegg blir løftingen av disse luftmassene maksimal dersom vindretningen blåser vinkelrett inn mot fjellene. Desto mer løfting, desto mer forsterkning av nedbøren. Dermed får en ofte ekstremt store nedbørsmengder i Gullfjellstraktene når det blåser kraftig fra sørvest eller vest-sørvest samtidig som luftmassene er fuktige og milde. Økningen i nedbørmengdene frem mot år 2100 er derfor avhengig av hyppigheten av sørvestlige vinder og stormhyppigheten. De fleste klimamodeller antyder en økning i frekvensen av sterk vind fra sørvest på Vestlandet samtidig som middeltemperaturen om høsten øker med 2-3 grader (minst nær kysten). En økning av høstnedbøren med % (mest lengst øst i Bergen kommune), vil gi en økning av hyppigheten av store nedbørepisoder ( millimeter) med 2-3 ganger. Om sommeren (typisk juli/august) er derimot de fleste nedbørepisoder knyttet opp til konvektive skyer som ofte dannes på grunn av lokal oppvarming (når det er relativt lite vind) og i situasjoner med kaldfronter som kommer inn fra sør og sørvest. Typisk inntreffer disse situasjonene sent om ettermiddagene eller om kvelden. Ofte med torden og hyppigst over fjellområdene øst for Bergen sentrum. Vi snakker da om forholdsvis kortvarig kraftig nedbør med varighet fra 10 min. til 6 timer. Slike kraftige regnskyll er relativt godt korrelert med høye temperaturer, dvs. at intensiteten er normalt størst i tropiske strøk der temperaturen ofte når 40 grader om sommeren. Likevel kan intensiteten i slike norske byger nesten være tropisk i situasjoner med temperaturer som nærmer seg 30 grader. Klimamodellen antyder at middeltemperaturen i Bergens-området kan stige med nær 3 grader de neste 100 år. Dette kan medføre hyppigere tilfeller av slike tropiske regnskyll. Luftmasser der temperaturer er 3 grader høyere enn nå kan inneholde opptil 20 % mer fuktighet og kan i teorien avgi 20 % mer 4

5 nedbør. Vi antyder derfor at en nedbørøkning på ca. 20 % om sommeren vil gi en fordobling av hyppigheten av kraftig nedbør med intensiteter av skala minutter til 6 timer. Oppsummering: Årlige nedbørsmengder og maksimale nedbørsmengder i Bergen for kortere akkumuleringsperioder (10 minutt til 2 døgn) vil stort sett øke med ca. 20 % frem mot år Dette medfører at antall episoder av store nedbørmengder vil fordobles. Verdiene for returperioder på for eksempel 100 år må derfor multipliseres med ca. 1,2. I Gullfjellstraktene antas nedbøren om høsten og tidlig vinter å øke med ca. 30 %. Dette tilsvarer at antall tilfeller med store nedbørepisoder av varighet 3-48 timer vil tredobles. Verdiene for returperioder på for eksempel 100 år må derfor multipliseres med ca. 1,3. I år 2050 forventes normale nedbørsverdier å ligge % høyere enn normalen. Verdiene for år 2050 forventes derfor å ligge midt mellom nåværende normaler og forventende normaler for år Bergen den 19. september 2006 Roar Inge Hansen Vedlegg: 1. Målestasjoner tabeller og kart 2. Avtaledokument mellom Bergen kommune og 5

6 Vedlegg 1: Private målestasjoner periode: sep apr.2006 E=øst, W=vest Nr. Høyde (m.o.h.) Stasjonsnavn Antall obs. Nedbørnormal 1 70 Sotra-Straume Kokstad Steinsvik Straume-Sælen Fyllingsdalen-gravsted Melkeplassen-Skytterbane Laksevåg Solheim kirke Storetveit Landås Svartediket-E Tarlebø vassverk Paradis Kjenndalstoppen Helldal-W Langedalen-Borgo Unneland Bjørndalen Osavann Gullbotten Skyggestranda-Tunes Arnadalen Ytre Arna - Kvamstø Langedalen-Rødland Åsane-Vågsbotn Flaktveit-Rolland Jordalen Munkebotten Fjellveien-Mulen Skansen Fana-kirke Kalandsvatn-Kaland (E) Gimmeland Bontveit Haugsdalen-Fjelltveit (Midt i dalen) Samdal Haugsdalen-E (vegende) Brekkedalen-W Brekkedalen-vatn-W Brekkedalen-vatn-E Brekkekleivi-E Rolvsvåg-Trengereid Bergen-Florida-Privat SUM % av alle observasjoner er nedbørmengder >20 mm 6

7 Andre målestasjoner - i Bergen kommune Periode Nedbør- Eier Høyde (fra - til) normal Storm 6 Bergen-Nøstet sep MI 45 Flesland jun MI 12 Bergen-Florida MI 54 Fana-Stend MI 364 Gullfjellet-Osavann Bergen K. 40 Sandsli-auto Bergen K. 95 Åsane-Liavatn - auto des Bergen K. 200 Sædalen - auto nov Bergen K. 12 Bergen-Florida - auto 1989 Målinger månedsnedbør Målestasjon okt. 05 nov. 05 des. 05 jan. 06 Bergen-Flordia (MI) Nøstet (Storm) Flesland (MI) Steinsvik Fana-Stend (MI) Heldal-W 528 Unneland Osavann Haugsdalen-Fjelltveit * 319 Gimmeland * 314 Bontveit * Haugsdalen-øst * 374* 271 Brekkedalen-vest (vegende) 839* 411* 324 Brekkedalen-midt 859* 429* 324 Rolvsvåg-Trengereid * 291 Kvamskogen (MI) * = inneholder noen tilfeller med overfylte nedbørmålere der verdiene er blitt estimerte v.h.a. målinger fra nærliggende stasjoner. 7

