Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Transkript

1 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse... 6 Gruppestørrelse Gruppestørrelse Undervisningspersonale... 9 Antall lærere... 9 Justerte årsverk til undervisingspersonale Årsverk til assistenter Elever per lærer- og assistentårsverk Årstimer til undervisning per skoleår Elevtimer Spesialundervisning Særskilt norskopplæring Fremmedspråk Tilbud utenfor ordinær undervisning Leksehjelp Fysisk aktivitet Bemanning og foreldrebetaling i SFO Side 1

2 Sammendrag Innledning Alle tall og beregninger i dette sammendraget er gjort med utgangspunkt i rapporter fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler 1. Tallene er per og den registrerte ressursbruken er den planlagte ressursbruken for hele skoleåret. Spesialskoler er inkludert i tallgrunnlag Fra skoleåret har vi slått sammen det som tidligere ble betegnet som spesialskoler og ordinære skoler, siden det ikke er hensiktsmessig å ha et klart skille mellom disse. Alle elever er en del av den norske grunnopplæringen, og omfattes derfor også av opplæringsloven. I dette notatet, og ved fremtidige publiseringer, vil derfor alle elever i Norge være med i tallgrunnlaget. Vi har også slått sammen spesialskoler og ordinære grunnskoler for tidligere år, slik at tallene er sammenlignbare over tid. Det er viktig å merke seg at på grunn av denne endringen, vil tallene som er publisert før avvike fra tallene som presenteres her. Elevtall, grunnskoler og lærertetthet Det er i alt elever i grunnskolen skoleåret Det er 1566 færre elever enn skoleåret Det er 3000 grunnskoler i Norge. Dette er 28 færre enn forrige skoleår. For skoleåret er lærertetthet (gruppestørrelse 1) beregnet til 13,39. Forrige skoleår var den 13,41. Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon (gruppestørrelse 2) er beregnet til 16,86. Forrige skoleår var den 16,85. Ingen av gruppestørrelsene viser noen klar tendens over tid. Årets endring er også relativt liten. Årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter Det er en marginal nedgang i antall årsverk til undervisning fra skoleåret til skoleåret Tallet på antallet elever per lærerårsverk er uendret. Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de trinn de underviser på, utgjør 3,6 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret Andelen var på 4 prosent i Antall årsverk til assistenter har økt i hele perioden fra til Det har vært en økning i antall assistentårsverk siste år, fra til ,6 prosent av assistenttimene går til spesialundervisning. Dette er en økning på 3,3 prosentpoeng siden forrige skoleår. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til føring av assistentårsverk. Det er gjennomsnittlig 781 elevtimer (årstimer) per elev. Dette er en økning på 1 elevtimer per elev fra Timetallet har økt mest på trinn. 1 Utenlandsskolene er ikke inkludert. Side 2

3 Spesialundervisning Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fortsetter å øke, men økningen er ikke like markant som den har vært de siste årene. Andelen elever med spesialundervisning er på 8,6 prosent dette skoleåret. Forrige skoleår var andelen 8,4 prosent. Blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er 67,5 prosent gutter. Fremmedspråk Spansk er fremdeles det fremmedspråket som flest elever velger, etterfulgt av tysk. Elevenes valg av fremmedspråk endrer seg fra 8. til 10. trinn, ved at en betydelig andel skifter over fra fremmedspråk til fordypning i engelsk, norsk eller samisk, samt arbeidslivsfag. Flere elever får også innvilget fritak i løpet av ungdomsskolen. Leksehjelp Gratis leksehjelp ble innført fra og med skoleåret ,5 prosent av elevene i trinn deltar i ordningen. Skoler med leksehjelp tilbyr i gjennomsnitt 8,2 timer totalt for trinn. Ressursene som går til leksehjelp er i gjennomsnitt 8,4 timer per uke. At tallet på ressurser er noe høyere enn tilbudet til elevene tyder på at det ikke er uvanlig å fordele elevene på flere grupper, også per trinn. SFO 62,5 prosent av elevene ved trinn går på SFO. Dette er en liten økning siden forrige skoleår, da andelen var på 60,9 prosent. Det totale antallet årsverk i SFO har økt de siste tre årene. Inneværende skoleår er det årsverk i SFO, mens forrige skoleår var det årsverk. Side 3

