Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12"

Transkript

1 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse... 6 Gruppestørrelse Gruppestørrelse Undervisningspersonale... 9 Antall lærere... 9 Justerte årsverk til undervisingspersonale Årsverk til assistenter Elever per lærer- og assistentårsverk Årstimer til undervisning per skoleår Elevtimer Spesialundervisning Særskilt norskopplæring Fremmedspråk Tilbud utenfor ordinær undervisning Leksehjelp Fysisk aktivitet Bemanning og foreldrebetaling i SFO Side 1

2 Sammendrag Innledning Alle tall og beregninger i dette sammendraget er gjort med utgangspunkt i rapporter fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler 1. Tallene er per og den registrerte ressursbruken er den planlagte ressursbruken for hele skoleåret. Spesialskoler er inkludert i tallgrunnlag Fra skoleåret har vi slått sammen det som tidligere ble betegnet som spesialskoler og ordinære skoler, siden det ikke er hensiktsmessig å ha et klart skille mellom disse. Alle elever er en del av den norske grunnopplæringen, og omfattes derfor også av opplæringsloven. I dette notatet, og ved fremtidige publiseringer, vil derfor alle elever i Norge være med i tallgrunnlaget. Vi har også slått sammen spesialskoler og ordinære grunnskoler for tidligere år, slik at tallene er sammenlignbare over tid. Det er viktig å merke seg at på grunn av denne endringen, vil tallene som er publisert før avvike fra tallene som presenteres her. Elevtall, grunnskoler og lærertetthet Det er i alt elever i grunnskolen skoleåret Det er 1566 færre elever enn skoleåret Det er 3000 grunnskoler i Norge. Dette er 28 færre enn forrige skoleår. For skoleåret er lærertetthet (gruppestørrelse 1) beregnet til 13,39. Forrige skoleår var den 13,41. Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon (gruppestørrelse 2) er beregnet til 16,86. Forrige skoleår var den 16,85. Ingen av gruppestørrelsene viser noen klar tendens over tid. Årets endring er også relativt liten. Årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter Det er en marginal nedgang i antall årsverk til undervisning fra skoleåret til skoleåret Tallet på antallet elever per lærerårsverk er uendret. Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de trinn de underviser på, utgjør 3,6 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret Andelen var på 4 prosent i Antall årsverk til assistenter har økt i hele perioden fra til Det har vært en økning i antall assistentårsverk siste år, fra til ,6 prosent av assistenttimene går til spesialundervisning. Dette er en økning på 3,3 prosentpoeng siden forrige skoleår. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til føring av assistentårsverk. Det er gjennomsnittlig 781 elevtimer (årstimer) per elev. Dette er en økning på 1 elevtimer per elev fra Timetallet har økt mest på trinn. 1 Utenlandsskolene er ikke inkludert. Side 2

3 Spesialundervisning Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fortsetter å øke, men økningen er ikke like markant som den har vært de siste årene. Andelen elever med spesialundervisning er på 8,6 prosent dette skoleåret. Forrige skoleår var andelen 8,4 prosent. Blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er 67,5 prosent gutter. Fremmedspråk Spansk er fremdeles det fremmedspråket som flest elever velger, etterfulgt av tysk. Elevenes valg av fremmedspråk endrer seg fra 8. til 10. trinn, ved at en betydelig andel skifter over fra fremmedspråk til fordypning i engelsk, norsk eller samisk, samt arbeidslivsfag. Flere elever får også innvilget fritak i løpet av ungdomsskolen. Leksehjelp Gratis leksehjelp ble innført fra og med skoleåret ,5 prosent av elevene i trinn deltar i ordningen. Skoler med leksehjelp tilbyr i gjennomsnitt 8,2 timer totalt for trinn. Ressursene som går til leksehjelp er i gjennomsnitt 8,4 timer per uke. At tallet på ressurser er noe høyere enn tilbudet til elevene tyder på at det ikke er uvanlig å fordele elevene på flere grupper, også per trinn. SFO 62,5 prosent av elevene ved trinn går på SFO. Dette er en liten økning siden forrige skoleår, da andelen var på 60,9 prosent. Det totale antallet årsverk i SFO har økt de siste tre årene. Inneværende skoleår er det årsverk i SFO, mens forrige skoleår var det årsverk. Side 3

