RIG-N01 REV. 00

Transkript

1 memo01.docx KUNDE / PROSJEKT Meyersgate 1 AS RIG Lars Meyers gate 23/25 PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Freddy Xavier Yugsi Molina OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi Molina DATO REV. DATO UTARBEIDET AV NAVN Freddy Yugsi SIGNATUR KONTROLLERT AV NAVN Maj Gøril Bæverfjord SIGNATUR DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: Meyersgate 1 AS Frode Hagen KOPI TIL: Anders Augdal ArkPlan AS Andreas Lund Helgeland Bolig AS Geoteknisk vurdering for detaljregulering Lars Meyers gate 23 og 25, Rana kommune 1 Innledning Meyersgate 1 AS planlegger å bygge ut to leilighetsbygg på tre etasjer med totalt boenheter pluss parkeringskjeller på Lars Meyers gate 23 og 25, Gnr./Bnr. 20/874 og 20/65/641 i Mo i Rana, Rana kommune (Figur 1). Figur 1. Situasjonsplan med tverrsnitt for bygg A og B - Lars Meyers gate (8) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo F r ed d y X avi er Y ug si M ol i n a Dr. Sc. ETH Trondheim Geoteknikk Mobil Freddy.Yugsi@sweco.no

2 2 Bakgrunn Planområdet ligger på hellende terreng med moderat helning mot sør. Sør for planområdet, nedenfor byggetomten, blir terrenget flatt. Nord for planområdet, ovenfor tomten, stiger terrenget opp med lav helning og blir flatt ca. 40 m nord for tomten. Terreng på tomten varierer mellom kote 27-31, under marin grense. Løsmassene i området består hovedsakelig av elveavsetninger i øst og fyllmasser i vest ifølge NGUs kvartærgeologiske kart (Figur 2). Det er ikke kvikkleiresoner kartlagt i nærheten ifølge NVEs skredatlas. Prøvegraving ble utført i for å få oversikt overlagdeling i grunnen på byggetomten, resultater er presentert i avsnitt 3. Figur 2. Løsmassekart - Lars Meyers gate Befaring for prøvegraving Deltakere ved prøvegravingen var: Espen Ward (gravemaskinfører) Andreas Lund (kunde) Freddy Yugsi (geotekniker) Rostad Entreprenør AS Helgeland Bolig AS Sweco Norge AS 2 (8)

3 Det var overskyet og ca. 10 C under prøvegravingen. Det ble benyttet en Volvo ECR 88D gravemaskin. Det ble gravd 4 stk. prøvegroper. Plassering av prøvegropene er vist på Figur 3. 4 poseprøver ble tatt under befaring, 1 stk. pr. grop. Rutineundersøkelser samt konusforsøk ble utført på prøvene. Resultater fra konusforsøk er inkludert i beskrivelsen nedenfor. Figur 3. Punkt for prøvegraving Lars Meyers gate 23 og Prøvegraving LM-01 Prøvegrop LM-01(Figur 4) ble utført nord-nordøst på tomten, nær den nordlige skråningskanten, kote ca Vegetasjonsdekket var fjernet. Massene bestod av et topplag ca. 2,4 m tykt av grå middels til fast leire (omrørt Su på 11 kpa). Derunder var det grå sand/grus med noe leire til bunnen av gropen ca. 3,1 m dybde. Laget er gradert med grovere materiale i dybde. Berg ble påtruffet på bunnen av gropen. Grunnvannstand ligger ca. 3,0 m dybde. 3.2 Prøvegraving LM-02 Prøvegrop LM-02 (Figur 5) ble plassert ca. 30 m sørvest for LM-01, på kote ca. 29. Vegetasjonsdekket var fjernet. Massene bestod av rødt/brun sand og grus med noe vegetasjon rester til ca. 0,85 m dybde. Derunder var det funnet grønn/grå fast tørrskorpeleire til ca. 2,4 m FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN. 3 (8)

4 dybde. Under tørrskorpeleire ble det funnet et lag av grå middels fast leire (omrørt Su på 11 kpa) til bunnen av gropen ca. 3,6 m dybde. Leirefasthet reduseres med dybde. Det ble ikke observert grunnvanninntrengning i gropen. Gropen ble avsluttet uten å finne berg. 3.3 Prøvegraving LM-03 Prøvegrop LM-03 (Figur 6) ble plassert ca. 19 m nordøst for LM-02 og ca. 11 m sørvest for LM- 01 på kote ca. 30. Vegetasjonsdekket var fjernet. Massene bestod av lignende materialer som i LM-02. Det var et topplag av rødt/brun sand og grus med noe vegetasjon rester til ca. 0,6 m dybde. Derunder var det funnet grønn/grå fast tørrskorpeleire til ca. 2,1 m dybde. Under tørrskorpeleire ble det funnet et lag av grå middels fast leire som fortsatt til bunnen av gropen ca. 3,5 m dybde. Leirefasthet reduseres med dybde (omrørt Su på 3,6 kpa på bunnen av prøvegrop). Det ble ikke observert grunnvanninntrengning i gropen. Gropen ble avsluttet uten å finne berg. 3.4 Prøvegraving LM-04 Prøvegrop LM-04 (Figur 7) ble plassert ca. 19 m nordøst for LM-03 og ca. 30 m øst for LM-02 på kote ca. 28. Vegetasjonsdekket var fjernet. Massene viste lignende lagdeling som i LM-02 og LM-03, men med forskjellige tykkelser. Det var et topplag av rødt/brun sand og grus med noen vegetasjonsrester til ca. 0,25 m dybde. Derunder var det funnet grønn/grå fast tørrskorpeleire til ca. 2,4 m dybde (uforstyrret Su på 123 kpa). Under tørrskorpeleire ble det funnet et lag av grå middels fast leire til avslutting av prøvegravingen på ca. 3,1 m dybde. Leirefasthet reduseres med dybde. Det ble observert grunnvanninntrengning i gropen ca. 2,5 m dybde. Gropen ble avsluttet uten å finne berg. Figur 4. Prøvegraving LM-01. a) Grop; b) utgravet material 4 (8)

