Notat. Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare. 1. Orientering

Transkript

1 Til: Per Grendstad Fra: Norconsult v/henning Tiarks Dato Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare 1. Orientering Som en del av detaljregulering er Norconsult engasjert av Trøåsen AS for geoteknisk bistand for planområdet «Del av Trøåsen». Planområdet ligger nord for Klæbu sentrum. Avgrensningen er vist i figur 1-1. Foreliggende notat vurderer forutsetninger og gjennomførbarheten med tanke på skredfare. Krav til sikkerhet som skal legges til grunn ved regulering og bygging er gitt i forskriften «Veiledning om tekniske krav til byggverk» (TEK 17) 7-3 (Direktoratet for byggkvalitet, 2015), med hjemmel i plan- og bygningsloven (PBL) 28-1 og Retningslinjer nr. 2 «Flom- og skredfare i arealplaner» fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE, 2/2011) angir hvordan offentlig aktsomhetskart og faresonekart kan brukes til å identifisere skredfareområder. Planområdet er delvis bebygget med eneboliger, kravet til sikkerhetsklassen settes til S2 jf. TEK17. Del av Trøåsen Figur 1-1: Topografisk kart og avgrensning av planområdet «Del av Trøsen» Side 1 av 9

2 2. Datagrunnlag Kartdata Generell lagdeling av løsmasser i planområdet kjennetegnes av torv/myr over morenemateriale. I nedre delen langs vestlig grense av planområdet er det sammenhengende forekomster av leire. Løsmassemektigheter er varierende med sannsynligvis tynt dekke av morenemateriale. Leire og myr kan forekomme i flere meters mektighet. Grunnforholdene ansees som homogene for planområdet jf. løsmassekart (figur 2-1). Det er ikke kartlagt berg i dagen men topografien indikerer at det er grunt til berg flere plasser. Del av Trøåsen Figur 2-1: Topografi og løsmassetyper i planområdet. 3D-kart av området sett fra Trøåsen mot nordvest ( Side 2 av 9

3 Arkivdata Grunnundersøkelser for nytt kommunalt VA-anlegg dekker deler av området. Følgende rapporter er relevante: Datarapport Hallset Lysklett Solemsbekken,. Rapport R.1644, Trondheim kommune Datarapport Hovedtrasé Klæbu Ostangen-Solemsbekken, Oppdragsnr.: , Dokumentnr.: RIG-04, Norconsult Det foreligger noen boringer som grenser til planområdet og er representativt for den vestlige delen av planområdet. Figur 2-2 viser beliggenhet av borpunktene i sørvestlige delen. Figur 2-3 viser boringer for nordvestlige delen. 2)Vegfylling inntil 2 m høyde, helning1:2. P l a n o m r å d e t 1)Vegskjæringer inntil 3m høyde, helning 1:2. Figur 2-2: Arkivdata ved sørvestlige delen av planområdet og henvisning til planlagt terrenginngrep 1) og 2) Side 3 av 9

4 3)Vegfylling inntil 3m høyde for å krysse lokal forsenkning. P l a n o m r å d e t Figur 2-3: Arkivdata ved sørvestlige delen av planområdet og henvisning til planlagt terrenginngrep 3) Side 4 av 9

5 3. Vurdering av skredfare Planområdet ligger stort sett over marin grense. Det er kun havavsetninger langs vestlige kant av planområdet. Nærmeste faresone for kvikkleireskred er 1099 Aunet, ca. 350 m vest for planområdet. I den østre delen av planområdet er det kartlagt områder for jordskredfare som delvis berører planområdet Aunet P l a n o m r å d e t Trasè for VA-grøfter vest øst Figur 3-1: Løsmassekart med faresoner for kvikkleireskred og markering av marin grense.. Figur 3-2: Løsmassekart og kartlagte naturfarer i planområdet. Vestre plangrensen går stort sett langs overgang fra leire (blå) til moreneavsetninger (grønn) ( Det er ikke kartlagt andre skredfaretyper i nærheten som vil kunne påvirke planområdet. n og kvikkleireskredfare er de relevante typer skred som må vurderes Side 5 av 9

6 Det er ikke registrert noen tidligere jord- eller flomskredhendelser i eller nær området i NVE sin skreddatabase ( Bekkefar i nærområdet er tett vegetert og topografiske forhold med myrområder vurderes slik at det er ingen reell fare for at hendelser som ekstremnedbør, utløser jordskred i planområdet Aunet Figur 3-3: Flybilde og kartlagte naturfarer i planområdet. Det vises at aktuelle områdene er tett vegetert med granskog og myr. Vurdering jordskredfare Vi vurderer at det aktuelle området ikke har jordskredfare av betydning for bygg i sikkerhetsklasse S1 og S Side 6 av 9

7 Kvikkleireskredfare Langs den vestlige grensen av planområdet er det kartlagt overgang fra leire til moreneavsetninger (figur 3-2). Tilgjengelige boredata (figur 3-4) indikerer at det er grunt til berg og leire kan betegnes som middels fast til fast og ikke kvikk. I punkt 1960 er det påtruffet kvikkleire langs vegen fra kote +133, dvs. 20 m dypere enn terrenget ved plangrensen. Sonderinger indikerer at dette laget kiler ut før plangrensen. A- terrengsnitt Plangrense / Trøåsen 19-NO17 19A-NO17 Tørrskorpe Leire Antatt berg B 3 2 Terrengsnitt 1 Terrengsnitt Figur 3-4: A-Terrengsnitt med lagdeling fra grunnundersøkelsen B- Flybilde fra 1947 viser terrengformer i vestre planområdet og indikerer grunnlent beitemark / - terreng med lokalt bergoppstikk. Dette kan sammenlignes med lagdelingen i terrengsnitt. Terrenginngrep lokalisert med Side 7 av 9

8 Vurdering kvikkleireskredfare Det er ikke noe indikasjon på kvikkleire i området. Potensielle mekanismer for et kvikkleireskred vurderes som følgende: Områdeskred initiert ved ravinedaler/bekker eller graving: I ravinedalen er det godt vegetert og det er ingen bekk i nærheten som påvirker områdestabiliteten jf. erosjon, dvs. ingen faremoment. Vegskjæringer (terrenginngrep 1) vil medføre avlastning av terrenget i øvre del av skråningen, dette ansees som positivt for områdestabiliteten. Graveskråninger i middels fast leire vurderes som tilstrekkelig stabil for helninger med 1:2. Grøfting for VA-anlegget er delt opp i to grener: Vest og øst (figur 3-2). Den vestlige grenen går stort sett parallelt med høydekoter i øvre del av skråningen. Områdestabiliteten kan ivaretas med seksjonsvis utførelse. Østlig gren for VA-anlegget går over grunnlent terreng der det er lite innvirkning på områdestabiliteten. I nedre del mot Amundsdalvegen følger traseen en tidligere ravine og sjakting ville påvirke områdestabiliteten. Der må grøfter anlegges seksjonsvis for å ivareta områdestabiliteten. Flakskred ved pålåstning i bakkant: Vegfylling 2 (2 m terrengheving) og vegfylling 3 med inntil 3 m terrengheving veg påvirker stabiliteten. Grunnforholdene langs vestlige kanten kan sammenlignes med lagdeling som vist i terrengsnitt figur 3-4. Vegfyllingen ligger rundt kote +155/+160 og grunnforholdene tolkes der som middels fast leire i 2-3 m, over morene/berg. Grunnforhold ansees som stabil. Skredmasser fra kvikkleiresoner i høyereliggende terreng: Planområdet ligger ikke i utløpsområde fra andre faresoner for kvikkleireskred Side 8 av 9

9 4. Konklusjon og videre arbeider Sikkerhet mot løsmasseskred er vurdert som tilfredsstillende for planområdet med skissert boligfelt og planlagt terrenginngrep for veg. Kravene jf. NVE`s regelverk og TEK17 er oppfylt. Generelt må plassering av boliger prosjekteres for å ivareta lokalstabilitet spesielt der bygging forekommer under marin grense (kote + 175). Grøfting for VA-anlegget må prosjekteres i detalj for å sikre lokalstabiliteten og bestemme seksjonslengder i forbindelse med områdestabilitet. Østlige gren av VA-ledninger mot Amundsdalvegen følger en tidligere ravine som er tiltenkt for massedeponering/oppfylling. Om tiltaket er utført kunne grøftearbeider utføres uten seksjonering i dette område til bruk Henning Tiarks Kristian Aune Rune Sandberg Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 9 av 9