InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway. Oversikt, utvalgte resultater, veien videre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway. Oversikt, utvalgte resultater, veien videre"

Transkript

1 InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Oversikt, utvalgte resultater, veien videre

2 Disclaimer Resultatene som vises i denne presentasjon er (med unntak av resultatene fra Modul A) foreløpige og ikke ferdig kvalitetssikret Interessenter for bruk av slides (eller deler av slides) bes henvendes til: as@ngi.no eller rf@ngi.no for å få tilgang til ferdig kvalitetssikrete resultater

3 InfraRisk Impacts of extreme weather events (EWE) on infrastructure in Norway Et treårsprosjekt ( ), del av NORKLIMA-programmet, et 10-årsprogram ( ) fra Norges Forskningsråd. InfraRisk prosjektet blir drevet i tett samarbeid med flere forskningsinstitutt og to sluttbrukere: Partnere: NGI, met.no, CICERO, TØI Sluttbrukere: SVV (H. Bjordal), JBV (P.A. Fevang, T. Børsting) Outreach: NUSB Budsjett: NOK 6.25 mill (NFR: 5 mill; SVV & JBV: mill hver) 1 PhD student: Nele K. Meyer (UiO, NGI) Prosjektledelse: Anders Solheim og Regula Frauenfelder

4 Relasjon EWE og naturfare Risiko = Naturfare (dens Sannsynliget) * Konsekvens Hvilke typer naturfarer som påvirker infrastruktur er relatert til EWE? EWE == Hazard Strong wind Snow drift EWE Hazard Snow avalanches Debris flows Rock falls Floods (not included in InfraRisk) Icing (not included in InfraRisk) Solslyng (not included in InfraRisk)

5 InfraRisk Impacts of extreme weather events (EWE) on infrastructure in Norway Module A Module B Module C Module D Syntese Prosjektavslutning April 2013

6 Module A: Analyse av tidligere og fremtidige forandringer i hyppighet og intensitet av EWE (met.no) Sentrale spørsmål: Hvilke typer EWE er mest relevante for infrastrukturen i Norge? Hva er den romlige fordelingen av disse hendelsene? Observerer vi noen forandringer i hendelsesmønsteret (hyppighet, intensitet, romlig forekomst) ved like hendelser? Tilsier klimaforandringsframskrivninger at det vil bli forandringer i framtiden?

7 Valg av relevante værelementer Kun vurdert parametere der prosjektteamet har kompetanse og hvor det finnes tilstrekkelig datagrunnlag å jobbe med (unntak: vind) Hvilke type EWE har tidligere ført til problemer langs transportaksene? Impact on transport route Strong wind Snow drift Snow avalanches Debris-flows Rock falls Relevant meteorological parameter Wind Wind Snow fall & wind Precipitation & temperature Precipitation & temperature

8 Klimavariabler brukt for trendanalyser Climate variable (Variable name) Annual maximum precipitation sum (am1, am5, am10) Duration 1 day 5 days 10 days Threshold(s) Precipitation - peak over threshold (pot1, pot5, pot10) 1 day 5 days 10 days 10 mm 40 mm 60 mm Annual maximum snow depth (maxsd) Annual maximum snowfall (maxsf) 1 day 1 day Snowfall - peak over threshold (SF1-5, SF1-30, SF3-50, SF5-80) Number of near-zero events (near-0) 1 day 3 days 5 days 5 and 30 mm 50 mm 80 mm 1 day -1.5 C 1.0 C Dyrrdal, A.V., Isaksen, K., Hygen, H.O., and Meyer, N.K.,: Past changes in frequency, intensity, and spatial occurrence of meteorological triggering variables relevant for natural hazards in Norway. Climate Research, in press, doi: /cr01125

9 Observerte trender: nedbør Dyrrdal et al., Climate Research (in press)

10 Observerte trender: snø; nær-null hendelser Dyrrdal et al., Climate Research (in press)

11 Største årlige 10-døgnsnedbør ( ) Analyser av nedbørserier fra stasjoner bekrefter den delvis kraftige økningen. Flere stasjoner har hatt en økning på 50-75% siden Til sammenlikning er den prosentvise økningen i f.eks. årsnedbør for samme periode bare omlag halvparten.

12 Framskrivninger: nedbør Projected annual maximum daily precipitation MPI-B2 model scenario: HAD-A2 model scenario:

13 Framskrivninger: nedbør 10-day precipitation exceeding 60 mm MPI-B2 model scenario: HAD-A2 model scenario: Events per year Events per year

14 Modul B: Eksponering, sårbarhet og tiltak (NGI, CICERO) Sentrale spørsmål: Hvordan kan farekartlegging for (EWE- relaterte hendelser) forbedres? Romlig variasjon i disposisjon/susceptibilitet for EWE-relaterte naturfarer? Hvordan kan infrastrukturens sårbarhet i forhold til EWE-relaterte naturfarer kvantifiseres? Undersøke forebyggende tiltak som finnes i dag

15 Forbedre faresonekartlegging Relative alpha-beta relation Bakgrunn/metode: α/β-modellen statistisk/topografisk modell for skredutløp basert på registrering av det mest ekstreme skredet i ca 200 ulike baner i historisk tid (observasjonsperiode år) m.o.h. α = 0,96β 1,4 o R α = f(pr, pl) Ω 1 Ω 2 β Utløpslengde (m) α Figur: L. L. Kristensen, MSc 2012 Hvis vi antar en returperiode for α kan vi med hjelp av sannsynlighetsfordelingen beregne en årlig sannsynlighet for Ω

16 Forbedre faresonekartlegging Eksempelstudie Raumabanen (L.L. Kristensen, MSc UiO km jernbane Krysser mange uløpsområder Ca. 36 skredobservasjoner siste 100 år mot banen 14 aktive skredbaner identifisert Estimering av frekvens for hver objektpunkt Tilbakeregning av frekvens for α punkt Name of Ω β α ID avalanche path angle angle angle Registrations 1 Halsa , 1981, Ødegård , 1956, 1968, 1976, Romsdalshorn , , 1940, 1943, 1947, 1965, 1966, 1967, Joengfonna Grønfonna , 1958, 1965, Gurifonna , Fossagrovfonna , 1942, 1952, 1955, Fossalia , 1968, Kverngrova , 1958, 1974 Figurer og tabell: L. L. Kristensen, MSc 2012

17 Forbedre faresonekartlegging Eksempelstudie Raumabanen (L.L. Kristensen, MSc UiO 2012) 1. Individuelle returperioder for snøskred i objektpunktene i Romsdalen varierer fra åtte til 32 år. 2. Sannsynlighetsberegningene viser at den kombinerte årlige snøskredsannsynligheten er merkbar, med P(X=1) = 0, Studien viser at den utvidede α-β modellen trenger en reevaluering av metodikk for å kunne benyttes til å relatere skredfrekvens i et objektpunkt og α-punkt. 4. Reevalueringen er under arbeid

18 Tiltak: Bakgrunn Direkte knyttet til prosjekt: Forvaltningsdatabase Database for sikringstiltak innenfor naturskade, Kontakt: Árni Jónsson, NGI Mye bygget av forbygninger Lite kontroll og/eller informasjon om det som har blitt bygget (varierer mellom typer og byggherr) Behov for vedlikehold er lite kjent og/eller registrert Utført vedlikehold lite kjent og/eller registrert Sikkerheten av en del forbygninger kan være usikker En del tiltak har blitt planlagt, men ikke bygget (oversikt mangler) Bilder: Árni Jónsson, NGI

19 Tiltak: Database Direkte knyttet til prosjekt: Forvaltningsdatabase Database for sikringstiltak innenfor naturskade, Kontakt: Árni Jónsson, NGI Fase 1 - (geografisk) registrering av nåværende og planlagde sikringstiltak Fase 2 - kontroll og status på nåværende sikringstiltak Fase 3 - registrering av utført vedlikehold Sluttmålet er forvaltnings system (verktøy ved styring og forvaltning av sikkerhetssystem) InfraRisk: Geografisk registrering i fokusområdene Bergens- og Nordlandsbanen; Lage faktaark for hyppigst brukte tiltak i Norge

20 Susceptibilitet Terskelverdier for flomskred (Meyer et al. 2012) 648 recorded debris-flow events between 1976 and 2008 Event time accurracy +/- 30 min 1 day water supply data from National 1km*1km grids calculated from temperature and precipitation data. Temperatures interpolated from ~250 stations. Precipitation interpolated from ~400 stations

21 Susceptibilitet Terskelverdier for flomskred (Meyer et al. 2012) Statistisk analyse av 502 flomskredhendelser 0.55 I MAX = (8.66* D )* PDN 0.51 I MED = (4.51* D )* PDN 0.24 I MIN = (2.18* D )* PDN Meyer, N. K., Dyrrdal, A. V., Frauenfelder, R., Etzelmüller, B., and Nadim, F.: Hydrometeorological threshold conditions for debris flow initiation in Norway, Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 12, , doi: /nhess , 2012.

