Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene

Transkript

1 AREALKLIM!prosjektet Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene Martin Miles Uni Research Climate Bjerknessenteret 10 mars 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Del 1 Datagrunnlag og metode... 1 Del 2 Casestudiene: Meteorologiske tidslinjer og analyse... 3 Jordskred under «Kristin» i Hatlestad terrasse, Bergen... 3 Vind- og stormfloskader i Viksavågen, Sund... 4 Evakuering av bosted på Brekkereino, Voss... 5 Nye bostedfelt utsett for steinras, Midsund... 7 Elveflom, Sokndal... 8 Hus tatt av sørpeskred i Tuftadalen, Balestrand... 9 Stormflo under orkanen «Dagmar» på Nordfjordeid, Eid Flomskred på Berstad, Stryn Steinsprang i Røslebakkane bostedfelt, Luster Bustadhus utsett for flaumskredfare på Tenål, Vik Referanser... 15

2 Innledning Dette notatet BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene er en del av dokumentasjonen fra prosjektet Arealplanlegging og beredskap for framtidas klima (AREALKLIM). Dette notatet er det andre interne notat som skal leveres av Bjerknesenteret (BS) og som inngår i AREALKLIM prosjektet. Det interne notatet BS1 Klima geofare koblinger og fremtidige klimaendringer er det første. Dette notatet er hovedsakelig en illustrert datarapport. Del 1 oppsummerer datagrunnlaget og metoden. Del 2 er hoveddelen som presenterer for AREALKLIM casestudiene som er oppsummert i tabell 1:. Dato for hendelsen, værtype og nærmeste meteorologisk stasjon.. De fleste casene gjelder naturskadehendelser knyttet til en bestemt type vær (f.eks. ekstremnedbør). Meteorologiske observasjoner framstilles med diagrammer og tall for å vise tilstand og utvikling relevante parametre (f.eks. døgnedbør) forut og under hendelsen. Det er to caser Luster og Vik hvor det er ikke aktuelt å lage en meteorologisk tidslinje. Analyse. En vurdering om det er mulig å estimere returperiode e.l. for aktuell værtype og hvordan dette vil sannsynligvis utvikle seg som følge av klimaendringer. Tabell 1. Historiske naturskadecase analysert i prosjektet. Første delen av tabellen viser åtte caser med meteorologiske tidslinjer. Den andre delen viser to caser uten meteorologiske tidslinjer. Fylke Kommune Tidspunkt for hendelse Type naturskadehendelse Type vær (navn på ekstremvær) Hordaland Bergen Vannmettet jordskred «Kristin», ekstremnedbør Hordaland Sund Vind, stormflo «Inga», litensterk storm Hordaland Voss Jord/flomskred «Loke», ekstremnedbør Møre og Midsund Jordskred Ekstremnedbør Romsdal Rogaland Sokndal Flom i elv Ekstremnedbør Sogn og Fjordane Balestrand Sørpeskred Intenst regn og smelting i tørrsnø Sogn og Nordfjordeid Stormflo Orkanen Fjordane Sogn og Fjordane «Dagmar» Stryn Flomskred «Loke», ekstremnedbør Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Luster Vik Flere ganger, 1990-tallet Risiko, siste skred i 1897 Steinsprang Flomskred Fryse/tine episoder Ekstremnedbør 1

