MULTICONSULT. 3. Topografi og grunnforhold

Transkript

1

2 N Figur 1: Planområdet med dagens bebyggelse 3. Topografi og grunnforhold Tomteområdet er i dag en blanding av bebygd areal med næringsbygg og enkelte boliger. På de ubebygde arealene er det en del vegetasjon med bl.a. granskog mot sør. Det er et høydedrag sentralt i området mot sør med terrengnivå omkring kote 175. Terrenget faller både mot nord, øst og sør med laveste terrengnivå omkring kote 165. Planområdet ligger ifølge NGU s kvartærgeologiske kart på en tykk havavsetning som følger nord-sørretningen gjennom Skårersletta mot Losby, kfr. Figur /lm Side 2 av 7

3 S k å r e r s yd N Planområdet Figur 2: Kvartærgeologisk kart (ref.ngu) I vårt arkiv har vi rapporter fra tidligere utført grunnundersøkelser for flere oppdragsgivere både innenfor planområdet og i naboområder. Borpunktenes plassering er lagt inn på mottatt kartgrunnlag, kfr. vedlegg1. Oversikt over oppdragene er gitt i vedlegg 2. Boringene består av en rekke dreisonderinger supplert med noen vingeboringer og prøvetaking med 40 og 54 mm sylinderprøvetaker. I tillegg er det målt grunnvannstand i enkelte borpunkter. Dette gir følgende sammenstilling av karakteristiske grunnforhold: Løsmasser For de høyereliggende deler av området, dvs. hele området unntatt NØ del / Losbyvn. 1 som vist i Figur 1: Planområdet med dagens bebyggelseindikerer sonderboringene at det er tørrskorpeleire over til dels fast leire ned til fastere lag / berg. I området Losbyvn. 1 har sonderboringer med dreiebor møtt noe vekslende, men stort sett moderat til liten motstand. På de lavest liggende partier av arealet i NØ har boret til dels sunket fritt uten dreiing /lm Side 3 av 7

4 Prøveserier viste at grunnen øverst består av et 2-3 m tykt lag middels fast, siltig tørrskorpeleire. Mektigheten av dette laget synes å være noe større på de høyest liggende partier av området. Videre i dybden er det påvist bløt, siltig leire. Leirens skjærfasthet faller fra ca 40 kpa like under tørrskorpelaget til ca. 15 kpa ned mot berg målt med rutineundersøkelser på laboratoriet. Leira beholder noe av sin fasthet i omrørt tilstand og har middels sensitivitet. Vanninnholdet er målt til % i tørrskorpelaget og stiger til % like over berg. Vingeboringer i samme området viser tilsvarende grunnforhold og skjærfasthetsparametere. Berg Dybdene til faste lag eller berg varierer mellom ca 4 til 12 m i hoveddelen av området. Ved Losbyvn. 1 er det angitt dybder til berg på mellom ca 2 og 8 m. Det bemerkes at selv om det er angitt at dreieboret har stoppet på berg, har denne type sonderinger liten nedtrengningsevne i faste masser og det er vanskelig å fastslå sikkert hva boret har stoppet i. Det ser ut til at det generelt i området ligger et tynt lag bunnmorene over berg. Grunnvannstand For Losbyvn. 1 angir rapportene at grunnvannstanden målt i åpne hull ligger ca l m under terreng. Videre at på tomtens laveste partier må man regne med at den kan stå i terrengoverflaten og at terrenget her kan oversvømmes ved nedbørsrike perioder eller under snøsmeltning. Grunnforhold utenfor planarealet. I tillegg til grunnundersøkelsene innenfor planarealet har vi resultater fra 1. Grunnundersøkelser nord for Gamleveien (Nåværende kjøpesenter mm.) 2. Lokal grunnundersøkelse sørvest omkring Rugdeveien 7 Begge lokaliteter viser i hovedtrekk tilsvarende løsmasseavsetninger og dybder til berg som angitt for planarealet. 4. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 4.1 Bakgrunn PBL og tilhørende TEK 10 (Byggeteknisk forskrift) stiller krav til ivaretakelse av nødvendig sikkerhet mot naturpåkjenninger ved arealplanlegging. Dette ivaretas her med grunnlag i NVE s retningslinjer nr. 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar» m/ vedlegg. 4.2 Gjennomgang av flom- og skredfare for planområdet A. Mulige faretyper På det aktuelle planområdet er faretyper fra naturpåkjenninger begrenset til å behandle mulig flom i bekk og mulig skred som omfatter kvikkleire / sprøbruddmaterialer /lm Side 4 av 7

