3 Grunnforhold. 4 Vurdering av skredfare. Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon. Bergartsfordeling og sprekkegeometri. Vann- og vassdragsforhold

Transkript

1

2 3 Grunnforhold Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Planområdet ligger mot øst fra Fritz Riebers veg, i et område der det vokser tett krattskog i dag (bilde 1). De siste vinterstormene på Vestlandet har knekt/veltet mange store furutrær som vokser i planområdet (bilde 6). Ellers består vegetasjonen av mose og gress. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i planområdet skal bestå av et stedvis tynt dekke på bart fjell. Observasjoner i felt bekrefter dette, men det ble også observert løsmasser med større mektighet (>1 m) i midtre deler av planområdet. Det er usikkert om massene er fyllingsmasser eller morene, og hvor dypt det er til fast berg i disse områdene. Terrenget heller generelt svakt mot vest, med en liten brattere skråning i nordvestre del av planområdet. Denne skråningen har kort utstrekning og ligger utenfor plangrenser mellom Fritz Riebers veg og planområdet (figur 1). Ellers består terrenget i nordre delen av planområdet av tynt vegetasjonsdekke og små (0,5 m høye) svabergpartier som har en svak helning mot sørvest (bilde 2). Nord for plangrensen stiger skråningen opp mot toppen av Hopsåsen. Skråningen har helning i intervallet Mot nabotomtene i sør ligger det en 3-5 m høy bergskrent med store grantrær på toppen av skrenten. Bergartsfordeling og sprekkegeometri I følge NGU sitt kart hører berggrunnen i området til Ulrikens gneiskompleks, og består i hovedsak av øyegneis og båndgneis samt omdannet migmatittgneis. Bergmassen i dagen virker oppsprukket med gjennomsnittlig sprekkeavstand 0,2-2 m. Følgende sprekkesystemer er registrert i bergmassen, gitt ved sprekkenes strøkretning/fall: 1. N /85 SØ. Relativt steile sprekker parallelt med bergveggen. Berget avløses fra bak- og fremkant. 2. N /90 Tilnærmet vertikale sprekker som avløser bergmasser på sidene. 3. N /10-30 SV. Sprekkesett følger foliasjon. Det er vanskelig å måle inn korrekt fordi det mangler gode sprekkeflater å måle på. Bergblokker og -parti blir avløst på over- og undersiden. 3.3 Vann- og vassdragsforhold Til tross at det var oppholdsvær på befaringsdagen, og ingen nedbør de siste dagene, ble det registrert vannsig og mindre bekker i planområdet. Det er tydelig at under perioder med mye nedbør/ eller ved snøsmelting om våren kan mengden overflatevann som drenerer gjennom planområdet stige og forårsake problemer. Det er viktig at overflatevann tas hånd om med et tilstrekkelig overvannsystem. 4 Vurdering av skredfare NVE har krevd faresonekartlegging av planområdet pga. potensiell steinsprangfare fra skråningen nord for byggeområdet. For beskrivelse av skråningen nord for byggeområdet, se kapittel 3.1. Våre undersøkelser og tilhørende vurderinger viser at det ikke er skredfare mot det planlagte byggeområdet, derfor ser vi ikke behov for faresonekart. Se nedenfor for vurdering av skredfare for ulike typer skred. 4.1 Registrerte skredhendelser I følge aktsomhetskartene til Skrednett ligger planområdet ikke innenfor de skisserte utløpsområdene for skred. Det er heller ikke noen registrerte skredhendelser i området RIGberg-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 8

3 Snøskred og sørpeskred Planområdet med tilstøtende skrånende terreng har liten akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjoner i området. For øvrig har planområdet ikke terreng som kan initiere snø- eller sørpeskred. Ifølge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Historisk er snøog sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Hordaland. Steinsprang Skråningen fra Hopsåsen er generelt dekt av tynne løsmasser, med enkelte ubetydelige svabergblotninger. Det er ikke observert løse bergpartier eller sprekker i svabergpartier i nord. Et eventuelt nedfall av stein herfra vil ikke få fart ned skråningen pga den lave gradienten. Det ligger en mindre, 3-5 m høy bergskrent i søndre delen av planområdet som grenser mot nabotomtene ved Skiparviklia 2 og 10 (bilde 3 og 4). Det ble ikke observert spor av steinsprang fra skrenten, men berget virker stedvis godt oppsprukket. Det kan være at det ligger noen mindre skredblokker under mose nedenfor skrenten. Slik skrenten er i dag vil det være en liten sannsynlighet for steinsprang mot planområdet rett i underkant av de mest oppsprukne deler av bergskrenten. Eventuelle steinsprang vil imidlertid ikke ha veldig stor utløpslengde (ca. 1 m) grunnet skrentens høyde og mykt underlag. I tillegg er sprekkemønster i berget gunstig i forhold til stabilitet og de mest oppsprukne bergpartiene ligger i rimelig lav høyde. Det anses at eventuelle steinsprang vil ha veldig liten konsekvens. De oppsprukne bergpartier kan evt. renskes med gravemaskin under bygningsarbeid. Det ble også observert et lite bergparti med et par avløste bergblokker (bilde 5) ca. der hus 9 kommer til å ligge. I følge plantegninger (vedlegg B) skal det graves inn/sprenges en del masser for å etablere hus 9 med parkeringskjeller under dagens terrenglinje. Når bygningsarbeid er i gang er det mulig å fjerne disse avløste bergblokker med en gravemaskin. Eventuelt sprengning på tomten vil trolig endre stabilitetsforholdene i berget og blottlegge berg som kan kreve sikring. Sikringsmengden vil avhenge av hvordan og hvor hardt det sprenges og hvordan sprekkene ligger i forhold til den endelige skjæringslinjen. Hvis sprenging skal utføres, må sikring av sprengt berg prosjekteres og anvises av geolog. Det vises også til tidligere arbeidet vurdering av skjæringsstabilitet i området ( RIGberg-NOT-001). 4.4 Løsmasseskred Det er ikke fare for løsmasseskred mot eller i planområdet pga. svært lite løsmasser og lav terrenghelning (<27 ) i skråninger og for lav terrenghelning i de løsmassedekte delene i selve planområdet. 5 Risikovurdering med hensyn på skred Risiko med hensyn til ulike typer skred er en funksjon av sannsynlighet for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter (TEK 10). I følge TEK 10 vil leilighetsbygg ved Skiparviken Panorama inngå i sikkerhetsklasse Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuell på tomten: 1. Steinsprang/ blokkutfall fra bergskjæringen i søndre delen av tomten. 2. Nedfall av trær ved brudd pga råte eller sterk vind RIGberg-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 8

4 Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 nedenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå tomten/bygget. 5.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell Registrerte sannsynlige skredhendelser Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang/ blokkutfall fra bergskjæringen 1/5000<s 1/ Nedfall av trær 1/1000<s 1/100 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser. 5.4 Sikkerhetsklasser og behov for sikringstiltak NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR SKRED SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) **) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 2 1/5000<s 1/1000 Middels 1 0<s 1/5000 Liten s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket RIGberg-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 8

5 6 Anbefalte tiltak I forbindelse med etablering av byggetomt og tilkomstveger vil store deler av nåværende vegetasjon renskes fra planområdet. Vi anbefaler at de store furutrærne som vokser på toppen av bergskrenten sør for planområdet også fjernes siden disse kan velte på fremtidige leilighetsbygg. Det anbefales at boligbygg ikke plasseres tett inntil den 3-5 m høye bergskrenten i sør uten at stabiliserende tiltak utføres. Dersom bygningsmasser skal plasseres nærmere enn 3 m fra skrenten, anbefaler vi rensk av løse blokker og etterpå vurdering av evt. andre sikringstiltak. Rensk kan utføres med gravemaskin under bygningsarbeid. Evt. andre sikringstiltak må anvises av geolog. For å unngå utglidning og utvelting av blokker og bergparti i utsprengte skjæringer, skal geolog tilkalles for å vurdere stabiliteten av berget i anleggsperioden. Det kan bli aktuelt å sikre skjæringene etter sprengning. Bekkene og vannsig mot planområdet skal tas hånd om med et tilstrekkelig overvannssystem. 7 Oppsummering Multiconsult AS har vurdert at planområdet ved Skiparviken i Bergen kommune ikke er utsatt for skred fra naturlig terreng slik det er i dag. Planområdet oppfyller kravene til sikkerhet mot skred iht. TEK 10. Dersom det blir plassert bygningsmasse nærmere enn 3 m fra den 3-5 m høye bergskrenten anbefaler vi rensk av løse blokker, evt. andre sikringstiltak. Sprengning i planområdet i forbindelse med etablering av leilighetsbygg vil trolig gi behov for sikring av berg, og dette må vurderes av firma med bergteknisk kompetanse. 8 Bilder Figur 1. Oversiktskart over planområdet. Den 3-5 m høye bergskrenten er markert med en stiplet linje i sør. Pilen i nord viser den brattere skråningen mellom planområdet og Fritz Riebers veg. Det skal bygges en 9 m geomur og glassvegg 2 m over geomuren i dette området (se vedlegg B) RIGberg-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 8

6 Bilde 1. Oversiktsbilde over planområdet. Bildet er tatt mot vest med Fritz Riebers veg og Nordåsvatnet på bakgrunn. Bilde 2. Skråningen nord for planområdet er karakterisert av tynt vegetasjonsdekke og små svabergpartier. Det er ikke registrert noe skredfare fra skråningen. Noter de veltete furutrær RIGberg-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 8

7 Bilde 3. Bergskrenten i søndre delen av planområdet er 3-5 m høy og har noen mer oppsprukne partier. Ellers virker skrenten stabil. Bildet er tatt mot sør. Noter store trær som vokser på toppen av skrenten. Bilde 4. Samme skrenten som i bilde 3, bildet tatt litt lenger mot sørvest RIGberg-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 8

8 Bilde 5. Det ligger et mindre oppsprukket bergparti ca. der hus 9 kommer til å stå (vedlegg A). De løse blokker kan fjernes med gravemaskin under bygningsarbeid. Bilde 6. Det ligger flere store trær som har knekt/veltet i vinterstormene RIGberg-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 8

9

10