4 Tabeller, figurer og kommentarer Elevtall Utvikling i elevtall Tabell 1. Antall elever i grunnskolen fordelt på årstrinn, i perioden til Elever pr. trinn Andre 4 Sum Det er færre elever skoleåret enn skoleåret Vi ser at det fra skoleåret er en nedgang i elevtall for 4., 5., 8. og 9. trinn. Tabell 1 viser hvordan elevtallet i grunnskolen økte frem til skoleåret , for så å avta eller 2,7 prosent av elevene går ved private grunnskoler. 39 elever blir undervist sentralt i kommunen 2. I tillegg får 111 elever hjemmeundervisning 3. 2 Elever som undervises av kommunen sentralt er inkludert i tabellen. 3 Elever med hjemmeundervisning er ikke inkludert i tabellen. De er heller ikke med i tallene i notatet for øvrig. 4 For til het kategorien elever ikke fordelt på årstrinn. Nå heter denne kategorien grunnskoleopplæring ut over 10. trinn. Side 4

5 Figur 1. Antall elever i grunnskolen i perioden til Antall skoler og skolestørrelse Per 1. oktober 2011 er det 3000 grunnskoler. Dette er 28 færre grunnskoler i 2011 enn i Tabell 2. Skoler fordelt etter elevtall, skoleåret til Antall elever Færre enn 100 elever elever 300 elever eller mer Sum Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ,5 % ,8 % ,8 % ,8 % ,1 % ,9 % ,7 % ,1 % ,3 % ,0 % ,0 % ,0 % Tidligere har det vært nedgang i antallet og prosentandel små skoler. Dette har blitt sett i sammenheng med små skoler og nedleggelser. Fra til er det størst nedgang i antall skoler som har mellom 100 og 299 elever. Det har også blitt færre skoler med 300 elever eller flere, som er en endring i forhold til tidligere år. Tabell 2 viser at det er en nedgang totalt på 28 skoler i fra Det er 10 færre skoler som har mindre enn 100 elever, 16 færre skoler som har mellom 100 og 299 elever og 2 færre skoler som har 300 eller flere elever. Det er fortsatt et flest skoler som har mellom 100 og 299 elever. Figur 2 viser også endring i elevtall på skolene. Her er kategoriene delt inn per 100 elever. 5 Skoler med null registrerte elever og elever som er registrert på kommunen sentralt er ikke inkludert i tabellen. Side 5

6 Figur 2. Andel skoler fordelt etter elevtall 6 Den vertikale linjen nederst (x-aksen) viser antall elever på skolen. Prosentene horisontalt (yaksen) viser andel av skolene som har så mange elever 7. Det er en mindre prosentandel av skolene som har mellom 1 og 99 elever i enn i Det er allikevel fortsatt slik at det er flest skoler i denne kategorien. Innenfor alle de andre intervallene er det en liten økning av andel skoler. Økningen i antall syntes ikke i figuren på de øverste kategoriene ( og ). Dette er fordi andelen skoler med disse elevtallene er små, selv om de har økt noe. Både gjennomsnitt og median viser videre at skolene har blitt større siden Gjennomsnittet har økt med 21 elever, fra 184 til 205. Medianen har økt fra 152 til 177, altså med Gruppestørrelse Gruppestørrelse ser på forholdet mellom lærere og elever, blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen: elevtimer lærertimer I GSI bruker vi to ulike mål på gruppestørrelse. Når gruppestørrelsen er lav, betyr det at det er få elever per lærer. Tilsvarende betyr en høy gruppestørrelse at det er mange elever per lærer. Endring i gruppestørrelse skyldes: 6 Skoler med null elever er ikke inkludert i disse tallene. 7 Vi har her brukt andel av skoler for å kunne sammenlikne. Dette fordi det er færre skoler i dag enn i Side 6

7 endring i elevtimer (for eksempel vil færre elever og samme antall lærere gi lavere gruppestørrelse) endring i lærertimer (for eksempel vil flere læretimer/lærere på samme elevtall gi lavere gruppestørrelse). Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Denne størrelsen inkluderer alle elevtimer og alle lærertimer. Denne definisjonen gir et bilde av totalen på en skole eller i en kommune. For å vurdere forholdet mellom elever og lærere i en ordinær undervisningstime, er gruppestørrelse 2 en bedre indikator. Gruppestørrelse 2 Gruppestørrelse 1 inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er i reelle undervisningssituasjoner. Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Gruppestørrelse 2 har følgende variabler med: elevtimer totalt timetall ordinæreundervisningstimer spesialundervisning timetall særskilt norsk + timer til oppdeling til samiske språkalternativer Gruppestørrelsene er en indikasjon, ikke et absolutt mål Begge målene på gruppestørrelse er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. I gruppestørrelse 2 er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. For eksempel føres det ikke antall timer per trinn som elever har spesialundervisning i GSI. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Side 7