4 Tabeller, figurer og kommentarer Elevtall Utvikling i elevtall Tabell 1. Antall elever i grunnskolen fordelt på årstrinn, i perioden til Elever pr. trinn Andre 4 Sum Det er færre elever skoleåret enn skoleåret Vi ser at det fra skoleåret er en nedgang i elevtall for 4., 5., 8. og 9. trinn. Tabell 1 viser hvordan elevtallet i grunnskolen økte frem til skoleåret , for så å avta eller 2,7 prosent av elevene går ved private grunnskoler. 39 elever blir undervist sentralt i kommunen 2. I tillegg får 111 elever hjemmeundervisning 3. 2 Elever som undervises av kommunen sentralt er inkludert i tabellen. 3 Elever med hjemmeundervisning er ikke inkludert i tabellen. De er heller ikke med i tallene i notatet for øvrig. 4 For til het kategorien elever ikke fordelt på årstrinn. Nå heter denne kategorien grunnskoleopplæring ut over 10. trinn. Side 4

5 Figur 1. Antall elever i grunnskolen i perioden til Antall skoler og skolestørrelse Per 1. oktober 2011 er det 3000 grunnskoler. Dette er 28 færre grunnskoler i 2011 enn i Tabell 2. Skoler fordelt etter elevtall, skoleåret til Antall elever Færre enn 100 elever elever 300 elever eller mer Sum Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ,5 % ,8 % ,8 % ,8 % ,1 % ,9 % ,7 % ,1 % ,3 % ,0 % ,0 % ,0 % Tidligere har det vært nedgang i antallet og prosentandel små skoler. Dette har blitt sett i sammenheng med små skoler og nedleggelser. Fra til er det størst nedgang i antall skoler som har mellom 100 og 299 elever. Det har også blitt færre skoler med 300 elever eller flere, som er en endring i forhold til tidligere år. Tabell 2 viser at det er en nedgang totalt på 28 skoler i fra Det er 10 færre skoler som har mindre enn 100 elever, 16 færre skoler som har mellom 100 og 299 elever og 2 færre skoler som har 300 eller flere elever. Det er fortsatt et flest skoler som har mellom 100 og 299 elever. Figur 2 viser også endring i elevtall på skolene. Her er kategoriene delt inn per 100 elever. 5 Skoler med null registrerte elever og elever som er registrert på kommunen sentralt er ikke inkludert i tabellen. Side 5

6 Figur 2. Andel skoler fordelt etter elevtall 6 Den vertikale linjen nederst (x-aksen) viser antall elever på skolen. Prosentene horisontalt (yaksen) viser andel av skolene som har så mange elever 7. Det er en mindre prosentandel av skolene som har mellom 1 og 99 elever i enn i Det er allikevel fortsatt slik at det er flest skoler i denne kategorien. Innenfor alle de andre intervallene er det en liten økning av andel skoler. Økningen i antall syntes ikke i figuren på de øverste kategoriene ( og ). Dette er fordi andelen skoler med disse elevtallene er små, selv om de har økt noe. Både gjennomsnitt og median viser videre at skolene har blitt større siden Gjennomsnittet har økt med 21 elever, fra 184 til 205. Medianen har økt fra 152 til 177, altså med Gruppestørrelse Gruppestørrelse ser på forholdet mellom lærere og elever, blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen: elevtimer lærertimer I GSI bruker vi to ulike mål på gruppestørrelse. Når gruppestørrelsen er lav, betyr det at det er få elever per lærer. Tilsvarende betyr en høy gruppestørrelse at det er mange elever per lærer. Endring i gruppestørrelse skyldes: 6 Skoler med null elever er ikke inkludert i disse tallene. 7 Vi har her brukt andel av skoler for å kunne sammenlikne. Dette fordi det er færre skoler i dag enn i Side 6

