3 Grunnforhold. 4 Vurdering av flom- og skredfare. Topografi, vegetasjon og løsmasseforhold. Bergartsfordeling og sprekkegeometri

Transkript

1

2 Grunnlag For vurdering av skred- og flomfare har følgende materiale blitt gjennomgått: - Topografisk kart (10-m Digital elevation model i ArcGIS, SOSI-fil fra området) - Flybilder ( - Klimadata ( - Skreddatabase til NGU/ NVE ( - Intervjuing av lokalfolk 3 Grunnforhold Topografi, vegetasjon og løsmasseforhold De tre planområdene ligger sør fra Byrkjefjell og sørvest fra Tryglakleivtjørnane. Grunnet bergartens foliasjon er området karakterisert av terrassert landskap, der mindre bratte bergskrenter varierer med slakere platå-trappetrinn (se bildene 1-3). I følge NGU sitt kvartærgeologiske kart er løsmassemektigheten liten. Dette korrelerer med observasjoner på felt, i tillegg til at løsmassene er usammenhengende og konsentrert i noen få områder, særlig i forsenkninger i terrenget. Vegetasjonen består hovedsakelig av gress, lyng, kratt og små trær som ligger på tynt jordlag på bart fjell. Bergartsfordeling og sprekkegeometri Bergarten i området består av granittisk gneis, fyllitt og glimmerskifer. Hovedsakelig sprekkeretning følger den nokså horisontale foliasjonen som betegner bergartene. Følgende sprekkesystemer ble registrert i bergmassen, gitt ved strøkretning/ fall: N 340 / 20 ØNØ. Sprekkesystemet følger foliasjonen i bergarten og skrår ned og inn i berget. Sprekkene avløser blokker og flak i under- og overkant. N 240 / 70 NV. Sprekkene avløser blokker i sidene. N 340 / 90. Vertikalt sprekkesett som avløser blokker og flak i bakkant. 3.3 Vann- og vassdragsforhold Vannet drenerer hovedsakelig ned fra fjellsidene i faste bekkeløp som vises også på kart i vedlegg A. I tillegg er det noen mindre bekker, særlig i myrområdene ved planområder Tryglakleiv og Dalen, som dukker opp etter perioder med mye nedbør eller ved snøsmelting om våren. Det er ikke observert sig i jordmassene på grunn av vann. Åen som renner ned fra Skeisheia i Dalagjel, er et mindre vassdrag (Røyro) som blir en del av større elv etter noen kilometer sørøst når flere større sidebekker møtes. Den har gravd seg en dypere bekkeløp og har transportert større steiner jo høyere opp i terrenget man går. Når den oppnår flatere terreng i dalbunnen i planområdet, begynner den å meandrere, særlig når den kommer til myrområdet. En del av sidene til denne bekken har blitt kunstig endret i nedre delen av planområdene der tilkomstveiene følger åen. Vanndybden i åen på befaringsdato var godt under en halv meter (på de dypeste kulpene ca. 50 cm). Bredden av åen er maks. 2-3 m under normal vannstand. 4 Vurdering av flom- og skredfare I dette kapittelet, vil tidligere skredhendelser bli diskutert samlet for alle planområdene, og farevurdering for ulike typer av skred vil bli beskrevet delt for de tre planområdene RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 16

3 4.1 Registrerte flom- og skredhendelser I skrednettdatabasen til NGU er det ikke registrert tidligere skredhendelser i planområdene. I området rundt er det registrert noen mindre snøskred utløst av skikjørere høyere opp på fjellet. Fylkesgeolog Tore Dolvik har registrert to skredhendelser i Skeisskarane (Dalen, se bilde 13). Det gikk et sørpeskred først i 1979 og skadet ei hytte, som var flyttet. Det står ingen hytte på tomten i dag. I 2011 gikk det et sørpeskred til som skadet et tilbygg på tomten med gnr./bnr. 21/307. Begge hendelsene fant sted rundt samme område som er markert på figur 1 nedenfor. I følge Tore Dolvik har det også gått et jordskred på Bjellebu i november 2008, litt lenger ned fra planområdet Gråsteinsdalen, ved gnr./bnr. 21/258 (se figur 2). Jordskredet skyldes tydeligvis høy vannstand under mye nedbør, da Røyro gravde seg inn under raskanten. Figur 1. Registrerte sørpeskredhendelser i Skeisskarane (blå piler er kun for å visualisere skredretning fra beskrivelsene og er ikke reelle utløpslengder eller -ruter). Den røde pilen peker mot tilbygg som ble skadet på tomten 21/307 i Hytten på tomten farget med rødt ble skadet i 1979 skred, og ble flyttet. Figur 2. Jordskred (markert med rød) som løsnet langs åen Røyro pga. utgraving av sedimenter under høy vannstand høsten RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 16

