Figur 1-1: Overøye ligger vest for Ålesund i Stordal kommune (Kartverket).

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Skredfarekartlegging Overøye DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Langsetrane Sameige OPPDRAGSLEDER Ole Håvard Barstad KONTAKTPERSON Jon Geir Selboskar SAKSBEHANDLER Ole Håvard Barstad KOPI ANSVARLIG ENHET 3014 Midt Bergteknikk SAMMENDRAG Langsetrane Sameige ønsker å etablere et nytt hyttefelt på Overøye. Aktsomhetskart fra NVE indikerer at området er potensielt utsatt for skredfare. Multiconsult er derfor blitt kontaktet for å gjøre en vurdering av skredfaren i området. Multiconsult vurderer at østlige deler av planområdet er utsatt for skredaktivitet fra snø og steinsprang. Faresoner for skredaktivitet i tillegg til beregning er vist i faresonekart. Hytter med mindre enn 10 enheter faller inn under sikkerhetsklasse S2 og indikerer at det er mulig å bygge hytter i områder med nominell årlig sannsynlighet for skred som er mindre enn 1/1000 (gult område i faresonekart) uten å gjøre sikringstiltak. Ved å utføre sikringstiltak som bygging av beskrevet skredvoll, kan hele planområdet mot øst også benyttes. For nærmere vurdering av flom refereres til notat RIVass-NOT Innledning Langsetrane Sameige ønsker å etablere et nytt hyttefelt på Overøye. Overøye ligger sørøst for Ålesund, ca. 15 km øst for Stordal sentrum. Aktsomhetskart fra NVE indikerer at området er potensielt utsatt for skredfare. Multiconsult er derfor blitt kontaktet for å gjøre en vurdering av skredfaren i området. Figur 1-1: Overøye ligger vest for Ålesund i Stordal kommune (Kartverket) Dimensjonering av skredvoll Ole Håvard Barstad Sverre Hagen Sverre Hagen Skredfarekartlegging Overøye Ole Håvard Barstad Sverre Hagen Sverre Hagen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Skansekaia 3a Postboks 4416 Sentrum, 6044 Ålesund Tlf NO MVA

2 Skredfarekartlegging Overøye Figur 1-2: Planområdet markert med svart stiplet linje (ProESS). Figur 1-3: Planområdet markert med rød stiplet linje i flyfoto (Kartverket) RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 2 av 13

3 2 Befaring Befaringen ble foretatt til fots onsdag 14 desember Været på befaringsdagen var sol og -5 grader. Terrenget var dekt av et 5-10 cm tynt lag av skaresnø. 3 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (NGU) (Figur 3-1) og løsmassene består av morenemateriale, elveavsetninger, torv og myr (NGU)(Figur 3-2) Figur 3-1: Berggrunnsgeologisk kart fra NGU viser dominerende diorittisk til granittisk gneis sammen med soner av amfibolitt og glimmerskifer (NGU). Løsmassene kunne ikke bekreftes da det stort sett var et tynt lag med skaresnø i planområdet. Det var heller ikke mulig å finne blotninger med bart berg, kun nedfall fra fjellsiden i øst. Figur 3-2: Løsmassekart fra NGU viser at området består av morenemateriale, elveavsetninger, torv og myr (NGU) RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 3 av 13

4 4 Terreng og vegetasjon Planområdet består av en flat slette bestående av myr og torv med enkelte vannveier. Området nærmest Storelva kan defineres som en elveslette. Mot fjellfoten stiger terrenget gradvis til 25 grader hvor det blir mer vegetert av busker og trær. Helningen opp mot toppen av fjellet oppnår en maksimal helning på opp mot 90 grader helt øverst. I det bratteste partiet er det bergskrenter med store mengder nedfall nedenfor. Figur 4-1: Venstre) Flatt område nedenfor fjellfot. Høyre) Fjellside med skredmateriale markert med rødt stiplet linje, med skog nedenfor. Figur 4-2: Helningskart indikerer at planområdet er relativt flatt med svak helning på opptil 25 grader helning i planområdet (kilde: NGI) RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 4 av 13

5 Figur 4-3: Venstre) Bilde av fjellside tatt mot sørøst i planområdet. Høyre) Fjellside med skrent tatt mot øst. 5 Værdata Vinddata er hentet fra fra målestasjonene Roaldshorn i Stranda kommune og Lebergsfjellet i Ørskog kommune. Roaldshorn ligger ca. 22 km sør for Overøye mens Lebergsfjellet ligger ca. 21 km nordvest for Overøye. Vindroser i vintermånedene er vist i Figur 5-1 og Figur 5-2 under. Snødata er hentet fra fra Ørskog målestasjon og Norddal målestasjon. Disse målestasjonene ligger henholdsvis 20 km nordvest og 20 km sør for Overøye vist i Figur 5-3 og Figur 5-4 under. Figur 5-1: Vindrose for Roaldshorn i Stranda kommune (eklima.no) viser dominerende vind fra sørvest RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 5 av 13

6 Figur 5-2: Vindrose for Lebergsfjellet i Ørskog kommune (eklima.no) viser dominerende vind fra sørøst og vest. Figur 5-3: Største snødybde for Ørskog målestasjon (eklima.no) RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 6 av 13

7 Figur 5-4: Største snødybde for Norddal (eklima.no). 6 Fastsettelse av sikkerhetsklasse I Plan- og bygningslovens 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser heter det at «ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jfr og Planmyndighet skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap». Plan- og bygningslovens 28 (byggegrunn/miljøforhold) sier at «grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold». Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse eller uteareal. Begrepet «tilstrekkelig sikkerhet» er videre kvantifisert i tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven, TEK 10, 7-3. Kravene til skredsikkerhet er basert på at jo større konsekvensene er for skred, jo lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. I veiledningen til de nevnte forskriftene heter det at bolighus sorterer under sikkerhetsklasse 2, hvilket betyr at største nominelle årlige sannsynlighet for skred skal være mindre enn 1/1000. Det vil si at de lovpålagte akseptkriteriene tilsvarer mindre enn ett ødeleggende skred per tusen år per 30 m langs enhver linje på tomten som er vinkelrett på et eventuelt skredløp. I tillegg er det diverse andre lovverk og standarder, som f. eks. NS 5615 Risikovurderinger av anleggsarbeidersom ligger til grunn for inndeling av risikonivåene. Skredhendelser som følge av menneskelige inngrep og aktivitet kan i slike tilfeller utgjøre like stor eller større risiko enn naturgitte forhold. Det forutsettes at slike inngrep og aktiviteter ivaretas i tiltakets prosjekteringsfase, byggefase og bruksfase etter gjeldende standarder og lovverk. I tillegg må sikring i eksponerte sprengte skjæringer også vurderes og nødvendig sikring må utføres i alle fasene av tiltakets levetid RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 7 av 13

8 I 7-32 Sikkerhet mot skred heter det under pkt. 2 at «for byggverk i skredområde skal sikkerhetsklasse mot skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkningen av skred slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen under ikke overskrides»: Tabell 1: Sikkerhetsklasser i henhold til Plan- og bygningsloven Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største årlige nominelle sannsynlighet S 1 Liten 1/100 S 2 Middels 1/1000 S 3 Stor 1/5000 Når det gjelder sikkerhetsklasse, henvises til Temaveiledning Utbygging i fareområder fra Statens bygningstekniske etat (Melding H0-1/2008). I henhold til Plan- og bygningslovens 28 og Teknisk forskrift 7-32 klassifiserer det aktuelle området til å være et område i sikkerhetsklasse S2 for skred ut fra de opplysninger Multiconsult har fått angående planlagt bruk av det aktuelle området. Tabell 2: Eksempler på byggverk i ulike sikkerhetsklasser. Sikkerhets-klasse S1 Eksempler på byggverk Byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, boder, lagerskur med lite personopphold. S2 Byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. S3 Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsboliger og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter. Byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 25 personer, bygg med mer enn 10 boenheter og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med mer enn 10 boenheter, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 8 av 13

9 7 Skredfarekartlegging Aktsomhetskartene for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred dekker delvis østre deler av planområdet (Figur 7-1). Figur 7-1: Aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred (skrednett.no). Mørke røde områder indikerer løsneområder for snøskred, lyse indikerer utløpsområder. Mørke svarte områder indikerer løsneområder for steinsprang, mens lyse områder indikerer utløpsområder. Jord- og flomskred er vist i prikket brunt. Heltrukken brun linje er aktsomhetskart av snø og steinskred basert på grov kartlegging av NGI. Tidligere skredhendelser Ifølge er det registrert to tidligere skred i området. Det ene er på vestsiden av dalen like ved skitrekket. Dette var et vått flakskred som ble utløst i april Det andre er et tørt løssnøskred som gikk på nordsiden av Herda mot Fokhaugbakkane. Begge disse to hendelsene skjedde utenfor planområdet. Tørt løssnøskred Vått flakskred Figur 7-2: Skredhendelser. Lyseblå firkant indikerer tidligere snøskred RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 9 av 13

10 Snøskred Planområdet ligger i potensielt skredutsatt område ut i fra aktsomhetskart fra NVE (Figur 7-1). Helt øverst i fjellet er det fjellhammere med bratte bergvegger på over 60 grader. I disse partiene vil det ikke akkumuleres snø. I områder som er mellom 45 og 60 grader (lys brunt område i Figur 4-2) kan det potensielt akkumuleres noe snø, men sannsynligheten for dette er liten da dette er nært toppen av fjellet og vind vil hindre store snømasser å akkumuleres, men kan likevel opptre under spesielle forhold. I områder hvor det er mellom 30 og 45 grader helning (gult og oransje områder i Figur 4-2) er det skredmaterialer av store og mindre blokker (blokkhav). Blokkhav gir et ru og «hakkete» overflate hvor det trengs store snømengder for å danne snødekke med glidesjikt som kan bevege seg. Slike snømengder er det ikke registrert eller prognosert, men kan forekomme ved vind fra øst. Under spesielle forhold kan snøskred utløses. Det er derfor gjort en snøskredsimulering ved hjelp av simuleringsprogrammet RAMMS som viser at et potensielt snøskred kan bevege seg innenfor planområdet helt i øst. Simuleringen viser en maksimal snødybde på ca. 1.5 meter innenfor planområdet, fortrinnsvis helt i nordøst av snøskredet. Dette er vist i Figur 7-3. Figur 7-3: Simulert snøskred med bruddkant på 1 meter. Steinsprang Det er registrert urmasser ved foten av fjellhammeren som stammer fra nedfall fra toppen av fjellet. I tillegg er det registrert flere blokker nedenfor urmassene som skyldes nedfall med lengre utløpsområde enn urmassene. Dette indikerer at enkelte blokker har beveget seg langt ned hvor terrenget flater ut. I områder der hvor det er skog bremser skogen opp nedfall effektivt og gjør at blokkene får en mye kortere utløpslengde. Simulering av steinsprang er gjort ved bruk av Rocfall som skal etterligne et steinsprang hvor utløpslengden til et tenkt steinsprang er beregnet ut i fra kildeområde og underlag. Simulering av steinsprang indikerer at steinsprang kan bevege seg inn på planområdet helt i øst. Dette er vist i Figur RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 10 av 13

11 Figur 7-4: Simulert steinsprang indikerer lengst utløpslengde markert med rød markering. De fleste blokker stopper opp ved oransje markering. Jord- og flomskred Det er ikke registrert noe tegn i terrenget etter tidligere hendelser av jord- og flomskred. Det vurderes derfor at sannsynligheten er mindre enn 1/ Konklusjon Basert på befaring, simulering og værdata vurderer Multiconsult at skredfaren er tilstede i planområdet helt i øst. Faresoner er tegnet inn på kart og viser potensielle utløpsområder på det meste ca. 50 meter inn i planområdet fra øst. Den dominerende skredfaren er todelt og markert i faresonene. Snøskred er mest dominerende i nordøst og steinsprang mest dominerende i sørøst. Basert på faresonene ligger sikkerhetsklasse S2 utenfor rødt og oransje område (nominell skredfare mindre enn 1/1000). Det er dermed tillatt å bygge hytter med mindre enn 10 enheter (evt. mindre enn 25 personer) utenfor rød og oransje faresone uten at det gjøres forebyggende tiltak. Om det etableres en ca. 280 m lang fangvoll langs grensen av faresoneområdet (oransje og rødt område hvor skredfarene er større enn 1/1000) kan hele planområdet benyttes (Figur 8-2). Basert på snømengde og modellert hastighet på snøskredet bør en slik skredvoll være 4 meter høy og kan bygges av stedlige masser. Det anbefales at skredvollen bygges med bratt støtside på skredsiden. Dette for å best for å stoppe eventuelle snøskred og hindre at snø beveger seg over vollen. Bratt støtside vil naturlig gjøre fotavtrykket av vollen i mindre. I Statens vegvesen sin veiledende Håndbok V138 «Veger og snøskred» anbefales det at støtsiden på skredvoll bygges med en bratthet på 3:1. Dette kan oppnås ved å bruke steinblokker til å lage en forbandt mur, eventuelt gabioner. Stedlige masser som skal brukes til å bygge skredvollen er ur, som erfaringsmessig har en friksjonsvinkel på 40 grader. For å få en stabil leside av vollen, bør ikke helningen på lesiden være brattere enn 38 grader dersom stedlige masser skal benyttes. Skisse av skredvoll er vist i Kap RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 11 av 13

12 Vedlegg. På baksiden av skredvollen (støtsiden) bør det lages drenering slik at ikke vann samler seg opp. Flomberegning er beskrevet i notat RIGVass-NOT-001, og er også vist i Figur 8-1 for å illustrere tilgjengelig område for bebyggelse. Område H60 er markert med rødt polygon. Figur 8-1: Faresonekart med flomberegning på 1 m. H60 er markert med rødt polygon og planområdet er markert med svart polygon. Figur 8-2: Sikringstiltak i form av skredvoll er markert med blå avgrensning RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 12 av 13

13 9 Vedlegg GPS-pkt. Registrering 215 Bekk 216 Bekk 217 Grensegjerde 218 Bekk 219 Blokk 3x3x2 m 220 Blokk 2x2x2 m 221 Spredte blokker 1 m Spredte småblokker < 1 m Blokk 1 m Blokk 1 m Blokk 2 m Blokk 1-2 m Blokk 4-5 m Blokk 1 m Blokk 2 m Bekk 231 Spredte småblokker < 1m Bekk Figur 9-1: Fangvoll med støtside med bratthet på 3:1 og med en krone på 1 m bredde. Lesiden bør ikke være brattere enn 40 grader RIGberg-NOT-001-Skredfarekartlegging Overøye / Revisjon 01 Side 13 av 13