7 endring i elevtimer (for eksempel vil færre elever og samme antall lærere gi lavere gruppestørrelse) endring i lærertimer (for eksempel vil flere læretimer/lærere på samme elevtall gi lavere gruppestørrelse). Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Denne størrelsen inkluderer alle elevtimer og alle lærertimer. Denne definisjonen gir et bilde av totalen på en skole eller i en kommune. For å vurdere forholdet mellom elever og lærere i en ordinær undervisningstime, er gruppestørrelse 2 en bedre indikator. Gruppestørrelse 2 Gruppestørrelse 1 inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er i reelle undervisningssituasjoner. Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Gruppestørrelse 2 har følgende variabler med: elevtimer totalt timetall ordinæreundervisningstimer spesialundervisning timetall særskilt norsk + timer til oppdeling til samiske språkalternativer Gruppestørrelsene er en indikasjon, ikke et absolutt mål Begge målene på gruppestørrelse er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. I gruppestørrelse 2 er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. For eksempel føres det ikke antall timer per trinn som elever har spesialundervisning i GSI. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Side 7

8 Tabell 3. Gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2 i perioden til årstrinn Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse ,39 16, ,41 16, ,35 16, ,45 16, ,51 16, ,72 16, ,86 16, ,70 16, ,62 16, ,33 16,38 Gruppestørrelse 1: Færre elever per lærer enn gjennomsnittet de siste ti årene Tabell 3 viser en liten reduksjon i gruppestørrelse 1 i forhold til , men er relativt lik samme størrelse for Reduksjonen fra til er for trinn. Som tabellen viser, er det vanlig med variasjon over år. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for de siste ti årene er 13,53. Gruppestørrelse 1 for ligger altså noe under dette gjennomsnittet. Det vil si at det totalt sett er færre elever per lærer i enn gjennomsnittet de siste ti årene. Gruppestørrelse 2: Noe flere elever per lærer enn gjennomsnittet de siste ti årene Gruppestørrelse 2 er tilnærmet lik tallet for totalt. Den har likevel økt på trinn og gått noe ned for 5.-7.trinn. Gruppestørrelse 2 skoleåret (16,81) er noe over gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 (16,75) de siste tï årene. Det vil si at det i en ordinær undervisningssituasjon er noe flere elever per lærer i enn gjennomsnittet de siste ti årene. Større andel lærertimer til særskilt norskopplæring eller spesialundervisning Når gruppestørrelse 2 ligger over gjennomsnittet og gruppestørrelse 1 ikke gjør det, kan det forklares med at en større andel lærertimer nå brukes til særskilt norskopplæring eller spesialundervisning. Dette er også i tråd med andre funn de senere årene. Da flere elever tas ut av klassen, kan det tenkes at den gjenværende elevgruppen er noe mer homogen. Det trenger derfor ikke være en mer utfordrende undervisningssituasjon, selv om gruppestørrelse 2 øker. Side 8

9 Undervisningspersonale Antall lærere Tabell 4. Utvikling i antall lærere i perioden til I alt Barnetrinnet Ungdomstrinnet Det er flere lærere i grunnskolen i enn i , noe som utgjør en økning på om lag 2 prosent. Fra forrige skoleår har det vært en reduksjon på 269 lærere. Reduksjonen utgjør imidlertid ikke mer enn fire promille. Som det fremgår av figur 3 har andelen lærerårsverk uten godkjent utdanning for de trinn og fag 9 de underviser på gått ned fra 4 prosent forrige skoleår til 3,6 prosent inneværende år. Men det har vært en økning på 1,5 prosentpoeng siden , da andelen var på det laveste. Figur 3 viser at siste ti år har andelen lærere uten godkjent utdanning svingt mellom 2,1 og 4,1 prosent. Andelen sank i begynnelsen av perioden, deretter var det noen år der andelen økte, før den sank noe igjen. Andelen lærere uten godkjent utdanning for det trinnet de underviser på er høyest på trinn med en prosentandel på 3,8. Figur 3. Andel lærere uten godkjent utdanning for de trinn og fag de underviser på, i perioden til Prosent. 8 I GSI er det registrert 1896 lærere på spesialskoler for Dette skyldes at det på en skole er registrert antall årsverk i stedet for antall lærere i Tabell 4 er korrigert med det riktige antallet. 9 Til og med skoleåret var kategorien kun godkjent utdanning for de trinn de underviser på. Fra skoleåret ble kategorien endret til godkjent for de trinn og fag de underviser på inkludert. Side 9

