M U L T I C O N S U L T

Transkript

1

2 Registrering av vann- og vassdragsforhold og tilstand til eksisterende vegetasjon Simuleringer i RocFall for å finne utløpslengder av steinsprang Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: Topografisk kart ( Klimadata ( Skrednett ( Skredvurderte skråninger i planområdet Figur 1. Oversiktsbilde av planområdet og vektlagte skråninger (svarte ellipser). Det henvises til lokalitet 1-4 videre i rapporten. 3. Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Det planlagte boligprosjektet ligger ved Fagerdalen, Godvik i Bergen kommune. Den planlagte bygningsmassen vil ligge nedfor fjellryggen som går fra Grøntua (181 m o.h.) og nordvestover mot Olsviktunnelen og på myrene/flatene ned mot Askøyveien. Skråningene/brattskrentene nedfor fjellryggen har en terrenghelning fra 40-70º. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i de østlige delene av tomteområdet skal bestå av et stedvis tynt dekke og et tynt morenedekke i de vestlige delene. Dette er også i tråd med observasjoner i felt. Nedfor brattskrentene ble det observert spredte ur- og steinsprangavsetninger, se bilde 5 i fotobilag. Trærne i skråningene, som hovedsakelig består av bartrær, er lite bøyd og bærer ikke preg av noe sig i løsmassedekket. Rotsystemet fra trærne og vegetasjonen i skråningen har en stabiliserende effekt på det tynne løsmassedekket i /aoe 21. februar 2013 Side 2 av 8

3 skråningene. Skog kan også dempe og stanse mindre bergblokker som eventuelt kan løsne i skråningene. 4. Vann- og vassdragsforhold og forhold for flom og ukontrollert vannstrøm Det ble registrert flere mindre bekker i området. Bekkene drenerer vann fra mindre myrområder i Olsvikåsen og myrområder i tomteområdet og har fall mot vest. Under perioder med mye nedbør kan det konsentreres en god del vann i tomteområdet. Bekkene og annet overflatevann skal tas hånd om av tilstrekkelig overvannssystem. Firma med VA-kompetanse skal prosjektere overvannssystemet. 5. Bergartsfordeling og sprekkegeometri Berggrunnen i området tilhører Øygardskomplekset. Selve bergskjæringen ligger i granittisk gneis og er dyp- og overflatebergarter fra proterozoisk tid. Oppsprekking Sprekkene i bergarten er forholdsvis plane. Følgende sprekkesystemer ble registrert i bergmassen, gitt ved sprekkenes strøkretning/fall: 1. N 330 /40 NØ. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i under- og overkant og følger foliasjonen i bergmassen. 2. N 140 /60-70 VSV. Dette sprekkesystemet er skråningsparallelt og avløser blokker og bergpartier i frem- og bakkant. 3. N 70 /70 S. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i sider. 6. Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til Skrednett ( ligger deler av tomtene under brattskrentene nedfor Grøntua og Brønndalen og over inngangen til Olsviktunnelen (se lokalitet 3, 4 og 1 på figur 1) innenfor de skisserte utløpsområdene for steinsprang og snøskred. Dette betyr likevel ikke at disse områdene eller deler av dem innehar skredfare med hensyn på steinsprang og snøskred. Våre vurderinger vil uansett overprøve aktsomhetskartene for dette området. 6.1 Registrerte skredhendelser I skrednettdatabasen til NGU er det ikke registrert noen skredhendelser i området. 6.2 Snøskred og sørpeskred Skråningene bak tomtene i prosjektområdet har lite akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjonen på Stend for Meteorologisk institutt. Det rådende klimaet med milde vintre medfører liten risiko for snøskred i området. I følge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Dersom et mindre snøskred skulle bli utløst vil skogen og de korte skråningene hindre et snøskred i å få nok energi til å gjøre skade. I tillegg er skråningene flere steder så bratte at det ikke vil samle seg nok snø til å initiere snøskred. Det ble heller ikke gjort observasjoner i form av knekte trær eller løsmasser som kunne stamme fra snøskred. Mindre sørpeskred kan ikke utelukkes helt, men lite nedbørsfelt og lite snømengder minsker sannsynligheten for denne skredtypen. Historisk er snø- og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Bergen /aoe 21. februar 2013 Side 3 av 8

4 6.3 Steinsprang Bergarten i blotningene som ble observert i undersøkelsesområdet består av granittisk gneis. Bergarten har generelt en god fasthet mot erosjon, men er noe ustabil i de observerte bergskrentene under fjellryggen mellom Grøntua og Olsviktunnelen p.g.a. noe ugunstig oppsprekking og bratt terreng, se bilde 1, 2 og 3 i fotobilag og lokalitet 1, 2 og 3 i figur 1. Spesielt ustabilt er berget ved lokalitet 4 i figur 1, se også bilde 4 i fotobilag. Fremtidig vann-, rot- og frostsprengning vil bidra til å øke ustabiliteten. Dersom det skulle gå steinsprang kan nedfall nå tomtene ved disse lokalitene. Skredfaren mot bebyggelsen vil være avhengig av byggenes plassering i forhold til brattskrentene, se kapittel 6.5 og faresonekart i vedlegg A. 6.4 Løsmasseskred Faren for løsmasseskred/-utglidning anses som lav p.g.a. liten løsmassemektighet og lav terrenghelning (opp i mot 30º) over størstedelen av det løsmassedekte området. 6.5 Simuleringer I vurderingene er det sett på fare for både steinsprang og løsmasseskred. Utløpsdistansene for løsmasseskred antas uansett å være mindre enn eller lik utløpsdistansen for steinsprang i de samme områdene. Vi anser steinsprang/-skred å være bestemmende for fastsetting av maksimum utløpsdistanse, fordi steinsprang er den skredtypen som mest sannsynlig kan utløses fra skråningene. Det er blitt utført steinsprangsimuleringer langs utvalgte terrengprofiler ved de markerte lokalitetene på figur 1, ved hjelp av dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience. Simuleringene viser at steinsprang kan nå flere av tomtene. Dette er også i tråd med observasjoner av skredobjekter og vurderinger i felt. Energien til eventuelle steinsprang vil minske utover i utløpsområdet. Dersom planlagt bygningsmasse er innenfor utløpsområdet må det gjøres avbøtende tiltak eller at byggegrensen flyttes slik at bygningsmassen kommer utenfor utløpsområdet. Avbøtende tiltak vil hovedsakelig dreie seg om rensk, installering av bolter og fjellbånd og steinsprangnett, se tiltak i kapittel 8. Etablering av skredvoll og/eller fanggjerde kan også være aktuelt. Sikringen skal prosjekteres og anvises av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Simuleringene og vurderinger i felt har dannet grunnlaget for faresonekartet, se figur 2 i vedlegg A. 7. Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende Teknisk forskrift, TEK Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuelle fra skråningene bak tomtene i boligprosjektet: 1. Steinsprang og blokkskred (i størrelsesorden fra 0,2 m 3 til 10 m 3 ) fra brattskrentene bak tomtene ved lokalitet 1 og 4, se figur 1, fra bratte bergpartier på grunn av rotsprengning og is- og vanntrykk i sprekker i berget. 2. Spredte steinsprang bak tomtene ved lokalitet 2, se figur Løsmasseskred/-utglidning. Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i resten av denne risikoanalysen /aoe 21. februar 2013 Side 4 av 8

5 7.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, herunder sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell 3. REGISTRERTE SANNSYNLIGE SKREDHENDELSER Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang og blokkskred fra brattskrentene ved lokalitet 1 og 4. 1/1000<s 1/100 2 Spredte steinsprang ved lokalitet 2. 1/1000<s 1/100 3 Løsmasseskred/-utglidning. 0<s 1/5000 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser. SIKKERHETSKLASSER OG BEHOV FOR SIKRINGSTILTAK NOMINELL ÅRLIG SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) SANNSYNLIGHET S1 S2 S3 **) FOR SKRED (Liten) (Middels) (Stor) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1,2 1/5000<s 1/1000 Middels 0<s 1/5000 Liten 3 s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan- og bygningslovens 28 og teknisk forskrift; TEK 10. I følge TEK 10 vil størstedelen av den planlagte bygningsmassen i /aoe 21. februar 2013 Side 5 av 8

6 området inngå i sikkerhetsklasse 3, mens planlagte mindre enheter som for eksempel eneboliger vil inngå i sikkerhetsklasse 2. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 ovenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå tomtene i området. Vi utelukker dermed ikke at det kan skje hyppigere hendelser lenger oppe i terrenget. I rapporten tar vi høyde for at tiltak som vi beskriver (se videre tiltak kapittel 8) ikke utgjør noen skredfare, så fremt tiltaket blir gjennomført som beskrevet. Etablering av bygningsmassen i området vil trolig innebære sprengning av berg. Vi presiserer at det må gjøres egne ingeniørgeologiske vurderinger av nysprengt berg. 8. Videre tiltak I dette kapittelet er det foreslått tiltak som er nødvendig for å møte kravene til sikkerhet med hensyn på skred for prosjektområdet. 8.1 Følgende bør gjennomføres før bygging: Sikring av brattskrenter og bergskjæringer ved hjelp av rensk, bolter og fjellbånd. Sikringen skal prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Sikring ved lokalitet 1 (over Olsviktunnelen): Rensk av fjellsiden fra korg eller taulag. Bergsikring ved hjelp av bolter, fjellbånd og steinsprangnett. Sikring ved lokalitet 2 (skråningen under Olsvik kirke): Spredt rensk fra korg eller taulag av løse steiner/bergblokker. Hogst av store/falleferdige/soppangrepne trær. Boltesikring av avløste bergflak og blokker i blottlagt berg. Sikring ved lokalitet 3 (skråningen under Grøntua): Hvor mye av denne skråningen som skal sikres avhenger av avstanden fra planlagt tilkomstvei og bygningsmasse og til skråningen. Slik byggene er tenkt plassert i kartet på figur 1 vil ikke eventuell nedfall fra skråningen utgjøre noe fare for planlagt bygningsmasse. Sikring ved lokalitet 4 (skråningen nedfor/rett vest for Brønndalen): Rensk av fjellsiden fra korg eller taulag. Bergsikring ved hjelp av bolter, fjellbånd og steinsprangnett. Sikring av tilkomstveier i prosjektområdet: Tilkomstveier faller ikke inn under Plan- og bygningslovens bestemmelser i TEK 10, men vi vil likevel anbefale sikring av skråninger med skredfare langs tilkomstveier. Det anbefales spredt rensk fra korg eller taulag av løse steiner/bergblokker i nedkant av nordlige deler av skråningen under Grøntua (lokalitet 3) for å hindre nedfall mot planlagt tilkomstvei. Hvor mye av skråningen som skal sikres avhenger av avstanden til tilkomstvei /aoe 21. februar 2013 Side 6 av 8

7 Etablering av et tilstrekkelig overvannssystem som bør planlegges av firma med VAkompetanse. Generelt vil vi fraråde hogst av skog i skråningene, bortsett fra hogst av store, falleferdige og soppangrepne trær og trær som er til hinder for sikringstiltak og bygningsmasse. Prøvegraving/grunnundersøkelse for tomter i prosjektområdet, spesielt i myrterreng og undersøke løsmasseforholdene med hensyn på stabilitet og bæreevne. Geotekniker bør bistå i dette arbeidet. 8.2 Følgende må gjennomføres i byggeperioden: Grøfter i planområdet bør graves dype nok for å kunne ta unna nok vann ved ekstrem nedbør. Graveskråninger i terreng må legges stabilt og plastres mot erosjon. Sikring av byggegroper og eventuelt sprengte skjæringer (inkl. løsmasseskjæringer). Sikringen skal prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Stabile og godt drenerende fyllinger. Vi fraråder at det drives hogst av trær og fjerning av annen vegetasjon i skråningene utover det som er nødvendig for å gi plass til bygg og store, falleferdige og soppangrepne trær som kan velte. Som nevnt i kapittel 3, er trær og vegetasjon med på å stabilisere løsmassene i skråningene. 8.3 Følgende observeres og vurderes i bruksfasen: Trær og rotvelt som potensielt kan skade bebyggelse og beboere. Generelt vil vi fraråde hogst av skog i skråningene, bortsett fra hogst av store, falleferdige og soppangrepne trær. Løse blokker og gjenstander i skråningene og bergskrentene. Det må føres løpende tilsyn med vanninntakspunktene for å unngå at de tettes av utvaskede løsmasser, organisk materiale, is o.l. Inspeksjon og vedlikehold av installert bergsikring. Bygningsmassen som vil bli oppført her ved Fagerdalen forventes å bli benyttet i lang tid. Dersom eventuelle fremtidige klimaendringer medfører endret sannsynlighet for skredhendelser, må sikringstiltak vurderes på nytt av kompetent personell. 9. Oppsummering Vi vurderer at de undersøkte prosjektområdet i Fagerdalen oppfyller kravene til sikkerhet, dersom sikringstiltakene beskrevet i kapittel 8 blir gjennomført. I henhold til TEK 10 skal som et minimum bergskrentene ved lokalitet 1, 2 og 4 sikres. Avbøtende tiltak vil hovedsakelig dreie seg om rensk, installering av bolter og fjellbånd og montering av steinsprangnett, se tiltak i kapittel 8. I tillegg må det vurderes om endelig tiltak krever at det sikres også ved lokalitet 3. Planlagte tilkomstveier faller ikke inn under Plan- og bygningslovens bestemmelser, men det anbefales å sikre skredfarlige skåninger som ligger nært tilkomstveiene /aoe 21. februar 2013 Side 7 av 8

8 10. Referanser NGU. (2012): Kartdatabase på nett [ TEK 10. (2011): Byggteknisk forskrift med veiledning hentet fra [ Vedlegg Vedlegg A: Fotobilag og faresonekart /aoe 21. februar 2013 Side 8 av 8

9 Fagerdalen V E D L E G G A Bilde 1. Lokalitet 1. Avløste bergpartier og blokker i brattskrenten over inngangen til Olsviktunnelen. Her vil det bli behov for rensk, boltesikring og montering av steinsprangnett. Bildet er tatt mot nord. Bilde 2. Lokalitet 2. Stort sett stabile forhold i det som er del av skråningen opp mot Olsvik kirke. Her vil det bli behov for spredt rensk og sikring av enkelblokker. Bildet er tatt mot nordøst /aoe 19. februar 2013 Side 1 av 3 MULTICONSULT AS

10 Fagerdalen V E D L E G G A Bilde 3. Lokalitet 3. Helt til høyre på bildet ses den nordlige delen av skråningen nedfor Grøntua. Her er det mindre avløste bergflak og noen løse steiner og bergblokker. Her vil avstanden fra skråningen til tilkomstveien avgjøre behovet av bergsikring. Bildet er tatt mot nordøst. Bilde 4. Lokalitet 4. Store avløste bergpartier og blokker i det som er en del av brattskrenten nedfor og rett vest for Brønndalen. Her vil det bli behov for rensk, installering av bolter og fjellbånd og montering av steinsprangnett. Bildet er tatt mot sør /aoe 19. februar 2013 Side 2 av 3 MULTICONSULT AS

11 Fagerdalen VEDLEGG A Bilde 5. Lokalitet 4. Spredte steinsprangavsetninger nedfor brattskrentene rett vest for Brønndalen. Bildet er tatt mot nord. Figur 2. Faresonekart med hensyn på steinsprangfare i prosjektområdet /aoe MULTICONSULT AS 19. februar 2013 Side 3 av 3