3 Del 1 Datagrunnlag og metode sdata og meteorologisk tidslinjer. Mesteparten av grunnlagsdata ble innhentet fra (1) Meteorologisk institutts (met.no) klimadatabase «e-klima» og (2) senorge/xgeo. Meteorologisk institutts e-klima er portalen til klimadatabase som inneholder data fra alle værstasjoner som Meteorologisk institutt har i drift i dag og har drevet tidligere, samt andre data. Fra e-klima ble enkle datalister hentet ut for casestudene og deretter framstilte som tabeller. I tillegg til målinger fra værstasjoner ble det innhentet dataprodukter laget v.h.a. senorge/xgeo ekspertverktøy. Med kart og tid som utgangspunkt sammenstilles data fra stasjoner og modeller. Det er også mulig å lage arealsimulert dataverdier og laste ned tidsserier fra kart og fra observasjonsstasjoner til NVE og met.no. sdata er observasjoner av nedbørsum siste 24 timar på ca 400 målesteder nasjonalt, deretter arealinterpolerte til 1 km oppløselighet. Rapporten Meteorologiske tidslinjer for casestudiene inneholder datatabeller for relevante parametre, samt diagrammer og tematisk kart. I tillegg for casene i.f.m. ekstremvær «Kristin» og «Loke» i 2005 er det laget arealsimulert kartserier som viser storskala-utviklingen av nedbøren på Vestlandet over 5 10 dager. Analyse. I tillegg til tidslinjene gis en vurdering om (1) returperiode for aktuell værtype og (2) hvordan dette vil utvikle seg som følge av klimaendringer. Returperiode utrykker sannsynligheten for at en hendelse (f.eks. døgnedbør > 40 mm) med T antall års returperiode inntreffer et hvilket som helst år. Sannynligheten for en hendelse i løpet av et år utrykkes som 1/T, f.eks. vil en hendelse med 20 år returperiode (T=20) ha en årlig sannsynlighet på 5 prosent. Fordi ekstreme hendelser forekommer sjelden beskrives sannsynligheten ved hjelp av «Gumbel» teoretisk sansynlighetsfordelingen. e-klima-databasen har verktøy som vi har benyttet for våre beregninger for casestudiene basert på Gumbel-fordelingen og statistikk på nærmeste målestasjonene. Beregning og tolkning av representative returperioder kan være problematisk. Beregning av returperiode for hendelser gjelder bare uavhengige episoder; for eksempel det gjelder ikke om en storm som «Loke» gir større sammenhengende nedbørsmengder over to eller flere døgn. I tillegg er de fleste målingene tatt i lavlandet hvor met.no målestasjoner er plassert, mens nedbøren øker med høyden og er påvirket av topografien lokalt altså nedbørsmengder er ikke nødvendigvis representative for hele området/nedbørsfelt (Førland, 1990). Tidssperspektivet står sentralt i beregning og tolkning av returperioder. Det er vanskelig å beregne en representativ returperiode basert på en måletidsserie som er kort noen få år. Og om måletidsserien strekker langt tilbake kan «ikkestasjonæritet» som en trend gi en misveiende returperiode fordi sannsynlighetsfordelingen endres. Det gjelder både endringer hittil f.eks. mer nedbør generelt og ekstremnedbør de siste tiårene og fremtidige klimaendringer. Forventede klimaendringer som økt nedbør om høsten og vinteren på Vestlandet innebærer større sannsynlighet for store nedbørsmengder og dermed kortere returperioder for en gitt nedbørsmengde. 2

4 Del 2 Casestudiene: Meteorologiske tidslinjer og analyse HORDALAND Jordskred i Hatlestad terrasse, Bergen Dato: Type vær: Nedbør Nærmeste meteorologisk stasjon: Bergen-Florida (50540), Fana-Stend (50450) Ekstremværet «Kristin» var en kortvarig storm som førte til rekordstore nedbørmengder over Hordaland. Figur 1 viser utviklingen av nedbøren på Vestlandet over 5 dager. Tabell 1 viser døgnedbør målt på Bergen-Florida og Fana-Stend værstasjoner. På Bergen-Florida var det målt 156,5 mm 14. september 2005, den største døgnedbøren noensinne i Bergen. De neste største verdiene målt (siden 1949) er 104,4 mm, 92,3 mm, 89,7 mm, 88,0 mm altså nedbørshendelsen skiller seg ut blant de ekstremene Denne situasjonen oppsto etter en periode en del men ikke unormalt nedbør (figur 2). Dette hadde ført til at jordsmonnet var til dels vannmettet i utgangspunktet; det er estimert vannmettingsgrad under 60 prosent på 13 september og prosent på den 14 september (figur 3). Figur 1. Kartserie med utviklingen av nedbøren på Vestlandet over 5 dager fra september Kartene viser nedbørsmengde siste 24 timer. sdata er observasjoner av nedbørsum siste 24 timer på ca 400 målesteder nasjonalt. Nedbøren interpoleres i et gitter med 1 km punktavstand. Interpolasjonsmetoden som benyttes er triangulering med høydekorreksjon. Datakilde: senorge. Tabell 1. Observert døgnedbør fra september 2005, målt på Bergen Florida (50540), Fana-Stend (50450) værstasjoner. Mest intens nedbør vises med uthevet tekst BERGEN - FLORIDA FANA - STEND Dato Nedbør Dato Nedbør (mm) (mm) , , , , ,

5 Figur 2. Graf som viser arealsimulert (interpolert) døgnedbør fra for gitterpunktet nærmeste skredet. Kilde: senorge. Figur 3. Kart som viser vannmetting oppgitt i prosent siste døgn: 13 september 2005 og 14 september 2005, i områdene rundt Hatlestad terasse (x). Prosentandelen beskriver forholdet mellom dagens simulerte vannlager i forhold til maksimalt simulert vannlager i referanseperioden ved bruk av HBV-modellen. Datakilde: senorge Dataeier: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Analyse Døgnedbørsmengden 156,5 mm målt på Bergen-Florida på har en returperiode > 100 år. Selv om det forventes mer ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer vil en så stor mengde sjelden kunne oppstå; likevel blir det større sannsynlighet for store nedbørsmengder og dermed kortere returperioder for en gitt nedbørsmengde. Vind- og stormfloskader i Viksavågen, Sund Dato: Type vær: Vind, stormflo Nærmeste meteorologisk stasjon: Flesland (50500), Blomvåg Sele (52475) Vannstanden var opp mot 80 cm over normalen, p.g.av en kombinasjon av stormflo og springflo. Det var målt vindstyrker på over 30 m/s, tilsvarende sterk storm. Dette var videre det tredje ekstremværet i løpet av januar Vinddata er ikke tilgjengelig fra den naermeste vaerstasjonen (Blomvåg Sele) men for Flesland 4

6 (Tabell 2). Vinden var ikke særskilt sterk, men langvarig middel-høy hastighet og langvrig retningen fra sør/sørvest Viksavågen går fra sør til nord. Tabell 2. Observert vindparametre fra januar 2005, på Flesland (50500) værstasjon. Vindretning: 180-sørfra, 225-sørvestfra, 270-vestfra. Dato Vindretning kl. 06 UTC Vindretning kl. 12 UTC Vindretning kl. 18 UTC Middel av høye vindkastverdier (m/s) , , ,2 Analyse Det finnes ikke statistikk for påberegning av returperiode for vindstyrke med en gitt varighet eller vindretning. Ifølge stasjondata fra Flesland målt over 60 år er dominerende vindretningen for sterk vind (hastighet >10,3 m/s) mellom grader (sørfra). Scenarier for fremtidige klimaendringer har stor usikkerhet når det gjelder stormparametre inkludert vindhastighet. Scenarier for stormflo i.f.m. forventede 23-cm havnivåstigning i Bergen kommune i år 2050 (relativt år 2000) estimerer 100 års stormflo som 186 cm (Havnivåstigning, 2009). Evakuering av bosted på Brekkereino, Voss Dato: Type vær: Nedbør Nærmeste meteorologisk stasjon: Vossevangen (51530) Ekstremværet «Loke» førte til store nedbørmengder over alle Vestlandsfylkene november 2005 (Figur 4). Tabell 3 viser døgnedbør fra Vossevangen (51530) målestasjon. Skredet fant altså sted allerede den første dagen (14 november 2005) med kraftig nedbør. Det betyr at det var ikke bare nedbøren i.f.m. med «Loke» som førte til skredet i Brekkereino. November måned var usedvanlig våt i dette området som gjorde grunnen svært vannmettet (figur 5 (nedre) og 6). Som omtalte om i rapporten av Dannevig m.fl. (2013) er det ikke bare nedbøren innenfor ekstremvær som er avgjørende for skredfaren, men òg langvarig nedbør og kortere nedbørsepisoder innenfor ekstremvær. Tabell 3. Observert døgnedbør fra september 2005, målt på Vossevangen (51530) værstasjon. Mest intens nedbør vises med uthevet tekst. Dato Nedbør (mm) , , , ,3 5

7 Figur 4. Kartserie med fordelingen av nedbør på Vestlandet i.f.m. Loke-stormen over 10 dager fra november Kilde; Figur 5. Tidsserier for Brekkereino i Voss gitterpunkt, fra simulert arealdata: (øverste) temperatur, snø, regn og (nederste) vannmetting mellom 1 30 november Datakilde: senorge. 6

8 Figur 6. Kartserie som viser vannmetting oppgitt i prosent siste døgn 14 november 2005 og 15 november 2005, i områdene rundt Brekkereino i Voss kommune (x). Prosentandelen beskriver forholdet mellom dagens simulerte vannlager i forhold til maksimalt simulert vannlager i referanseperioden ved bruk av HBV-modellen. Datakilde: senorge Dataeier: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Analyse Den største verdien på døgnedbør målt på Vossavangen (siden 2004) er 61 mm. Døgnedbørsmengden 43,8 mm målt på Vossavangen på har en returperiode < 5 år. (Om sammenhengende nedbør målt på den 14. og den settes sammen (84,9 mm totalt) vil returperioden bli betydelig lengre.) Det forventes mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder for en gitt nedbørsmengde. MØRE OG ROMSDAL Nye bostedfelt utsett for steinras, Midsund Dato: Type vær: Nedbør Nærmeste meteorologisk stasjon: Hildre (61040), Ona-II (62480) På den ble det målt 16,6 mm og 8,5 mm på henholdvsvis Hidre og Ona-II de to nærmeste stasjonene til Midsund, mens senorge sitt nedbørskart (figur 7 på s. 8) estimerer at det kom mm på Midsund den 5. september. Det hadde også vært en del nedbør de siste dagene før hendelsen, men ikke unormalt mye ca. 45 mm mellom 1 5 dager før målt på Hildre, mens senorge sitt kart viser at det kom mellom mm i dagene før. Analyse Det er vanskelig å beregne returperiode lokalt p.g.a. avstand til de nærmeste målestasjonene Hildre og Ona II. Basert på nedbørsmålinger på Hildre-stasjonen har nedbørshendelsen en returperiode ca. 1 år altså ikke særlig ekstremt i dette tilfellet. Likevel forventes det mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder for en gitt nedbørsmengde. 7

9 Figur 7. Arealsimulert nedbørskart på den 5. september 2012 for området rundt Midsund ( ). Kilde; ROGALAND Elveflom, Sokndal Dato: Type vær: Ekstremnedbør Nærmeste meteorologisk stasjon: Jøssingfjord (43090) Som omtalte i Dannevig m.fl. (2013) har Sokndal problemer generelt med flom p.g.av naturforhold allerede ved 10 års flom blir oppbygget område oversvømt se figuren i rapporten fra Dannevig m.fl. (2013). Nedbørsmengden i.f.m. flommen i oktober 2010 er ikke tilgjengelig for nærmeste målestasjonen Jøssingfjord, men areasimulert kart fra senorge viser mellom døgnedbør mellom mm (figur 10). Figur 10. Kartserie med fordelingen av nedbør 4 6 oktober 2010 i området rundt Sokndal (x) Kilde; Analyse Det er vanskelig å beregne returperioden lokalt for nedbørshendelsen p.g.a begrensede målinger fra nærmeste stasjonen Jøssingfjord. Likevel forventes det mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder. 8

10 SOGN OG FJORDANE Hus tatt av sørpeskred i Tuftadalen, Balestrand Dato: Type vær: Intenst regn og smelting i tørrsnø. Nærmeste meteorologisk stasjon: Vangsnes (53101) Tabell 4 viser en 10-dagers tidlinje for døgnedbor målt på målestasjonen Vangsnes. Figurer 8 og 9 viser simulerte snøsmelting og døgnedbor, temperatur og simulerte snøsmelte/avrenning i dagene før sørpeskredhendelsen. Det tyder på at både intens nedbor óg snøsmelting var viktige faktorer.. Tabell 4. Observert døgnedbør fra september 201, målt på Vangsnes værstasjoner. Mest intens nedbør vises med uthevet tekst. NB. Døgnedbør gjelder kl , altså verdien inkluderer siste 17 timer på dagen før (21.03) og de første 7 timene på Dato Nedbør Dato Nedbør (mm) (mm) , , , , , , , , , , , ,1 Figur 8. Kart som viser snøsmelting (avrenning) oppgitt i millimeter vann siste døgn 21 mars 2011 og 22 mars 2011, i områdene rundt Tuftedalen (x), beregnet med Snøkartmodellen. Datakilde: senorge. Dataeier: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 9

11 Figur 9. Tidsserier for Tuftedalen gitterpunkt (x i forrige figuren), fra simulert arealdata: temperatur, snø, regn og snøsmelting (avrenning) mellom Datakilde: senorge. Analyse Døgnedbørsmengden 56,1 mm målt på Vangnes på har en år returperiode generelt, men returperioden for våren er > 100 år. Det forventes mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder for en gitt nedbørsmengde. I tillegg kan tidligere snøsmelting (Miles og Richter, 2011) øke risiko for sørpeskred. Stormflo under orkanen «Dagmar» på Nordfjordeid, Eid Dato: Type vær: Vind (retning og sterkhet) Nærmeste meteorologiske stasjoner: Nordfjordeid-Nymark (58780), Sandane lufthavn (58100) Stormfloen under orksnanen «Dagmar» kom som følge av sterk vind fra vest natt til andre juledag 2011; middelvind på 18 m/s med vindkast opp i 38 m/s se tabell 5. Vindretning var variende men generelt vestfra ( grader, hvor 270 betyr vestfra) mellom kl 18 den 25. desember og kl den 26. desember 2011, ifølge målinger fra Sandane lufthavn. Tabell 5. Observert vindparametre fra desember 2011, ved Sandane lufthavn (58100) værstasjon. Dato Høyeste vindhastighet (hovedobs.) Middel av høye vindkastverdier Kraftigste vindkast ,6 15, ,9 18,1 38, ,4 19,6 42,6 10

12 Analyse Det finnes ikke statistikk for beregning av returperiode for vindstyrke med en gitt varighet eller vindretning. Ifølge stasjondata fra Sandane målt over 40 år er en av dominerende vindretningene (med hastighet > 5,3 m/s) grader (vest/nordvestfra). Scenarier for fremtidige klimaendringer har stor usikkerhet når det gjelder stormparametre inkludert vindstyrke. Scenarier for stormflo i.f.m. forventede 22-cm havnivåstigning lokalt i år 2050 (relativt år 2000) estimerer 100 års stormflo som 208 cm (Havnivåstigning, 2009). Flomskred på Berstad, Stryn Dato: Type vær: Ekstremnedbør Nærmeste meteorologiske stasjoner: Stryn-Kroken automatværstasjon (58900), Hornindal (58960) Det er valgt ut to lokaliteter som ble rammet av stormen «Loke» (figur 1) og jordskred den 14. november samme år en på Berstad i Stryn kommune og en på Kjelsneset i Jølster kommune (se også Bondevik og Aa, 2014). Den 14. november 2005 om morgenen gikk det et flomskred på Berstad. Begge hendelser forårsakes ekstremnedbør i.f.m. «Loke» (se Bondevik og Aa, 2014) som følgende figurene viser v.h.a. 1-times nedbørmålinger fra Stryn-Kroken automatværstasjon og senorge sitt arealsimulert kart.! Figur 11. Kart over nedbør siste døgn frem til kl 07 på 14. november 2005 i områdene rundt Kjelsnesskredet (x). Grafen viser arealsimulert (interpolert) døgnedbør frå for gitterpunkt nærmeste skredet, 508 m.o.h. Interpolert døgnedbør for 14. november 2005 er 89,2 mm. Kilde: senorge. 11

13 ! Figur 11. Kart over nedbør siste døgn frem til kl 07 på 14. november 2005 i områdene rundt Kjelsnesskredet (x); fargeskala er det samme som i figur 1, men delvis gjennomsynlig. Grafen viser arealsimulert (interpolert) døgnedbør og døgnmiddel-temperatur fra for gitterpunkt nærmeste skredet, 547 m.o.h. Interpolert døgnedbør for 14. november 2005 er 66,1 mm. Kilde: senorge. Figur 12. (venstre) Døgnedbør og døgnmiddeltemperatur fra for gitterpunkt for Stryn-Kroken automatværstasjon (208 m.o.h.). Målt døgnedbør for den 14. november 2005 er 61,2 mm. (høyre) Observerte utvikling av nedbøren fra time til time på 14. november 2005 fra Stryn-Kroken værstasjon (met.no stasjonnr ). Se tabell 6 for dataverdier. 12

14 Tabell 6. Observert nedbør med 1-times tidsoppløsning fra 13. til 15. november 2005, målt på Stryn-Kroken automatværstasjon (208 m.o.h.), met.no stasjonnr (se figur 12). Mest intens nedbør vises med uthevet tekst. Dato Tid (CET) Nedbør (mm) Dato Tid (CET) Nedbør (mm) 11/13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /14/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /13/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ /14/ /15/ Analyse Den største verdien på døgnedbør målt på Stryn-Kroken ( ) er 104,9 mm. Døgnedbørsmengden 61,2 mm målt på er den 5. største målt på Stryn- Kroken og har en påregnelig returperiode 2 år. Returperioden for nedbørsmengden malt på på den nærmeste stasjonen (Hornindal) med et lengre datagrunnlag ( ) er også beregnet som 2 år altså i samsvar. Det forventes mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder for en gitt nedbørsmengde. 13

15 Steinsprang i Røslebakkane bustadfelt, Luster Risikoanalyse basert på diverse hendelser siden 1990-tållet og kjent forhold mellom steinsprang og fryse tine hendelser. Ingen meteorologisk tidslinje. Figur 13. (venstre) Endring i antall fryse tine hendelser , fra Dyrrdahl m. fl. (2011). (høyre) Forventede endringer i antall fryse tine perioder (utover døgnrytme) om vinteren fra perioden til 2050, beregnet som gjennomsnitt fra et klimamodell ensemble (Miles og Richter, 2011). Begge kart viser positive trender i området rundt Luster ( ). Analyse Studier av Dyrrdahl m. fl. (2011 og 2012 (figur 13, venstre)) viser en tendens for flere fryse-tine hendelser (0-passeringer) siden 1960-tallet og særlig siden 1980-tallet på store deler av Vestlandet inkludert indre Sogn. Det forventes flere fryse-tine perioder i samme området i fremtida (figur 13, høyre), noe som kan tyder på større risiko for bl.a steinsprang. Bustadhus utsett for flaumskredfare på Tenål, Vik Risiko analyse basert på en historisk hendelse og kjent forhold mellom flomskred og ekstremnedbor. Ingen meteorologisk tidslinje, men historiske observasjoner fra på målestasjonen Vik i Sogn III (53070) viser følgende maksverdiene for døgnedbør: 69,0 mm (vinter januar, feb, des) 72,5 mm (vår mars, april, mai), 60,8 mm (sommer juni, juli, august) og 67,0 mm (høst september, oktober, november). 14

16 Analyse Beregninger basert på historiske observasjoner gir følgende returperiodene for 60 mm døgnedbør: 12 år (årsverdi), ca. 30 år (vinter januar, feb, des), > 100 år (vår mars, april, mai), > 100 år (sommer juni, juli, august) og ca. 30 år (høst september, oktober, november). Det forventes mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder. Referanser Bondevik, S. og A. R. Aa (2013). Vil et «villare og våtare» klima endre risikoen for skred? Foredrag, ArealKlim samling, 18 november 2013, Nordfjordeid. Bondevik, S. og A. R. Aa (2014). Skred utløyst under uvêret Loke 14. november Notat 4/14. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dannevig, H., K. Groven, C. Aall og R. Brevik (2013). Kva kan vi lære av historiske naturskadehendingar for betre tilpassing til klimaendringar? Vestlandsforskingsrapport, Sogndal, 8/2013. Dyrrdal, A. V., K. Isaksen og H. O. Hygen (2011). Past changes in frequency, intensity, and spatial occurrence of meteorological triggering variables relevant for natural hazards in Norway, met.no, Section Report no. Climate no.03/2011. Dyrrdal, A. V., K. Isaksen, H. O. Hygen og N. K. Meyer (2012). Changes in meteorological variables that can trigger natural hazards in Norway. Clim. Res. 55, Førland, E. J. (1990). Ulike metoder for beregning av påregnelig arealnedbør. DNMI Report 22/90. Havnivåstigning (2009). Rapport: Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Utgitt av: Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Met.no, e-klima database. Miles, M. W. (2015). Klima geofare koblinger og fremtidige klimaendringer. Internt notat BS1. Bergen: Uni Research Climate/Bjerknessentret. Miles, M. W. og K. Richter (2011). Delrapport 2 til KS-prosjektet Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. senorge.no. 15