Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør

Transkript

1 NAURAK FELT 2 GNR. 31 BNR. 129 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side 1 av 8

2 Innledning Reguleringsområdet er utsalgsområde for snøskred i henhold til NVE-Atlas skrednett.no Området ligger i foten av Høgefjell og Heibrynene. Høydeforskjellen fra Nisser til toppen er i overkant av 500 meter. Det er bratte fjellsider mot toppen og slakere terreng med vegetasjon i størstedelen av området. Mot byggeområder går det en mindre bekk som starter på toppen og kommer ut mellom feltet mot syd og nytt felt. Vannsiget i bekken er nokså begrenset helt ut til Nisser. Topografien er slik at nedbøren fordeles over hele lien. Områdene ligger i le fra Vest og har antagelig lite nedbør fra vestavær. I februar 2015 er det ca. 15 cm snø i lia under Heibrynene, mens det på vestheiene i Haukeli er 2,5 meter. Det er nedbør fra syd og øst som gir snø i dette området. Fra kjentfolk i området er det opplyst om skred i bratte fjellet noen km nord for området, men ikke i disse områdene som er byggeområder. Det er heller ikke registrert noen form for skred av jord eller stein på noe sted ovenfor byggeområder. Vurdering av skred er basert på observasjon i området og bruk av kartsidene. Det er kun gjort enkle beregninger av utsalgsområde basert på helning vist i kartgrunnlaget. Det foreligger ikke faresonekart. Det er heller ikke lagd kart for dette området siden man ville ligg nokså langt ovenfor reguleringsområdet med en ny sone. Byggeområder ligger ikke i flomutsatt område. Teknisk forskrift 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Bestemmelsen er hjemlet i pbl og Det følger av pbl at ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Pbl sier at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan forby oppføring av byggverk eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Kartsider Skrednett viser at området mot fylkesveien er potensielt utsatt for jord-flomskredfare og utslagsområde for steinsprang og snøskred. Utslagsområde snøskred Side 2 av 8

3 Kartet under viser feltets plassering i forhold til skredpotensiale. Samlekart for snøskred, steinsprang og jordskred. NGI-skredkart- helning. Side 3 av 8

4 SNØSKRED Området ligger på østsiden av Høgefjell og Heibrynene på lesiden for vestaværet. I den øvre delen fra kote ca. 430 til toppen på rundt 750 meter er det stigninger fra ca. 45º og oppover mot Høgefjell og ca 50º mot Heibrynene. Områdene mot toppen er det som er vurdert som utløsingsområder i Skrednett og på NGI sine kartsider. Fra kote 430 i retning reguleringsområde er det mye vegetasjon og platåer med mindre stigninger. I foten av fjellet flater det raskt ut til under 10º. Gjennomsnitt helning fra ca. kote 430 til avsatsen over hyttefeltet er det ca. 20º. For de øvre områdene mot Høgefjell vil utslagsområde stoppe ved første avsats ut fra beregning av horisontal rekkevidde. Ved 50º i utløsingsområde vil utslaget rekke 250 meter fra bruddområde. Det vil si at eventuelt snøskred vil stort sett stopp på oversiden av vegen ca. på kote 400. Fjellet videre nedover er nokså kupert med småkoller og avsatser ned mot bebyggelse. Vegetasjonen består stort sett av gammel blandingsskog. Stigningene ligger på store deler under 20º og ingen steder over 30º i dette området. Snøskred kan oppstå i terreng med helning mellom 30º og 50 for løssnøskred. Området med hytter har helning mindre enn 30 alle steder. Hytteområdene ligger i foten av fjellet og er utslagsområde i henhold til skredkart. Området ovenfor hyttefeltet består av stedvis grunnlent terreng, men med god vegetasjon med trær og busker som i seg selv holder på snø og hindrer at snøen kan komme i bevegelse. Flakskred kan oppstå ved terrenghelning mellom 30 og 55. Hytteområdene vil ikke være utsatt for flaksnøskred. I den grad trær og vegetasjon spares, vil snøskred utenfor være uaktuelt. Sørpeskred er uaktuell problemstilling og forekommer bare i områder med mye vann. I nærheten av bekker og elver og der vann samles i store mengder. Det vil ikke være områder med ansamling av vann i byggeområder. NGI-skredkart - utløsningsområde Side 4 av 8

5 STEINSPRANG Det er ikke synlige tilfeller av steinsprang. Reguleringsområde ligger innenfor utslagsområde i den sydlige enden av byggeområder i henhold til kartsidene til NVE. NVE 8.6 Steinskred og steinsprang løsner vanligvis i bratte fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40-45º. Steinsprangene utløses fra oppsprukket berg og overheng. Stein som ligger dårlig forankret i en bratt skråning kan begynne å rulle fordi løsmassene i skråningen siger. De fleste steinsprang stanser i ura og representerer ikke noen fare for aktiviteter utenfor. Antall steinblokker som forserer ura er oftest under 10 % av det som danner ura (NGI (1994). Likevel vil noen steinblokker møte mindre motstand, enten fordi de er vesentlig større enn blokkene i ura og lett ruller over ujevnhetene, eller fordi de har stor fart og spretter forbi ujevnhetene. De fleste stanser like utenfor foten til ura og antallet avtar raskt utover. Skog med en viss tretetthet og trestørrelse kan bidra til å bremse steinsprangblokker. På den annen side vil trær i løsneområdet kunne bidra til økt sjanse for utløsning av steinsprang. Skogens virkning på steinsprang er beskrevet i NGI-rapporten Høydal (red.)2013. Endelige resultater fra NVEs Steinskred og steinsprang blir som regel utløst fra oppsprukne fjellsider med helning over Noen ganger kan enkeltblokker som ligger dårlig forankret begynne å rulle, for eksempel i bratte skråninger med urmasser, løsmasseskråninger eller der enkeltblokker hviler mot vegetasjon. Erosjon fra rennende vann kan undergrave skråninger og føre til at steinblokker frigjøres og glir ut. Ytre faktorer som vann, is, snø, vegetasjon (rotsprengning) og menneskelige inngrep kan være faktorer som utløser steinskred. Av kartet over utslagsområdet ser man at dette stopper høyere opp en byggeområder med unntak av tomt nr. 7 og 8 mot syd. Utslagsområde går også ut over eksisterende felt i syd. Det er ingen synlig spor etter tidligere tiders steinsprang i reguleringsområdet. Det er en avsats over byggeområder med fjell i dagen. Inntil foten av avsatsen er det løsmasser og stein som ligger fast i skråningen. Disse massene er ikke fra nyere tid. Fjellet ved avsatsen er fast uten oppsprekking og løse steiner. Området ovenfor hyttefeltet er befart før snøen kom og i februar I området mellom vegen og feltet er det to store blokker som vist på bilder. Det er ingen antydning til endringer eller bevegelse på disse i nyere tid. Begge ligger stabilt plassert med den ene på en fjellhylle og den andre i et søkk. Blokkene er markert på kart. Området består av to renner som går ned mot feltet. Mellom og på sidene av rennene er det hyller og kupert terreng. Det er god vegetasjon med store trær i hyllene og i rennene. Typisk vegetasjon ovenfor hyttefeltet. Bilde 1 Side 5 av 8

6 Steinblokk 1 Bilde 2 Steinblokk 2 Bilde 3. JORDSKRED Heibrynene og Høgefjell er til dels bart fjell. Det er nok gode vekstforhold siden det står mye vegetasjon i bratte fjellsider. Ved foten av fjella og syd for bilvegen som krysser over fjellsiden er det tynn morene. Fjeller er typisk svafjell med mange hyller og stor vegetasjon. I utgangspunktet er det utelukket at det kan bli jord eller flomskred i dette området. Det er to renner som potensielt er utgangspunktet. Begge rennene har en start på nedsiden av bilvegen. På bildet under kan man se opp mot bilvegen i den sydligste renna. Det er stor skog, men lite løsmasser. Massene øker ned mot byggeområder, men det er svært beskjeden mektighet på massene. I den nordre delen av renna er det mere masse. Ned mot byggeområder er det terskler og store trær som tydelig har godt feste. Helningen i renna er fra 20-25º. På vedlagte tegning av reguleringsområde er det vist et område med løsmasse i renna og som er grobunn for stor vegetasjon. Det er på samme tegning vist de to steinblokkene som ligger i lia. Side 6 av 8

7 Bilde 4 tatt ved blokker 1 og 2 mot bekken. KONKLUSJON. Snøskred har i henhold til kartsidene utslagsområde helt ut til Nisser. Basert på at terrenget er beregnet som svak helning mot vannet ville nok dette vært en mulighet. Terrenget er ikke slik og vegetasjonen er slik at snøskred vil raskt bli bremset opp i de øvre delene av fjellet. Det er flere utløsingsområder slik kartet viser og mulig snøskred kan komme både fra Høgefjell og Heibrynene. Det er ingen mulige utløsingsområder under fjellsiden der skogen starter. For det aktuelle området er det vurdert at snøskred vil stoppe allerede på oversiden av den øvre vegen på ca. kote 400. Avstanden til byggeområder fra utsalgsområde er da ca. 300 meter med en høydeforskjell på ca. 100 meter. (Ca. 20º). Sikringstiltak mot snøskred for byggeområder vurderes som unødvendig. Side 7 av 8

8 Planhuset as Steinsprang vurderes som usannsynlig i byggeområder. Det er ingen løs blokker som har potensiale for å bli utløst. Det er generelt lite synlige steinblokker i området. Fast svaberg med løsmasser på hyller og avsatser. Som bilder og vedlagte kart viser er det to store steinblokker på toppen av den søndre dalen. Blokkene har ikke hatt bevegelse i nyere tidsalder. I nordre enden ved foten av Heibrynene er det en rapur. Ura ligger stabilt på oversiden av vegen. Det er ingen områder ovenfor hyttefeltet som har mulighet for naturlig utløst steinsprang. Jord- og flomskred Løsmasser i form av tynn morene på fjell i dalrenner har et potensiale for skred ved mye nedbør. Dalrenna i nord har et lite vannsig, men ingen bekk som danner tydelig bekkefar. Fallforhold og formasjonen er slik at massene ligger stabilt. Det er ingen synlige tegn til bevegelse i masser. Områder med svaberg og morenemasser kan være utsatt for utglidinger ved endringer i terrenget ved høyt vanninnhold i masser. Det er kun den nedre delen som har noe masser og disse blir ikke berørt ved utbygging i området. Jord- eller flomras i området med konsekvenser for byggeområder er usannsynlig at kan inntreffe. Området under fjellene har gode vekstforhold til tross for et nokså grunnlent terreng. Det er mer eller mindre vegetasjon i hele området som ligger ovenfor byggeområdet til Naurak felt 2. Utslagsområde for potensielt ras ligger i dette godt vegeterte området. Det konkluderes med at området ikke er et flom eller rasutsatt byggeområde. HENVISNINGER: NGI- Norges geotekniske institutt ( NVE- Norges vassdrag- og energidirektorat NVE-Atlas ( NVE- Veileder nr Sikkerhet mot skred i bratt terreng. NBI-Norges byggforskningsinstitutt Snø- og sørpeskred. Farevurdring Sikringstiltak mot snøskred Steinsprang og steinskred Forebygging av flom- og skredskader. Lovgivning og ansvar. Side 8 av 8

9 31/156 31/106 31/4 31/133 31/185 31/168 31/133 31/177 31/178 31/111 31/116 31/123 31/4 31/119 31/169 31/179 31/172 31/110 31/4 31/120 31/167 31/122 31/130 31/171 31/166 31/139 31/138 31/174 31/133 31/109 31/121 BILDE 1 31/108 31/155 31/154 31/192 31/137 a_friluftsformål 6.9 daa 31/152 o_annen veggrunn - grøntareal 0.6 daa Område med løsmasser i dalrenne Bilde 4 BLOKK 2 31/ m² 907 m² 31/135 31/136 BLOKK 1 Bilde 2 og a_ff daa 6.7 a_ff daa 898 m² 840 m² 544 m² a_friluftsformål 0.4 daa 774 m² 31/ m² 1.5 a_ff daa 713 m² 834 m² 5.5 a_ff daa 899 m² a_annen veggrunn grøntareal daa 605/1 o_kjøreveg 2.1 daa 31/4 615 m² 799 m² 5.0 a_kjøreveg daa 789 m² a_friluftsformål 1.1 daa o_annen veggrunn - grøntareal 1.9 daa 833 m² 525 m² 31/ m² 31/ m² o_øvrige 0.1 daa kommmunaltekn m² a_ff 3.7 daa 1026 m² o_energianlegg 0.01 daa a_friluftsformål 2.1 daa Reguleringsområde 40.0 daa 31/188 31/163 Potensiell skredfare/blokker 31/128 o_annen veggrunn - grøntareal 0.9 daa 31/142 Rev. Endringer 0/1 Sign. Dato 31/143 31/132 31/141 31/140 D-01 A3 31/144 0/ /14531/160 31/147 31/150 31/146 a3 Planhuset a.s