Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015."

Transkript

1 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene Energi gradtall 2015 (For definisjoner se side 6) Gradtall (graddagstall eller heating degree days) er beregnet for årene , slik at vi har en 59 års tidsserie (Figur 1). Årssummen 3819 for 2015 er den nest laveste som er forekommet i denne serien. De enkelte års summer har i hovedsak etter hvert blitt mindre i årene siden 1985, men variasjonene har vært store. De 11 minste årssummene har forekommet i denne perioden, men også den tredje største, 4862 i Verdens ledende klimaforskning viser nå at mest sannsynlig blir verden varmere i kommende år. Det vil medføre at årssummene for gradtall vil fortsette å minke, og at de som regnes som uvanlig lave i dag sakte bli mer vanlige. Men samtidig vil sannsynligvis også de årlige variasjonene bli større. Avvikene til de enkelte fylkene fra normalen er meget jevne i 2015 med en spredning på bare 8% mellom 85% til 92%. De største avvikene % har Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold. Det foregående året 2014 hadde med årssummen 3685, med god margin den minste årssum som er forekommet. Januar, februar, august og desember 2015 hadde alle lavere månedssummer enn i 2014, september hadde samme og de syv resterende hadde høyere Norge Energi gradtall Figur 1. Gradtall for årene for Norge Figur 1. Energi gradtall for årene Meteo Norge Telefon: Organisasjonsnr: Bjørn Aune, Gyldenløvesgate 14A, Mobil: Bankkonto: Oslo e-post:

2 2 Månedssummene i 2015 er vist i figur 2 nedenfor og i tabellen under denne igjen. Avvikene som de enkelte månedssummene har fra normalen er vist i figur 3 nederst på siden. Vi ser at det er bare de tre månedene mai, juni og juli som har høyere månedssummer enn normalene sine. Men siden dette er sen vår og sommer måneder gir summene deres bare små bidrag til årssummen. Det er vintermånedene som alle fikk mindre månedstall enn normalene sine, som er de dominerende. Det negative avviket på 126 i desember er alene større enn det samlede positive avviket på 98 (39, 30, 28) i mai, juni og juli Norge Energi gradtall 2015 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2015 Normal Figur 2. Fordeling av gradtall gjennom året 2015 Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des årssum Normal % av N Avvik fra Normal Normal Energi gradtall 2015 Avvik fra normal JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 3. Gradtall for 2015 Avvik i gradtall månedssummer fra månedsnormaler

3 Norsk Arktis Energi gradtall Bjørnøya, Hopen, Edgeøya, Kongsøya, Spitsbergen, Jan Mayen Figur 4. Energi gradtall for årene De enkelte års summer for norsk Arktis er i hovedsak etter hvert blitt mindre i årene siden 1968, men det er først fra begynnelsen av 1980 årene at det er blitt en klar nedgang. Som for fastlands Norge kan variasjonene fra år til år være store. Gradtallsummen for 2015 på 7054 er den fjerde minste i dataserien Den laveste på 6789 kom i 2012, og den høyeste på 9867 kom i Den høyeste siden århundreskiftet kom i 2003 og den er Energi gradtall 2015 Stasjoner Døgnverdiene for gradtall for 256 operative observasjonsstasjoner ble tatt ut fra datalageret til Meteorologisk institutt i tiden januar i år. De ble kontrollert manuelt for mangler og grove feil og summert til månedssummer. Noen få stasjoner hadde ikke observasjoner gjennom hele året. For noen få stasjoner som manglet data for enkelte måneder, er det interpolert månedsverdier for de manglende månedene. Datakontrollen avslørte bare meget få mangler, og kvaliteten på dataene var meget god. Senere og mer avanserte datakontroller på Meteorologisk institutt kan føre til mindre endringer i enkelte data. Men datasettet regnes som godt nok for dette formålet. Men Meteorologisk institutt har fortsatt bare observasjonsstasjoner i 203 av landets 428 kommuner, og flere av stasjonene har dårlig posisjon for vårt formål. Det er derfor nødvendig å beregne data for flere kommuner. Det overførte dataene ble benyttet til beregning av måneds energi gradtall for tilsammen 677 punkt (sted) som ikke hadde observasjoner i Dette er gjort både for å få data for alle kommuner, og data som er mest mulig representative for sentrale områder i kommunen. Data er interpolert ved å sammenligne med operative observasjonsstasjoner i nærheten. Noen av de beregnede punktene er strengt tatt unødvendige, men er tatt med for kontroll og for å kunne vise variasjoner innen kommunene. Antall punkt (sted) uten meteorologiske observasjoner som det er beregnet gradtall for, varierer meget mellom kommunene. Dette skyldes at det har vært observasjonsstasjoner i drift der tidligere og dataseriene for disse er fortsatt i bruk med interpolerte verdier. I enkelte tilfelle har det vært gjort spesielle undersøkelser i kommunen tidligere, og det ble da beregnet data for flere sentrale sted. Disse dataene brukes fortsatt her. Larvik er et eksempel på en slik kommune. For de fleste kommunene hvor Meteorologisk institutt aldri har hatt operative observasjonsstasjoner, er det bare

