Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge"

Transkript

1 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS seminar, , Oslo

2 Innhold Bakgrunn Historiske endringer av ekstremnedbør og værhendelser sentrale for utløsning av skred Historiske endringer i korttidsnedbør Framtidig ekstremnedbør Regionale endringer i sterk vind over Norge 2

3 Observert og projisert temperatur for Norge Klimastatus 2012 (MET)/Hygen m.fl - etter Hanssen-Bauer m.fl

4 Observert og projisert nedbør for Norge Nedbør i % av normalen Klimastatus 2012 (MET)/Hygen m.fl - etter Hanssen-Bauer m.fl

5 Ekstremnedbør Trender i høye 1-times nedbørverdier på Karmøy og i Oslo Karmøy - Brekkevann Oslo-Blindern Hanssen-Bauer m.fl Meteorologisk institutt

6 Ekstrembyger Mamen & Iden 2010 Meteorologisk institutt

7 Stormhyppighet Antall døgn med liten storm (>21 m/s) Hanssen-Bauer m.fl Meteorologisk institutt

8 Ekstremvær i Norge Ekstreme værforhold sentrale for naturskader i Norge er ofte nært knyttet til dannelse, bevegelse, utvikling og utstrekning av lavtrykk. Disse dannes og utvikles over Nord-Atlanteren, og deres fremherskende bevegelse og utvikling i forhold til Norges fjellkjeder og de vestvendte kystene avgjør fordeling av nedbør, vind og ekstremvær mellom Norges landsdeler. I løpet av de siste årene har det vært en betydelig endring av lavtrykkenes systematiske oppførsel, noe som kan forklare mye av de uvanlige værtypene som har vært de siste årene. Man kan ikke si med sikkerhet om dette skyldes økning i klimagasser eller om det har vært en naturlig svingning som uansett ville ha kommet. Førland m.fl Lavtrykk sørvest for Island, 4 september Wikipedia

9 Sirkulasjonsmønster og betydningen for nedbørfordelingen Tveito m.fl

10 Nedbør og vind utløser mange skred En statistisk analyse av sammenhengen mellom mer enn 30 klimavariabler og utløsningen av ulike historiske skredhendelser i Norge viste at nedbør er den hyppigste årsaken til at skred løses ut. Sammenhengen er mest signifikant for snøskred, etterfulgt av jordskred. For snøskred er det vist signifikante regionale forskjeller i de hyppigste utløsningsmekanismene: - vind er en avgjørende faktor for snøskred nord i landet - mengden nedbør er viktigst på Vestlandet Analysen er basert på over 8000 snøskredhendelser i perioden Kronholm m.fl. 2007, Jaedicke m.fl

11 Hovedmål Å studere endringer i intensitet, hyppighet og fordeling av ekstremværhendelser knyttet til naturfarer i Norge - Endringer siste 50 år ( ) - Klimaframskrivinger for dette århundret 11

12 Klimavariabler ett til ti-døgn, fortid og framtid Klimavariabel Største årlige nedbørsum Nmax1 (årlig maksimum nedbør for ett-døgn) Nmax5 (årlig maksimum nedbør for fem-døgn) Nmax10 (årlig maksimum nedbør for ti-døgn) Nedbør frekvens over terskelverdi Npot1 (årlig antall hendelser med ett-døgns nedbør over 10 mm) Npot5 (årlig antall hendelser med fem-døgns nedbør over 40 mm) Npot10 (årlig antall hendelser med ti-døgns nedbør over 60 mm) Største årlige snødybde (SD) og snøfall (SF) MaxSD (årlig maksimum snødybde) MaxSF (årlig maksimum snøfall) Snøfall frekvens over terskelverdi SFpot1-5 (årlig antall hendelser med ett-døgns snøfall over 5 mm) SFpot1-30 (årlig antall hendelser med ett-døgns snøfall over 30 mm) SFpot3 (årlig antall hendelser med tre-døgns snøfall over 50 mm) SFpot5 (årlig antall hendelser med fem-døgns snøfall over 80 mm) Varighet (døgn) Terskelverdi mm 40 mm 60 mm 5 mm 30 mm 50 mm 80 mm Antall hendelser der middeltemperaturen er nær 0 C Nær-0 (Antall døgn med middeltemperatur i intervallet -1.5 C til 1.0 C) C 1.0 C 12 Meteorologisk institutt

