Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Transkript

1 Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog

2 Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune. Undertegnede ble engasjert av utbygger Martin Selstad for å vurdere om det er skredfare i området der hyttene er planlagt plassert. Det ble gjennomført en befaring i området 16. Februar 2010 hvor Martin Selstad deltok sammen med undertegnede. Geologi og landskapsformer Hyttefeltet ligger ved foten av Ørskroven i et kystalpint landskap. Feltet er planlagt å ligge på de gamle Strandvollene ved Øra nedenfor ei relativt mektig ur, se bilde 1 og 2. Bilde 1 og 2. Utsikt fra Øra mot den nye hyttefeltets vestre del (venstre del i venstre bilde) og feltets østre del (høyre del i høyre bilde). Feltet er planlagt lagt på strandvollen tett under ura synlig på begge bildene. Øra består av en mektig strandavsetning med ensgradert sand. Noe av denne sanda er vindavsatt opp gjennom ura/fjellsiden flere steder og mektigst ved Skogreina der sanda er blåst flere hundre meter opp over fjellsiden. Mot Skogreina er løsmassene avsatt i form av en endemorene over eldre avsetninger av løsmasser fra forrige gang området var isfritt ca år siden. På toppen ligger yngre strandavsetninger med en alder på ca år. (Svein Gjelle mfl NGU 1995) Ørskroven strekker seg i overkant av 400 moh. Berggrunnen her består av en rødlig/rosa granittisk gneis. Strøkretningen er omtrent sør-nord med moderat fall mot vest. Bergarten er svakt omvandlet inn mot sprekkene som gir den et grovblokkig utseende og det antas at dagfjellsonen stikker relativt dypt særlig langs/i sprekker og slepper.

3 Klima Klimaet i området er et typisk nordnorsk kystklima. Milde og fuktige vintre og heller litt kjørlige fuktige somre. Dominerende vindretninger høst og vinter, (se fig 1) ut fra målinger utført på Myken, er vinder fra sørøst og sørvest. Også vind fra nordvest og nordøst er fremtredende. Figur 1 Dominerende vindretninger (Myken fyr). Figur til venstre desember mars og figur til høyre september november. (Den norske los bind 5). Området er relativt nedbørrikt med en årlig middelnedbør på 1425 millimeter på målestasjon Reipå (bare vært i drift fra 1995), Tabell 1. Det er oservert døgnnedbør opp mot 150 millimeter pr døgn. Tabell 1: Gjennomsnittelig nedbør målestasjon Reipå Kort om skred I fjellsider der deler av terrenget er brattere enn 30⁰ kan det i prinsippet forekomme fire hovedtyper skred: Snøskred, våte og tørre Sørpeskred, vannmettet snø Steinsprang, steinskred Flomskred, jordskred Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30⁰ og 50⁰ bratt. Der det er brattere glir snøen ut i små porsjoner uten at det dannes større snøskred. Fjellsider, kløfter forsenkninger som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger er mest utsatt for snøskred. Fjellrygger, fremstikkende knauser blåser som regel bare for snø. Som regel må det komme fra 0,5-1 meter snø i løpet av 2-3 døgn sammen med vind for at store snøskred skal bli utløst. Markerte temperatursvingninger kan også føre til at det går snøskred.

4 Sørpeskred er en spesiell type snøskred med så mye vann i snøen at den blir flytende. Skredene følger helst bekkedrag, myrområder, bergsva som danner forsenkninger slik at vann samles. De utløses helst når snøen er løs/lett med påfølgende kraftig regnvær eller snøsmelting. Steinskred og steinsprang forekommer i bratte oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen vanligvis er større enn 30⁰-40⁰. Steinsprang utløses fra steile sprekker og overheng som har utviklet seg over lang tid blant annet på grunn av forvitring samt frysing og tining av vann i sprekker etc. Jord- og flomskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser og hvor terrenget normalt er brattere enn 30⁰. Skredene følger helst bekker, elver eller forsenkninger der det samles mye vann. Flomskred utløses ved langvarig nedbør, eller korte intense regnskyld. Sterk snøsmelting kan også føre til at bekker og elver tilføres så mye vann at flomskred kan bli utløst. Vurdering av skredfare Generelt Det har ikke vært observert eller hørt omtale om noen skredaktivitet som har nådd frem til, eller vært nær det planlagte hyttefeltet, Martin Selstad, pers medd. Dette er basert på samtaler med de eldre i området. Både forsvaret og Telenor har installasjoner i fjellsiden ovenfor planlagte hyttefelt. De har heller ingen indikasjoner på snøskredfare de årene de har hatt sine konstruksjoner i bruk her. På befaringen ble det heller ikke oservert skader/spor etter skred eller observert ferske spor etter steinsprang i området der hyttefeltet er planlagt eller like over det. I fjellsiden et par hundre meter over er det imidlertid flere spor etter steinsprang. I den mektige ura som ligger i en gammel strandsone kan en observere at blokkene er godt avrundet av vann og vinderosjon som indikerer at urmassene er svært gamle, sannsynligvis flere tusen år gamle. Ingen rasblokker ble observert i det planlagte hyttefeltet. Spor etter snøskredaktivitet kan ses i dalsiden sørøst for planlagte hyttefelt. Deler av hyttefeltet ligger imidlertid innenfor mulig skredsone iht NGI/NGU sin skredfarekartlegging. Snøskred Hyttefeltet ligger omtrent i sin helhet nedenfor aksla som fjellryggen danner mot nord. Ovenfor hyttefeltet generelt er det ingen større akkumuleringsområder for snø og de dominerende vindretningene sørger for at det meste av snøen i dette partiet blåser bort i stedet for å akkumulere seg. Som vedlagte kart viser er det imidlertid ett unntak. Det er et potensielt oppsamlingsområde for snøskred som i ugunstigste tilfelle kan true den sørøstligste tomta. Vurderingene er gjort med basis i terrengform og beregning av maksimal utløpsdistanse for skred. Også ut fra klimaforholdene på stedet kan det derfor ikke utelukkes at det under ekstraordinære værforhold kan gå snøskred her som kan nå den ene planlagte hyttetomta.