4 beregnet data for et sted. Dette stedet er som regel administrasjonssenteret eller et annet sentralt og bebodd sted i kommunen. Data fra 256 stasjoner som Meteorologisk institutt hadde ved utgangen av 2015, er brukt som grunnlag for beregningene. Antall stasjoner har økt noe de siste årene, men flere stasjoner er også lagt ned. Det er naturlig at det opprettes nye stasjoner og at eldre legges ned. Det positive er at det har vært flere opprettelser enn nedleggelser de siste årene. Men mange av de nye stasjonene er blitt plassert på usentrale sted som er lite interessante for oppgaven som vi arbeider med her. En stor fremgang er imidlertid at observasjonsstasjonene nå er automatiserte. Det har ført til flere data med bedre kvalitet enn tidligere. Datainnsamlingen er blitt mye sikrere og hurtigere slik at data trygt kan tas i bruk tidligere enn før. For klimabruk er det viktig med lange dataserier fra stasjoner som har vært uendret. Det er derfor meget viktig at når en observasjonsrekke blir brutt, enten ved flytting eller innføring av nye instrumenter, at man beregner hvor stor endringen er og korrigerer eldre data tilsvarende. Dette er kanskje ikke nødvendig for bruk av dataene for værvarsling som Meteorologisk institutt prioriterer, men det skaper vanskeligheter for klimatologisk og klimarelatert praktisk bruk av dataene. Det er meget viktig å få laget referanseverdier som normaler og sannsynlige ekstremverdier for stasjoner. Spesielt er dette viktig for lufttemperatur og nedbør. Mangelen på kontinuitet skaper ofte vanskeligheter fordi den gjør beregningene av data for sted uten stasjoner eller helt nye stasjon usikre. For enkelte områder i landet er dette allerede blitt et alvorlig problem for beregningene av gradtall, fordi det blir færre og færre tilgjengelige stasjoner med lange datarekker som kan benyttes som grunnlag ved interpolering. Med den meget varierte topografien som, er i Norge, er det fortsatt for få operative temperaturstasjoner i det meste av landet. Spesielt gjelder det byer og større tettsteder. Det gjør det ofte vanskelig å beregne gradtall for sted uten stasjoner. Resultatene blir også ofte for like ved at enkelte operative grunnlagsstasjoner blir bestemmende over for store områder. Dette er mest tydelig på prosent av normal tallene. Selv om forskjellene bør være små, er det ikke riktig at så mange sted ender opp med akkurat samme prosentavvik fra normalene. Energi gradtall 2014 Kommuner, fylker og hele landet Norge har i dag 428 kommuner. Bare 203 av dem har minst en meteorologisk observasjonsstasjon og bare noen få har flere stasjoner. 225 kommuner har ikke meteorologiske observasjonsstasjoner i dag. Det ideelle ville vært at alle hadde sentralt plasserte observasjonsstasjoner som rapporterer til Meteorologisk institutt for lagring og kvalitetskontroll av observasjonene. Observasjonsdata kan leses ned gratis med Internett fra Meteorologisk institutt Kommunetallene for energi gradtall skal best mulig være middeltall for de bebygde delene av kommunene. Stasjonene som er benyttet for beregningene ligger slik at de i hvert fall noenlunde representerer bebygde deler av kommunen. Fyr- og fjellstasjoner og andre fjerntliggende stasjoner er ikke tatt med i beregningene for kommuner som har slike stasjoner. Tabellen for kommuner har også verdier for fylker og hele landet. Fylkestallene er aritmetiske midler av kommunetallene i de respektive fylkene, og årstallene er aritmetiske midler av fylkestallene. Alle kommuner teller derfor likt i beregning av fylkestall og alle fylker teller likt ved beregning av Norgestall. I en del land vektes for enkelte formål energi gradtallene etter hvor mange som bor i områdene som det beregnes energibehov for. Men det har hittil ikke vært uttrykt interesse for slik vekting her som gir folketallet i alle kommuner 1. oktober og som er enkel å bruke hvis det blir interesse for det. 4