13 Klimavariabler en til 24-timer Klimavariabel Varighet (timer) Terskelverdi Største årlige nedbørsum Nmax1 (årlig maksimum nedbør for en time) 1 Nmax3 (årlig maksimum nedbør for tre timer) 3 Nmax6 (årlig maksimum nedbør for 6 timer) 6 Nmax12 (årlig maksimum nedbør for 12 timer) 12 Nmax24 (årlig maksimum nedbør for 24 timer) 24 Årlig nedbør over 98-persentil Npot98% (årlig en-times nedbør over 98 persentil) 1 98 persentil Største årlige vindstyrke FXX1-24 (største årlige vindstyrke midlet over 1, 3, 6, 12, og 24 timer) FXX99% (årlig vindstyrke over 99-persentil) Vindstyrke frekvens over terskelverdi FFM-6,0 (30-års middel for årlige hendelser over 6 m/s) FFM-13,9 (30-års middel for årlige hendelser over 13,9 m/s) persentil 1 6 m/s 1 13,9 m/s 13 Meteorologisk institutt

14 Datasett og metode historisk nedbør, snø og temperatur - ett til ti-døgn Nedbørstasjoner med lange serier. Interpolerte døgnverdier på 1x1km av observert nedbør og temperatur for perioden 1957 til Nedbør og temperatur går inn i en hydrologisk modell som simulerer døgnverdier av ulike snøparametre. Romlig finskala-analyse for hele fastlands-norge. Trendanalyser ved bruk av Mann-Kendall trend test på individuelle grid-celler. For å vurdere den statistiske signifikansen i de lokale trendene ble en feltsignifikanstest utført i 19 regioner, og midlere regionale endringer ble beregnet. 14 senorge.no Meteorologisk institutt

15 Datasett og metode framtidig ekstremnedbør og temperatur Syv klimaframskrivninger fra MET, DMI og SMHI er benyttet. Nedskalerte med dynamiske metoder for å få en bedre romlig oppløsning. Etterbehandlet ved bruk av statistiske justeringer, basert på topografisk informasjon og klimaobservasjoner for et landsdekkende rutenett med 1x1 km oppløsning. Dekker periodene , og/eller , samt hele perioden Meteorologisk institutt

16 Datasett og metode historisk kortidsnedbør og vind Basert på et historisk arkiv med nøyaktighet på 11x11 km som blant annet gir timesvise nedbør- og vindfelter (NORA10). Opprinnelig utviklet for vind og bølger i maritim sektor. Dekker perioden Basert på en fast versjon av den numeriske værvarslingsmodellen HIRLAM og ERA40 reanalyser/operasjonelle ECMWF analyser. Per i dag trolig den beste erstatningen for observasjoner til å bestemme gjennomsnittsverdier for kortidsnedbør og vind i Norge. Gitt oss muligheten for en bedre romlig analyse av endringer i kortidsnedbør og sterk vind over hele fastlands-norge. 16 Meteorologisk institutt

17 Usikkerhet Det er usikkerheter knyttet til det interpolerte datasettet. Dette gjelder spesielt i områder med kompleks topografi og få stasjoner. Nedleggelse/opprettelse av stasjoner kan påvirke griddene lokalt Generelt overestimeres nedbør i høyereliggende områder, og underestimeres i enkelte lavereliggende områder. Snøparametre er også påvirket av ytterligere usikkerheter knyttet til den relativt enkle snømodellen Få lange homogene serier av kortidsnedbør og vind NORA10-arkivet opprinnelig utviklet for maritim sektor; ikke så godt verifisert over land Variasjonen mellom ulike klima- og utslippsscenarier gir stor usikkerhet i hvor de største endringene kommer i framtiden Hele variasjonsbredden fra klimamodellene er ikke fanget opp, så resultatene må sees som eksempler på mulige framskrivinger 17 Meteorologisk institutt