5 Sannsynligheten for et slikt skred er liten, men trolig innenfor en sannsynlighet på 3x10-3 år (ref vedlegg). Det anbefales derfor at denne tomta ikke bebygges med hytte med mindre det etableres sikringstiltak for eksempel i form av en ledevoll etc. Sørpeskred Terrengformer kombinert med klima indikerer at det ikke er sannsynlig at planlagte hyttefelt kan bli utsatt for sørpeskred. Steinskred og steinsprang I fjellsida ovenfor hyttefeltet er det flere større og mindre uravsetninger som er spor etter stenskred/steinsprang. Det ble også observert spor etter mindre steinsprang som antas å kunne forekomme en til flere ganger pr tiår i området. Der hvor hyttefeltet er planlagt ble det ikke observert skredblokker eller spor etter steinsprang. For å vurdere ekstremverdier på utløpsdistanse for steinblokker er det gjort en teoretisk beregning av utløpsdistanser fra de to antatt mest skredutsatte områder ovenfor planlagte hyttefelt. Modellen benyttet er Colorado Rockfall simulation program utviklet i USA ved Colorado School of Mines. Det har vært simulert steinsprang med blokker fra 1-50 tonn. Simuleringen viser at ingen av blokkene vil være i stand til å nå ned til planlagte hyttefelt. Dette samsvarer også med observasjonene gjort på stedet. Det er ikke gjort observasjoner av større ustabile partier ovenfor hyttefeltet som indikerer at et større steinskred kan løsne innenfor overskuelig fremtid. Jord og flomskred Terrengformer, løsmasser i området kombinert med klima indikerer at det ikke er sannsynlig at planlagte hyttefelt kan bli utsatt for jord eller flomskred. Konklusjon Befaringen og etterfølgende vurderinger viser at ei av de planlagte hyttetomtene kan ligge utsatt for snøskred innenfor de sannsynlighetskrav Plan- og bygningsloven stiller. Selv om det nok er liten sannsynlighet for skred også her, anbefales ikke den sørøstre tomta utbygd uten at det etableres sikringstiltak mot snøskred. Øvrige tomter anbefales tillatt utbygd til hytteformål. Bodø Harald Rostad Ingeniørgeolog

6 Plan- og bygningsloven 68 i plan og bygningsloven sier: Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Bygningsrådet kan for grunn eller områder som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. I tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven ( 7-32) er det subjektive begrepet tilstrekkelig sikkerhet kvantifisert ved at det er angitt tallmessige krav til hvilken sikkerhet ulike type bygninger skal ha mot naturpåkjenninger: Generelle krav Byggverk skal plasseres og utformes slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot å bli skadet av naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind). Sikkerhet mot skred Sikkerhet mot skred antas å være tilfredsstillende når byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3 med tilhørende bruksarealer dimensjoneres eller sikres mot skred slik at normtallene i tabellen nedenfor oppnås. Byggverk i sikkerhetsklasse 4 skal ikke plasseres i skredfarlig område. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle, årlige sannsynlighet for skred 1 Liten Middels Stor <10-3 Byggverk skal plasseres og utføres slik at byggegrunn og tilstøtende terreng har tilfredsstillende sikkerhet mot at det blir utløst skred eller oppstår skadelige setninger. I veiledning til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven er det gitt retningsgivende eksempler på bygninger som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene: Sikkerhetsklasse 1: Tiltak med liten konsekvens: Dette omfatter bygninger med lite personopphold, for eksempel mindre garasjer, båtnaust, lagerskur med lite personopphold, brygger til sport og fritid. Sikkerhetsklasse 2: Tiltak med middels konsekvens: Dette omfatter for eksempel små hus og tilsvarende bygg for næringsvirksomhet, hytter driftsbygninger i landbruket samt mindre kaier og havneanlegg.

7 Sikkerhetsklasse 3: Tiltak med stor konsekvens: Dette omfatter andre bygg. Sikkerhetsklasse 4: Tiltak med svært stor konsekvens Disse bygninger skal ikke plasseres i skredfarlig område. Kravet i forskriftene er formulert ut fra at jo større konsekvensen kan bli av skred, desto lavere nominell sannsynlighet for skred aksepteres. Med nominell sannsynlighet menes at den reelle sannsynlighet ikke kan beregnes nøyaktig, og at det derfor må legges en viss skjønnsmessig vurdering til grunn i beregningen for sannsynligheten for skred. Små hus og tilsvarende bygninger, dvs de fleste vanlige boliger er plassert i klasse 2 med største tillatte sannsynlighet på 10-3, eller ett skred pr 1000 år i gjennomsnitt. Det samme gjelder hytter og driftsbygninger i landbruket. For hytter som kun benyttes i den tiden da skredfare ikke oppstår, er største tillatte sannsynlighet satt til 3x10-3, dvs ett skred pr 333 år i gjennomsnitt.

8

9