5 5 Brukes befolkningsvekting vil de folkerike kommunene ha større vekt ved beregning av fylkestall enn de med færre beboere, og det samme gjelder for fylkene ved beregning av Norgestall. Gradtallet for Norge vil bli dominert av gradtallene for Sør-Norge og spesielt av gradtallene for Osloregionen, mens Nord-Norge vil få mindre betydning. Normaler Det er vanlig å sammenligne meteorologiske data for et år mot tilsvarende data som er middeltall for en bestemt periode. Dette gjør det både lettere å sammenligne variasjonene i data for enkelte områder fra år til år og å sammenligne forholdene for eksempel i et år i forskjellige geografiske områder, noe som jo er den viktigste bruken av klimadata. I slike sammenligninger er det viktig at alle sammenligner mot samme tidsperiode. Den meteorologiske verdensorganisasjonen, WMO, har derfor bestemt offisielle tidsperioder på 30 år, internasjonale normalperioder, og periodene er , , , , osv. Nå benyttes normalperioden internasjonalt. Men værforholdene og dermed også klimaet, varierer. For mange praktiske formål er det derfor behov for mer glidende normaler. Etter hvert glir gjeldende internasjonale normalperiode bakover i tid, og man finner det riktigere å sammenligne mot en nærmere periode. Det kan jo virke litt rart å sammenligne året 2015 med en periode så langt tilbake som Mange land har derfor tatt i bruk 30 års tidsperioder som bare flytter seg 10 år for å kunne sammenligne med mer vanlig vær nå. Disse periodene kalles ofte nasjonale normalperioder for å skille dem fra de internasjonale. Meteorologisk institutt i Norge bruker imidlertid fortsatt bare normalen. Hvorfor ikke WMO har innført glidende internasjonale normalperioder skyldes kanskje at organisasjonen må ta hensyn til alle land i verden og deres muligheter for å gjennomføre dette ganske omfattende arbeidet. I tillegg er det også en ganske stor treghet i det tekniske FN systemet. For energi gradtall er det derfor tidligere beregnet nasjonale normaler for perioden De nasjonale årsnormalene for Norge var 97 % av de internasjonale årsnormalen. Årsaken til de lavere normalene er den langvarige globale temperaturøkningen. Da vi passerte året 2010 var det imidlertid naturlig å beregne nasjonale normaler for perioden , og å gå over til å sammenligne med de siste 30 årene. De er benyttet i tabellene fra og med Årsnormalen for Norge har, til tross for det uvanlig kalde året 2010, sunket ytterligere og er 95 % av den fortsatt gjeldende internasjonale normalen for og 98 % av den nasjonale normalen for Normaler for energi gradtall er publisert av Meteorologisk institutt i 2002 i rapporten KLIMA Rapport 23/2002: Energi gradtall (Heating degree days), Normaler , Normaler av Bjørn Aune. Meteo Norge benytter disse normalene og har etter 2002 beregnet flere normaler for begge periodene. Meteo Norge har ogå beregnet nasjonale normaler for perioden og bruker nå disse. Det er bare Meteo Norge som har beregnet kommunenormaler. Det gjøres oppmerksom på at det bare er Meteorologisk Institutt som kan utgi offisielle normalverdier i Norge. Normaler beregnet av Meteo Norge er derfor uoffisielle. Men siden normalene beregnet av Meteo Norge ikke er i konflikt med tilsvarende normaler beregnet av Meteorologisk institutt, er det greit å bruke dem. Man bør imidlertid være oppmerksom på den viktige formelle forskjellen. Hvis en stasjon har homogene observasjoner gjennom en hel normalperiode, er det enkelt å beregne en normal. Der er bare å beregne aritmetisk gjennomsnitt i perioden. Har det imidlertid