5 B. Kartlagte risikoområder og faresoner Kartmaterialet fra skredatlas.nve.no viser ingen kartlagte faresoner for verken flom eller kvikkleireskred, kfr. kartutsnitt i Figur 3. N Planområdet Figur 3: Kartlagte områder Flomsonekartplan og Kvikkleire - faregrad (kilde skredatlas.nve.no) C. Mulige areal med potensiell fare som ikke framgår av risikokart Flom og erosjon Kart og befaring viser antydning til en liten flombekk gjennom området med fall mot nord. Dette har etter vår vurdering ingen farekonsekvens for arealplanen. Mot sør er det som plankartene viser en blanding av småhusbebyggelse og landbruksareal i en skråning ned mot Finstadbekken. Tilgjengelig kartverk angir ikke noe flomsonekart for Finstadbekken. En eventuell flom i denne bekken vil ikke ha noen konsekvenser for det aktuelle planområdet. Tilgjengelige flyfoto (ref. finn.no) viser heller ingen tegn til noe erosjon omkring bekkeløpet /lm Side 5 av 7

6 Kvikleireskred Betingelsene for at det skal kunne oppstå omfattende løsmasseskred initiert av naturlige prosesser (erosjon og nedbør i skråninger ned mot vassdrag) eller menneskelige tiltak (utgravinger, fyllinger) er at: - Løsmassene inneholder sprøbruddmateriale som kvikkleire - Det er mulighet for utvikling av initialskred som kan forplante seg. Tidligere utførte grunnundersøkelser innen planområdet og i løsmasseområdet sørvest for planområdet, viser ikke noe sted sprøbruddmateriale i opptatte prøver eller indikasjoner på dette i utførte sonderboringer. Med basis i disse grunnundersøkelsene er det ingen uakseptabel risiko for at et eventuelt løsmasseskred utløst i naboområdene utenfor skal få konsekvenser innenfor angitte grenser for det aktuelle planområdet. D. Arealbruk Basert på avstand til mulig flomutsatte bekker og foreliggende dokumentasjon av grunnforhold på og omkring det aktuelle planområdet, er det ikke identifisert potensielle fareområder eller faresoner knyttet til naturpåkjenninger. Med bakgrunn i at planarealet i tillegg ligger i et område i Lørenskog hvor det ikke er identifisert fareområder knyttet til kvikkleire, foreligger det etter vår vurdering tilstrekkelig dokumentasjon ved de refererte tidligere utførte grunnundersøkelsene for reguleringsplanbehandling. Samlet datagrunnlag viser etter vår vurdering at det ikke er nødvendig å innarbeide spesielle restriksjoner i reguleringsplanen knyttet til arealbruk ut fra hensyn til naturpåkjenninger. 5. Øvrige forskriftskrav til sikker byggegrunn i Tek 10 TEK 10 (Byggeteknisk forskrift) stiller generelt krav til at tiltaket skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at bl.a. byggetomta er eller vil bli tilstrekkelig sikker. Ut fra en overordnet, geoteknisk synsvinkel vil det for dette tiltaket innebære at kravene til stabilitetsmessig sikkerhet må tilfredsstilles ved detaljprosjektering av bebyggelse og infrastruktur og utearealer mot sør hvor området grenser til toppen av skrånende terreng ved Bergerveien ned mot Finstadbekken. Tiltak vil være å tilpasse terrengarrondering og tilførte bygningslaster slik at gjeldene krav til sikkerhetsnivåer i Tek 10 blir oppfylt /lm Side 6 av 7

7 6. Konklusjoner 1. Planområdet med omkringliggende arealer er ikke klassifiser som fareområde i NVE s skredatlas. 2. Utførte grunnundersøkelser for ulike formål på og omkring planområdet i perioden fra 1961 har ikke påvist sprøbruddmateriale. Området er derved klarert mht. fare for kvikkleireskred iht. ref. /2/ kap. 6 og vedlegg 1 kap Stabilitetsmessige forhold bl.a. knyttet til arealutnyttelse i randsonen mot sør ved topp av skråning må ivaretas i byggesak ved detaljprosjektering av utbyggingen. 7. Referanser /1/. Multiconsult AS. Rapporter fra tidligere utføret geotekniske grunnundersøkelser i området iht. vedlegg 2 /2/. NVE. Flaum og skredfare i arealplanar. Retningslinjer nr. 2/2011, rev Vedlegg: 1. Tegning. Geoteknisk borplan. Tidligere utførte grunnundersøkelser 2. Referanseliste. Multiconsult. Utførte grunnundersøkelsesoppdrag i området /lm Side 7 av 7