18 Resultater historisk nedbør, snø og temperatur - ett til ti-døgn 18 Regnbyger i Valdres Foto: Einar Egeland

19 Intensiteten av kraftige nedbørhendelser over ett døgn har økt i store deler av landet % +15% Dyrrdal m.fl

20 Intensiteten av kraftige nedbørhendelser over fem-døgn har økt ytterligere +47% % Dyrrdal m.fl % 20

21 Endringene er mest markante for de største årlige nedbørhendelsene over ti-døgn % +92% Dyrrdal m.fl % 21

22 Trendanalyser av data fra stasjoner bekrefter positive signifikante trender på Vestlandet Dyrrdal m.fl Meteorologisk institutt

23 Analyser av data fra stasjoner bekrefter den kraftige økningen i sørvest Isaksen m.fl

24 Analyser av data fra stasjoner bekrefter også større endringer for lengre varigheter Isaksen m.fl

25 Også for de siste år er trendene markante Dyrrdal m.fl Klimastatus 2012 (MET) 25

26 Hyppigheten av moderate til kraftige nedbørhendelser over ett-døgn har økt betydelig +25% +32% % Dyrrdal m.fl

27 Største årlig snødybde har økt i fjellet og innlandet, og avtatt langs kysten og lavlandet +23% -47% Dyrrdal m.fl

28 Antall dager med temperatur nær 0 C har økt i store deler av landet % % Dyrrdal m.fl

29 Store og systematiske forskjeller lokalt i trender knyttet til temperatur nær 0 C Raumabanen Dyrrdal m.fl Meteorologisk institutt

30 Resultater historiske endringer i korttidsnedbør 1-24 timer 30 Intens nedbør på Sele i Rogaland, 19. juli 2011 Foto: Einar Egeland

31 År til år variasjon dominerer for de høyeste årlige 1-24 timer nedbørsummene i Norge Haugen m.fl

32 Den mest intense timesnedbøren har blitt større mange steder størst økning i sørvest 32 Haugen m.fl. 2013

33 I Rogaland har nedbørmengdene under de mest intense hendelsene økt markant Haugen m.fl

34 I andre deler av landet er endringen vesentlig mindre; for eksempel på Møre Haugen m.fl

35 Resultater framtidig ekstremnedbør og temperatur 35 Kraftige regnbyge, Vågåvatnet, Oppland Foto: Einar Egeland

36 Framskrivningene indikerer en økning i intensiteten for de kraftigste nedbørhendelsene (1-døgn) i store deler av landet vs HAD-A2 SMHI-A1B DMI-A1B HAD-B2 MPI-B2 MPI-B Gangstø m.fl. 2013

37 Intensiteten i de kraftigste nedbørhendelsene fortsetter å øke i framtiden OBS Dyrrdal m.fl Gangstø m.fl

38 Det forventes en enda større økning i hyppigheten av moderate til kraftige nedbørhendelser i framtiden HAD-A2 SMHI-A1B DMI-A1B vs HAD-B2 HAD-B2 MPI-B2 MPI-B2 MPI- MPI-B Gangstø m.fl. 2013

39 Økningen i hyppigheten av moderate til kraftige nedbørhendelser er signifikant i store deler av landet OBS Dyrrdal m.fl Gangstø m.fl

40 Framskrivningene indikerer en markant nedgang i fryse-tine hendelser mot slutten av århundret Projeksjon , HADA2 Projeksjon , HADB2 Projeksjon , MPIB2 Hygen m.fl

41 Resultater regionale endringer i sterk vind over Norge 41 Stiv kuling og snøbyger, Rogaland Foto: Einar Egeland

42 Enkelte områder har hatt en svak økning av den kraftigste middelvinden (30-år) Haakenstad m.fl

43 Den kraftigste vinden har økt med opp mot 6-8% på deler av Østlandet og Vestlandet 43 Haakenstad m.fl. 2013

44 Den kraftigste vinden har økt, Norge sett under ett Haakenstad m.fl

45 Takk for oppmerksomheten! Referanser Dyrrdal AV, Isaksen K, Hygen HO, Meyer NK Changes in meteorological variables that can trigger natural hazards in Norway. Climate Research doi: /cr01125 Dyrrdal AV, Isaksen K, Hygen HO Past changes in frequency, intensity and spatial occurrence of meteorological triggering variables, relevant for natural hazards in Norway. met.no report 03/2011. Norwegian Meteorological Institute, 26 pp. Gangstø R, Dyrrdal AV, Hygen HO, Isaksen K Future changes in intense and prolonged precipitation events in Norway. EMS Annual Meeting Abstracts, Vol. 10, EMS , 2013 Meteorologisk institutt

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events

Detaljer

Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk)

Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Fotograf: Svein Helge Frækaland Knowledge-building Projects with User Involvement (KMB)/ Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning

Detaljer

Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk)

Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Fotograf: Svein Helge Frækaland Knowledge-building Projects with User Involvement (KMB)/ Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene

Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene AREALKLIM!prosjektet Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene Martin Miles Uni Research Climate Bjerknessenteret 10 mars 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Del 1 Datagrunnlag

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Dimensjonerende korttidsnedbør

Dimensjonerende korttidsnedbør Dimensjonerende korttidsnedbør Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie Eirik Førland, Jostein Mamen, Anita V. Dyrrdal, Lars Grinde og Steinar Myrabø 134 2015 R A P P O R T Rapport nr 134-2015 Dimensjonerende

Detaljer

Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten

Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Rapportbeskrivelse 1. Observasjonsdata: 4 MI-stasjoner (manuelle): Bergen-Florida, Flesland, Fana-Stend, Gullfjellet-Osavann 1 Storm-stasjon

Detaljer

HMS i et varmere klima

HMS i et varmere klima HMS i et varmere klima HMS konferansen 2012 9. mai 2012 Oslo - Kiel Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem NK11 fikke@metconsult.no Først meg selv: Konsulent på ekstreme værpåkjenninger

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Klimaendringer og betydning for skogbruket

Klimaendringer og betydning for skogbruket MET report no. 25/2014 Climate Klimaendringer og betydning for skogbruket Ole Einar Tveito Innholdsfortegnelse 1 Innledning 8 2 Global temperatur og nedbørutvikling 9 2.1 Usikkerhet og bias i globale

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

EKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge. Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme

EKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge. Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme EKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme VA-2012, Værnes, 12. september 2012 Styrtregn og flom blir det enda verre

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Store flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge

Store flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge Store flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge Lars Andreas Roald seksjon for hydrologisk modellering Årsmøtet i Norsk Geofysisk forening på Dr. Holms hotell på Geilo 13.september

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Vorname Name. Stian Langeland, stian@wyssen.com

Vorname Name. Stian Langeland, stian@wyssen.com Forebyggende snøskredkontroll Erfaringer fra pilotprosjekt fv. 53 Tyin Årdal 1. Bakgrunn for pilotprosjekt 2. Gjennomføring og erfaringer 3. Hva skjer nå? Bakgrunn for pilotprosjekt Njål Farestveit og

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet

Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet Eirik Førland, Jostein Mamen, Karianne Ødemark, Hanne Heiberg, Steinar Myrabø Delprosjekt.