6 skjedd noe med observasjonene i løpet av perioden eller at noen mangler, må det i tillegg foretas justeringer. Hvis man er så uheldig ikke å ha en observasjonsrekke i det hele tatt, er man ute å kjøre. Da må også normalen interpoleres. Og når oppgaven er å skaffe gradtall for alle kommuner i landet har man skaffet seg en meget vanskelig oppgave. For over halvparten av kommunene har aldri hatt værobservasjoner. Og mange kommuner som har det, har dårlige observasjoner. Arbeidet med å beregne normaler har vært omfattende og tidkrevende og det er helt sikkert at ikke alle beregningene har vært like vellykkede. Dette viser seg som regel i løpet av de to til tre første årene etter at en normal er tatt i bruk. Da må normalen justeres slik at dataene - observerte eller beregnede passer inn i helheten. Men en endret stasjonsnormal fører så til en endring i kommunenormalen, videre til en noe mindre endring i fylkesnormalen, og videre til en noe mindre endring i landsnormalen. Det er ganske naturlig at dette fører til irritasjon hos brukeren av gradtall som kanskje må justere sine videre beregninger. Men alt dette er dessverre nødvendig når observasjonsgrunnlaget er som det er. Ved utgangen av 2020 har vi en ny internasjonal normalperiode og om et par år får vi sannsynligvis starten på en rekke sammenslåinger av kommuner. Kommunesammenslåingene og kanskje også færre fylker vil kreve endringer i beregninger av gradtall. Da vil det også være en god anledning til å få gjennomført en del andre endringer og forbedringer. Energi gradtall for stasjon Til beregning av energi gradtall (heating degree day) for døgn benyttes døgntemperatur og basistemperaturen 17,0 o C. Man trekker ganske enkelt døgntemperaturen fra basistemperaturen 17 o C. En døgntemperatur på 5,5 o C gir et gradtall på 17,0 5,5 = 11,5. Er døgntemperaturen høyere enn 17 o C, settes gradtallet lik 0. Gradtall er derfor alltid positive tall. Gradtall for døgn oppgis vanligvis med en desimal. Gradtallet for en måned er summen av døgn gradtallene i måneden. Månedstall gis vanligvis som heltall. De er enklere i bruk og gir ikke inntrykk av å ha større nøyaktighet enn hva de har. Tallene blir også som regel benyttet for steder et stykke vekk fra stedet som de stammer fra og bør ikke gi inntrykk av for stor nøyaktighet. Gradtallet for året er summen av de 12 månedstallene som heltall. Årstallet er ikke summen av 365 døgnverdier med en desimal. Å summere månedstallene er nøyaktig nok. Og i en tabell med måneds- og årstall blir da summen av månedssummene alltid lik årssummen. Energi gradtall for kommune, fylke og hele landet Gradtall for en kommune beregnes for måneder og år. Månedstallene for kommunen er heltalls aritmetiske middelverdier av heltalls månedstall fra valgte stasjoner i kommunen. Årstall er summen av de 12 heltalls månedstallene i året. Gradtall for et fylke beregnes av kommunetallene i fylket. Månedstallene for fylket er aritmetiske middelverdier av tilsvarende kommunetall og gis som heltall. Årstall er summen av de 12 månedstallene i året. Gradtall for hele landet beregnes av fylkestallene. Månedstallene for landet er aritmetiske middelverdier av tilsvarende kommunedata og gis som heltall. Årssum er sum av de 12 månedssummene i året. 6

7

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk November 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014 Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014 Styremøtet april 2014 Tore Prestegard Utvikling av sykefraværet 2012-2013 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2013 2012 2,00% 0,00% jan feb mar apr mai jun jul aug sep

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 20.09.12 Sak nr: 054/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI AUGUST 2012 Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Desember 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne statistikken, skal Eiendom Norge, Finn.no, og Eiendomsverdi oppgis som kilde Innhold Hovedpunkter

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Februar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Februar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 215 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Januar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Januar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Januar 215 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 117/07 Økonomirapportering pr 30.11.07 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 29.11.07 117/07 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Sak nr. Styre Møtedato. 49/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 27.5.2010