10 Beregnede årsverk til undervisingspersonale Tabell 5. Beregnede årsverk 10 til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden til Alle trinn. Beregnede årsverk til undervisningspersonale Undervisning Annet enn undervisning Undervisningspersonale i alt Beregnede årsverk til undervisning har hatt en marginal nedgang fra Samtidig har beregnede årsverk til annet enn undervisning gått ned med 3,1 prosent. Årsverk til assistenter Tabell 6. Årsverk til bruk for assistenter med oppgaver tilknyttet undervisningen i perioden til Årsverk assistenter totalt Tabell 6 viser at det i hele perioden fra til har vært en økning i antall assistentårsverk. Fra og med registreres assistenttimer til spesialundervisning særskilt i GSI. Assistenttimer til spesialundervisning utgjør 67,2 prosent av de totale assistenttimene på barnetrinnet og 80,6 prosent av de totale assistenttimene på ungdomstrinnet. Totalt har det vært en økning i andelen av assistenttimene som benyttes i spesialundervisningen, fra 67,3 prosent i til 70,6 prosent i Årstimer til undervisning er omregnet til årsverk til undervisning ved å dividere årstimene til undervisning på årsrammen til undervisning timer på barnetrinnet og et gjennomsnitt på 656 timer på ungdomstrinnet. Årstimer til andre oppgaver enn undervisning er omregnet på samme måte der det er separat rapportering for barne- og ungdomstrinn. Der det er samlet rapportering er det antatt samme fordeling på barne- og ungdomstrinn som årstimer til undervisning har. Side 10

11 Det har imidlertid vært enkelte problemer knyttet til føringen av årsverk og årstimer for assistenter. For det første er det stor variasjon i hvor mange årstimer et assistentårsverk inneholder. I GSI er det stor variasjon i årstimer per årsverk for assistenter. Mange skoler har ført at et assistentårsverk består av omkring 1600 årstimer, mens andre skoler har ført omkring halvparten av dette for hvert årsverk. Det manglende samsvaret gjør det vanskelig å vurdere hvor stor reell økning det har vært i assistentbruk. Årsverkene med assistenter har for eksempel økt med 1 prosent, mens årstimene til assistenter har økt med hele 7,5 prosent. For det andre har Utdanningsdirektoratet fått tilbakemeldinger på at det har vært noe usikkerhet rundt hva som skal føres på assistenter totalt og hva som skal føres på assistent til stede i spesialundervisning. Elever per lærer- og assistentårsverk Tabell 7. Elever per beregnet lærerårsverk totalt (både til undervisning og annet enn undervisning), elever per assistentårsverk, og assistentårsverk per beregnede lærerårsverk, perioden til Elever per beregnet lærerårsverk Elever per assistentårsverk Assistentårsverk per hundre beregnede lærerårsverk ,7 72,2 14, ,7 73,1 14, ,6 80,0 13,3 Det er 10,7 elever per lærerårsverk inneværende skoleår. Dette tallet har ikke endret seg siden Det er omkring en elev mindre per assistentårsverk sammenlignet med Per hundre beregnede lærerårsverk er det 14,8 assistentårsverk i Her har det heller ikke skjedd noe særlig endring. Årstimer til undervisning per skoleår Antall lærertimer per elev er nærmest uendret fra skoleåret til , mens assistenttimer per elev har økt med hele 7,8 prosent fra forrige skoleår. Det har også vært en ganske markant og jevn økning i assistenttimer siden , med nesten en tredobling i timer per elev. Tabell 8. Assistenttimer og lærertimer per elev for årene til Lærertimer per elev Assistenttimer per elev ,6 18, ,5 16, ,5 15, ,0 15, ,5 13, ,5 12, ,8 9, ,8 8, ,1 7, ,3 6,9 Side 11