8 Målestasjoner: Blå = faste stasjoner (MI, Storm, Bergen kommune) Røde = private manuelle stasjoner. Blå tall angir antall målinger på hver stasjon. 8

9 Vedlegg 2: Utdrag av avtaledokument AVTALEDOKUMENT mellom Bergen kommune Byutvikling Plan- og miljøetaten Org.nr som oppdragsgiver og AS Org.nr som konsulent for utførelse av prosjektet: Utarbeidelse av temakart for nedbør Avtaledokumentet bygger på NS

10 . GRUNNLAG FOR AVTALEDOKUMENTET. For denne avtale gjelder i rekkefølge: 1. Denne avtale 2. Tilbud fra, datert NS 8402: "Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivingsoppdrag honorert etter medgått tid," 2. BESKRIVELSE AV OPPDRAGET Det skal ytes konsulentbistand til utarbeidelse av temakart for vannstand/bølger og nedbør i samsvar med følgende beskrivelse : Del 2. Nedbør Storm skal levere ekstremnedbørskart for følgende akkumuleringsperioder; døgn, 12 timer, 6 timer, 3 timer, 2 timer, 1 time, 30 min. og 10 min. I tillegg vil det bli utarbeidet et årsnedbørskart. Alle kartene vil ha en oppløsning på 100*100m. Storm besitter unike nedbørsmålinger i ekstremnedbørstilfeller i Bergen kommune, og disse vil bli benyttet i arbeidet med kartene. I tillegg skal det leveres en diskusjon rundt evt. endringer i nedbørsmønsteret i Bergen kommune basert på klimaendringer. Oppgaven forutsetter at Bergen kommune kan levere topografiske kartdata med oppløsning 100*100m, samt at Bergen kommune stiller, på oppfordring, med historiske nedbørsintensitetsdata fra egne målinger. Kartene vil bli levert som vektordata. Nærmere spesifikasjon av data oppdragsgiver skal tilrettelegge og levere konsulent innen avtalt tidsfrist er beskrevet i vedlegg SÆRSKILT AVTALE OM RETTIGHETER TIL PROSJEKTMATERIALET Oppdragsgiver har eiendomsretten til alt materiale og alle modeller, digitale og fysiske som utarbeides / utvikles i prosjektet. 4. OPPDRAGETS FREMDRIFT Oppdraget skal påbegynnes: Uke 10, 2006 Oppdraget skal være ferdig: Innen 31. mai 2006 Oppdragsgiver leverer nødvendig materiale beskrevet i vedlegg 1, innen 15.mars. Konsulenten skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiver dersom frister eller rimelig fremdrift ikke kan holdes. 10

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen met.info 20/2014 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø 13.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Mons, 30-31.12.2014 Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen Sammendrag En mild og fuktig

Detaljer

METinfo. Hendelse: Synne, 4-6.12.2015 Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlid, Jostein Mamen

METinfo. Hendelse: Synne, 4-6.12.2015 Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlid, Jostein Mamen METinfo Nr. 26/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 21.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Synne, 4-6.12.2015 Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlid, Jostein Mamen Bjerkreim (Rogaland), søndag 6. desember.

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner Side: 1 / 9 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 1. Generelle krav Side: 2 / 9 Innholdsfortegnelse A.1 Generelle krav... 3 Side: 3 / 9 A.1 Generelle krav A.1.1.1

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.

Detaljer

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.

Detaljer

KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER

KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER Oppdragsgiver Klemetsrudanlegget AS Rapporttype Støyrapport Dato 2016-05-12 KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER STØYMÅLINGER 2 (15) KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER Oppdragsnr.: 1350015358 Oppdragsnavn: Klemetsrudanlegget

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radar data

Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radar data Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radar data 78 2012 R A P P O R T report Tittel Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Fare-evaluering av skred i forhold til lovverket Karstein Lied, NGI Har vi gode nok metoder til å beregne sannsynligheten for skred ut fra plan- og bygningslovens

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Dimensjonerende korttidsnedbør

Dimensjonerende korttidsnedbør Dimensjonerende korttidsnedbør Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie Eirik Førland, Jostein Mamen, Anita V. Dyrrdal, Lars Grinde og Steinar Myrabø 134 2015 R A P P O R T Rapport nr 134-2015 Dimensjonerende

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

EKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge. Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme

EKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge. Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme EKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme VA-2012, Værnes, 12. september 2012 Styrtregn og flom blir det enda verre

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012

Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012 EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012 Publisert dato: 28. august 2012 Rapportert av: Gunnar Noer og Geir Bøyum, v/vnn 1: Ekstern del: 1.1

Detaljer

METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET

METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET MILJØDIREKTORATET METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET DESEMBER 2014 Foto: Styrtregn i Botanisk hage, Oslo, Tharan Åse Fergus, 2.juni 2013 OPPDRAGSNR. A060729 UTGIVELSESDATO

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer Har vært på høring Er under korrektur Nye

Detaljer

Pluviometerdata fra norske kommuner

Pluviometerdata fra norske kommuner Pluviometerdata fra norske kommuner Per-Ove Kjensli, Gabriel Kielland, Nils O. Langgård og Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Meteorologisk Institutt har et samarbeid med kommuner

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene

Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene AREALKLIM!prosjektet Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene Martin Miles Uni Research Climate Bjerknessenteret 10 mars 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Del 1 Datagrunnlag

Detaljer