8 Tabell 3. Gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2 i perioden til årstrinn Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse ,39 16, ,41 16, ,35 16, ,45 16, ,51 16, ,72 16, ,86 16, ,70 16, ,62 16, ,33 16,38 Gruppestørrelse 1: Færre elever per lærer enn gjennomsnittet de siste ti årene Tabell 3 viser en liten reduksjon i gruppestørrelse 1 i forhold til , men er relativt lik samme størrelse for Reduksjonen fra til er for trinn. Som tabellen viser, er det vanlig med variasjon over år. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for de siste ti årene er 13,53. Gruppestørrelse 1 for ligger altså noe under dette gjennomsnittet. Det vil si at det totalt sett er færre elever per lærer i enn gjennomsnittet de siste ti årene. Gruppestørrelse 2: Noe flere elever per lærer enn gjennomsnittet de siste ti årene Gruppestørrelse 2 er tilnærmet lik tallet for totalt. Den har likevel økt på trinn og gått noe ned for 5.-7.trinn. Gruppestørrelse 2 skoleåret (16,81) er noe over gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 (16,75) de siste tï årene. Det vil si at det i en ordinær undervisningssituasjon er noe flere elever per lærer i enn gjennomsnittet de siste ti årene. Større andel lærertimer til særskilt norskopplæring eller spesialundervisning Når gruppestørrelse 2 ligger over gjennomsnittet og gruppestørrelse 1 ikke gjør det, kan det forklares med at en større andel lærertimer nå brukes til særskilt norskopplæring eller spesialundervisning. Dette er også i tråd med andre funn de senere årene. Da flere elever tas ut av klassen, kan det tenkes at den gjenværende elevgruppen er noe mer homogen. Det trenger derfor ikke være en mer utfordrende undervisningssituasjon, selv om gruppestørrelse 2 øker. Side 8

9 Undervisningspersonale Antall lærere Tabell 4. Utvikling i antall lærere i perioden til I alt Barnetrinnet Ungdomstrinnet Det er flere lærere i grunnskolen i enn i , noe som utgjør en økning på om lag 2 prosent. Fra forrige skoleår har det vært en reduksjon på 269 lærere. Reduksjonen utgjør imidlertid ikke mer enn fire promille. Som det fremgår av figur 3 har andelen lærerårsverk uten godkjent utdanning for de trinn og fag 9 de underviser på gått ned fra 4 prosent forrige skoleår til 3,6 prosent inneværende år. Men det har vært en økning på 1,5 prosentpoeng siden , da andelen var på det laveste. Figur 3 viser at siste ti år har andelen lærere uten godkjent utdanning svingt mellom 2,1 og 4,1 prosent. Andelen sank i begynnelsen av perioden, deretter var det noen år der andelen økte, før den sank noe igjen. Andelen lærere uten godkjent utdanning for det trinnet de underviser på er høyest på trinn med en prosentandel på 3,8. Figur 3. Andel lærere uten godkjent utdanning for de trinn og fag de underviser på, i perioden til Prosent. 8 I GSI er det registrert 1896 lærere på spesialskoler for Dette skyldes at det på en skole er registrert antall årsverk i stedet for antall lærere i Tabell 4 er korrigert med det riktige antallet. 9 Til og med skoleåret var kategorien kun godkjent utdanning for de trinn de underviser på. Fra skoleåret ble kategorien endret til godkjent for de trinn og fag de underviser på inkludert. Side 9

