Skredvurdering Espen Roe Gunnar Vik Erik Schiøtz REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Våje Camping, Vegårshei DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Inge Vaaje OPPDRAGSLEDER Espen Roe KONTAKTPERSON Erling Aas (Plankontoret Hallvard Homme AS) SAKSBEHANDLER Espen Roe KOPI ANSVARLIG ENHET 2012 BVT Geofag SAMMENDRAG I forbindelse planer om utvidelse av Våje Camping i Vegårshei, har Multiconsult AS utført en vurdering av skredfaren i området. Undersøkelsen og analysen omfatter utelukkende skred fra naturlig terreng og tar ikke hensyn til andre risikoer som området måtte være utsatt for. Vurdering av skredfare er utført i samsvar med siste utgave av Plan og bygningsloven og TEK 10. I henhold til TEK 10 gjelder sikkerhetsklasse 2 for skred i reguleringsområdet. Innenfor det undersøkte området og i tilgrensende skrenter er skredfaren generelt vurdert som moderat. Det ble registrert fire områder der kravet til nominell sannsynlighet blir vurdert til ikke å være oppfylt. Vi vurderer allikevel at prosjektet kan oppfylle kravene til sikkerhet i Plan og bygningslovens 68 dersom det utføres sikringstiltak som anbefalt i dette notatet. Det forventes et moderat sikringsnivå. Det mest hensiktsmessige vil være å sikre avløste bergblokker og bergpartier med en kombinasjon av fjellrensk, bergbolter og bergbånd. Området må inspiseres og sikringen må vedlikeholdes i ettertid basert på periodiske inspeksjoner. 1 Bakgrunn Vegårshei kommune har invitert grunneiere med på en reguleringsprosess. I den forbindelse arbeider Plankontoret Hallvard Homme AS med en reguleringsplan for Våje Camping, der grunneier Inge Vaaje i fremtiden ønsker å kunne utvide denne. I den forbindelse har Multiconsult utført en skredfarevurdering av terrenget i planområdet og tilgrensende skrenter (figur 1 og vedlegg 1). Risiko med hensyn til ulike typer skred er en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Vurderingen av skredfare er utført i samsvar med siste utgave av Plan og bygningsloven og TEK Utførte undersøkelser Befaring ble utført 28. november 2016 av ingeniørgeolog Espen Roe fra Multiconsult. Området ble inspisert til fots. Hovedfokuset på befaringen var å vurdere: Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare. Løsmasseforhold av betydning for skredfare Espen Roe Gunnar Vik Erik Schiøtz REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Leirvollen Skien Tlf NO MVA

2 Snø og sørpeskredfare. Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: Topografisk kart ( Klimadata ( Skrednett ( Videre er våre vurderinger er basert på mottatte dokumenter i form av tegninger og beskrivelser. I tillegg er det benyttet flyfoto og berggrunns og løsmassekart fra NGU. Figur 1. Oversiktskart. Undersøkt område ved Våje Camping er indikert med rød sirkel RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 14

3 Våje Camping, Vegårshei 3 Observasjoner og grunnforhold Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Reguleringsområdet grenser mot Våjekilen som er en del av Ubergsvann, og er preget av relativt flate partier og lave skrentpartier i den vestlige delen. Mot øst stiger reguleringsområdet steilere på mot Nesfjellet. Rett øst for deler av reguleringsområdet ligger det enkelte nær vertikale fjellskrenter med høyder på opptil m. I underkant av disse skrentpartiene ligger det urmasser. Reguleringsområdet området er for en stor del dekket av skogsbunn og beskjedne mengder med løsmasser. Deler av reguleringsområdet er tett bevokst med tett vegetasjon (figur 2 4). Løsmassekart fra NGU indikerer at planområdet for det meste består av bart fjell, stedvis med tynt morenedekke (figur 5). Dette understøttes av observasjoner på befaringen. Figur 2. Oversiktsbilde over deler av reguleringsområdet. Bildet er tatt mot øst. Figur 3. Bildet viser den sørligste delen av reguleringsområdet. Bildet er tatt mot sørøst RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 14

4 Figur 4. Bildet viser den nordligste delen av reguleringsområdet. Bildet er tatt mot nordvest. Figur 5. Løsmassekart (Ref RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 14

5 Berggrunn Bergarten i det kartlagte området består av migmatittisk gneis. Oppsprekkingsgraden på berget i det undersøkte området er moderat og berget har generelt et relativt storblokkig preg. Det ble registrert tre hovedsprekkesett. For øvrig forekommer sporadiske sprekker med orientering som avviker fra de gjentagende sprekkesettene. Tettheten av sprekker er generelt jevnt fordelt i bergmassen (figur 6). Figur 6. Typisk opptreden av moderat oppsprukket og storblokkig berg. 4 Inndeling av skredhendelser i forhold til Plan og bygningsloven og andre lovverk Sikkerhetskravene til bygninger i skredutsatte områder er gitt i Plan og bygningsloven. Generelt gjelder for plassering av bebyggelse: Bebyggelse skal plasseres sikkert med hensyn til skred. Der det er mangel på skredsikre utbyggingsområder kan kommunen tillate etablering av ny bebyggelse i områder med en viss skredfare. Kommunen skal påse at bebyggelse som plasseres i slike områder får forsvarlig sikkerhet mot skred. Dette kravet anses oppfylt når forskriftens krav til nominell årlig sannsynlighet for skred er overholdt. Den nominelle, årlige sannsynlighet gjelder for bygning og utvendig bruksareal. Forskriftens krav til nominell årlig sannsynlighet for skred mot bygninger av forskjellige sikkerhetsklasser er tallfestet i tabell RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 14

6 Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) S1 Liten s 1/100 S2 Middels s 1/1000 S3 Stor 1/5000 Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde (Tabell 7 3, TEK 10). Plan og bygningslovens 28 1 (byggegrunn/miljøforhold mv.) sier at Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Begrepet tilstrekkelig sikkerhet er videre kvantifisert i Tekniske forskrifter (TEK 10) til Plan og bygningsloven, 7 3. Kravene til skredsikkerhet er basert på at jo større konsekvensene er for skred, jo lavere nominell årlig sannsynlighet for skred kan aksepteres. I veiledningen til de nevnte forskriftene, vil planlagt tiltak for Våje Camping sortere under sikkerhetsklasse 2, med største nominelle årlige sannsynlighet på s 1/1000 (se tabell 1). Det vil si at de lovpålagte akseptkriteriene tilsvarer mindre eller lik ett ødeleggende skred pr. tusen år pr. 30 m langs enhver linje på tomten som er vinkelrett på et eventuelt skredløp. Skred er en sekkebetegnelse som omfatter alle typer hendelser relatert til skred, som f. eks steinsprang, jordskred etc. I tillegg er det diverse andre lovverk og standarder, som f. eks. NS 5815 Risikovurderinger av anleggsarbeider som ligger til grunn for inndeling av risikonivåene. Skredhendelser som følge av menneskelige inngrep og aktivitet kan i slike tilfeller utgjøre like stor eller større risiko enn naturgitte forhold. Det forutsettes at sikkerheten ved slike inngrep og aktiviteter ivaretas i tiltakets prosjekteringsfase, byggefase og bruksfase etter gjeldende standarder og lovverk. I tillegg må sikring i eksponerte sprengte skjæringer også vurderes, og nødvendig sikring må utføres i alle fasene av tiltakets levetid (Jfr. Eurokode 7). 5 Registrerte sannsynlige skredhendelser På reguleringsplannivå vil hensikten med en skredfarevurdering være å peke på og definere hvilke områder som kan inneholde lokaliteter med ustabile forhold. Skredfarevurderingen skal gi en overordnet oversikt over ulike potensielle stabilitetsproblemer, og en grov oversikt over aktuelle sikringstiltak som må iverksettes for at tilfredsstillende sikkerhet skal oppnås. Tilfredsstillende sikkerhet for det undersøkte området defineres her ved at største årlige nominelle sannsynlighet for skredskader, herunder fare for liv og helse på tilhørende bruksarealer, skal være mindre eller lik ett ødeleggende skred pr. tusen år pr. 30 m langs enhver linje på tomten som er vinkelrett på et eventuelt skredløp (sikkerhetsklasse 2). Etter befaringen i det undersøkte området ved Våje Camping er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuelle: RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 14

7 Uønsket hendelse (UHX) UH1 Beskrivelse Steinsprang/blokkskred fra bergskrenter Nominell årlig sannsynlighet (s) s 1/1000 UH2 Løsmasseskred s 1/5000 UH3 Snø og sørpeskred s 1/5000 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser. Nummereringen av de uønskede hendelsene vil bli benyttet videre i risikoanalysen. Nominell årlig sannsynlighet angir sannsynligheten for at disse skredhendelsene skal få konsekvenser for reguleringsområdet. Innenfor det undersøkte området ble det registrert flere lokaliteter som ikke tilfredsstiller kravet til nominell sannsynlighet gitt i Plan og bygningsloven og tekniske forskrifter. For steinsprang/skred (uønsket hendelse 1) er det definert fire fareområder der slike lokaliteter er registrert (figur 7). 6 Sikkerhetsklasser og behov for sikringstiltak Nominell årlig sannsynlighet for skred S1 Sikkerhetsklasser (konsekvenser) S2 S3 **) (Liten) (Middels) (Stor) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor UH1 1/5000<s 1/1000 Middels 0<s 1/5000 Liten UH2, UH3 s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket. Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan og bygningslovens 28 og teknisk forskrift; TEK 10. Diagrammet viser at steinsprang/skred (UH1) fra de definerte fareområdene kan utgjøre en risiko som er større enn tillatte verdier. Den nominelle årlige sannsynligheten for disse skredhendelsene er større enn tillatt. Det må derfor gjøres sikringstiltak for å tilfredsstille kravene i Plan og bygningsloven og TEK 10. Løsmasseskred (UH2) og snø /sørpeskred (UH3) utgjør ikke en risiko som er større enn tillatte verdier gitt i Plan og bygningsloven og TEK RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 14

8 Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1 3 ovenfor. 7 Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til Skrednett ( ligger deler av reguleringsområdet innenfor de skisserte utløpsområdene for steinsprang og snøskred. Våre vurderinger vil overprøve aktsomhetskartet for området, da aktsomhetskartene kun baserer seg på skråningsdata og ikke på feltvurderinger. Steinsprang NGU sine aktsomhetskart som er tilgjengelig i Skrednett indikerer at man må vise aktsomhet for steinsprang i det undersøkte området. Innenfor det undersøkte området og tilgrensende skrenter vurderer vi totalstabiliteten på berget til å være relativt god. Selv om sprekketettheten er moderat, er det registrert tre gjentagende sprekkesett. Dette er stedvis gjennomsettende sprekker som avløser steinblokker fra bergskrentene i området. Under befaringene ble det observert flere steder med steinblokker som ikke tilfredsstiller kravene til nominell sannsynlighet gitt i Plan og bygningsloven og Tekniske forskrifter. Utløpsdistansen til slike blokker vil kunne ha nok energi til å nå ned til deler av reguleringsområdet. Det er definert fire slike fareområder for steinsprang i det undersøkte området. Figur 7 og 8 viser de fire fareområdene, og hvor langt et skred med sannsynlighet >1/1000 ca. vil kunne nå. Figur 9 12 viser eksempler bilder fra de fire fareområdene som tolkes å være ustabile RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 14

9 Figur 7. Faresonekart for Fareområde 1. Løsneområde for steinsprang/skred mot reguleringsområdet er indikert med rød skravering. Blåstiplet strek indikerer ca. utløpsdistanse for steinsprang/skred. Kartutsnittet viser den nordlige halvdelen av reguleringsområdet RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 14

10 Figur 8. Faresonekart for Fareområde 2 4. Løsneområder for steinsprang/skred mot reguleringsområdet er indikert med rød skravering. Blåstiplet strek indikerer ca. utløpsdistanse for steinsprang/skred. Kartutsnittet viser den sørlige halvdelen av reguleringsområdet. Figur 9. Avløste steinblokker som ligger an mot steile, åpne baksprekker. Fra Fareområde RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 14

11 Figur 10. Rød sirkel indikerer skrenten med avløste steinblokker i Fareområde 2. Figur 11. Rødmerket område indikerer skrenten i Fareområde RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 14

12 Figur 12. Bildet viser skrenten i Fareområde 4. Løsmasseskred NGU sine løsmassekart indikerer bart fjell, stedvis med tynt morenedekke. Det ble ikke observert tegn til riss, sprekker i løsmassedekket eller rester/spor etter tidligere løsmasseskred. Slakt terreng i de løsmassedekte områdene understøtter også at faren for løsmasseskred i eller mot reguleringsområdet anses som svært liten. Snø og sørpeskred I følge klimamodeller vil det i framtiden bli en økende årstemperatur i området og mer nedbør i form av regn, og snøen vil smelte hurtigere. Det medfører liten og minkende sannsynlighet for snøskred i framtiden. Vegetasjonen og topografien med relativt slakt terreng med flatere mellomliggende platåer vil hindre at det dannes svake lag i snødekket og vil binde snødekket. Det ble ikke gjort observasjoner i terrenget i form av knekte trær og fragmenter som snøskred drar med seg som indikerer at det har gått snøskred i området. På grunnlag av disse observasjonene/vurderingene er sannsynligheten for snøskred i området vurdert til å være svært liten. Sørpeskred dannes stort sett langs og ut fra større bekker og elver. Vi ser derfor ikke den skredtypen som en sannsynlig hendelse i området. Registrerte skredhendelser Det er ifølge NVE ingen registrerte skredhendelser i det undersøkte området RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 12 av 14

13 8 Tiltak sikringsarbeider Generelt I dette kapittelet er det foreslått tiltak som er nødvendig for å møte kravene til sikkerhet med hensyn på skred for planområdet. Endelige sikringstiltak kan avvike fra det som blir foreslått her. Begrunnelsen for dette er først og fremst at valg av sikringsmetode er avhengig av praktisk gjennomførbarhet og tilkomstmuligheter. Dessuten vil det ikke være mulig å få full oversikt over det totale sikringsomfanget før sikringsarbeidene er i gang. Alt fjellsikringsarbeid må utføres av personell som har kompetanse og erfaring på dette området. Det er sikringsentreprenørens ansvar å påse at sikringsarbeider foregår under kontrollerte forhold, slik at enhver form for skade på liv eller materiell unngås. Prosjektering av bergsikring må utføres av ingeniørgeolog. Detaljanvisning av sikringsarbeidene må gjøres av ingeniørgeolog i samarbeid med sikringsentreprenøren når området er ryddet for vegetasjon og arbeidene kommer til utførelse. Det forventes et relativt moderat sikringsomfang for å oppnå kravene til sikkerhet gitt i PLB og TEK. 10. Spettrensk I naturlige fjellskrenter er det naturlig å starte med manuell spettrensk. Nivået på rensken skal være slik at gjenstående bergflater er å betrakte som stabile på permanent basis. Bergbolter/ bånd Steinblokker eller bergbenker som betraktes som ustabile, men som ikke lar seg renske ned, sikres med bergbolter. For å oppnå bedre samvirke mellom boltene i en boltegruppe, kan det bli aktuelt å knytte boltene sammen med bergbånd. Bergbånd benyttes også i tilfeller der det er risiko for at en ustabil blokk løsner ved boring av boltehull gjennom blokken 9 Behov og ansvar for tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak Sikringsmidler (her: bergbolter og bånd) er i utgangspunktet vedlikeholdsfrie, og krever normalt ikke systematisk tilsyn eller vedlikehold. På lang sikt (mange år) vil nye steinblokker kunne avløses fra moderberget, som følge av drivende prosesser som frostsprengning, rotsprenging, forvitring m.m. Dette kan utløse behov for supplerende rensk eller andre sikringstiltak. Det vil derfor være fornuftig å inspisere utførte sikringstiltak. Vi foreslår at dette gjøres innen utbyggers reklamasjonstid går ut i tilfelle det er feil eller mangler ved sikringen. Nytt intervall for inspeksjon bestemmes etter denne inspeksjonen. Ansvaret for at nødvendig etterinspeksjon gjennomføres bør ligge hos grunneier på stedet RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 13 av 14

14 10 Konklusjon Vi vurderer at reguleringsplanen for utvidelse av Våje Camping vil oppfylle kravene til sikkerhet mot skred i henhold til gjeldene utgave av PBL og TEK 10 dersom bergskrenter sikres som anbefalt i denne rapporten, eller at fareområdene reguleres til formål som ikke hjemler utbyggingsformål RIGberg NOT januar 2016 / Revisjon 00 Side 14 av 14