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Rapport 2014. Felles beredskap - Felles ansvar

Rapport 2014. Felles beredskap - Felles ansvar Rapport 2014 Felles beredskap - Felles ansvar Rapport 2014 Felles beredskap - Felles ansvar Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Klimaendringene i Norge og betydningen for lokal beredskap Frivillig

Detaljer

METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET

METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET MILJØDIREKTORATET METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET DESEMBER 2014 Foto: Styrtregn i Botanisk hage, Oslo, Tharan Åse Fergus, 2.juni 2013 OPPDRAGSNR. A060729 UTGIVELSESDATO

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge

Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge Av Anita Verpe Dyrrdal Anita Verpe Dyrrdal er forsker og stipendiat ved Meteorologisk institutt og Universitetet i Oslo. Innlegg på fagtreff i Norsk

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

KLIMASTATUS 2012. Foto: Torgeir Mørk

KLIMASTATUS 2012. Foto: Torgeir Mørk KLIMASTATUS 2012 Foto: Torgeir Mørk 2012 - det 9. varmeste året Globalt sett er 2012 rangert som det 9. varmeste året siden årsmiddeltemperaturen siden 1850. Årsmiddeltemåperaturen lå 0.45 C over normalen

Detaljer

Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær

Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær sin rolle ved farlig vær Gjermund Haugen, nestleder Vervarslinga for Nord-Norge 13.10.2013 Rolle ved farlig vær Varsler 24/365 Assisterer 24/365 Samarbeider om - kriterier - nedstrøms avhengigheter Virksomhetsidé

Detaljer

Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover

Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover Energi 2007 Oslo, 20-21. 21. november 2007 Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover V/ Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Global mean temperatures are rising faster with time Warmest 12 years:

Detaljer

Vindkorreksjon av nedbør.

Vindkorreksjon av nedbør. Vindkorreksjon av nedbør. Prosjektpresentasjon Trondheim 17.11.2010 Ragnar Brækkan Vindkorreksjon av nedbør Energi Norge prosjekt Prosjektledelse: Ragnar Brækkan (met.no), Eirik Ruud (Statkraft). Prosjektdeltakere

Detaljer

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 29. januar 2007 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringer i Norge

Detaljer

Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radar data

Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radar data Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radar data 78 2012 R A P P O R T report Tittel Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer

Detaljer

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no Oversikt Været i Nord Norge - nov 2010 mars 2011 - Observasjoner - Skredfarevurderinger

Detaljer

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Endringer i risiko og forløp av skred i Norge Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Innhold - Generelt om skred - Skredtyper og utløsende faktorer - Skred i Norge - Regelverket - Farevurderinger - Dimensjonering

Detaljer

Klimaendringer i Norge Økt ekstremvær?

Klimaendringer i Norge Økt ekstremvær? Klimaendringer i Norge Økt ekstremvær? Av Elin Lundstad Elin Lundstad er naturgeograf utdannet ved Universitetet i Bergen og jobber som klimaforsker ved Meteorologisk institutt (MET). Innlegg på seminar

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis

NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis no. 09/08 Climate NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis Eirik J. Førland, Inger Hanssen-Bauer, Jan Erik Haugen, Rasmus Benestad, Bjørn Aadlandsvik report Title NorACIAs Klimascenarier for norsk Arktis

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Offentlig utvalg som utreder samfunnets sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringer. Klima i Norge 2100

Offentlig utvalg som utreder samfunnets sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringer. Klima i Norge 2100 Offentlig utvalg som utreder samfunnets sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringer Klima i Norge 2100 Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning met.no Bjerknessenteret Nansensenteret Havforskningsinstituttet

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

Forventede klimaendringer og effekter i Norge med mulig betydning for kraftforsyningen

Forventede klimaendringer og effekter i Norge med mulig betydning for kraftforsyningen CICERO Rapport 2009:09 Forventede klimaendringer og effekter i Norge med mulig betydning for Utredning på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat Linda Innbjør Lisbet Jære November 2009 CICERO

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer