Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet
|
|
- Ingebjørg Britt Aamodt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører Tore Humstad, Vegdirektoratet
2 Klima(endrings)tilpasning Datahåndtering? Flom og erosjon? Skred? Vegnedbryting? Vintervedlikehold? Sårbarhet og beredskap? Håndterer vi dagens klima? Hvis ja, så har du allerede gode verktøy til å håndtere morgendagens klima Så, hva trenger vi I dag?
3 Skredfare? Hvilke data trenger vi? Ugunstig terreng Hvor? Når? Ustabilt materiale Utløsningsmekanisme
4 Klima og transport / SeNorge Klima og transport, Nytt ansvar innen skredforvaltning videreutvikling FøreVar gjennomførbarhetsvurdering senorge faregrad, Natufare-verktøy FøreVar arbeidspakke, snø løsmasser Off. varslingstjeneste
5 HBV-Modellen hjelper oss å sortere rådata RR (nedbør) T (temperatur) FSW (nysnø [mm]) RR-FSW (regn [mm]) QSW (snøsmelting [mm]) LWC (vann i snøen [%]) QTT (regn og snøsmelting SD (snødybde [cm]) SWE (snøens vannekvival ent [mm])
6 Rutenett beregnes ut fra nærmeste værstasjon Hvordan data presenteres I SeNorge Værstasjon Kvaliteten avhenger av avstanden til nærmeste værstasjon FSW (nysnø [mm]) < 10 mm = mm = mm > 50 mm 1 km 1 km
7 og kobles mot terskelverdier Precipitaion during temperatures below 0 C shown as f.x. snowfall last 24 hours Avalanche danger due to f.x. the parameter snowfall last 3 days E136 E136
8 E136 E136 Ørskogfjellet March 16, 2010
9 Avalanche danger due to the parameter snowfall last 3 days Terskelverdier i hver celle Threshold values based on Bakkehøi (1987) FSW (fresh snow [mm]) = 0 mm 0 60 mm mm mm >100 mm 1 km Stressless Regardless Awareness Preparedness Restlessness 1 km
10 gir farekart basert på modellvær.. Based on the Meteorological Institutes stations only Included Temperature: 155 stations Precipitation: 455 stations (most of them in the lowland) Not included yet: Railway adm.:28 Road adm.: NVE:? Bioforsk:? Svalbard:?? Wind data (coming up)
11 Snøskred Hvordan vite på forhånd Jordskred, flomskred Steinskred Viktigste parametere: Nedbør, temperatur, vind. Regn og snøsmelting. Vann, frysing/tining Almost possible Almost impossible
12 Snøskred: Testvarsling 2010/2011 Figur: Solveig Kosberg Drawing: Andrew McLean, Utah Avalanche Center
13 Erfaringer fra i fjor Snowfall, last 3 days Generelle varsel fra NGI: 3) Considerable 4) High E136 Involved maintenance areas
14 Nye metoder Observatørkorps Fra vegen I felt På faste plasser Nye temalag Begerkrystaller Snøomvandling Lagdeling Time series Fra enhver celle Observorgram
15 Testområder 2010/2011 Nord-Troms (NVE) Romsdalen- Trollheimen (SVV) Strynefjellet- Sunnmøre (NGI) Langfjella Bergensbanen (JBV) Langfjella Øst (NVE)
16
17 Dekningsområde (1503, ) Molde Sunndal kommune Sunnmøre skal dekkes av NGI? Snøskredvarsel.no + Bjorli + Storlidalen, Gråura
18 Varsling av jordskred/flomskred
19 Debris flow danger due to the parameter rain and snowmelt last day as proportion of yearly precipitaion. Terskelverdier, flomskred Threshold value suggested by Sandersen et. al., (1996); - 5 % of yearly precipitation in 12 hours - 8 % in 24 hours - 16 % in 3 days QTT rain and meltwater [mm] = 0 mm = 0-40 % = % = % > 80 % of threshold QTT 1 km Stressless Regardless Awareness Preparedness Restlessness 1 km
20 Other models require smaller time steps? F.x.: Guzzetti F, Peruccacci S, Rossi M, Stark CP (2008) The rainfall intensity-duration control of shallow landslides and debris flows: an update. Landslides 5: 3-17
21 Varsling, steinsprang? Why not? Why?
22 Steinsprang når skjer det? Analyse of 3,595 rockslides in Hordaland and Sogn & Fjordane counties (Dunlop, 2010). Figures from Dunlop (2010)
23 Steinsprang; helningsretninger 1. Solstråling (frysing/tining, termisk utvidelse) 2. MernedbørI vestvendte fjellsider (Sandersen et. al., 1996, Benestad, 2005, Dunlop, 2010) Dunlop, 2010
24 Steinsprang, hvilke værforhold Shear strength reduction > 60 mm / 3 days of rain on snow occurred 3 % of the days but it gave 40 % of the natural rock slope slides! Other rainfall gave 18 % of the slides Frost wedging 15 % of the slides (Dunlop, 2010)
25 Index: Water access and freeze/thaw Water access, i.e. rain and snowmelt (QTT) [mm] last 10 days or last 3 days Freeze/thaw-index, i.e. sudden freeze or thaw deviation last 10 days [degree*days]
26 Diagram: Number of rockslides in Western Norway, Steinsprang i Norge i perioden januar 2003 january Tid Antall registrerte steinsprang på veg Index: Water access and freeze/thaw Awareness Very high High Moderate Low None
27 Snøskred Noe vet vi på forhånd Jordskred, flomskred Steinsprang Almost possible Almost impossible Full varslingstjeneste? Varsle tiltaksbehov? OBS-varsling?
28 Videre arbeid? Testvarsling 2010/2011 Snøskred Erfaringsrapport Klima og transport Samarbeid med NVE om løsmassekskred Kontakt:
Innspill fra Statens vegvesen. Tore Humstad, Vegdirektoratet
Avslutningsseminar GeoExtreme Innspill fra Statens vegvesen Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 15/10-2009 Utgangspunkt g for innspill Sammenfallende interesser mellom Sammenfallende interesser mellom
DetaljerInformasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009
Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 31/3-2009 Mål for delprosjekt 2 -datahåndtering Gjøre data knyttet til vær, klima og vegnett tilgjengelig.
DetaljerGeofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt
Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet
DetaljerSkredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap
Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap GeoExtreme-prosjektet Christian Jaedicke, Kalle Kronholm, mlf. Krister Kristensen. NGI GeoExtreme Prosjektet har fire hovedmål: A. Undersøker
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerTore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen
Fagseminar - Varsling av naturfare, nå og i fremtiden, NVE, 21.4.2015 Statens vegvesen som bidragsyter og sluttbruker Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen Statens vegvesen og varslingstjenester Bidragsyter
DetaljerBedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit
Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit Punkt for punkt Om skredvarsling på (høyfjells) veger frem til i dag Om prosjektet Skredvarslingen i Norge Om hvordan Statens vegvesen skal bruke skredvarslingen
DetaljerDP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars
DP4 Skredovervåkning- og varsling Tore Humstad Vegdirektoratet 19. mars Skredovervåkning og -varsling Delprosjektet skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Overvåkning
DetaljerVær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
DetaljerEndringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred
Endringer i risiko og forløp av skred i Norge Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Innhold - Generelt om skred - Skredtyper og utløsende faktorer - Skred i Norge - Regelverket - Farevurderinger - Dimensjonering
DetaljerJordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille
Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger
DetaljerVær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner
DetaljerInfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway. Oversikt, utvalgte resultater, veien videre
InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Oversikt, utvalgte resultater, veien videre Disclaimer Resultatene som vises i denne presentasjon er (med unntak av resultatene fra
DetaljerOle Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
DetaljerSkredtyper og skredsikring
Skredtyper og skredsikring 05. 11. 2018 Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet) Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige
DetaljerUvær og hendelser på felles nettsted
Uvær og hendelser på felles nettsted «Skredovervåkning og varsling» Teknologidagene 2011 Trondheim 12.10.11 Tore Humstad Vegdirektoratet FøreVar Hva er «FøreVar»? Værdata Hendelser og bakgrunnsinformasjon
DetaljerVegingeniørenes bruk av vær- og klimadata
Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Harald Norem Geoteknikk og skred, TMT Problemstillinger som blir behandlet Bruk av vind- og nedbørsmålinger for planlegging av høyfjellsveger og boligområder Vær-
DetaljerKlima og transport. status på Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Gordana Petkovic, Vegdirektoratet
Klima og transport status på Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Gordana Petkovic, Vegdirektoratet NORKLIMAs brukerforum, Ekstremvær, 18. mai 2009 Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Nært samarbeid
DetaljerSamfunnsøkonomiske konsekvenser NGI, CICERO
Samfunnsøkonomiske konsekvenser Christian Jaedicke, Asbjørn Aaheim Christian Jaedicke, Asbjørn Aaheim NGI, CICERO Geofarer: e involverte prosesser Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur Konsekvensens
DetaljerFøreVar: Webportal for vær- og vegdata. Tore Humstad, Vegdirektoratet, Statens vegvesen
FøreVar: Webportal for vær- og vegdata Tore Humstad, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Foto: Egil Ø. Nærland, Stavanger Aftenblad 1 Innledning 2 Utviklingsfasene 3 Værdata 4 Hendelser og bakgrunnsinformasjon
DetaljerSkred. Heidi Bjordal Vegdirektoratet. Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Skred Heidi Bjordal Vegdirektoratet 21.4.2016 Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Disposisjon Hva skal jeg snakke om? Skred - Hva er et skred? - Noen utvalgte skredtyper - Vanlige årsaker
DetaljerKlima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
DetaljerVarslingstjenesten for
Varslingstjenesten for flom og jordskredfare Hervé Colleuille Seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling NGS 20.10.2017 Varslingstjenesten for flom og jordskredfare NVE har varslet
DetaljerAkseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling. NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013
Akseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling Graziella Devoli + Dp. 4 gruppe NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013 DP4 Overvåking og varsling Vi skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning
DetaljerSnøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Snøskredvarsling Birgit K. Rustad NVE NVE har nasjonalt skredansvar og vi jobber med å etablere landsdekkende skredvarsling. Vi i denne sammenhengen er: pluss mange samarbeidspartnere vi har greid å knytte
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerJernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.
Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen 14.02.2007) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar
DetaljerBeredskapsplan for naturfare i Hardanger
Beredskapsplan for naturfare i Hardanger Workshop Fagplan for flaum og skredfare Odda 23. mai 2017 Julie Engelien Bjørlien 30.05.2017 Disposisjon Hvorfor har vi en beredkapsplan for natufare og hva brukes
DetaljerSkredtyper og skredsikring
Skredtyper og skredsikring 17.11.2016 Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet) Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige
DetaljerNaturdata Nordområdene
Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene
DetaljerVegdrift 2014 - sommerdrift
Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014
DetaljerTilpasning av beredskapen i SVV
Tilpasning av beredskapen i SVV Pilot på nye beredskapsplaner for naturfare Knut Inge Orset Statens vegvesen, vegdirektoratet Agenda Svakheter ved gammel mal for beredskapsplaner Forslag til ny mal Pilot
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
DetaljerPéter Bakonyi VITUKI
Péter Bakonyi VITUKI Outline EU vs. Hungarian requirements Hungarian approach Preliminary flood hazard maps Flood hazard mapping Large rivers Small rivers Excess water What s next? 16-11-2009 Meeting of
DetaljerHvordan få bedre varsler Etablering av nye værstasjoner. Foto: met.no Knut Inge Orset, Vegdirektoratet
Hvordan få bedre varsler Etablering av nye værstasjoner Foto: met.no Knut Inge Orset, Vegdirektoratet Hvorfor nye værstasjoner i fjellet? Alle værstasjoner med lufttemperatur Alle med lufttemperatur over
DetaljerSeminar om sårbarhets- og risikoanalyser
Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Fare-evaluering av skred i forhold til lovverket Karstein Lied, NGI Har vi gode nok metoder til å beregne sannsynligheten for skred ut fra plan- og bygningslovens
DetaljerKonklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"
Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events
DetaljerVann og løsmasser på ville veier
Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-
DetaljerSkred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel
Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU
DetaljerKlimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord
Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerAktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme
Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme Eksisterende aktsomhetskart for steinsprang Oversiktskart som viser områder der det må utvises aktsomhet i forhold til skredfare. Potensielle
DetaljerAktsomhetskart jordskred:
Aktsomhetskart jordskred: fra modellering i avgrensa områder til et nasjonal kart L. Fischer L. Rubensdotter, K. Stalsberg, K. Sletten, C. Melchiorre T.H.Bargel Jordskred i Norge Det finnes en bred variasjon
DetaljerNye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.!
Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.! Tore Humstad Vegdirektoratet Hovedbudskap!! Tverretatlig satsing på skredovervåkning og -varsling har gitt bedre oversikt over hvordan skredfaren
DetaljerHvor, når og hvorfor går det skred?
Hvor, når og hvorfor går det skred? Litt historikk Hvor løsner det skred og hvor langt kan de nå ut i dalbunnen? Under hvilke værforhold går det skred? Skredstatistikk i Norge Totalt ca. 2000 omkomne siste
DetaljerJernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011
Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerNasjonal flom- og jordskredfarevarsling
Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele
DetaljerHvordan utarbeides snøskredvarslene?
Hvordan utarbeides snøskredvarslene? Solveig Kosberg Overingeniør/skredvarsler Dette vil vi unngå Sorbmegaisa Vi vil gi kommunen forvarsel nok til å planlegge evakuering og gi Statens vegvesen/jernbaneverket
DetaljerGrunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling
Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje H. Bargel Foto: Andrea Taurisano Foto: Scanpix Foto: Vg.no
DetaljerNVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker
NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker Sunndalsøra 29.september 2009 Kari Øvrelid Regionsjef Region Midt-Norge NVEs oppdrag Regjeringen foreslo følgende i St.meld.nr.22
DetaljerNy teknologi for overvåking av skredhendelser, erfaringer så langt
Ny teknologi for overvåking av skredhendelser, erfaringer så langt 07.10 2014 Cautus Geo Cautus Geo AS er et selskap som jobber med utvikling, etablering og drift av ulike målesystemer og overvåkningsløsninger
DetaljerSkredvarsling og drift av veg
Foto: J Tveit, SVV Regionale varsel og lokale forhold Skredvarsling og drift av veg Jens Tveit. Geolog, Statens vegvesen Mange typar skred Steinskred (57%) (fjellskred, steinskred, steinsprang) Jordskred
DetaljerForslag til endringer i håndbøker. Driftskontrakter
Forslag til endringer i håndbøker Behovet for å være i forkant av uønskede hendelser på vegnettet og dermed begrense deres konsekvenser blir enda større i et endret klima. Det viktigste i denne sammenheng
DetaljerEvakuering i Tokheim i Odda mars 2017
Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468
DetaljerSoftware applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute
Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological
DetaljerKunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerVERKTØY FOR RISIKOANALYSE - SKRED, RAS OG FLOM I SKOG
VERKTØY FOR RISIKOANALYSE - SKRED, RAS OG FLOM I SKOG Landbruksfaglig samling 2015, FM Oppland Jan Bjerketvedt «MIN BAKGRUNN» Møtedeltager på SKOGKURS sammen med Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune
DetaljerSkred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.
Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.
DetaljerResultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt
Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Sunnmøre soningssenter-- Digernes DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 417945-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Nordplan OPPDRAGSLEDER Ole Håvard Barstad KONTAKTPERSON Heidi Hansen SAKSBEHANDLER
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering
DetaljerKlimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
DetaljerForskningsprosjektet ClimTour
Forskningsprosjektet ClimTour Om klimaendringers påvirkning på reiselivet, et prosjekt finansiert av Norges forskningsråds program KLIMAFORSK Karin Marie Antonsen Formål med prosjektet ClimTour Bidra til
DetaljerPlanverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
DetaljerSKOG SOM VERN MOT NATURFARE
SKOG SOM VERN MOT NATURFARE Hallvard Berg Seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Skog og Tre 1. juni 2018 NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Nasjonalt forvaltningsansvar for forebygging av
DetaljerRegional varsling av flom- og jordskredfare i Norge. Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE
Regional varsling av flom- og jordskredfare i Norge Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE SVVs teknologidagene Trondheim 12.10.2011 Hvilke typer løsmasseskred skal vi varsle? Skredfarevarslingen
DetaljerFOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.
DetaljerNVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere
NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre
DetaljerEtatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:
Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som
DetaljerSkred Status og utfordringar i Region vest
Skred Status og utfordringar i Region vest Hanne Hermanrud Avdelingsdirektør, Veg- og transportavdelinga Statens vegvesen Region vest Skred og stengde vegar fører til mange og til dels alvorlege problem
DetaljerUtvikling av regional snøskredvarsling
Utvikling av regional snøskredvarsling Rapport fra det første året Rune Engeset (red.) 12 2011 R A P P O R T Utvikling av regional snøskredvarsling. Rapport fra det første året. Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerNGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten
Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.
DetaljerLandslide events in Gudbrandsdalen in June 2011 and May Søren BOJE, Graziella DEVOLI NVE workshop, 26 th -28 th October 2016 Oslo, Norway
Landslide events in Gudbrandsdalen in June 2011 and May 2013 Søren BOJE, Graziella DEVOLI NVE workshop, 26 th -28 th October 2016 Oslo, Norway Gudbrandsdalen One of the largest valleys in Norway populated
DetaljerROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
DetaljerModellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid
DetaljerSkredtyper og skredsikring
Skredtyper og skredsikring Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet) Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige utløsningsmekanismer
DetaljerVernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal,
Vernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal, «Skog og skred» 2011~ 2016 Steinsprang, flomskred, jordskred, vegetasjon Hedda
DetaljerSKREDFAREVURDERING LONANE, KNARVIK
SKREDFAREVURDERING LONANE, KNARVIK Oppdragsnavn Skredfarevurdering Lonane, Knarvik Prosjekt nr. 1350031257 Mottaker Ina Bakka Sem-Olsen, Opus Bergen AS Dokument type Notat Versjon 1 Dato 08.11.18 Utført
DetaljerSkred- og flomfare i kongeriket
Skred- og flomfare i kongeriket - om kartløsninger og tjenester fra NVE Bjørn Lytskjold /seksjonssjef geoinformasjon / NVE bel@nve.no Dagens tekst NVEs oppgaver & ansvar Karttjenester Varsom.no Temadata
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerLokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko. Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare
Lokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare Regional snøskredvarsling Gir oversikt over generell skredfare i et område varierende topografi,
DetaljerDOK NVE sine temadata
DOK NVE sine temadata Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 02.03.2016 Innhald NVE sine temadata i DOK Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging Gjennomgang av skred og
DetaljerThomas K. Thiis, UMB
Klimapåkjenninger på bygninger Thomas K. Thiis, UMB 1 Klimapåkjenninger på bygninger Hvilke klimalaster er aktuelle i bygningssammenheng Naturskader Hvordan planlegge med klimalaster Kunnskapshull 2 Relevante
DetaljerKlimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
DetaljerStengte veger i 2011
Stengte veger i 2011 Naturfare infrastruktur, flom og skred NIFS 4 årig etatsprogram NVE, SVV, JBV Kort presentasjon NIFS Naturfare infrastruktur, flom og skred Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket,
DetaljerVær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
DetaljerKlimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden
Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerELRAPP R13 Skredfarevurdering
ELRAPP R13 Skredfarevurdering System for kjentmannsvurdering Tore Humstad Teknologidagene 2012 Trondheim, 10. oktober 2012 Hva er Elrapp? ELektronisk RAPPorteringssystem mellom Vegvesen (byggherre) og
DetaljerVINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?
VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master
DetaljerEksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Faglig kontakt under eksamen: Ivar Berthling Tlf.: 90 06 65 09 Eksamensdato: 27.05.2013 Eksamenstid: 6 timer Studiepoeng: 15 Sensurdato:
DetaljerSiS GO ELECTROLYTE POWDERS
VOSS BERGEN-VOSS Energibehov til Bergen-Voss er et regnestykke. For å gjøre opplevelsen best mulig, må kroppen opprettholde væskebalansen og få energitilskudd for å unngå kramper og holde kraften oppe.
DetaljerHytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).
Notat Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 22.04.17 Kunde: Tommy Johansen Prosjekt: Vurdering av skredfare for ny hytte Gjælen gnr 111 bnr 3 Tommy Johansen har bedt Talus As foreta en vurdering av faren for
DetaljerSkredtyper og skredsikring
Skredtyper og skredsikring Gunne Håland (Vegdirektoratet) Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige utløsningsmekanismer - Oppførsel og ødeleggelse potensial til de ulike
DetaljerGordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Foredrag P5: Vegnettet i et endret klima Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Jordas overflatetemperatur i de siste 1000 år og prognoser for neste århundre(ippc
DetaljerArne Bjørlykke Seminar 5 okt.- 06 Geologi for Samfunnet Geohazard ekspertise i Norge og internasjonalt utfordringer
Arne Bjørlykke Seminar 5 okt.- 06 Geologi for Samfunnet Geohazard ekspertise i Norge og internasjonalt utfordringer Oddvar Kjekstad Geohazards, hva legger vi i det? Hendelser forårsaket av geologiske forhold
DetaljerKlimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket
Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket 1 - Hendelser / antall ras - Klimaendringene konsekvenser for jernbanen - Hvordan møte utfordringene
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerAlternative sikringsformer
Alternative sikringsformer -Hvordan kan varsling og overvåkning brukes? -Innblikk i NIFS delprosjekt 4 Tore Humstad Trondheim, 7.10.2014 Dp 4 Skredovervåkning og varsling Målsetninger Delprosjektet skal
Detaljer