10 Beregnede årsverk til undervisingspersonale Tabell 5. Beregnede årsverk 10 til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden til Alle trinn. Beregnede årsverk til undervisningspersonale Undervisning Annet enn undervisning Undervisningspersonale i alt Beregnede årsverk til undervisning har hatt en marginal nedgang fra Samtidig har beregnede årsverk til annet enn undervisning gått ned med 3,1 prosent. Årsverk til assistenter Tabell 6. Årsverk til bruk for assistenter med oppgaver tilknyttet undervisningen i perioden til Årsverk assistenter totalt Tabell 6 viser at det i hele perioden fra til har vært en økning i antall assistentårsverk. Fra og med registreres assistenttimer til spesialundervisning særskilt i GSI. Assistenttimer til spesialundervisning utgjør 67,2 prosent av de totale assistenttimene på barnetrinnet og 80,6 prosent av de totale assistenttimene på ungdomstrinnet. Totalt har det vært en økning i andelen av assistenttimene som benyttes i spesialundervisningen, fra 67,3 prosent i til 70,6 prosent i Årstimer til undervisning er omregnet til årsverk til undervisning ved å dividere årstimene til undervisning på årsrammen til undervisning timer på barnetrinnet og et gjennomsnitt på 656 timer på ungdomstrinnet. Årstimer til andre oppgaver enn undervisning er omregnet på samme måte der det er separat rapportering for barne- og ungdomstrinn. Der det er samlet rapportering er det antatt samme fordeling på barne- og ungdomstrinn som årstimer til undervisning har. Side 10

11 Det har imidlertid vært enkelte problemer knyttet til føringen av årsverk og årstimer for assistenter. For det første er det stor variasjon i hvor mange årstimer et assistentårsverk inneholder. I GSI er det stor variasjon i årstimer per årsverk for assistenter. Mange skoler har ført at et assistentårsverk består av omkring 1600 årstimer, mens andre skoler har ført omkring halvparten av dette for hvert årsverk. Det manglende samsvaret gjør det vanskelig å vurdere hvor stor reell økning det har vært i assistentbruk. Årsverkene med assistenter har for eksempel økt med 1 prosent, mens årstimene til assistenter har økt med hele 7,5 prosent. For det andre har Utdanningsdirektoratet fått tilbakemeldinger på at det har vært noe usikkerhet rundt hva som skal føres på assistenter totalt og hva som skal føres på assistent til stede i spesialundervisning. Elever per lærer- og assistentårsverk Tabell 7. Elever per beregnet lærerårsverk totalt (både til undervisning og annet enn undervisning), elever per assistentårsverk, og assistentårsverk per beregnede lærerårsverk, perioden til Elever per beregnet lærerårsverk Elever per assistentårsverk Assistentårsverk per hundre beregnede lærerårsverk ,7 72,2 14, ,7 73,1 14, ,6 80,0 13,3 Det er 10,7 elever per lærerårsverk inneværende skoleår. Dette tallet har ikke endret seg siden Det er omkring en elev mindre per assistentårsverk sammenlignet med Per hundre beregnede lærerårsverk er det 14,8 assistentårsverk i Her har det heller ikke skjedd noe særlig endring. Årstimer til undervisning per skoleår Antall lærertimer per elev er nærmest uendret fra skoleåret til , mens assistenttimer per elev har økt med hele 7,8 prosent fra forrige skoleår. Det har også vært en ganske markant og jevn økning i assistenttimer siden , med nesten en tredobling i timer per elev. Tabell 8. Assistenttimer og lærertimer per elev for årene til Lærertimer per elev Assistenttimer per elev ,6 18, ,5 16, ,5 15, ,0 15, ,5 13, ,5 12, ,8 9, ,8 8, ,1 7, ,3 6,9 Side 11

12 Elevtimer Tabell 9. Antall elevtimer per elev i perioden til Elevtimer per elev per trinn Sum Det er for gjennomsnittlig 781 elevtimer per elev. Dette er en økning på 1 elevtime per elev fra Tallet har økt hvert år siden Timetallet har økt både på 1.-4., og trinn. Det har økt mest på trinn. Spesialundervisning I GSI registreres antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Tabell 10. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på årstrinn. ene til Andel elever pr. trinn Sum ,1 4,8 5,9 7,5 8,9 9,8 10,7 10,9 11,2 11,6 8, ,2 4,8 5,9 7,2 8,6 9,6 10,1 10,7 10,9 11,5 8, ,0 4,6 5,5 6,7 8,0 8,9 9,3 9,9 10,5 10,7 7, ,9 4,3 4,9 6,1 7,2 7,9 8,5 9,3 9,4 10,2 7, ,4 3,8 4,6 5,4 6,3 7,3 7,8 8,5 9,2 9,7 6,6 Tabell 10 viser at den totale andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er på 8,6 prosent dette skoleåret. Vi ser at andelen elever med spesialundervisning er relativt lav på 1. trinn, men øker for hvert trinn. Andelen elever med spesialundervisning er nesten tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Det er liten endring i andel elever med spesialundervisning på lavere trinn. Nesten hele økningen fra i andel av elever med spesialundervisning er fra 5. trinn og opp. Det har vært en betydelig økning i andel elever som får spesialundervisning de siste årene. Siden har andelen økt med 2 prosentpoeng. Dette utgjør en økning på elever til inneværende skoleår. Det har også vært en økning siden , men økningen Side 12