12 Elevtimer Tabell 9. Antall elevtimer per elev i perioden til Elevtimer per elev per trinn Sum Det er for gjennomsnittlig 781 elevtimer per elev. Dette er en økning på 1 elevtime per elev fra Tallet har økt hvert år siden Timetallet har økt både på 1.-4., og trinn. Det har økt mest på trinn. Spesialundervisning I GSI registreres antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Tabell 10. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på årstrinn. ene til Andel elever pr. trinn Sum ,1 4,8 5,9 7,5 8,9 9,8 10,7 10,9 11,2 11,6 8, ,2 4,8 5,9 7,2 8,6 9,6 10,1 10,7 10,9 11,5 8, ,0 4,6 5,5 6,7 8,0 8,9 9,3 9,9 10,5 10,7 7, ,9 4,3 4,9 6,1 7,2 7,9 8,5 9,3 9,4 10,2 7, ,4 3,8 4,6 5,4 6,3 7,3 7,8 8,5 9,2 9,7 6,6 Tabell 10 viser at den totale andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er på 8,6 prosent dette skoleåret. Vi ser at andelen elever med spesialundervisning er relativt lav på 1. trinn, men øker for hvert trinn. Andelen elever med spesialundervisning er nesten tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Det er liten endring i andel elever med spesialundervisning på lavere trinn. Nesten hele økningen fra i andel av elever med spesialundervisning er fra 5. trinn og opp. Det har vært en betydelig økning i andel elever som får spesialundervisning de siste årene. Siden har andelen økt med 2 prosentpoeng. Dette utgjør en økning på elever til inneværende skoleår. Det har også vært en økning siden , men økningen Side 12

13 har ikke vært like sterk som tidligere, kun på 2,4 prosent. Til sammenligning var økningen på 6,7 prosent fra til , og fra til var den på 8,9 prosent. Figur 4. Andel elever med enkeltvedtak i spesialundervisning, i perioden til Prosent. Tabell 11. Antall og andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn. ene til Totalt Antall elever Elever med spesialundervisning Totalt Gutter Jenter Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent , , , , , , , , , , , , , , ,9 Tabell 11 viser at av elever som mottar spesialundervisning er omtrent 67,5 prosent gutter. Økningen i spesialundervisning er imidlertid noe større for jenter. Forrige år økte antall jenter som fikk spesialundervisning med 3,9 prosent. Antall gutter med spesialundervisning økte til sammenligning med 1,4 prosent. 14,3 prosent av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig alene, 66,7 prosent får hovedsakelig i grupper på to til fem. De resterende 19,0 prosent får spesialundervisning i hovedsak organisert på andre måter. Side 13

14 Særskilt norskopplæring Tabell 12. Antall elever, samt prosentandelen av elever som har særskilt norskopplæring, skoleårene til Elever med særskilt norskopplæring Antall Prosent ,2 % ,2 % ,8 % ,7 % ,5 % Andelen elever i ordinær grunnskole med særskilt norskopplæring er uendret fra Også andre tall fra innsamlingen, som andel med morsmål og/eller tospråklig fagopplæring, elever i egne undervisningsgrupper, viser at det er få eller ingen endringer på området. Fremmedspråk Tabell 13. Antall og andel elever etter valg av fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag for skoleåret , fordelt på årstrinn. Elever med fritak er ikke inkludert i tabellen. Språk Elever etter valg av fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag 8. trinn 9. trinn 10. trinn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk ,4 % ,6 % ,1 % Fransk ,5 % ,7 % ,2 % Spansk ,1 % ,8 % ,3 % Italiensk 0 0,0 % 0 0,0 % 11 0,0 % Russisk 67 0,1 % 46 0,1 % 54 0,1 % Andre språk 225 0,4 % 146 0,2 % 136 0,2 % Fordypning engelsk ,1 % ,2 % ,2 % Fordypning norsk ,4 % ,9 % ,1 % Fordypning samisk 19 0,0 % 43 0,1 % 68 0,1 % Arbeidslivsfag ,0 % ,5 % 443 0,7 % Sum ,00 % ,00 % ,00 % Tabellen viser hvilke fremmedspråk elevene har på 8. trinn, 9. trinn og 10. trinn skoleåret Spansk er det fremmedspråket flest velger på alle trinn. Side 14