4 4.2 Dalen Snø- og sørpeskred Planområdet Dalen har en del akkumulasjon av snø på vinterstid (maks. snødybde cm), det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjoner i Kvamskogen. Dominerende vindretning kommer stort sett fra sørvest, derfor vil det ikke bli skavldannelse og snøakkumulasjon i de sørvendte hellingene i reguleringplanområdet som følge av vindtransportert snø. Snøskredfare anses å være liten i planområdet også pga. mangel på store sammenhengende bratte skråninger. Dersom noen vintre er mer snørike, og vinden kommer fra nord-nordøst kan det dannes skavler i enkelte områder i nærheten av brattere «trappetrinn» i terrenget, og mindre lokale snøskred kan initieres. Disse vil ikke ha veldig stor utløpslengde pga. terrengets form, og i enkelte deler også vegetasjon som kan bremse eventuelle snøskred. Ifølge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Sørpeskred er sannsynlig i enkelte deler innenfor planområdene, særlig der bekkene renner på berg. Området der det har gått sørpeskred før skal man særlig være observant på. Sannsynlige utløsningsmekanismer anses å være oppdemning av bekkene ved snøsmelting om våren, noe som fører til at større områder av snø blir mettet av vann. Registrerte faresoner for disse er tegnet inn på kart i vedlegg A Løsmasseskred Det er generelt lite løsmasser i planområdet. Største deler av planområdet ligger i flatt terreng. Partiet mot Skeisskarane har brattere helning i noen partier, men er karakterisert av tynt vegetasjonsdekke på bart fjell, med noen tykkere myrvegetasjonslag i enkelte plasser. Det er ikke registrert større konsentrasjoner av løsmasser i skråninger som kan ha betydning for skredfare Steinsprang Flom I nordenden av planområdet stiger skråningen bratt på andre siden av elven mot skogen. Det er ikke aktuelt å bygge i nedkanten av denne skråningen, som slutter seg til åen Røyro. Området er markert på kart i vedlegg A. Skogen er veldig tett og skråningen er bratt. Trærne i skråningen kan hindre eller ta imot eventuelle steinsprang, og det vil ikke være fare for bebyggelsen som finnes i området i dag. Ellers er ikke registrert skrenter eller områder hvor det er fare for steinsprang. I forbindelse med flomvurdering langs åen Røyro er det tatt utgangspunkt i 200-års flom. Åen er et lite vassdrag der det i følge lokalkjente ikke har vært store flomproblemer før. Klimaendringene kan føre til mer nedbør innen kort tid, og mer intense regnskyll kan øke faren for flom særlig i mindre bratte vassdrag. Derfor kan det forekomme flom også i områder der det ikke har vært problemer tidligere. Geomorfologisk kartlegging langs Røyro viser tydelig de områdene som er utsatt for flom. På nordvest siden av åen stiger terrenget nokså bratt etter noen meter, slik at fromfare på nordsiden av elven er minimal i forhold til bebyggelse. Det som utgjør en risiko på denne nordsiden er potensiell utgraving inn i skråninger hvis vannivået skulle stige. Dette kan føre til utgliding av sedimenter i skråningen ved elven (slik det hadde skjedd lengre ned i åen på Bjellebu, se punkt 4.1), særlig i utkanter der åen svinger bratt. Slik utgraving av sedimenter anses imidlertid å være et marginalt problem i den befarte strekningen av åen. I tillegg er det mulig å unngå potensielle skader ved å ikke bygge rett ved kanten av skråningen. På den sørvest siden av åen Røyro, er topografien flatere. Her har også vannet større mulighet å stige over den naturlige elvebredden. 27. oktober 2014 opplevde området høyeste nedbør i løpet av 2014 (92,2 mm i et døgn). Bildene tatt rundt åen den dagen gir en viss pekepinn av en flomhendelse i planområdet (se bildene 4-6) RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 16