Sak nr. Styre Møtedato. 49/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 27.5.2010 Saksframstilling Arkivsak Dato 19.5.2010 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Årsverksutvikling Sak nr. Styre Møtedato 49/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 27.5.2010 Ingress Både Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %

Detaljer

Byggevarehandelens tertialrapport for 3. tertial, 2014

Byggevarehandelens tertialrapport for 3. tertial, 2014 Byggevarehandelens tertialrapport for 3. tertial, 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling Samlet omsetningsvekst på 4,1 prosent 1) Proff 5,00 % Privat 2,80 % Samlet 4,10 % Alle tall er basert på innrapporterte

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Teatersalen, Prøvesalen, Week Numbers

Teatersalen, Prøvesalen, Week Numbers mar 2015 (Oslo) 23 24 25 26 27 28 1 TeaterNova/Simone/Prøver dagtid Anton og Henrik prøver Uke 9 i 2015 Kim Fairchild 2 3 4 5 6 7 8 Anton og Henrik prøver Anton og Henrik forestilling. Uke 10 i 2015 9

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

Verdt å vite om. Polen. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. Polen. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om Polen Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Polen Hovedstad Innbyggere Språk Warszawa 38 mill. Polsk Religion Valuta Areal Katolisisme Zloty 312 685 km2 Her kan du lese en rekke praktisk

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Oljekutt og konjunkturutsikter. 6. April Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Oljekutt og konjunkturutsikter. 6. April Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Oljekutt og konjunkturutsikter 6. April Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden noe under normalt i 2015, noe bedre i 2016 «USA har kommet godt tilbake og det går noe bedre i Europa dette motvirker

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Besøk siste 12 måneder

Besøk siste 12 måneder Rapport for helsenorge.no februar 215 12 1 8 6 4 2 662 44 695 446 Besøk siste 12 måneder 1 4 68 1 1 72 1 31 453 1 42 169 94 692 777 779 825 391 912 38 92 189 75 576 Samme mnd Nøkkeltall Denne mnd Forrige

Detaljer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Beboe re på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder...... 2 Beboere på sykehjem vurdert

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 26.09.2008 STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank I denne

Detaljer

Verdt å vite om. New Zealand. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. New Zealand. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om New Zealand Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta New Zealand Innbyggere Hovedstad Språk 4,4 mill. Wellington Engelsk og maori Religion Valuta Areal Kristendom New zealandsk dollar

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

Verdt å vite om. Østerrike. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. Østerrike. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om Østerrike Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Østerrike Hovedstad Innbyggere Språk Wien 8,6 mill. Tysk Religion Valuta Areal Romerskkatolisisme Euro Her kan du lese en rekke praktisk

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Kvalitet ved Ahus - en oversikt

Kvalitet ved Ahus - en oversikt Kvalitet ved - en oversikt *Kvalitetsindikator - et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles *Pasientsikkerthetskulturundersøkelse - Pasientsikkerhetskultur

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Prosjektrapport. Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid

Prosjektrapport. Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid Prosjektrapport Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid Jan Arild Brandshaug 25.11.213 Innhold Bakgrunn for prosjektet..3 Status før prosjektet 4 Drift av vikarpool...6 Økonomi.7 Ledelse 7

Detaljer

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005 SOS110 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 6 forelesning høsten 005 Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler (Univariat analyse) Per Arne Tufte Disposisjon Datamatrisen Variabler Datamatrisen Frekvensfordelinger

Detaljer

juni Vegtrafikkindeksen

juni Vegtrafikkindeksen juni Vegtrafikkindeksen 2007 Vegtrafikkindeksen juni 2007 Det var 3,6 meir trafikk i juni 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,3 meir trafikk med lette

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 14 8. april Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 13 Etteranm. 19,27 22,74 25,20 25,13 24,69

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Eirik Wulvik som prosjektleder.

