Ny skole på Vollan Vurdering av rasfare fra Nodefjellet

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Songdalen kommune Notat nr. G-not-001 Dato 2015/10/23 Til Fra Kopi Arne Kjell Brunes Jørgen Fjæran Johan Nyland Ny skole på Vollan Vurdering av rasfare fra Nodefjellet Dato 2015/10/23 Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Pb 116 N-4662 Kristiansand T F Sammendrag På oppdrag for Songdalen kommune har Rambøll vurdert skredfaren mot planlagt ny skole på Vollan, Nodeland. Planområdet ligger på flata nedenfor Nodefjellet, og høydeforskjellen er omtrent 135 m. Terrenget opp mot Nodefjellet er stedvis bratt med loddrette brattkanter, men mellom disse er det slakere og også flatt flere steder. Vegetasjonen i skråningen er generelt tett, men enkelte steder er det svabergsflater. Snøskred og steinsprang ses på som de dimensjonerende skredtypene, og er følgelig tillagt størst vekt ved vurdering av skredfare. Vurderingen konkluderer med at planområdet ligger utenfor faresonen for skred med årlig nominell sannsynlighet på 1/5000 år, som er kravet for bygg i sikkerhetsklasse S3. Kravene i TEK10 er dermed oppfylt og området kan klareres for utbygging. Rambøll Norge AS 1/10 NO MVA

2 1. Innledning På oppdrag for Songdalen kommune har Rambøll vært på befaring for å vurdere rasfaren mot planlagt ny skole på Vollan, Nodeland. Befaringen ble utført av Jørgen Fjæran fra Rambøll. Deler av området ligger innenfor NVEs aktsomhetssoner for skred, der ytterligere utredning påkreves. 2. Grunnlag Som bakgrunn for vurderingen av skredfare er det benyttet følgende materiale: Kart og flyfoto over området Observasjoner og registreringer gjort under befaringen Figur 1. Kart med aktuelt område markert med sort sirkel (norgeskart.no). 3. Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet mot skred og flom er gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (TEK10), som inngår i plan- og bygningsloven. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlige sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket havner i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. 2/10

3 Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Største nominelle årlige sannsynlighet 3.1 Sikkerhetsklasser Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. 3.2 Aktuell sikkerhetsklasse I dette tilfellet gjelder det etablering av nytt skolebygg. Denne typen byggverk havner innenfor klasse S3 (nominell årlig sannsynlighet mindre eller lik 1/5000). For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. 4. Terreng, vegetasjon og klimaforhold 4.1 Terreng og vegetasjon Figur 1 viser Nodefjellet og den sørvestvendte skråningen ned mot planområdet. Toppen ligger omtrent på kote 155, mens jordet der skolen er planlagt bygget ligger på kote 20. Det er altså en høydeforskjell på omkring 135 m. 3/10

4 Figur 2. Nodefjellet med skråningen ned mot planområdet. Terrenget opp mot Nodefjellet er stedvis bratt med loddrette brattkanter, men mellom disse er det slakere og også flatt flere steder (se helningskart i Figur 2). De bratteste partiene er østenfor planområdet. Mellom skråningsfoten og planområdet går jernbanelinja som her både går i skjæring og på fylling. Vegetasjonen i skråningen ned fra Nodefjellet er for det meste tett vegetert med både løvtrær og furuer. Enkelte steder er det mindre svabergsflater uten vegetasjon, men det er tett vegetasjon på alle kanter av disse flatene. Figur 3. Helningskart. Planområdet er markert med sort sirkel. 4/10

5 4.2 Klimaforhold Klimadata hentet fra Kjevik målestasjon i Kristiansand (15 km unna) viser at årsnedbøren i området er om lag 1300 mm. Det faller mest nedbør om høsten, og også en del om vinteren. Normalen fra viser middeltemperaturer under 0 i januar og februar. Temperaturen svinger ofte på både pluss- og minussiden om vinteren i kystnære områder i denne delen av landet. Vinternedbøren består derfor oftest av både snø og regn. Det bygger seg sjelden opp store snømengder over lengre tid. Figur 4 viser klimadata grafisk. Figur 4. Klimadata fra normalperioden , målestasjon Kjevik (met.no). 5. Registreringer i felt Terrenget ved Nodefjellet gir ikke inntrykk av å være noe typisk snøskredterreng, derimot er det flere brattkanter som gir mulighet for steinsprang. Det er tegn på steinsprangaktivitet i området, men dette er fra fjellvegger som ligger gunstig til i forhold til planområdet. De bratte partiene er ikke veldig høye, og det er oftest slakt til flatt terreng nedenfor. Det er ikke observert tegn til tidligere snøskredaktivitet. Tettheten av skogen i området er generelt tett, men stedvis varierende. Ovenfor jernbanelinja er det satt opp et enkelt flettverksgjerde. To-tre steder er det observert åpne svabergsflater i skråningen. Den generelle helningsvinkelen på disse flatene er målt til Det er tett vegetasjon omkring svabergene. Det er ikke observert noen bekker eller bekkefar i skråningen. 5/10

6 Figur 5. GPS-spor fra befaringen. Figur 6. Flyfoto over området (norgeibilder.no). 6/10

7 Figur 7. Svabergsflate i skråningen. Figur 8. Typisk terrengform med brattkant og flatt parti nedenfor. 7/10

8 Figur 9. Tett vegetasjon ned fra Nodefjellet. Figur 10. Utsikt mot det planlagte utbyggingsområdet på jordet nedenfor Nodefjellet. 8/10

9 6. Vurdering av skredfare 6.1 Eksisterende materiale NVEs aktsomhetskart for skred viser potensiell fare for snøskred og steinsprang i området. Det er aktsomhetsområdet for snøskred som delvis er innenfor planområdet for ny skole. Det er ikke registrert tidligere rashendelser fra denne siden av Nodefjellet. Figur 11. NVEs aktsomhetskart for snøskred (rød) og steinsprang (grått), planområdet er merket med sort ring. 6.2 Snøskred Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30 og 60 bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større snøskred. Deler av skråningen ligger innenfor denne helningsgraden, som vist i helningskartet i Figur 3. Det som ikke kommer like bra frem på kartet er variasjonen av brattkanter og slakere partier internt i skråningen, som er en gjenganger her. Vurderingen på grunnlag av terrengdata og feltbefaringen viser at det er to steder som kan betegnes som løsneområder for snøskred. Det ene ligger vestvendt til i skråningen og har utløpsretning mot vest, et godt stykke unna prosjektområdet. Vegetasjonen er også tett, noe som hindrer utløsning og snøoppbygging (Figur 9). Det andre stedet er svabergsflatene som er avbildet i Figur 7. Flatene er av begrenset størrelse og det er tett vegetasjon omkring. Et eventuelt snøskred herfra vil ha et lite volum, og det er svært lite sannsynlig at det beveger seg helt ned til planområdet. Klimaet i området taler også imot utløsning av store snøskred. Det er heller ingen definerte skredløp med retning mot det nye skoleområdet. 9/10

10 Med grunnlag i argumentasjonen over og observasjoner i felt, vurderes det at nominell årlig sannsynlighet for at et snøskred skal løsne og nå frem til planområdet er 1/5000 eller lavere. 6.3 Steinsprang Det er flere steder omkring Nodefjellet der det er potensiale for utløsning av steinsprang. Noen av disse er knyttet til mindre skrenter med kort potensielt utløpsområde internt i skråningen. Av de større fjellveggene der steinsprang er sannsynlig, er det ingen som har et utløpsområde i nærheten av planområdet. Nominell årlig sannsynlighet for at et steinsprang vil nå frem til planområdet vurderes å være lavere enn 1/ Løsmasseskred/Flomskred Skråningen er tett vegetert og har et relativt tynt løsmassedekke. Vegetasjonen øker permeabiliteten og reduserer sannsynligheten for vannmetning av jordmassene, mens det tynne løsmassedekket begrenser volumet av et eventuelt skred. I løsmassekartet fra NGU er det vist en blanding av bart fjell og tynt humus-/torvdekke i området ved Nodefjellet. Det er ikke observert bekker eller bekkefar i skråningen. Nominell årlig sannsynlighet for at et løsmasse-/flomskred vil nå frem til planområdet vurderes å være lavere enn 1/ Samlet skredvurdering Samlet vurdering av skredfaren mot planområdet viser at det ligger utenfor faresonen for skred med årlig nominell sannsynlighet på 1/5000 år, som er kravet for bygg i sikkerhetsklasse S3. Kravene i TEK10 er dermed oppfylt og området kan klareres for utbygging. Utførende: Sidemannskontroll: Jørgen Fjæran Stefan Degelmann Ingeniørgeolog Geolog Mobil Mobil jorgen.fjaran@ramboll.no stefan.degelmann@ramboll.no Avdeling Geo og Miljø Avdeling Geo og Miljø 10/10