15 De aller fleste elevene har fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag. I var fordelingen på henholdsvis 8., 9. og 10. trinn 98,4 %, 97,9 % og 97,6 %. Tabell 14. Utvikling i fremmedspråk/arbeidslivsfag for elever som startet på 8. trinn Elevers valg fra trinn kullet 8.trinn 9. trinn 10.trinn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk ,1 % ,6 % ,5 % Fransk ,6 % ,6 % ,9 % Spansk ,4 % ,2 % ,6 % Italiensk 13 0,0 % 27 0,0 % 11 0,0 % Russisk 56 0,1 % 58 0,1 % 54 0,1 % Andre språk 107 0,2 % 107 0,2 % 136 0,2 % Fordypning i engelsk ,9 % ,7 % ,6 % Fordypning i norsk ,2 % ,6 % ,9 % Fordypning i samisk 19 0,0 % 54 0,1 % 68 0,1 % Arbeidslivsfag 320 0,5 % 445 0,7 % 443 0,7 % Elever med fritak fra fremmedspråk/fordypning/arb eidslivsfag ,1 % ,3 % ,4 % Sum elever ,0 % ,0 % ,0 % Elevens valg av fremmedspråk endrer seg noe fra 8. trinn til 10. trinn. Tabellen viser en oversikt over valg av fremmedspråk for kullet som begynte i 8. trinn i Andelen elever har sunket eller er lik i samtlige fremmedspråk. På samme tid har både fordypning i engelsk, norsk og samisk, samt elever med arbeidslivsfag eller fritak har økt utover på ungdomstrinnet. 12 Elevtallet øker fra 8. til 10. trinn. Dette kan enten skylde reell økning gjennom tilflytting eller det kan skyldes feilføringer. Side 15

16 Tabell 15. Elever i 8.klasse sine valg av fremmedspråk, arbeidslivsfag og fritak fra til Valg av fremmedspråk, arbeidslivsfag og fritak Andel elever på 8 trinn Tysk 26,1 % 25,5 % 26,9 % Fransk 14,6 % 15,5 % 15,3 % Spansk 32,4 % 32,1 % 33,5 % Italiensk 0,0 % 0,0 % 0,0 % Russisk 0,1 % 0,1 % 0,1 % Andre språk 0,2 % 0,2 % 0,4 % Fordypning i engelsk 18,9 % 16,8 % 14,8 % Fordypning i norsk 5,2 % 4,9 % 4,3 % Fordypning i samisk 0,0 % 0,1 % 0,0 % Arbeidslivsfag 0,5 % 3,1 % 3,0 % Elever som ikke har opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning etter Forskrift til opplæringsloven 1-9, 1. ledd. 1,1 % 1,0 % 0,9 % Elever som etter søknad er fritatt etter reglene i Forskrift til opplæringsloven 1-9, 2. ledd. 1,2 % 1,4 % 1,2 % Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning der IOP gir avvik fra læreplanen i form av bortvalg av fremmedspråk og språklig fordypning, jf opplæringsloven 5-5, 1. ledd. 4,3 % 4,1 % 4,3 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % Det er ikke store endringer i hva elevene velger første året på ungdomstrinnet. Den største prosentvise endringen er i fordypning i engelsk, som viser nedgang over tid. Flere elever har valgt tysk og spansk i Da disse fagene hadde en nedgang fra til , ser Utdanningsdirektoratet foreløpig ikke en trend. Barn som ikke har møtt på skolen For første gang skal skolene registrere barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart og som fortsatt er utenfor opplæring per. 1. oktober. Dette omfatter kun elever med udokumentert fravær. På landsbasis er det registrert 185 barn som ikke har møtt på skolen. Oslo, Østfold og Akershus har registrert flest barn, henholdsvis 38, 27 og 23. Tall på barn som ikke får den opplæringen de har krav på vil kunne være høyere enn disse tallene tilsier. Dersom skolen har fått bekreftet at barnet er i utlandet skal saken avsluttes og Side 16