22 Susceptibilitet Weight-of-evidence metode Data set Drainage units extracted for corridor along transport routes in NW-Norway 429 debris flows documented and manually relocated to initiation area Extraction of terrain attributes for debris flow initiation locations: elevation, slope, aspect, curvature and flow accumulation Classification of debris flow type related to relocation procedure Open slope Channelized Undefined

23 Kvantifisering av sårbarhet Nesten 75% av registrerte snøskredhendelser førte til veistengninger Bare 20% av registrerte steinspranghendelser førte til veistengninger

24 Kvantifisering av sårbarhet Med økende magnitude øker sannsynlighet for veistengning

25 Kvantifisering av sårbarhet

26 Fra fare og sårbarhet til risiko Nederste kurven viser at konsekvenser av snøskred er relativt stor selv for små hendelser, øker med magnitude (pga større sannsynlighet for stengning) og minker igjen for store magnituder (pga lavere sannsynlighet)

27 Modul C: Kostnader, risikovurdering og beslutningsprosesser (CICERO, TØI, NGI) Sentrale spørsmål Hvilke funksjonelle og økonomiske verdier har den norske infrastrukturen for samfunnet? Hvilken generell risiko utgjør EWE for infrastrukturnettverket? Hvordan bør informasjon om EWE-relatert risiko formidles til berørte aktører og beslutningstakere?

28 Forsøk å beregne konsekvenser GIS- og risikoanalyse Risikoelementer defineres fra offentlig kartgrunnlag og faresonekart GIS-analyse Risiko analyse

29 Forsøk å beregne konsekvenser GIS- og risikoanalyse

30 Beslutningsprosesser -> Intervjuer Jernbaneverket Hva slags plass har disse problemstillingene i forvaltningen av infrastruktur? Det kan ikke forventes at de har prioritet nr. 1 blant beslutningstakere men får de tilstrekkelig oppmerksomhet? Hva er en god tilpasning? Hva kreves for å sikre god tilpasning?

31 Beslutningsprosesser -> Intervjuer Jernbaneverket Kartlegging av: - Hvilke type vær som anses som problematiske - Hvordan dette håndteres på forskjellige nivåer i organisasjonen - Hvilken kompetanse som finnes i JBV, og hva som mangler - Hvordan JBV forholder seg til andre aktører på og langs linjen - Hvordan tilpasning til ekstremvær stiller i forhold til mål om togframføring tidsinkonsistensproblematikk? - «Fra NTP til velfungerende stikkrenner»: top-down vs. bottom-up fokus

32 Veien videre Åpne (og nye) spørsmål Korttidsnedbør (1 min til 12t): Tilrettelegging og kvalitetskontroll før data kan analyseres skikkelig Få inn 10 min nedbørsum fra Geonorstasjoner Bedre utnyttelse av stasjonsnettet som vi har; få på plass flere stasjoner Verktøy for å beregne skred-risiko i punkter innenfor faregrensen Tiltaksdatabase Kostnadsberegninger! Kvantifisering av betydning av værhendelser for transportsektoren i Norge Beslutningsprosesser: Faktorer som hindrer beslutningssystemet fra å medvirke til effektiv tilpasning?

33 Publiserte resultater:

34 Takk for oppmerksomheten!

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events

Detaljer

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS

Detaljer

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap GeoExtreme-prosjektet Christian Jaedicke, Kalle Kronholm, mlf. Krister Kristensen. NGI GeoExtreme Prosjektet har fire hovedmål: A. Undersøker

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet

Detaljer

Samfunnsøkonomiske konsekvenser NGI, CICERO

Samfunnsøkonomiske konsekvenser NGI, CICERO Samfunnsøkonomiske konsekvenser Christian Jaedicke, Asbjørn Aaheim Christian Jaedicke, Asbjørn Aaheim NGI, CICERO Geofarer: e involverte prosesser Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur Konsekvensens

Detaljer

Vorname Name. Stian Langeland, stian@wyssen.com

Vorname Name. Stian Langeland, stian@wyssen.com Forebyggende snøskredkontroll Erfaringer fra pilotprosjekt fv. 53 Tyin Årdal 1. Bakgrunn for pilotprosjekt 2. Gjennomføring og erfaringer 3. Hva skjer nå? Bakgrunn for pilotprosjekt Njål Farestveit og

Detaljer

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører Tore Humstad, Vegdirektoratet Klima(endrings)tilpasning Datahåndtering? Flom og erosjon? Skred? Vegnedbryting? Vintervedlikehold? Sårbarhet

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Geohazards and the transport sector under climate change

Geohazards and the transport sector under climate change NORKLIMA - Brukerseminar Geohazards and the transport sector under climate change Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Samferdselsdepartementet, 20. september, 2007 Geoextreme (NGU, NGI, Bjerknes,

Detaljer

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Endringer i risiko og forløp av skred i Norge Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Innhold - Generelt om skred - Skredtyper og utløsende faktorer - Skred i Norge - Regelverket - Farevurderinger - Dimensjonering

Detaljer

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk 1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance

Detaljer

Innspill fra Statens vegvesen. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Innspill fra Statens vegvesen. Tore Humstad, Vegdirektoratet Avslutningsseminar GeoExtreme Innspill fra Statens vegvesen Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 15/10-2009 Utgangspunkt g for innspill Sammenfallende interesser mellom Sammenfallende interesser mellom

Detaljer

Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket

Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket 1 - Hendelser / antall ras - Klimaendringene konsekvenser for jernbanen - Hvordan møte utfordringene

Detaljer

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimatilpasning i Jernbaneverket Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer

Detaljer

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner

Detaljer

Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk)

Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Fotograf: Svein Helge Frækaland Knowledge-building Projects with User Involvement (KMB)/ Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning

Detaljer

Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk)

Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Fotograf: Svein Helge Frækaland Knowledge-building Projects with User Involvement (KMB)/ Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Skredrisiko for transportinfrastruktur. Bård Romstad, Trude Rauken og Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning

Skredrisiko for transportinfrastruktur. Bård Romstad, Trude Rauken og Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Skredrisiko for transportinfrastruktur Bård Romstad, Trude Rauken og Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Otta, Sel kommune Kartet viser områder hvor geologene har kartlagt skredfare, men hva

Detaljer

Naturdata Nordområdene

Naturdata Nordområdene Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene

Detaljer

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk

Detaljer

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen 14.02.2007) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar

Detaljer

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit Punkt for punkt Om skredvarsling på (høyfjells) veger frem til i dag Om prosjektet Skredvarslingen i Norge Om hvordan Statens vegvesen skal bruke skredvarslingen

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige

Detaljer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012 SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Forskningsprosjektet ClimTour

Forskningsprosjektet ClimTour Forskningsprosjektet ClimTour Om klimaendringers påvirkning på reiselivet, et prosjekt finansiert av Norges forskningsråds program KLIMAFORSK Karin Marie Antonsen Formål med prosjektet ClimTour Bidra til

Detaljer

Klimaendringer på Svalbard

Klimaendringer på Svalbard Klimaendringer på Svalbard 1900-2100 Eirik J. Førland, met.no NGFs Geilo-Symposium, sept-2011 Tidlig forskningsaktivitet på Svalbard Vitenskapelige ekspedisjoner i det 16de og 17de århundret;- med bl.a.lufttrykks-målinger

Detaljer

Péter Bakonyi VITUKI

Péter Bakonyi VITUKI Péter Bakonyi VITUKI Outline EU vs. Hungarian requirements Hungarian approach Preliminary flood hazard maps Flood hazard mapping Large rivers Small rivers Excess water What s next? 16-11-2009 Meeting of

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Forskningsprosjektet EVOKED (Fremkalt) Et EU-prosjekt

Forskningsprosjektet EVOKED (Fremkalt) Et EU-prosjekt Forskningsprosjektet EVOKED (Fremkalt) Et EU-prosjekt 08.06.2017 www.facebook.com/larvikkommune 1 Larvik samarbeid med NGI Norges Geoteknisk Institutt (NGI) har hatt ønske om å ha med seg en partner -

Detaljer

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

"Her har det aldri gått skred før" Hvor sjeldne og ekstreme er sjeldne og ekstreme skred? Christian Jaedicke, Dieter Issler, Peter Gauer, NGI

Her har det aldri gått skred før Hvor sjeldne og ekstreme er sjeldne og ekstreme skred? Christian Jaedicke, Dieter Issler, Peter Gauer, NGI "Her har det aldri gått skred før" Hvor sjeldne og ekstreme er sjeldne og ekstreme skred? Christian Jaedicke, Dieter Issler, Peter Gauer, NGI Mega, monster, ekstrem, "aldri sett før", "aldri tenkt på

Detaljer

Vinterindeks i Drammen

Vinterindeks i Drammen Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet

Detaljer

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere

Detaljer

Ekstremvær utvikling til nån. og scenarier for utvikling fremover. & Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt, Oslo

Ekstremvær utvikling til nån. og scenarier for utvikling fremover. & Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt, Oslo Klimaendringer i norsk Arktis- ekstremvær r og konsekvenser for samfunnet NorACIA-Seminar Seminar,, Oslo, 24-25. 25. sept 2007 Ekstremvær utvikling til nån og scenarier for utvikling fremover V/ Eirik

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Bruk av historiske data og nedskalerte klimamodeller i planlegging og drift av urbane vannsystemer for fremtiden

Bruk av historiske data og nedskalerte klimamodeller i planlegging og drift av urbane vannsystemer for fremtiden Bruk av historiske data og nedskalerte klimamodeller i planlegging og drift av urbane vannsystemer for fremtiden Metoder og eksempler fra EU-prosjektet BINGO Erle Kristvik Stipendiat Institutt for vann-

Detaljer

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06. Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa

Detaljer

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Harald Norem Geoteknikk og skred, TMT Problemstillinger som blir behandlet Bruk av vind- og nedbørsmålinger for planlegging av høyfjellsveger og boligområder Vær-

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

Plan for skredfarekartlegging

Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker

Detaljer

Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene

Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene AREALKLIM!prosjektet Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene Martin Miles Uni Research Climate Bjerknessenteret 10 mars 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Del 1 Datagrunnlag

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Stefan Blumentrath, Nina Eide

Stefan Blumentrath, Nina Eide Stefan Blumentrath, Nina Eide GIS-analysen skal bidra til å utnytte (og utvide) kunnskapen om fjellreven vi har per i dag å videreutvikle en målrettet og helhetlig vernestrategi, basert på kriterier som:

Detaljer

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( ) Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg

Detaljer

Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR)

Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR) NGF Geilo- symposium 2012 Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR) Innhold Bakgrunn og mo;vasjon Introduksjon ;l monsunlavtrykk

Detaljer

Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme

Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme Eksisterende aktsomhetskart for steinsprang Oversiktskart som viser områder der det må utvises aktsomhet i forhold til skredfare. Potensielle

Detaljer

Erfaringer og anbefalinger

Erfaringer og anbefalinger SIU partnerships Erfaringer og anbefalinger Bernd Etzelmüller Seksjon for Geografi og hydrologi Institutt for geofag, UiO Meeting Oslo-Gardermoen 29.4.2015 Faculty of mathematics and natural sciences Exchange

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Måledyp: m Rundereimstranda Marine Harvest Norway. Måleperiode: Rapportert:

Måledyp: m Rundereimstranda Marine Harvest Norway. Måleperiode: Rapportert: Måledyp: 50 + 80 m Rundereimstranda Marine Harvest Norway Måleperiode: 26.02.2014-09.04.2014 Rapportert: 11.06.2014 Innhold Sammendrag... 3 Rigg... 4 Detaljer: 50 m... 5 Detaljer: 80 m... 6 Statistikk...

Detaljer

Flomnivåer er beregnet for forskjellige gjentaksintervaller og er presentert i tabellen nedenfor:

Flomnivåer er beregnet for forskjellige gjentaksintervaller og er presentert i tabellen nedenfor: Notat Til: Fra: Sandnes kommune Per Helge Ollestad Kopi: Dato: 2. juni 2014 Emne: Åsedalen, Beregninger av flomnivå gjennom utbyggingsområdet I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Åsedalen

Detaljer

KlimaGrunn dialogkonferanse. 26. November 2018 Bjørn Kalsnes og Bjørn Kristian Bache NGI

KlimaGrunn dialogkonferanse. 26. November 2018 Bjørn Kalsnes og Bjørn Kristian Bache NGI KlimaGrunn dialogkonferanse 26. November 2018 Bjørn Kalsnes og Bjørn Kristian Bache NGI NGI forskningsprogram på klima- og miljøvennlige skredsikringsløsninger PHUSICOS (2018-2022) EU H2020 NGI er koordinator

Detaljer

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Risiko 2040 Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Asbjørn Aaheim CICERO DSB, 27. 28. januar 2014 PgC/year Hva er et sannsynlig scenario mot 2040? 35 30

Detaljer

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT

Detaljer

Landslide events in Gudbrandsdalen in June 2011 and May Søren BOJE, Graziella DEVOLI NVE workshop, 26 th -28 th October 2016 Oslo, Norway

Landslide events in Gudbrandsdalen in June 2011 and May Søren BOJE, Graziella DEVOLI NVE workshop, 26 th -28 th October 2016 Oslo, Norway Landslide events in Gudbrandsdalen in June 2011 and May 2013 Søren BOJE, Graziella DEVOLI NVE workshop, 26 th -28 th October 2016 Oslo, Norway Gudbrandsdalen One of the largest valleys in Norway populated

Detaljer

Skredfarekartlegging i Bergen kommune

Skredfarekartlegging i Bergen kommune Skredfarekartlegging i Bergen kommune NVE fagsamling Loen, 12-13 mai 2011 Gunn Ø. Petersen, geolog, Etat for byggesak og private planer Innhold Bakgrunn for kartleggingen Grovkartlegging Bekymringsmeldinger

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 1999 og NS : 2003

Etter Norsk Standard NS : 1999 og NS : 2003 2016 Måling av vannstrøm ved Straumen i utløpet til Åfjorden, Åfjord kommune, januar februar 2015 Norgeskjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-1: 1999 og NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 65-5 - 16S Å

Detaljer

Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge

Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge Av Anita Verpe Dyrrdal Anita Verpe Dyrrdal er forsker og stipendiat ved Meteorologisk institutt og Universitetet i Oslo. Innlegg på fagtreff i Norsk

Detaljer

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre

Detaljer

Aktsomhetskart jordskred:

Aktsomhetskart jordskred: Aktsomhetskart jordskred: fra modellering i avgrensa områder til et nasjonal kart L. Fischer L. Rubensdotter, K. Stalsberg, K. Sletten, C. Melchiorre T.H.Bargel Jordskred i Norge Det finnes en bred variasjon

Detaljer

Vinterdrift. Fremtidig satsning

Vinterdrift. Fremtidig satsning Vinterdrift Fremtidig satsning 02.11.2017 Strategiske målområder for SVV Designe tjenester og prosesser 02.11.2017 Målstrukturen til NTP samt effektiv bruk av ressurser 02.11.2017 Et glimt fra Trøndelagen

Detaljer

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Mulige flodbølger fra Åkerneset

Mulige flodbølger fra Åkerneset Mulige flodbølger fra Åkerneset Carl B. Harbitz, NGI Med bidrag fra S. Glimsdal, V. Kveldsvik, F. Løvholt, NGI G. Pedersen, A. Jensen, UiO Åkneskonferansen, Geiranger, 26. august 2015 Flodbølger - tverrfaglig

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019

Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 MET report no. 3/2019 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Section: Klimatjenesteavdelingen

Detaljer

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser

Detaljer

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid

Detaljer

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100

Detaljer

DOK NVE sine temadata

DOK NVE sine temadata DOK NVE sine temadata Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 25.02.2016 Innhald Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging NVE sine temadata i DOK Gjennomgang av skred

Detaljer

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014)

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014) Satellite Stereo Imagery Synthetic Aperture Radar Johnson et al., Geosphere (2014) Non-regular sampling Missing data due to lack of correlation, shadows, water, Potentially 3D as opposed to purely 2D (i.e.

Detaljer