Detaljer

Arktiske vær og Helikoptertransport

Arktiske vær og Helikoptertransport Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge

Detaljer

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet Individuelle KILE-avtaler Ketil Sagen, Energi Akademiet Innhold Hvorfor individuelle KILE-avtaler? Rammeverk Datafangst og databearbeiding Registrering av avbruddskostnad Hva bør en individuelle avtale

Detaljer

Hotellåret 2015. I norske storbyer og destinasjoner. Oslo, 31. januar 2016. Benchmarking Alliance. Med tall fra

Hotellåret 2015. I norske storbyer og destinasjoner. Oslo, 31. januar 2016. Benchmarking Alliance. Med tall fra Hotellåret 2015 I norske storbyer og destinasjoner Oslo, 31. januar 2016 Med tall fra Benchmarking Alliance INNHOLD 1. Innledning... 2. 3 på topp 3 på bunn. Kort om 2015.. 3. Utvikling i tilbud og etterspørsel

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 27.3.14 Sak nr: 15/214 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering pr. februar 214 Bakgrunn for saken Helse SørØsts oppdrag og bestilling

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Saksbehandler/innvalgsnr: Liv Marie Nygaard - 22073742 Vår dato: 27.06.2012 Vår

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk August 2011

Husbankens månedsstatistikk August 2011 Husbankens månedsstatistikk August 2011 Hovedtall per 31.08.2011: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Ved utgangen av august har det kommet inn søknader om tilskudd til i alt 692 boenheter,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Badeanlegg. Effekt - energi

Badeanlegg. Effekt - energi Badeanlegg. Effekt - energi Energibalanse i et badeanlegg Badeanlegg. Energi-Effekt Badeanlegg. Energi-Effekt ENERGIBEREGNING BASERT PÅ FØLGENDE BADEANLEGG: Vått areal basseng : 100 m 2 Bassengtemperatur

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord, Bodil Rønning Dreyer, Jane Bordal Trafikksikkerhetsseksjonen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Verdt å vite om. Hellas. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. Hellas. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om Hellas Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Hellas Hovedstad Innbyggere Språk Athen 10,7 mill. Gresk Religion Valuta Areal Gresk-ortodoks Euro Her kan du lese en rekke praktiske opplysninger

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 5.4.13 Sak nr: 2/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Sakstittel: Rapportering pr. februar Bakgrunn for saken Eiers bestilling til SiV innholder

Detaljer

Kapittel 2 Finansielle markeder

Kapittel 2 Finansielle markeder Kapittel Finansielle markeder Hovedstyret desember,,,,,.a Valutakurser målt mot USD Dagstall,,,,, JPY per USD, venstre akse,, USD per euro, høyre akse, jan. jul. jan. jul. jan. jul., Kilde: EcoWin Hovedstyret

Detaljer

Saksframlegg. Arkivsak: 15/138-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2015 MARS. K-kode: 232

Saksframlegg. Arkivsak: 15/138-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2015 MARS. K-kode: 232 Saksframlegg Arkivsak: 15/138-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2015 MARS Saken skal behandles av: Formannskapet Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saken blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000

Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000 Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000 Leveringsfrist Innleveringsfristen er fredag 14. november kl 16.00. Viktig: se side 4 for detaljerte leveringskrav. Formål Formålet med denne oppgaven

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

1. KVARTAL 2015. 8. mai 2015 ARE STOKSTAD, KONSERNSJEF GLENN VEIBY, CFO

1. KVARTAL 2015. 8. mai 2015 ARE STOKSTAD, KONSERNSJEF GLENN VEIBY, CFO 1. KVARTAL 2015 8. mai 2015 ARE STOKSTAD, KONSERNSJEF GLENN VEIBY, CFO Resultatløft for Amedia God effekt av gjennomført forbedringsarbeid Noe bedret utvikling for annonseinntektene Mindre fall i annonseinntekter

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 HVORFOR MÅLE? Measurements

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015.

Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015. ARBEIDS - OG VELFERDSDIREKTORA TET/ STATISTIKKSEKSJ ONEN // NOTAT Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015. Sammendrag Per 31. desember 2014

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2002/2003 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober)

Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober) Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober) Totale heldøgnopphold somatikk SUS: 35 601 Antall pasienter heldøgnopphold har en rimelig lik fordeling mellom divisjonene. Totale DRG poeng heldøgnopphold

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Verdt å vite om. Jordan. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. Jordan. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om Jordan Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Jordan Hovedstad Innbyggere Språk Amman 8,1 mill. Arabisk Religion Valuta Areal Sunni-islam Dinar 97 740 km2 Her kan du få opplysninger

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer