Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Transkript

1 Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

2 InfraRisk «Impacts of extreme weather events (EWE) on infrastructure in Norway» Et treårsprosjekt ( ), del av NORKLIMA-programmet som var et 10-årsprogram ( ) fra Norges Forskningsråd om «Klimaendringer og konsekvenser for Norge» InfraRisk prosjektet ble drevet i tett samarbeid av fire forskningsinstitutter, to sluttbrukere og utdanningssenteret fra DSB: Forskningsinstitutter : NGI, MET, CICERO, TØI Sluttbrukere: Statens Vegvesen, Jernbaneverket Formidling: Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) Budsjett: 6.25 mill NOK (5 mill NOK fra NFR; 1.25 mill NOK fra SVV og JBV) 1 PhD student: Nele K. Meyer (UiO/NGI); 3 MSc studenter (UiO/CICERO, UiO/NGI) Prosjektledelse: NGI

3 Noen av målsetningene for prosjektet Å forstå hvordan klimaendringer påvirker hyppighet, intensitet og fordeling av ekstremværhendelser (EWE) i Norge Å kvantifisere sårbarhet av EWE for norsk transportinfrastruktur og utvikle ny metodikk for faresonekartlegging Å fastslå hvilke sikringstiltak som vil være mest effektive i forhold til klimatilpasning for transportinfrastrukturen Å utvikle metodikk for å vurdere samlet risiko for infrastrukturen forbundet med ekstremværhendelser Bilder (fra øverst til nederst): Einar Egeland; JBV; keystone; Jens Søraa 3

4 Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge (MET) Regnbyger i Valdres (Foto: Einar Egeland)

5 Intensiteten av kraftige nedbørhendelser over ett døgn har økt i store deler av landet % +15% Dyrrdal m.fl. 2012

6 Endringene er mest markante for de største årlige nedbørhendelsene over ti-døgn % +92% +87% Dyrrdal m.fl. 2012

7 Også for de siste år er trendene markante Dyrrdal m.fl Klimastatus 2012 (MET)

8 Intensiteten i de kraftigste nedbør-hendelsene fortsetter å øke i framtiden OBS Dyrrdal m.fl Gangstø m.fl. 2013

9 Hyppigheten av moderate til kraftige nedbør-hendelser over ett-døgn har økt betydelig +25% +32% % Dyrrdal m.fl. 2012

10 Framtidig økning i hyppigheten av moderate til kraftige nedbørhendelser er signifikant i store deler av landet OBS Dyrrdal m.fl Gangstø m.fl. 2013

11 Største årlig snødybde har økt i fjellet og innlandet, og avtatt langs kysten og lavlandet +23% -47% Dyrrdal m.fl. 2012

12 Antall dager med temperatur nær 0 C har økt i store deler av landet % % Dyrrdal m.fl. 2012

13 Framskrivningene indikerer en markant nedgang i frysetine hendelser mot slutten av århundret Projeksjon , HADA2 Projeksjon , HADB2 Projeksjon , MPIB2 Hygen m.fl. 2013

14 Korttidsnedbør: År til år variasjon dominerer for de høyeste årlige 1-24 timer nedbørsummene i Norge Haugen m.fl. 2013

15 Den mest intense timesnedbøren har blitt større mange steder størst økning i sørvest Haugen m.fl. 2013

16 Store regionale forskjell I Rogaland har nedbørmengdene under de mest intense hendelsene økt markant I andre deler av landet er endringen vesentlig mindre; for eksempel på Møre Haugen m.fl. 2013

17 Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti årene har regnværet blitt mer intenst og vinden har økt i styrke i deler av landet. Moderate til kraftige nedbørhendelser forekommer oftere og har blitt mer intense de siste femti årene Økningen er størst i Vest- og Sørvest-Norge og langs kysten i nord Den største årlige vindstyrken har økt de siste femti årene på Østlandet og Vestlandet For de neste femti til hundre år forventes flere og kraftigere nedbørhendelser i store deler av landet Variasjonen mellom ulike klima- og utslippsscenarier gir stor usikkerhet i hvor de største endringene kommer

18 Hvor utsatt er transportinfrastrukturen? (NGI, CICERO) Steinsprang stenger hovedjernbanelinjen gjennom de Sveitsiske Alpene (Foto: Keystone)

19 Andel vei og bane utsatt for snø- og steinskred Basert på en analyse av 191 kartblad med NGI-aktsomhetskart for snøskredog steinsprangfare Konkluderer med at minst 27% av totale mengden vei (Europaveg, Riksveg og Fylkesveg) og minst 31% av den totale mengden jernbane er utsatt for snøskred- og steinsprang Siden kartene ikke dekker hele landet, er dette minimumstall 19

20 Flomskred: Topografisk utsatthet (susceptibilitet) Meyer et al. (2013)

21 Hvor utsatt er transportinfrastrukturen? En betydelige del av norsk transportinfrastruktur er skredutsatt, men det finnes ingen samlet nasjonal oversikt over eksisterende sikringstiltak. Over en fjerdedel av den totale mengden vei og bane er utsatt for snøskred og steinsprang; når og hvor skredene går varierer mellom forskjellige regioner og er avhengig av lokalt klima En detaljstudie langs Raumabanen har vist at en kan regne med at jernbanen bli rammet av snøskred cirka hvert tredje år i gjennomsnitt Helning og vassdragsstørrelse har stor betydning for hvor flomskred løsner Nasjonale kart viser transportinfrastrukturens utsatthet for forskjellige vindstyrker og deres endring over tid: Generelt sett har områder som allerede har vært utsatt for kraftig vind også hatt størst økning i vindstyrke mellom periodene og I tillegg har også vindstyrken økt i kystområder i Nordland

22 Risiko og kostnader (CICERO, TØI) Stein møter vegen ved Flakk (RV715 v Trondheim) i september 2005 (Foto: Jens Søraa)

23 GIS-basert risikomodell Skredfaresoner (her ved Otta i Sel kommune) Hva betyr dette For infrastruktureier? For lokale myndigheter? For deg?

24 Rammeverk for risikoanalyse Prosesstyper: Flomskred Snøskred Steinsprang Objekttyper: Jernbane Europa-/riksveg Fylkesveg osv Verdityper: Hendelsesfrekvens Stengningsfrekvens Stengningstid Vegdekke/Jernbanespor ($) Fundament ($) Autovern/Signalanlegg++ ($) Opprydding ($) Personforsinkelse ($) Godsforsinkelse ($)

25 Resultater: casestudie Otta

26 Resultater: nasjonal analyse Analyse av skredrisiko for hele det norske hovedvegnettet Steinsprang, jordskred, flomskred og snøskred Basert på registrerte hendelser i perioden Trafikkdata er hentet fra vegdatabanken, men for omkjøringstid ble det antatt en gjennomsnittlig verdi på 2 timer Fylke Hendelsesfrekvens Stengningsfrekvens Stengningstid Totale kostnader Akershus kr Oppland kr Vestfold kr Aust Agder kr Nord Trøndelag kr Buskerud kr Vest Agder kr Sør Trøndelag kr Møre og Romsdal kr Troms kr Finnmark kr Telemark kr Rogaland kr Nordland kr Sogn og Fjordande kr Hordaland kr Sum kr

27 Risiko og kostnader Når steinmassene stenger veien, er det økt reisetid som koster samfunnet mest. Skred mot norske veier koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året som følge av økt reisetid, gjenåpning av veier og skader på veien. Økt reisetid står for omkring 70 prosent av kostnadene. Steinsprang er den skredtypen som forekommer hyppigst på norske veier, og står også for de største kostnadene. Snøskred er den skredtypen som oftest fører til stengning av veiene, men forårsaker sjelden stor skade En fjerdedel av alle registrerte hendelser og kostnader forbundet med disse hendelsene finner vi i Hordaland.

28 Sluttrapport Rapporten kan lastes ned på NGI sine nettsider: web/infrarisk/sluttrapport/ R_InfraRisk-prosjektsluttrapport.pdf Risikomodellen kan lastes ned her: isk Norges Geotekniske Institutt NGI (2013): Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) - Sluttrapport til NFR-prosjekt Utarbeidet av: Frauenfelder, R., Solheim, A., Isaksen, K., Romstad, B., Dyrrdal, A.V., Gangstø, R., Harbitz, A., Harbitz, C.B., Haugen, J.E., Hygen, H.O., Haakenstad, H., Jaedicke, C., Jónsson, Á., Klæboe, R., Ludvigsen, J., Meyer, N.M., Rauken, R., Sverdrup-Thygeson, K., Aaheim, A. NGI rapport nr R. 94 s. + Appendiks.