13 har ikke vært like sterk som tidligere, kun på 2,4 prosent. Til sammenligning var økningen på 6,7 prosent fra til , og fra til var den på 8,9 prosent. Figur 4. Andel elever med enkeltvedtak i spesialundervisning, i perioden til Prosent. Tabell 11. Antall og andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn. ene til Totalt Antall elever Elever med spesialundervisning Totalt Gutter Jenter Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent , , , , , , , , , , , , , , ,9 Tabell 11 viser at av elever som mottar spesialundervisning er omtrent 67,5 prosent gutter. Økningen i spesialundervisning er imidlertid noe større for jenter. Forrige år økte antall jenter som fikk spesialundervisning med 3,9 prosent. Antall gutter med spesialundervisning økte til sammenligning med 1,4 prosent. 14,3 prosent av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig alene, 66,7 prosent får hovedsakelig i grupper på to til fem. De resterende 19,0 prosent får spesialundervisning i hovedsak organisert på andre måter. Side 13

14 Særskilt norskopplæring Tabell 12. Antall elever, samt prosentandelen av elever som har særskilt norskopplæring, skoleårene til Elever med særskilt norskopplæring Antall Prosent ,2 % ,2 % ,8 % ,7 % ,5 % Andelen elever i ordinær grunnskole med særskilt norskopplæring er uendret fra Også andre tall fra innsamlingen, som andel med morsmål og/eller tospråklig fagopplæring, elever i egne undervisningsgrupper, viser at det er få eller ingen endringer på området. Fremmedspråk Tabell 13. Antall og andel elever etter valg av fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag for skoleåret , fordelt på årstrinn. Elever med fritak er ikke inkludert i tabellen. Språk Elever etter valg av fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag 8. trinn 9. trinn 10. trinn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk ,4 % ,6 % ,1 % Fransk ,5 % ,7 % ,2 % Spansk ,1 % ,8 % ,3 % Italiensk 0 0,0 % 0 0,0 % 11 0,0 % Russisk 67 0,1 % 46 0,1 % 54 0,1 % Andre språk 225 0,4 % 146 0,2 % 136 0,2 % Fordypning engelsk ,1 % ,2 % ,2 % Fordypning norsk ,4 % ,9 % ,1 % Fordypning samisk 19 0,0 % 43 0,1 % 68 0,1 % Arbeidslivsfag ,0 % ,5 % 443 0,7 % Sum ,00 % ,00 % ,00 % Tabellen viser hvilke fremmedspråk elevene har på 8. trinn, 9. trinn og 10. trinn skoleåret Spansk er det fremmedspråket flest velger på alle trinn. Side 14

15 De aller fleste elevene har fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag. I var fordelingen på henholdsvis 8., 9. og 10. trinn 98,4 %, 97,9 % og 97,6 %. Tabell 14. Utvikling i fremmedspråk/arbeidslivsfag for elever som startet på 8. trinn Elevers valg fra trinn kullet 8.trinn 9. trinn 10.trinn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk ,1 % ,6 % ,5 % Fransk ,6 % ,6 % ,9 % Spansk ,4 % ,2 % ,6 % Italiensk 13 0,0 % 27 0,0 % 11 0,0 % Russisk 56 0,1 % 58 0,1 % 54 0,1 % Andre språk 107 0,2 % 107 0,2 % 136 0,2 % Fordypning i engelsk ,9 % ,7 % ,6 % Fordypning i norsk ,2 % ,6 % ,9 % Fordypning i samisk 19 0,0 % 54 0,1 % 68 0,1 % Arbeidslivsfag 320 0,5 % 445 0,7 % 443 0,7 % Elever med fritak fra fremmedspråk/fordypning/arb eidslivsfag ,1 % ,3 % ,4 % Sum elever ,0 % ,0 % ,0 % Elevens valg av fremmedspråk endrer seg noe fra 8. trinn til 10. trinn. Tabellen viser en oversikt over valg av fremmedspråk for kullet som begynte i 8. trinn i Andelen elever har sunket eller er lik i samtlige fremmedspråk. På samme tid har både fordypning i engelsk, norsk og samisk, samt elever med arbeidslivsfag eller fritak har økt utover på ungdomstrinnet. 12 Elevtallet øker fra 8. til 10. trinn. Dette kan enten skylde reell økning gjennom tilflytting eller det kan skyldes feilføringer. Side 15

16 Tabell 15. Elever i 8.klasse sine valg av fremmedspråk, arbeidslivsfag og fritak fra til Valg av fremmedspråk, arbeidslivsfag og fritak Andel elever på 8 trinn Tysk 26,1 % 25,5 % 26,9 % Fransk 14,6 % 15,5 % 15,3 % Spansk 32,4 % 32,1 % 33,5 % Italiensk 0,0 % 0,0 % 0,0 % Russisk 0,1 % 0,1 % 0,1 % Andre språk 0,2 % 0,2 % 0,4 % Fordypning i engelsk 18,9 % 16,8 % 14,8 % Fordypning i norsk 5,2 % 4,9 % 4,3 % Fordypning i samisk 0,0 % 0,1 % 0,0 % Arbeidslivsfag 0,5 % 3,1 % 3,0 % Elever som ikke har opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning etter Forskrift til opplæringsloven 1-9, 1. ledd. 1,1 % 1,0 % 0,9 % Elever som etter søknad er fritatt etter reglene i Forskrift til opplæringsloven 1-9, 2. ledd. 1,2 % 1,4 % 1,2 % Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning der IOP gir avvik fra læreplanen i form av bortvalg av fremmedspråk og språklig fordypning, jf opplæringsloven 5-5, 1. ledd. 4,3 % 4,1 % 4,3 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % Det er ikke store endringer i hva elevene velger første året på ungdomstrinnet. Den største prosentvise endringen er i fordypning i engelsk, som viser nedgang over tid. Flere elever har valgt tysk og spansk i Da disse fagene hadde en nedgang fra til , ser Utdanningsdirektoratet foreløpig ikke en trend. Barn som ikke har møtt på skolen For første gang skal skolene registrere barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart og som fortsatt er utenfor opplæring per. 1. oktober. Dette omfatter kun elever med udokumentert fravær. På landsbasis er det registrert 185 barn som ikke har møtt på skolen. Oslo, Østfold og Akershus har registrert flest barn, henholdsvis 38, 27 og 23. Tall på barn som ikke får den opplæringen de har krav på vil kunne være høyere enn disse tallene tilsier. Dersom skolen har fått bekreftet at barnet er i utlandet skal saken avsluttes og Side 16

17 barnet telles ikke med i registreringen. Barn som aldri har startet ved noen skole, men som har krav på opplæring, vil falle utenfor denne registreringen da de ikke har vært registrert. Tilbud utenfor ordinær undervisning Leksehjelp Tabell 16. Deltakelse i leksehjelpordning. Trinn Totalt antall elever Elever som deltar i leksehjelpordningen Antall Prosent 1. trinn ,4 2. trinn ,7 3. trinn ,8 4. trinn ,1 Sum ,5 Kommunene har fra høsten 2010 ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke fordelt på årstrinn. I gjennomsnitt tilbyr skoler med trinn 8 timer i uka. Tallet er medregnet grunnskoler med barnetrinn som ikke tilbyr leksehjelp av ulike årsaker. Dersom vi kun regner med enheter som gir leksehjelp er det gjennomsnittlige tilbudet til elevene 8,2 timer. Dette snittet er det samme som forrige skoleår, men det er blitt 25 flere skoler som gir leksehjelp siden da. Antall timer leksehjelp i uka som personalet gir, kan være lavere enn tilbudet til elevene dersom klassetrinn slås sammen eller høyere dersom det deles inn i mindre grupper innenfor et trinn eller dersom det er flere leksehjelpere i en elevgruppe. Det gjennomsnittlige antall timer som gis av personalet til leksehjelp er 8,4 timer. Dette tallet er høyere enn gjennomsnittstilbudet til elevene på 8,2 timer, noe som kan tyde på at flere skoler fordeler elevene på flere grupper eller har flere leksehjelpere per trinn. Antall personer som jobber med leksehjelp totalt er I 59,4 prosent av tilfellene er det skolen som tilbyr leksehjelp. Andre tilbydere av leksehjelp er SFO (17,2 prosent), både skolen og SFO (23,2 prosent) og andre (0,3 prosent). Fysisk aktivitet Tabell 17. Gjennomsnittlig antall timer til fysisk aktivitet i løpet av 5. trinn, 6. trinn og 7. trinn, skoleårene til Timer pr. trinn Sum Side 17