17 barnet telles ikke med i registreringen. Barn som aldri har startet ved noen skole, men som har krav på opplæring, vil falle utenfor denne registreringen da de ikke har vært registrert. Tilbud utenfor ordinær undervisning Leksehjelp Tabell 16. Deltakelse i leksehjelpordning. Trinn Totalt antall elever Elever som deltar i leksehjelpordningen Antall Prosent 1. trinn ,4 2. trinn ,7 3. trinn ,8 4. trinn ,1 Sum ,5 Kommunene har fra høsten 2010 ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke fordelt på årstrinn. I gjennomsnitt tilbyr skoler med trinn 8 timer i uka. Tallet er medregnet grunnskoler med barnetrinn som ikke tilbyr leksehjelp av ulike årsaker. Dersom vi kun regner med enheter som gir leksehjelp er det gjennomsnittlige tilbudet til elevene 8,2 timer. Dette snittet er det samme som forrige skoleår, men det er blitt 25 flere skoler som gir leksehjelp siden da. Antall timer leksehjelp i uka som personalet gir, kan være lavere enn tilbudet til elevene dersom klassetrinn slås sammen eller høyere dersom det deles inn i mindre grupper innenfor et trinn eller dersom det er flere leksehjelpere i en elevgruppe. Det gjennomsnittlige antall timer som gis av personalet til leksehjelp er 8,4 timer. Dette tallet er høyere enn gjennomsnittstilbudet til elevene på 8,2 timer, noe som kan tyde på at flere skoler fordeler elevene på flere grupper eller har flere leksehjelpere per trinn. Antall personer som jobber med leksehjelp totalt er I 59,4 prosent av tilfellene er det skolen som tilbyr leksehjelp. Andre tilbydere av leksehjelp er SFO (17,2 prosent), både skolen og SFO (23,2 prosent) og andre (0,3 prosent). Fysisk aktivitet Tabell 17. Gjennomsnittlig antall timer til fysisk aktivitet i løpet av 5. trinn, 6. trinn og 7. trinn, skoleårene til Timer pr. trinn Sum Side 17

18 Skolene er forpliktet til å gi elevene 76 timer fysisk aktivitet i løpet av 5., 6. og 7. trinn. Mange skoler gir betydelig mer og gjennomsnittet er på 104,2 timer. Det var en økning på hele 17,7 prosent fra skoleåret til Men også det siste året har gjennomsnittlig antall timer i året økt med nærmere 1,8 prosent. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt tallene på fysisk aktivitet fra , da dette var året da fysisk aktivitet ble innført. Pedagoger står for 47,2 prosent av timene som gis i fysisk aktivitet inneværende skoleår. Forrige skoleår var andelen pedagoger 45,0 prosent. Bemanning og foreldrebetaling i SFO Tabell 18. Årsverk i SFO etter personalets utdanning, og prosent bemanning fordelt på utdanning til Personalets utdanning Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Godkjent lærer- eller førskole-lærerutdanning 816,01 10,5 % 845,92 10,9 % 858,30 10,8 % Fagbrev i barne- og ungdoms-arbeiderfaget 1793,14 23,1 % 1856,57 23,8 % 2023,72 25,4 % Annet personale 5164,19 66,4 % 5089,20 65,3 % 5090,34 63,8 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % Andelen SFO-personale med godkjent lærer- eller førskolelærerutdanning har var stabil over tid. Andel med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har økt over tid. Annet personale er noe svingende. Det totale antallet årsverk i SFO har økt de siste tre årene. Tabell 19. Utvikling i foreldrebetaling til SFO. Gjennomsnittlig foreldrebetaling SFO uten moderasjon Elev som er 20 uketimer i SFO? Elev som er 10 uketimer i SFO? ,8 2004,8 2083,6 1195,9 1242,7 1290,5 For en elevplass på 20 timer i SFO har prisen økt med 4 prosent siden Dette tilsvarer nesten 80 kroner. Over 85 prosent av dem som jobber i SFO er kvinner. Side 18

19 Tabell 20. Antall og andel av elevene som deltar på SFO 13. Utviking fra til Elever i SFO trinn Antall elever i SFO Andel elever i SFO ,5 % ,9 % ,9 % ,9 % ,1 % ,8 % ,9 % ,3 % ,1 % ,6 % Andel elever i trinn som deltar på SFO, har hatt en jevn stigning fra og frem til i dag. 13 Det er noen elever over 4. trinn som deltar på SFO. Disse er ikke med i tabellen. Side 19