Fauske Kommune Skredvurderinger ifm ny barnehage i Sulitjelma

Transkript

1 Notat Rapport nr.: Kunde: Oppdrag nr.: Dato: Fauske Kommune Skredvurderinger ifm ny barnehage i Sulitjelma Fauske Kommune skal bygge ny barnehage i Sulitjelma ved Sulitjelma ungdomsskole. Denne rapporten er basert på kartlegging av skredfaren i området for planlagt barnehage og skal dokumentere at området der barnehagen skal bygges tilfredsstiller gjeldende trygghetskrav mot skred for planlagte utbygging. Det er gjort en vurdering av alle potensielle skredtyper i området basert på befaring, studie av eksisterende materiale mm. Den planlagte barnehagen i Sulitjelma er planlagt bygget i et område som tilfredsstiller byggeteknisk forskrift (TEK10) 7-3 for barnehager. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Harald Rostad Kontrollert av: Sign.: Stig Brunes Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder: Harald Rostad Harald Rostad

2 Bakgrunn Fauske Kommune skal bygge ny barnehage i Sulitjelma ved Sulitjelma ungdomsskole. Denne rapporten er basert på kartlegging av skredfaren i området for planlagt barnehage og skal dokumentere at barnehagen tilfredsstiller gjeldende trygghetskrav mot skred for planlagte utbygging. Undersøkte område Figur 1 viser plassering og undersøkte område for skredvurderingene mhp barnehagen. Fig 1 Undersøkte område Planlagte barnehage

3 Trygghetskrav Akseptkriterium for skredfare er gitt i byggeteknisk forskrift (TEK10) 7-3. Bygging av ny barnehage vil ligge i sikkerhetsklasse 3 iht forskriften som krever største nominelle årlige sannsynlighet mot skred skal være <1: Nærmere utredning er gitt i vedlegg 1. Topografi Barnehagen er planlagt ved Sulitjelma Ungdomsskole på Sandnes. Den er tenk plassert i foten av ei kort liside opp mot Leirelva som ligger i en bekkedal. I fra Leirelva stiger terrenget med flere «hyller» opp mot Koppertoppen. Den nedre del av lia skogbevokst med primært fjellbjørk. Ellers er vegetasjonen sparsom. Bilde 1 Lia/fjellsida bak planlagte barnehage

4 Klima Klimaet i Sulitjelma er et typisk Nordlandsk innlandsklima med normalt kalde vintre relativt sen vår og forholdsvis nedbørfattige somre. Særmerkt er at mild havluft på vinteren tidvis når inn til bebyggelsen og kan gi relativt kraftig nedbør både som regn og snø. Den årlige nedbørnormalen i Sulitjelma er på 1067 millimeter nedbør. Oktober er den mest dominerende nedbørmåneden med en månedsnormal på tett over 140 millimeter nedbør. Perioden september tom februar er meste nedbørsintensive måneder, se fig 2. Fig 2 Nedbørstatistikk fra Sulitjelma Ekstremnedbør pr døgn kan være opp mot 90 millimeter i vintermånedene, ref fig 3. Fig 3 Ekstremnedbør pr døgn fra Sulitjelma Dominerende vindretning i Sulitjelma i vintermånedene er vinder fra NØ retning som vindrosen fra desember og mars viser, ref fig 4.

5 Fig 4 Vindrose for desember og mars Gjennomsnittvinden og vinden med høyest hastighet har en vinkel på ca 60⁰ med dalsidene i Sulitjelma. Når vinden treffer dal og fjellsiden ovenfor bebyggelsen i Sandnes, Charlotta og Furulund vil den følge dalsiden. Dette betyr at snøen normalt blåser bort fra fjellsiden ovenfor bebyggelsen her og blir avsatt i tverrgående skar og fjell/dalsider som blir liggende i le for dominerende vindretning. Undersøkte skredtyper Om de ulike skredtypene, se vedlegg 2. Snøskred Planlagte barnehage ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred, se fig 5. Fig 5 NVE sitt aktsomhetskart for snøskred i området (utarbeidet av NGI)

6 Det er ikke rapportert om skred i historisk tid i lia ovenfor planlagte barnehage ved skolen i Sulitjelma. Kartleggingen har heller ikke vist spor etter snøskred. Imidlertid har et mindre skred blitt rapportert ved Gikenbrua. Det har fulgte elvedalen og stoppet ved brua. Figur 5 og 6 viser at det er mindre områder som kan være løsneområde for snøskred i lia ovenfor planlagte barnehage. Lia her danner en svak rygg som gjør at snø normalt ikke vil akkumuleres i disse områdene. De fremherskende vindretningene i dalen vil likeledes hindre at tilstrekkelig med snø kan bygge seg opp slik at et eventuelt skred evner å passere bekkedalen som Leirelva danner. I dag er fjellbjørkeskogen i ferd med å gro igjen i potensielle løsneområder og den vil videre hindre at skred løsner fra disse områdene. Figur 6 Lengdeprofil av lia ovenfor planlagte barnehage Sørpeskred Det kan forekomme mindre sørpeskred langs Leirelva. Disse vil følge bekkedalen og utgjør ingen fare for planlagte barnehage. Steinsprang Planlagte barnehage ligger utenfor aktsomhetsområde for steinsprang se fig 7.

7 Fig 7: NVE sitt aktsomhetskart for steinsprang i området (utarbeidet av NGI) Imidlertid er det noe løs stein i lia tett ovenfor skolen, se bilde 1. Denne utgjør ingen fare for byggverket, men en skal være oppmerksom på mindre blokkfall kan skade barn som i Området ble da rensket for stein, men forvitring og frostsprengning er stor i skiferen slik at det anbefales enten sette opp et sterkt gjerde (standard industrigjerde med min 3 mm tråddiameter og T stålstolper, galvanisert) ovenfor utearealene eller at området renskes jevnlig for stein. Bilde 2 Løs stein i lia ovenfor planlagt barnehage. Jordskred og flomskred Som bilde 2 viser er det sparsomt med lømasser i lia ovenfor planlagte barnehage. Hverken jord eller flomskred vurderes være relevant ifm plasseringen av barnehagen.

8 Klimaendringer Et mildere og våtere klima kan føre til større snømengder i Sulitjelma. Imidlertid vil et mildere og fuktigere klima også føre til raskere gjengroing og fremvekst av skog i lia ovenfor. Vi antar derfor at klimaendringer vil ha marginal innvirkning på skredfaren. Dog viktig at en bevarer skogen som vokser frem i løsneområdene for potensielle skred, se figur 5 og 6. Oppsummering Konklusjon Den planlagte barnehagen i Sulitjelma er planlagt bygget i et område som tilfredsstiller byggeteknisk forskrift (TEK10) 7-3 for barnehager.

9 Vedlegg 1 Akseptkriterium for skredfare er gjeve i Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-3. Tryggleikskrava er skildra og tolka i rettleiinga til forskrifta. Tryggleikskrava i TEK10 gjeld for nye byggverk. Krava vil og gjelde ved utvidingar og nybygg knytte til eksisterande byggverk. Byggverk der konsekvensane av skred er særleg stor skal plasserast utanfor skredfarleg område. Dette gjeld til dømes byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt byggverk som er omfatta av storulykkeforskrifta. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette tryggleiksklasse. Kommunen må sjå til at byggverk vert plassert trygt nok i høve til dei 3 tryggleiksklassane S1 S3. I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan vere byggverk der personar normalt ikkje oppheld seg. Garasjar, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygningar med lite personopphald er døme på byggverk som kan inngå i denne tryggleiksklassen I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvensar. Dette kan vere byggverk der det normalt oppheld seg maksimum 25 personar og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvensar. Bustadbygg med maksimalt 10 bustadeiningar, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingsstad der det normalt oppheld seg meir enn 25 personar, driftsbygningar i landbruket, parkeringshus og hamneanlegg er døme på byggverk som kan inngå i denne tryggleiksklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvensar. Dette kan vere byggverk med fleire bueiningar og personar enn i S2, samt til dømes skular, barnehagar, sjukeheimar og lokale beredskapsinstitusjonar Det er og krav til tryggleik for tilhøyrande uteareal, men TEK10 opnar for at kommunen kan vurdere kravet til tryggleik basert på eksponeringstida for personar, tal personar som oppheld seg på utearealet med vidare. TEK10 opnar for at byggverk i S1-S3 kan oppnå naudsynt tryggleik ved at det vert gjennomført sikringstiltak

10 Vedlegg 2 Kort om skred I fjellsider der deler av terrenget er brattere enn 30⁰ kan det i prinsippet forekomme fire hovedtyper skred: Snøskred, våte og tørre Sørpeskred, vannmettet snø Steinsprang, steinskred Flomskred, jordskred Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30⁰ og 50⁰ bratt. Der det er brattere glir snøen ut i små porsjoner uten at det dannes større snøskred. Fjellsider, kløfter forsenkninger som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger er mest utsatt for snøskred. Fjellrygger, fremstikkende knauser blåser som regel bare for snø. Som regel må det komme fra 0,5-1 meter snø i løpet av 2-3 døgn sammen med vind for at store snøskred skal bli utløst. Markerte temperatursvingninger kan også føre til at det går snøskred. Sørpeskred er en spesiell type snøskred med så mye vann i snøen at den blir flytende. Skredene følger helst bekkedrag, myrområder, bergsva som danner forsenkninger slik at vann samles. De utløses helst når snøen er løs/lett med påfølgende kraftig regnvær eller snøsmelting. Steinskred og steinsprang forekommer i bratte oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen vanligvis er større enn 30⁰-40⁰. Steinsprang utløses fra steile sprekker og overheng som har utviklet seg over lang tid blant annet på grunn av forvitring samt frysing og tining av vann i sprekker etc. Jord- og flomskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser og hvor terrenget normalt er brattere enn 30⁰. Skredene følger helst bekker, elver eller forsenkninger der det samles mye vann. Flomskred utløses ved langvarig nedbør, eller korte intense regnskyld. Sterk snøsmelting kan også føre til at bekker og elver tilføres så mye vann at flomskred kan bli utløst.

11 ToJo AS Standard galvanisert flettverk i høydene 0,60 0,80 1,00 1,20 1,50 1,80 2,00 2,20 2,50 3,00 meter

12