5 Myrområdet i midten av planområdet Dalen, i nærheten av der man kjører inn til planområdene fra fylkesvei 7, er mest utsatt for flom grunnet mange mindre små bekker som også drenerer ned til myren, og dermed øker vannmengden. Dette må beregnes med i tillegg til eventuell oversvømming av åen Røyro. Ved en flomsituasjon vil vannet legge seg der terrenget er mest flatt, og følge naturlige depresjoner i marken. Mot nordvest av planområdet Dalen stiger terrenget svakt, slik at potensiell økning i vannivået i åen vil føre til at vannet drenerer mot flatere terreng i sørøst. Flomutsatte områder er tegnet inn på kart i vedlegg A. Mest sannsynlige årsak til oversvømmelse av åen Røyro vil være blokkering av dreneringsløp. Dette kan skje særlig på våren ved kraftig snøsmelting, hvis is og snø blokkerer veien for vannet, for eksempel ved kulverter/broer langs åen. For å minimere slike hendelser, kan det være aktuelt å øke gjennomstrømningskapasiteten. Se bildene 10 og 11 for eksempel av forskjellige brotyper som finnes i området. I forbindelse med flom har også flomskred blitt vurdert. Siden planområdene er preget av veldig lite løsmasser, er det lite sannsynlig at flomskred kunne skje. Flomskred vil stort sett følge eksisterende vanndreneringsløper, og med å unngå å bygge i nærheten av eksisterende bekkedaler vil man unngå problemer relatert til flomskred. 4.3 Tryglakleiv Snø- og sørpeskred Planområdet Tryglakleiv har en del akkumulasjon av snø på vinterstid (maks. snødybde cm), det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjoner i Kvamskogen. Dominerende vindretning kommer stort sett fra sørvest, derfor vil det ikke bli skavldannelse og snøakkumulasjon i de sørvendte hellingene i reguleringsplanområdet som følge av vindtransportert snø. Snøskredfare anses å være liten i planområdet også pga. mangel på store sammenhengende bratte skråninger. Dersom noen vintre er mer snørike, og vinden kommer fra nord-nordøst kan det dannes skavler i enkelte områder i nærheten av brattere «trappetrinn» i terrenget, og mindre lokale snøskred kan initieres. Disse vil ikke ha veldig stor utløpslengde pga. terrengets form, og i enkelte deler også vegetasjon som kan bremse eventuelle snøskred. Ifølge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Sørpeskred er sannsynlig i enkelte deler innenfor planområdet, særlig der bekkene renner på berg. Sannsynlige utløsningsmekanismer anses å være oppdemning av bekkene ved snøsmelting om våren, noe som fører til at større områder av snø blir mettet av vann. Registrerte faresoner for disse er tegnet inn på kart i vedlegg A Løsmasseskred Det er generelt lite løsmasser i planområdet. Største deler av planområdet er karakteriset av tynt vegetasjonsdekke på bart fjell, med noen tykkere myrvegetasjonslag i enkelte plasser. Det er ikke registrert større konsentrasjoner av løsmasser i skråninger som kan ha betydning for skredfare Steinsprang Flom Planområdene har noen mindre bergskrenter, der steiner kan potensielt løsne. Eventuelle steinsprang vil ikke ha lang utbredelse eller utløpslengde grunnet terrengets terrasserte form og myke vegetasjonsunderlag. Områdene der man må være observant på steinsprang fra slike skrenter er tegnet på kart i vedlegg A. Den sørvestlige grensen av planområdet ligger i nærheten av åen Røyro. Se punkt i tidligere kapittel for en mer nøyaktig beskrivelse av flomfare. Beskrivelsen gjelder også en liten del av planområdet Tryglakleiv (se vedlegg A) RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 16

6 4.4 Gråsteinsdalen Snø- og sørpeskred Planområdet Gråsteinsdalen har en del akkumulasjon av snø på vinterstid (maks. snødybde cm), det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjoner i Kvamskogen. Dominerende vindretning kommer stort sett fra sørvest, derfor vil det ikke bli skavldannelse og snøakkumulasjon i de sørvendte hellingene i reguleringsplanområdet som følge av vindtransportert snø. Snøskredfare anses å være liten i planområdet også pga. mangel på store sammenhengende bratte skråninger. Dersom noen vintre er mer snørike, og vinden kommer fra nord-nordøst kan det dannes skavler i enkelte områder i nærheten av brattere «trappetrinn» i terrenget, og mindre lokale snøskred kan initieres. Disse vil ikke ha veldig stor utløpslengde pga. terrengets form, og i enkelte deler også vegetasjon som kan bremse eventuelle snøskred. Ifølge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Faren for sørpeskred anses å være liten Løsmasseskred Løsmassedekket i området er skrint og er konsentrert i depresjonene i terrenget. Det er ikke fare for løsmasseskred i planområdet Steinsprang Flom Planområdene har noen mindre bergskrenter, der steiner kan potensielt løsne (se bilde 2). Eventuelle steinsprang vil ikke ha lang utbredelse eller utløpslengde grunnet terrengets terrasserte form og myke vegetasjonsunderlag. Områdene der man må være observant på steinsprang fra slike skrenter er tegnet på kart i vedlegg A. Den sørvestlige grensen av planområdet ligger i nærheten av åen Røyro. Denne delen er stort sett veldig bratt og ligger ved adkomstveien fra fylkesvei 7. Se punkt i tidligere kapittel for en mer nøyaktig beskrivelse av flomfare. Beskrivelsen gjelder også en liten del av planområdet Gråsteinsdalen (se vedlegg A), og faremomentet er undergraving av sedimenter. 5 Risikovurdering med hensyn på skred og flom Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til flom og ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for flom- og skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende Teknisk forskrift, TEK 10. I følge TEK 10 vil de nye tomtene inngå i sikkerhetsklasse S2 i Tabell 1 (fritidsbolig med maks. 10 boenheter). For flom gjelder sikkerhetsklasse F2 (fritidsbolig; eventuell oversvømmelse vil ha middels konsekvens) RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 16

7 Uønskede hendelser i følge av skred og vann På grunnlag av vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuelle på angitte planområdene: 1. Steinsprang (Gråsteinsdalen og Tryglakleiv) 2. Mindre snøskred (Gråsteinsdalen og Tryglakleiv) 3. Sørpe- og flomskred (Dalen, Tryglakleiv) 4. Flom (Dalen, Tryglakleiv) Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i resten av denne risikoanalysen. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 nedenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå tomten/ påbygget. For flom gjelder det egne nominelle årlige sannsynligheter og sikkerhetsklasser, og dermed er presentert i sin egen tabell Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell Registrerte sannsynlige skredhendelser Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang 1/1000<s 1/100 2 Mindre snøskred 0<s 1/ Sørpe- og flomskred 1/1000<s 1/100 4 Flom 1/200 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 16

8 5.3 Sikkerhetsklasser og behov for sikringstiltak NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR SKRED SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) **) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1,3 1/5000<s 1/1000 Middels 0<s 1/5000 Liten 2 s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket. NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR VANNFLOM SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) F1 (Liten) F2 (Middels) F3 (Stor) **) 1/20 1/ /1000 Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 4: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for flom, herunder sekundærvirkninger av flom og sikkerhetsklassen for byggverket. 6 Kartgrunnlag for flomsoner og skredfarlige områder I forbindelse med kartlegging av 200-års flomgrenser har følgende kriterier blitt vurdert: Terrengform og -helning (flatere terreng mer utsatt) Potensielle blokkeringsplasser (broer, smale punkter og bratte svinger i løypa) Svinger (undergraving av sedimenter) Andre bekker som møter åen Formen av åen (dypde av kanalen, gamle flomsletter) Disse vurderingene danner grunnlag for flomsoner tegnet på figur i vedlegg A. Når det gjelder skredfare, har planområdene ikke fare for skred fra høyereliggende terreng ovenfor tomteområdene grunnet landskapets terrassert form. Som nevnt tidligere har selve planområdene noen lokale skrenter og bekkedaler som kan potensielt ha skredfare mot nærområdene. Faresonene for sørpeskred er tegnet basert på terrengets form og grunnlag, i tillegg til kjenskap av tidligere skredhendelser RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 16

9 Faresonene for steinsprang er tegnet basert på observasjonene i felt, og simulering av steinsprang ved hjelp av simuleringsprogram RocFall. Eksisterende skredsikring er tatt hensyn til. 7 Tiltak Kartgrunnlag for flomsoner og skredfarlige områder er gitt i vedlegg A. 7.1 Tiltak og flom I følge TEK 10 kan kravene til sikkerhet mot flom oppnås enten ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område, ved å sikre mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. Det enkleste alternativ i planområdene er å unngå å bygge innen kartlagte områder for flom. Flomhendelser i området vil være av «snill» karakter, dvs. at vannivået stiger, mens strømning og bølger eller transportering av sedimenter vil være minimalt i områdene rundt åen. Et alternativ er derfor å bygge hyttene på stolper (min. 1 m øver marken), og å unngå bygging av kjeller. Det kan imidlertid være vanskelig å sikre at vannet ikke når f.eks. biler eller annet eiendom som står utenfor. Andre alternativer kan være å bygge flomvoller eller andre konstruksjoner som holder vannet unna bebyggelsen. Vi anbefaler likevel å holde ca. 20 m avstand mellom planlagt bebyggelse og erosjonsutsatte kanter av åen. I løsmasseområdene i nærheten av elvebreddene vil det pågå erosjon, og sannsynligheten for at disse områdene vil undergraves kan øke med tiden. En 20-meters avstand vil også sikre bebyggelsen med hensyn på eventuelle flomskred, særlig i den nordvestlige delen av planområdet Dalen. 7.2 Tiltak med hensyn på skred Hvis bygningene skal plasseres i en avstand utenfor faresoner gitt i vedlegg A, vil det ikke være nødvendig å utføre tiltak mot skred før bygging på tomtene kan begynne. Hvis det er planlagt å bygge innenfor de markerte områdene i nærheten av bergskrenter, må disse tomtene vurderes på nytt og sikringstiltak gjøres i de aktuelle skrentene før bygging kan starte. Tiltakene kan inkludere blant annet bolting, montering av steinsprangnett eller etablering av skredvoll. Prosjektering av sikringstiltak skal utføres av firma med bergteknisk kompetanse. Normalt tillates en lavere sikkerhetsklasse for tilhørende uteareal enn for bygning. Til tross for at utearealet eller tilkomstvegen til de nye tomtene skulle ligge innenfor faresoner for skred i vedlegg A, er det ikke krevd at sikringstiltak skal utføres her. Hvis parkeringsplasser er planlagt å ligge i nærheten av bergskrenter, anbefaler vi at disse sikres. Det har vært sørpeskredhendelser i et av planområdene (Dalen, Skeisskarane). Andre lignende bekker er også tegnet på kartet i vedlegg A. Vi anbefaler at fremtidig bebyggelse skal plasseres på minst 20 m avstand fra disse større bekkene med tanke på potensielle sørpeskred. Det er også en del vannsig og mindre bekker som drenerer mot tomtene, særlig i myrområdene innenfor alle planområdene. Overflatevannet skal tas hånd om av et tilstrekkelig overvannsystem. Veiskjæringene er ikke vurdert, men vi anbefaler en nærmere stabilitetsvurdering langs tilkomstveier i planområdene. 8 Oppsummering Multiconsult AS har utført flom- og skredfarekartlegging i tre reguleringsplanområder i Kvamskogen: Gråsteinsdalen, Tryglakleiv og Dalen. Resultatene fra undersøkelser og tilhørende vurderinger med hensyn på skred- og flomfaresoner er visualisert på kart i vedlegg A. Det anbefales å plassere fremtidig bebyggelse utenfor disse områdene. Hvis bebyggelsen skal plasseres innenfor kartlagte faresonene for skred eller flom, må sikringstiltak gjennomføres slik at kravene til sikkerhet mot skred og flom i Plan- og byggingsloven (TEK 10) blir oppfylt RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 16

10 9 Bilder Bilde 1. Oversiktsbilde over fjellsiden mot Dalen/ Skeisskarane til venstre og Tryglakleiv til midten/høgre. Bildet er tatt mot nord. Bilde 2. Bildet viser et eksempel på mindre lokale bergskrenter som kan potensielt være rasfarlige. Utløpslengde av eventuelle steinsprang vil imidlertid ikke være stor. Bildet er tatt mot nord i planområde Gråsteinsdalen RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 16

11 Bilde 3. De fleste delene av planområdene passer veldig fint for utbygging, slik denne mellom Gråsteinsdalen og Tryglakleiv. Bildet er tatt mot vest/nordvest. Bilde 4. Bildet viser bredden på åen Røyro ved innkjørselen til planområdene Dalen og Tryglakleiv den etter rekordnedbør i år. Bildet er tatt mot nordvest RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 16

12 Bilde 5. Til venstre fra siste bildet, viser starten av myrområdet i Dalen. Mange mindre bekker som drenerer til og ifra myrområdet øker vannivået i myren, og har oversvømt deler av området. Dette må beregnes med i flomvurderingen i tillegg til potensiell oversvømming av åen Røyro. Bildet er tatt mot nordvest etter rekordnedbør den Bilde 6. Bildet er tatt mot nord ved innkjørselen til planområdene Dalen og Tryglakleiv etter rekordnedbør i år. Små fosser i bildet er vanligvis mye mindre, men blir en god del større når det har vært mye nedbør, slik situasjonen er i bildet tatt etter rekordnedbør i år RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 16

13 Bilde 7. I deler av planområdet har åen ikke veldig definerte kanter, og kan flomme over. Pilen viser hvor vannet fant en ny løp ved siste kraftig nedbør (avslørt av flatliggende vegetasjon med vannstrømningsmønstrer). Bildet er tatt mot sørøst i periode med normal vannstand. Bilde 8. Under høy vannstand vil åen flomme over der kantene er lave. Flatliggende vegetasjon i midten/ bakkant av bildet viser hvordan elven har tatt en sidevei og drenert mot lavere terreng under siste kraftige nedbørsdøgn i slutten av oktober Pilen peker der vannet drenerte. Bildet er tatt mot nordøst ved åen i den nordvestlige delen i planområde Dalen RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 16

14 Bilde 9. Det anbefales ikke å bygge ved myrområdet rett ved siden av Røyro åen (til høgre fra bildet) i Dalen. Hvis det skal bygges her, må tiltak beskrevet i kapittel 7 tas med hensyn mot flom. Bildet er tatt mot nordvest. Bilde 10. Et eksempel på dårlig løsning av overgangsbro med tanke på å redusere risikoen for flom. Slike smale rør er lettere å bli blokkert og faren for flom øker. Bildet tatt mot øst, rett ved parkeringsplassen etter at man kjører inn fra fylkesvei 7. Se også små bekker i bakkanten av bildet ved huset. Disse er gode eksempler på vanndreneringen utenfor faste bekkeløp etter kraftig nedbør RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 14 av 16

15 Bilde 11. Et eksempel på bedre løsning for en bro: mer åpent rom som er ikke så lett å blokkere. Bildet er tatt mot vest. Bilde 12. Åen Røyro i den sørøstlige enden av planområdet Dalen. Bildet er tatt mot nordvest, med fylkesvei 7 til venstre RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 15 av 16

16 Bilde 13. Lokalitet ved Skeisskarane som ble diskutert tidligere, hvor sørpeskred har gått minst to ganger. Bildet er tatt mot nord RIGberg-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 16 av 16

17