18 Skolene er forpliktet til å gi elevene 76 timer fysisk aktivitet i løpet av 5., 6. og 7. trinn. Mange skoler gir betydelig mer og gjennomsnittet er på 104,2 timer. Det var en økning på hele 17,7 prosent fra skoleåret til Men også det siste året har gjennomsnittlig antall timer i året økt med nærmere 1,8 prosent. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt tallene på fysisk aktivitet fra , da dette var året da fysisk aktivitet ble innført. Pedagoger står for 47,2 prosent av timene som gis i fysisk aktivitet inneværende skoleår. Forrige skoleår var andelen pedagoger 45,0 prosent. Bemanning og foreldrebetaling i SFO Tabell 18. Årsverk i SFO etter personalets utdanning, og prosent bemanning fordelt på utdanning til Personalets utdanning Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Godkjent lærer- eller førskole-lærerutdanning 816,01 10,5 % 845,92 10,9 % 858,30 10,8 % Fagbrev i barne- og ungdoms-arbeiderfaget 1793,14 23,1 % 1856,57 23,8 % 2023,72 25,4 % Annet personale 5164,19 66,4 % 5089,20 65,3 % 5090,34 63,8 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % Andelen SFO-personale med godkjent lærer- eller førskolelærerutdanning har var stabil over tid. Andel med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har økt over tid. Annet personale er noe svingende. Det totale antallet årsverk i SFO har økt de siste tre årene. Tabell 19. Utvikling i foreldrebetaling til SFO. Gjennomsnittlig foreldrebetaling SFO uten moderasjon Elev som er 20 uketimer i SFO? Elev som er 10 uketimer i SFO? ,8 2004,8 2083,6 1195,9 1242,7 1290,5 For en elevplass på 20 timer i SFO har prisen økt med 4 prosent siden Dette tilsvarer nesten 80 kroner. Over 85 prosent av dem som jobber i SFO er kvinner. Side 18

19 Tabell 20. Antall og andel av elevene som deltar på SFO 13. Utviking fra til Elever i SFO trinn Antall elever i SFO Andel elever i SFO ,5 % ,9 % ,9 % ,9 % ,1 % ,8 % ,9 % ,3 % ,1 % ,6 % Andel elever i trinn som deltar på SFO, har hatt en jevn stigning fra og frem til i dag. 13 Det er noen elever over 4. trinn som deltar på SFO. Disse er ikke med i tabellen. Side 19

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Foreløpige GSI-tall 2009

Foreløpige GSI-tall 2009 Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 11.12.09. Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet.

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Statistikk om grunnskolen for Telemark

Statistikk om grunnskolen for Telemark Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Prosentdel elever som velger fremmedspråk på 8. trinn

Prosentdel elever som velger fremmedspråk på 8. trinn Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomsskolen 216-217 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen - Notat 1/217 Årets tall for språkvalg på ungdomsskolen er nå tilgjengelig i Grunnskolens Informasjonssystem

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012. Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles

Detaljer

Fremmedspråk i videregående opplæring : Flere elever velger nivå II og III

Fremmedspråk i videregående opplæring : Flere elever velger nivå II og III Fremmedspråk i videregående opplæring 2010-2011: Flere elever velger nivå II og III Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2011 (6.5.2011) 1 v/ Gerard Doetjes Innledning I dette notatet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010 Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 216 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning fra 214 til 216. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Antall grunnskoler i Nordland

Antall grunnskoler i Nordland Hva sier GSI tallene 216 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 14. desember 216. Tallene i GSI er rapportert inn av kommunene selv. Tallene skal si noe om situasjonen ved telledato, som var

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Engelsk og fremmedspråk i videregående opplæring 2013-14 1 : stabile tall for engelsk, fransk, spansk og tysk rask vekst for kinesisk Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, notat 2/2014 I dette

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) veiledning. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) veiledning. bokmål GSI'09 Grunnskole (Gr) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 26 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Grunnskoleskjema Generelt Det er tilstanden ved den enkelte skole eller institusjon

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014 Bokpresentasjon i biblioteket ved Byafossen skole Forord Målet med kvalitetsmeldinga er å gi kommunestyret som skoleeier og andre en faktabasert oversikt

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011 Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det

Detaljer

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Bedre resultater i Nord-Trøndelag Bedre resultater i Nord-Trøndelag Nå er resultatene fra de nasjonale prøver på ungdomstrinnet for høsten 2016 publisert i Skoleporten. Elever på 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på. og. trinn 16 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning på. trinn. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila

Detaljer

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet 2014 Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet I Utdanningsspeilet finner du tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. udir.no/utdanningsspeilet

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

GSI-tallene for viser en markant oppgang for tysk og en nedgang for fransk.

GSI-tallene for viser en markant oppgang for tysk og en nedgang for fransk. Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet En analyse av utviklingen siden innføringen av Kunnskapsløftet Notat 1/2015 Det har gått ti år siden innføringen av læreplanen for Kunnskapsløftet. I dette

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene

Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene Agenda 1. GSI-tallene: Beregning av lærertetthet og forklaring på utviklingen fra skoleår 2014-15 til 2016-17 2. Sammenligning

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

GSI 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008

GSI 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008 I 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I08, Grunnskoleskjema Datert: 19.09.2008 Generelt Enhetens navn Telefon Postadresse

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn for. Sammendrag Det er kun små kjønnsforskjeller

Detaljer

GSI : Voksne i grunnopplæringen

GSI : Voksne i grunnopplæringen 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 Antall deltakere GSI 21-211 Voksne i grunnopplæringen GSI 21-211: Voksne i grunnopplæringen Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Lærertetthet i grunnskolen

Lærertetthet i grunnskolen Temanotat 2005/2: Lærertetthet i grunnskolen Utarbeidet av avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2005/2 Lærertetthet i grunnskolen Utarbeidet i avdeling for utredning Saksansvarlige: Paul

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

Grunnskolen. Skjema og veiledning. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Grunnskolen. Skjema og veiledning. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Grunnskolen Skjema og veiledning Endringer i grunnskoleskjemaet Ramme Generelt Nytt felt for mobiltelefon Noen skoler har kun mobil. Opplysningene skal ikke fylles ut direkte i GSI, men hentes fra NSR.

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2015

Beregning av satser til private grunnskoler for 2015 Beregning av satser til private grunnskoler for 2015 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom 1-3. 17.03.2010 kl. 19.00

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom 1-3. 17.03.2010 kl. 19.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom 1-3 17.03.2010 kl. 19.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010

Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2010 (31.05.2010) 1 v/ Gerard Doetjes og Eva Thue Vold Innledning I dette notatet ser vi på elevenes

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Opplæring i samisk og finsk

Opplæring i samisk og finsk Opplæring i samisk og finsk Samiske barns rettigheter Status på opplæring i samisk -Nordsamisk som førstespråk 70 (86) -Nordsamisk som andrespråk 276 (306) -Lulesamisk som førstespråk 5-13 kommuner og

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/116 036 A20 Jan Samuelsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/116 036 A20 Jan Samuelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/116 036 A20 Jan Samuelsen SKOLEUTVALGET RÅDMANNENS FORSLAG: Saken legges fram til behandling. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Denne saken

Detaljer

En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon?

En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon? En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon? Debora Carrai Stipendiat Høgskolen i Østfold ILS/Universitetet i Oslo debora.carrai@hiof.no

Detaljer

VEFSN KOMMUNE HELDAGSSKOLE. Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune.

VEFSN KOMMUNE HELDAGSSKOLE. Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trine Fåkvam Tlf: 75 10 12 03 Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 09/2802-1 HELDAGSSKOLE Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune. Begrunnelse:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Fellesfag, spansk, tysk og fransk i prosent

Fellesfag, spansk, tysk og fransk i prosent Elevenes valg av fremmedpråk på videregående 216-217 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen - Notat 3/217 Årets tall for språkvalg på videregående har for kort tid siden blitt publisert av Utdanningsdirektoratet.

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer