Skredfarevurdering. Eide kommune. Områderegulering industriområde Brandseter, Eide kommune

Transkript

1 Eide kommune Skredfarevurdering Områderegulering industriområde Brandseter, Eide kommune

2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Eide kommune Tove Venaas Herskedal Norconsult AS, Klæbuvegen 127 B, NO-7031 Trondheim Marco Böhm Lillian Todnem Martine Lund Andresen J Skredfarevurdering, for bruk MaLAn LiTod MaBro Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 25

3 Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag fra Eide kommune utført en skredfarevurdering i forbindelse med regulering av at område på Brandseter. Skredfarevurderingen er utført i henhold til krav i plan- og bygningsloven med tilhørende byggteknisk forskrift, TEK17. Området reguleres for å tilrettelegge for næringsvirksomhet, men det foreligger ikke konkrete planer om hva slags type byggverk som skal plasseres på aktuelle tomter. Det må derfor tas utgangspunkt i sikkerhetsklasse S3, med største tillatte årlige nominelle sannsynlighet 1/5000. Nordre del av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområder for snøskred og jord- og flomskred, definert av NVE. En liten del av planområdet er også dekket av NGI sine aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Det er ikke observert skrenter, løse blokker eller andre mulige løsneområder for steinsprang med potensiale til å nå planområdet. Med bakgrunn i terreng, et skrint løsmassedekke og avstandsforhold, vurderes det som liten sannsynlig at et jordskred skal løsne og få utløp til planområdet. Det er ikke observert tegn til erosjon eller utglidning langs bekkeløp. Det vurderes å være liten sannsynlighet for flomskred med utløp til planområdet. På bakgrunn av dette vurderes planområdet å ha tilstrekkelig sikkerhet mot steinsprang og jord- og flomskred. Videre vurderes det å være potensiale for snøskred med utløp til planområdet ved en ekstremhendelse. Sannsynligheten vurderes å være liten, dette med bakgrunn i at mindre skred vil stoppe i god avstand fra planområdet. Likevel kan det ikke utelukkes at det i forbindelse med en ekstremhendelse som gir mye snø på kort tid, kan løsne snøskred som kan ha utløp til planområdet. En slik ekstremhendelse vurderes også å kunne føre til at et snøskred kan gi oppdemning av bekkeløpet i øvre del og føre til utløsning av sørpeskred med utløp til planområdet. Deler av planområdet vurderes derfor og ikke tilfredsstille krav til sikkerhet mot snø- og sørpeskred i henhold til sikkerhetsklasse S3. En liten del av planområdet vurderes ikke å tilfredsstille krav til sikkerhet mot snø- og sørpeskred i henhold til krav til sikkerhetsklasse S3. Det er derfor utarbeidet et faresonekart der snø- og sørpeskred er dimensjonerende skredtype. Byggverk omfattet av sikkerhetsklasse S3 må bygges utenfor faresonegrensen tegnet for snø- og sørpeskred med årlig nominell sannsynlighet 1/5000. Det presiseres at hele planområdet tilfredsstiller krav til sikkerhetsklasse S1 og S2, og at byggverk omfattet av disse sikkerhetsklassene kan plasseres på hele planområdet Side 3 av 25

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Gjeldende retningslinjer 6 Grunnlagsmateriale 7 Utførte undesøkelser 7 Aktsomhetskart for skred 8 Grunnforhold og beskrivelse av området 10 Områdebeskrivelse 10 Helningskart 12 Berggrunn 13 Løsmasser 14 Historiske hendelser 15 Eksisterende skredfarevurderinger 15 Skredfarevurdering 16 Steinsprang 16 Snø- og sørpeskred 21 Jord- og flomskred 17 Dreneringsforhold langs skogsbilveg 17 Jordskred 18 Flomskred 19 Faresonekart 22 Forutsetninger for skredfarevurderingen 23 Konklusjon 24 Referanser Side 4 av 25

5 Innledning Bakgrunn Norconsult er engasjert av Eide kommune for å bistå med planarbeid og utarbeidelse av planprogram i forbindelse med regulering av et område på Brandseter i Eide kommune. I den forbindelse utføres det en skredfarevurdering for å vurdere planområdets sikkerhet mot skred. Eide kommune ønsker å regulere området, som i dag er jordbruksareal, for å legge til rette for etablering av næringsvirksomhet i forbindelse med datalagringssenteret som er plassert i fjell i de nedlagte gruvene i området. Planområdet berører eiendommene 156/1, 156/2 og 157/29 og 156/6, (157/59 som er veg). Omtrentlig plassering av planområdet er vist i Figur 1. Figur 2 viser et detaljkart av planområdet. Kristiansund Molde Figur 1: Oversiktskart som viser plassering av planområdet. Omtrentlig plassering av planområdet er markert med rød sirkel i utsnitt i venstre hjørne og rød firkant i stort kartutsnitt. Kart hentet fra norgeskart.no Side 5 av 25

6 Figur 2: Oversiktskart som viser omriss av planområdet. Figur hentet fra planprogram. Gjeldende retningslinjer Krav til sikkerhet som skal legges til grunn ved regulering og byggesak er gitt i plan- og bygningsloven (PBL) 28-1 og 29-5 med tilhørende byggteknisk forskrift (TEK17) 7-3 «Sikkerhet mot skred» (Direktoratet for byggkvalitet, 2017). NVE sine retningslinjer «Flom- og skredfare i arealplaner» beskriver hvordan skredfare bør utredes og innarbeides i arealplaner og hvordan aktsomhetskart og faresonekart kan brukes til å identifisere skredfareområder (NVE, 2014a). Til retningslinjene er veilederen «Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak» tilknyttet, som gir anbefalinger til hvordan skredfare bør vurderes og kartlegges i bratt terreng på ulike plannivå etter PBL (NVE, 2014b) Side 6 av 25

7 I henhold til TEK 17 skal byggverk og tilhørende uteareal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred slik at krav til nominelle årlige sannsynlighet ikke overskrider kravet til sikkerhetsklassen som tiltaket tilhører, se Tabell 1. Retningsgivende eksempler til bestemmelse av sikkerhetsklasse er beskrevet i TEK 17. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Området reguleres for å tilrettelegge for næringsvirksomhet i tilknytning til datalagringssenteret som er plassert i fjell i de nedlagte gruvene i området. Det foreligger ikke konkrete planer om hva slags type byggverk som skal plasseres på aktuelle tomter, det må derfor tas utgangspunkt i høyeste sikkerhetsklasse for skred, sikkerhetsklasse S3 med største tillatte årlige nominelle sannsynlighet 1/5000. Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av denne rapporten: Topografiske kart hentet fra Flybilder fra Berggrunn- og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU, 2017). Aktsomhetskart for snøskred, jord- og flomskred og steinsprang (NVE, 2017). Oversikt over historiske skredhendelser (NVE, 2017) og Statens vegvesen vegkart (Statens vegvesen, 2017). Helningskart fra Norges geotekniske institutt (NGI, 2017). «Flaum og skredfare i arealplanar», retningslinjer nr. 2/2011 med vedlegg (NVE, 2014a) «Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak» (NVE, 2014b) Utførte undesøkelser Befaring ble utført av ingeniørgeologene Lillian Todnem og Martine Lund Andresen Det var omkring 5 C og overskyet på befaringstidspunkt. Det aktuelle området ble befart til fots, og potensielle løsneområder for snøskred og jord- og flomskred ble observert og vurdert. Terrengformer, vegetasjon, løsmassedekke og potensielle vannveger ble registrert. Videre ble det gjort vurderinger av erosjonspotensialet i bekkeløpet til Storbekken, som går i lia øst for planområdet, med tanke på fare for flomskred. Det ble også gjort observasjoner av vannhåndteringssystem langs skogsbilvegen i lia rett nord for planområdet for å vurdere fare for punktoverløp og vann på avveie Side 7 av 25

8 Observasjoner og registreringer er i etterkant sammenlignet med kartgrunnlag og øvrig grunnlagsmateriale. Aktsomhetskart for skred I henhold til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine aktsomhetskart er nordre del av planområdet definert innenfor aktsomhetsområde for snøskred og jord- og flomskred, se Figur 3 og Figur 4. Det eksisterer også aktsomhetskart utarbeidet av NGI, som viser aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang samlet. Basert på NVE sitt kart, observasjoner i felt og registrerte hendelser, antas det at snøskred er dimensjonerende skredtype for NGI-kartet. I dette kartet ligger en større del av området mot nordre grense innenfor definert aktsomhetsområde sammenlignet med NVE sitt kart. Figur 3: Aktsomhetskart for snøskred og steinsprang, definert av NVE. Planområdet er vist med rødt. Ser at nordre deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred (NVE, 2017). Den gråhvite firkanten nord for området representerer en snøskredhendelse som er registrert i NVE sin database Side 8 av 25

9 Figur 4: Kart som viser aktsomhetsområde for jord- og flomskred definert av NVE og aktsomhetsområde for steinsprang og snøskred utarbeidet av NGI. Planområdet er vist i rødt. Ser at nordre deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområdet for jord- og flomskred og steinsprang/snøskred (NVE, 2017). Den gråhvite firkanten nord for området representerer en snøskredhendelse som er registrert i NVE sin database Side 9 av 25

10 Grunnforhold og beskrivelse av området Områdebeskrivelse Planområdet består av flatt jordbruksareal og er avgrenset av Nåselva i sør, Storbekken mot vest og fylkesveg 54 i nord. Mot øst følger grensen til planområdet høyspentmastene som krysser over jordbruksarealet. Sør for elva fortsetter jordbruksområdene i veksling med skog. Figur 5: Bilde som viser planområdet og fylkesveg med tilhørende gangveg og grøft. Nord for fylkesvegen fortsetter landbruksarealet i flatt terreng før det stiger slakt oppover mot vegetasjonsdekt li (Figur 6). Lia er stedvis bratt, opp mot 35, men hovedsakelig under 30 (Figur 9). Vegetasjonen består av ett belte av tett granskog langs skogsbilvegen i området og et belte av blandingsskog øst for granskogfeltet. Vest for granskogen er det et et uthogd område. Terrenget i den skogkledde lia er ujevnt og består av større mosedekte blokker i kombinasjon med enkelte bergblotninger og et tynt løsmassedekke. På toppen av lia flater terrenget ut i en markert flate, før den bratte skålformasjonen mot toppen (Figur 7, Figur 9). Terrenget her består av urmasser og et tynt vegetasjonsdekke. Det er også dagbruddsvirksomhet i området som gjør at det finnes enkelte søkk, veger og større fyllinger (Figur 8) Side 10 av 25

11 Figur 6: Bilde som viser lia på nordsiden av fylkesvegen. En ser at terrenget flater ut fra hus og ned mot fylkesveg, som ligger til venstre utenfor bildet. Figur 7: Bilde som viser flate/forsenkning fra skålformasjon fram til den skogkledde lia Side 11 av 25

12 Figur 8: Bilder som viser skålformasjon og løsneområde på toppen av lia nord for planområdet. Til venstre: Skålformasjon og berghammer mot toppen. Til høyre: Skålformasjon med dagbruddsaktivitet. Skålformasjonen er markert i Figur 9. Helningskart Helningskart vist i Figur 9 viser at planområdet er flatt/slakt og at lia nord for fylkesveg 64 er stedvis bratt, med enkelte svært bratte partier i skålformasjonen nord for planområdet. Horisontalavstanden fra planområdet til lia er omkring 200 m, terrenget i dette partiet er flatt/ slakt. Figur 9: Helningskart over området utarbeidet av NGI (NGI, 2017). Planområdet er vist med rødt. Bolig vurdert i brev fra fylkesgeolog Einar Anda i 2010 er markert med blå sirkel. Skålformasjon merket med lilla Side 12 av 25

13 Berggrunn Berggrunnskart utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser at berggrunnen i planområdet består av gneis. I lia nord for planområdet finnes gneis, før en treffer belter av øyegneis/gneisgranitt, marmor og amfibolitt/paragneis (Figur 10). Bergblotninger som er observert langs skogsbilvegen viser noe oppsprukket berg. Blokkene som er observert i lia nord for planområdet er av varierende størrelse og stort sett mosekledde. De er generelt kantete og avlange. Amfibolitt/paragneis Marmor Øyegneis/gneisgranitt Gneis Figur 10: Utsnitt av berggrunnskart fra NGU (NGU, 2017). Planområdet vist med rødt Side 13 av 25

14 Løsmasser Utsnitt av løsmassekart fra NGU viser at det finnes ulike typer løsmasser i området. Planområdet består hovedsakelig av torv og myr, med enkelte partier med tykk morene og randmorene mot nordre grense. Langs elva, som utgjør planområdets grense i sør, er det elveavsetning (Figur 11). Ifølge løsmassekart fra NGU finnes belter av tykk morene og tynn morene opp mot toppen av lia nord for planområdet. I skålformasjonen finnes skredmateriale, forvitringsmateriale og bart fjell med stedvis tynt dekke. Langs skogsbilvegen er det observert morene av varierende mektighet med høyt innhold av større steinfragmenter. Figur 11: Løsmassekart over området, utarbeidet av NGU (NGU, 2017). Planområdet vist med rødt Side 14 av 25

15 Historiske hendelser Det er registrert en hendelse i NVE sin database for historiske skredhendelser (NVE, 2017). Det er snakk om et snøskred i 1920 som løsnet i lia nord for planområdet. Aktsomhetsområdet definert av NGI antas å vise utløpet av dette skredet. Det ble ikke meldt om personskader etter hendelsen, kun skade på bygninger. Eksisterende skredfarevurderinger Fylkesgeolog Einar Anda har vurdert skredfaren for bolighuset rett nord for planområdet, markert med blå sirkel i Figur 9. Skredfaren ble vurdert i 2010, i forbindelse med oppføring av boligen. Vurderingen er levert i form av et brev til Eide kommune, datert Skredfarevurderingen konkluderer med at det kan være fare for snøskred fra skålformasjonen på toppen av den skogkledde lia og ned til eiendommen (Figur 12), men at krav til sikkerhet mot snøskred i henhold til sikkerhetsklasse S2 (største tillatte årlige nominelle sannsynlighet 1/1000) er tilfredsstilt. Norconsult er ikke kjent med at det er gjort andre skredfarevurderinger enn nevnte brev i det aktuelle området. Figur 12: Figur fra fylkesgeolog Einar Anda sitt brev til Eide kommune, datert Side 15 av 25

16 Skredfarevurdering Steinsprang Planområdet ligger ikke innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang, definert av NVE (NVE, 2017). Nordre del av området er imidlertid definert innenfor aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang, ut ifra kart utarbeidet av NGI (Figur 3). Dette antas å være basert på snøskredhendelsen i 1920 som er registrert i databasen til NVE. Løsneområdet i toppen av skålformasjonen vil ikke gi steinsprang med utløp ned på området, eventuelle nedfall fra dette området ventes å stoppe på den brede flaten nedenfor. Det ble observert en del større blokker i den skogkledde delen av lia (Figur 13). Terrenget er ujevnt og består av dumper og terrasser, i tillegg til skogsbilvegen som går i flere sløyfer i lia. Skulle disse blokkene løsne og begynne å rulle, for eksempel på grunn av frostsprengning, ventes de å stoppe etter kort tid da fangevnen i lia vurderes å være god. Avstanden fra planområdet til den bratte delen av lia der blokker er observert er stor (> 150 m), og terrenget flater ut mot fylkesvegen. Potensielle skredmasser/steinsprang med utløp videre fra den bratte skogkledte lia, vil med stor sannsynlighet stoppe her i det slake terrenget. Fylkesveg med tilhørende grøft og gangveg vil fungere som en siste barriere for potensielle skred mot planområdet. Det er ikke observert lokale skrenter eller andre potensielle løsneområder for steinsprang som ventes å kunne ha utløp inn på planområdet. Det er heller ikke observert tegn til ferske blokker eller nylig steinsprangaktivitet i nærheten av planområdet. På bakgrunn av dette vurderes området å ha tilstrekkelig sikkerhet mot steinsprang i henhold til krav til sikkerhetsklasse S3. Figur 13: Bilde som viser mosekledde blokker i lia nord for planområdet. Det ble også observert en del større blokker enn det som vises på bildet Side 16 av 25

17 Jord- og flomskred Nordre del av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområdet for jord- og flomskred. Dette ventes å hovedsakelig være knyttet til elveløpet til Storbekken. Dreneringsforhold langs skogsbilveg Skogsbilvegen er befart for å vurdere vannhåndtering i form av stikkrenner og grøfter. Manglende dreneringssystem kan gi vann på avveie og økt fare for vannmetting av eventuelle løsmasser, noe som øker sannsynligheten for jordskred. Det er varierende grøftebredde og -dybde langs vegen, og ved store vannmengder ser det ut til at kapasiteten på enkelte strekninger ikke er tilstrekkelig. Det ble observert vannveger i terrenget mellom svingene i skogsbilvegen, noe som tyder på at vannet tar andre veger ved høy vannføring. På befaringstidspunktet var vannføringen relativt høy og det rant vann i enkelte av disse vannvegene (Figur 14). Observerte stikkrenner vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet og var ikke tilstoppet på befaringstidspunktet (Figur 15). Det vil være viktig å opprettholde tilstrekkelig kapasitet på grøfter og stikkrenner, samt renske jevnlig for å forhindre tilstopping og overløp. Figur 14: Bilde som viser grøft langs skogsbilveg og bekk langs vannveg i terreng mellom svinger i skogsbilvegen Side 17 av 25

18 Figur 15: Bilder som viser stikkrenner langs skogsbilvegen. Jordskred I skålformasjonen på toppen av den skogkledde lia er det observert et tynt løsmassedekke i kombinasjon med urmasser og berghamre. Sannsynligheten for utløsning av et jordskred fra dette området vurderes som liten. En eventuell utglidning fra dette områder ventes å ville stoppe på den brede flata før den skogkledde lia begynner. Terrenget er stedvis brattere enn 25, og dermed teoretisk bratt nok til at jordskred kan utløses (Sandersen, 2014). Ifølge løsmassekart fra NGU ligger det morenemateriale i lia nord for planområdet. Dette stemmer overens med observasjoner fra befaring, der observert morene har varierende mektighet og er steinsatt (Figur 16). Det er observert bergblotninger flere steder, og i disse områdene er løsmassemektigheten liten. Lia er dekket av tett skog med en skogbunn bestående av et tynt, mosekledd løsmassedekke og stort sett mosekledde blokker. Skogen bidrar til å redusere faren for utløsning av jordskred, blant annet i form av at røttene øker stabiliteten i løsmassene og at vanninnholdet i løsmassene reduseres. Videre er steinsatt morene motstandsdyktig mot utglidning ved en eventuell vannmetning av løsmassene. Terrenget er ujevnt og skråningsformen divergerende. Dette virker positivt på skråningsstabiliteten, og reduserer faren for utglidning. Avstanden fra den bratte lia til planområdet er stor og fylkesvegen med tilhørende gangveg og grøft vurderes å være en god barriere for eventuelle hendelser. Det er ikke observert tegn til tidligere jordskredhendelser i den aktuelle lia. På bakgrunn av terreng, vegetasjon og løsmassedekke vurderes det som lite sannsynlig at større jordskred med utløp til planområdet vil utløses. Mindre utglidninger kan ikke utelukkes, men det ventes ikke at slike hendelser vil nå planområdet. Planområdet vurderes å ha tilstrekkelig sikkerhet mot jordskred i henhold til krav til sikkerhetsklasse S Side 18 av 25

19 Figur 16: Løsmasser observert i grøftekant langs skogsbilveg. Ser at morenematerialet har høyt innhold av stein. Flomskred Flomskredfare vurderes å være knyttet til bekkeløpet til Storbekken, som kommer ned mot planområdets grense i vest. Bekkeløpet er befart fra skålformasjonen og ned til fylkesvegen. Det ligger steiner i bunnen langs hele den befarte delen av bekkeløpet. Langs den bratte delen av løpet (i den skogkledde lia) er sidekantene bratte, markerte og høye (opp mot 10 m), med et skrint løsmassedekke (Figur 17). Vegetasjonen som stedvis vokser helt ned mot bekken indikerer at løsmassene er stabile. Det er heller ikke observert tegn til erosjon eller utglidning langs bekkeløpet. Ned mot bebyggelse og fylkesveg flater terrenget og bekkeløpet ut. Bekkeløpet er bredt med mindre markerte sidekanter og blokker i bunnen. Det er ikke observert tegn til erosjon av løsmasser langs sidekantene eller utglidninger i dette partiet (Figur 18) Side 19 av 25

20 Figur 17: Til venstre: sidekant i bekkeløp mot granskog og skogsbilveg. Til høyre, oppe: Sidekant i bekkeløp mot avskoget område. Til høyre, nede: Bekkeløp ved bru. Ser vegetasjon helt ned mot bekken. Figur 18: Bilde som viser bekkeløpet i det slakere terrenget ned mot fylkesveg. Stikkerennen på bildet vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet Side 20 av 25

21 Det vurderes å ikke være fare for utglidninger og flomskred fra det slake partiet på toppen og det slake partiet ned mot fylkesvegen. Det vurderes som mest sannsynlig at et eventuelt flomskred utløses ved utglidning av løsmasser i sidekanter med påfølgende oppdemning og brudd av disse massene. Løsmassene i sidekantene langs det bratte partiet fremstår som stabile, og det vurderes å ikke være stor sannsynlighet for utglidning av disse og flomskred i bekkeløpet. Bekkeløpets helning er også så bratt at eventuelle tilstopninger sannsynligvis raskt vil løses opp. Det kan likevel ikke utelukkes at flomskred kan forekomme ved svært høy vannføring. Det vurderes imidlertid at et eventuelt flomskred ikke vil nå frem til planområdet, men stoppe i det slake terrenget nord for planområdet. På bakgrunn av dette vurderes området å ha tilstrekkelig sikkerhet mot flomskred i henhold til krav til sikkerhetsklasse S3. Ved høy vannføring kan det ikke utelukkes at bekken vil kunne få overløp i det slakere partiet ved krysninger av veg ved bolighus og fylkesveg. Dette vurderes å være en flomteknisk problemstilling, og blir tatt hensyn til i flomvurderingen. Det er i flomvurderingen konkludert med at kulvert under fylkesvegen har tilstrekkelig kapasitet og at det på bakgrunn av bekkeløpets form samt vegen som fungerer som en god barriere inn mot planområdets grense, er liten sannsynlighet for at Storbekken vil få flomme inn på området. Se flomvurdering for mer utfyllende vurdering. Snø- og sørpeskred Nordre del av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred definert av NVE (NVE, 2017), og innenfor aktsomhetsområdet for snøskred og steinsprangdefinert av NGI (Figur 3). Aktsomhetsområdet utarbeidet av NGI strekker seg lengst inn på planområdet.. Dette er motsatt av hva som vanligvis er tilfellet, da aktsomhetsområder definert av NGI vanligvis er mindre konservative enn aktsomhetsområder definert av NVE. Dette skyldes at NGI-kartene er basert på et bredere spekter av informasjon og vurderinger enn NVE sine, som kun er modell-basert. I dette tilfellet vurderes NGI sitt kart å ha svært konservativ utløpsdistanse. Den skogkledde lia nord for planområdet har stedvis helningsgrad på over 30, og er teoretisk bratt nok til at snøskred kan utløses (Lied, 2014). Dette gjelder hovedsakelig i skålformasjonen på toppen av lia. Deler av terrenget her består av berghamre som er for bratte til at det vil kunne akkumuleres tilstrekkelig med snø til å utløse et snøskred. Potensielle løsneområder ligger på østsiden av skålformasjonen. Skålformasjonen består av et skrint løsmassedekke i kombinasjon med urmasser, og terrenget oppleves som ujevnt. Dette gir god heft for et eventuelt snødekke. Videre er flaten mellom potensielt løsneområde og den skogkledde lia ujevn og av god bredde, slik at eventuelle mindre snøskred fra skålformasjonen ventes å ville stoppe før den skogkledde lia. Det er ikke observert tegn til snøskredaktivitet i området. Det vurderes å være liten sannsynlighet for så store hendelser at flata, lia ned mot fylkesvegen og det slake partiet mot planområdet vil forseres, men dette kan ikke utelukkes ved ekstremvær som gir store snømengder på kort tid. For at et sørpeskred skal utløses kreves et snødekke av en viss tykkelse og en terrengformasjon som tillater vannmetning av snødekket. Typiske terrengformasjoner er elve- og bekkeløp og større forsenkninger i terrenget. Det kan ikke utelukkes at mindre sørpeskred vil føres med bekken, men eventuelle hendelser av denne størrelsen ventes å ikke ha utløp til planområdet. I toppen av bekkeløpet vil et snøskred fra vestsiden av skålformasjonen kunne demme opp og føre til at et sørpeskred utløses. Sannsynligheten for at en slik hendelse vil få utløp inn på planområdet vurderes å være lav, og vil være knyttet til en ekstremhendelse. Dette kan likevel ikke utelukkes, og en slik hendelse vurdere og ville kunne nå nordre deler av planområdet. På bakgrunn av potensielle løsneområder og terrengformasjoner vurderes deler av planområdet å ikke tilfredsstille krav til sikkerhet mot snø- og sørpeskred i henhold til sikkerhetsklasse S Side 21 av 25

22 Planområdet har tilstrekkelig sikkerhet mot snø- og sørpeskred i henhold til sikkerhetsklasse S1 og S2. Faresonekart Det er utarbeidet et faresonekart for å ta hensyn til ekstreme hendelser som kan gi skred med årlig nominell sannsynlighet 1/5000. Snø- og sørpeskred er vurdert å være dimensjonerende skredtype for planområdet og faresonegrensen er tegnet ut ifra potensielt utløp til disse skredtypene. Byggverk som omfattes av sikkerhetsklasse S3 kan ikke plasseres innenfor faresonegrensen. Området vurderes å tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred i henhold til sikkerhetsklasse S1 og S2. Tegnforklaring Faresone S3, 1/5000 Planområdet Figur 19: Faresonekart som viser faresonegrense for snøskred med årlige nominell sannsynlighet 1/5000, tilsvarende krav til sikkerhetsklasse S Side 22 av 25

23 Forutsetninger for skredfarevurderingen Skredfarevurderingen er gjort med dagens situasjon lagt til grunn. Endringer i eksisterende situasjon kan føre til endringer i forutsetningene for denne vurderingen og skredfaren i seg selv. Det vurderes å være gunstig å bevare så mye som mulig av skogen, og sørge for fornuftig uttak ved hogst. Hogsten bør planlegges og utføres suksessivt, slik at ikke hele lia står uten skog samtidig. Drenering langs skogsbilvegen i form av grøfter og stikkrenner er viktig for å unngå vann på avveie, spesielt i perioder med kraftig nedbør og snøsmelting. Dreneringen bør minst holdes på det nivået den er i dag, helst bør kapasiteten økes noe for å kunne håndtere framtidig høy vannføring. Dette gjelder spesielt grøftene, da stikkrennen slik forholdene var under befaring, så ut til å ha tilstrekkelig kapasitet. Det er viktig å renske grøfter og holde inntak og utløp til stikkrenner fri for blokkering. Vann på avveie kan føre til redusert stabilitet fordi løsmassedekket eller snødekket vannmettes. Det kan også føre til erosjon og begynnende massetransport Side 23 av 25

24 Konklusjon Planområdet tilfredsstiller krav til sikkerhet mot skred i henhold til krav til sikkerhetsklasse S1 og S2, største tillatte årlige nominelle sannsynlighet for skred for disse sikkerhetsklassene er henholdsvis 1/100 og 1/1000. Planområdet vurderes å ikke oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til krav til sikkerhetsklasse S3, største tillatte årlige nominelle sannsynlighet for skred på 1/5000. Dette medfører at det er utarbeidet et faresonekart som legger restriksjoner på plassering av bygg omfattet av sikkerhetsklasse S3, snø- og sørpeskred er dimensjonerende skredtype for området. Faresonegrensen ligger inn mot planområdets grense i nord, byggverk omfattet av sikkerhetsklasse S3 må plasseres utenfor denne grensen Side 24 av 25

25 Referanser Direktoratet for byggkvalitet. (2017, 11 06). Byggteknisk forskrift (TEK17) - Veiledning om tekniske krav til byggverk. Hentet fra Lied, K. (2014). Snøskred. I K. Høeg, K. Karlsrud, & K. Lied, Skred. skredfare og sikringstiltak. Oslo: NGI og Universitetsforlaget. NGI. (2017, 10 24). NGI skredkart. Helningskart. Hentet fra skredkart.ngi.no NGU. (2017, 10 24). Berggrunn- og løsmassekart. Hentet fra NVE. (2014a). Flom- og skredfare i arealplaner. Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE. (2014b). NVE-veileder nr Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Oslo: Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). NVE. (2017, 10 24). NVE Atlas. Hentet fra atlas.nve.no Sandersen, F. (2014). Løsmasse- og flomskred. I K. Høeg, K. Karlsrud, & K. Lied, Skred, skredfare og sikringstiltak. Oslo: NGI og Universitetsforlaget. Statens vegvesen. (2017, 10 24). Vegkart. Hentet fra Side 25 av 25