5 Figur 5. Prøvegraving LM-02. a) Grop; b) utgravet material Figur 6. Prøvegraving LM-03. a) Grop; b) utgravet material 5 (8) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

6 Figur 7. Prøvegraving LM-04. a) Grop; b) utgravet material 3.5 Berg i nordvest Det ble ikke utført prøvegraving i nordvest der det ligger en bergblotning (kote ca. 32) delvis i tomten ca. 30 m vest av LM-01 (Figur 8). Det antas at løsmassedekning øst for blotningen er tynn, men at tykkelsen øker mot øst og sør som indikert av resultater fra prøvegravinger. Lagdeling forventes å korrespondere med funnene i prøvegrop LM-01. Figur 8. Bergblotninger i nordvestlige kanten av tomten. a) Bildet tatt fra sørvest; b) bildet tatt fra øst 4 Naturfare Ifølge skrednett.no ligger planområdet verken innen hensynsoner for skred eller er det registrert tidligere skredhendelser i området. Helningsvinkel på området er mindre enn 15 grader. Fare for skred utelukkes pga. terrengforhold. 6 (8)

7 Det finnes ikke elver eller bekker i eller omtrent området. Fare for flom utelukkes. Det er ikke kartlagte kvikkleiresoner innen eller i nærheten av planområdet. Berg er påvist i nordvest innen planområdet, leire funnet i prøvegrop LM-01 har middels fasthet. Berg er påtruffet under leire ca. 3 m dybde i nevnte prøvegrop. Basert på disse argumenter kan bakoverrettet områdeskred utelukkes. Området sør for planområdet er flatt fra nedenfor planområdegrensen. Ifølge NVEs veileder 7/2014 er skråninger med mer enn 5 m høydeforskjell vurdert som løsneområder for kvikkleireskred. Høydeforskjell mellom flatt terrenget nede planområdet og påvist berg i planområdet er ca. 4 m (kote 27 og 31 henholdsvis). Fremoverrettet områdeskred kan utelukkes pga. terrengforhold. 5 Grunnforhold 5.1 Løsmasse Løsmassene består hovedsakelig av leire med en tynn overdekning av friksjonsmateriale (sand og grus, antagelig fyllmasser) basert på resultater av prøvegraving samt observasjoner under befaring. Tykkelsen av fyllmassene varierer langs planområdet. Det er tykkere fyllmasser mot sørvest. Tørrskorpeleire er vist midt og sør i planområdet, men det er ikke påvist i nord, der løsmassedekningen er tynnere. Under tørrskorpeleire er det påvist middels fast leire. Tykkelsen av leire øker mot sør, mens fastheten reduseres med dybden. Omrørt Su ligger på 11 kpa på den øvrige del av laget, mens det reduseres til 3,6 kpa til slutt av prøvegrop LM-03 ca. 3 m dybde. På prøvegrop LM-01 er det påvist et tynt lag av sand/grus under leire, antagelig forvitringsmateriale. Sand/grus lag ligger rett over berg i prøvegropen LM Berg Berg er påvist på bakkenivå i den nordvestlige kanten av tomten og til slutt av prøvegropen LM- 01 ca. 3,1 m dybde. Berg var ikke påvist i resten av prøvegropene. Det antas at dybde til berg øker mot sør. 5.3 Grunnvann Grunnvannstand er påvist i prøvegraving LM-01 ca. 3,0 m dybde. Vanninntrenging var observert i prøvegraving LM-04 ca. 2,5 m dybde omtrent grensen mellom tørrskorpeleire og middels fast leire. 6 Geoteknisk vurdering 6.1 Stabilitet Det er ikke observert kvikkleire i området under prøvegraving og heller ikke er det kartlagte kvikkleiresoner i nærheten av planområdet. Mulighet for områdeskred utelukkes (se avsnitt 4). Lokalstabilitet av graveskråninger må beregnes under geoteknisk prosjektering for å sikre at lokalstabilitet er også ivaretatt etter endelig design av byggene er utført. Det vurderes at fri FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN. 7 (8)

8 graveskråning kan prosjekteres i bakkant pga. leires fasthet. Det er behov for nye grunnundersøkelser til å vurdere fri graveskråning vs midlertidig avstiving for byggegropa for øvrig. 6.2 Fundamentering Det planlegges tre etasjer pluss parkeringskjeller, dvs delvis kompensert fundamentering. På dagens plan vises ingen oppfylling på tomten. Byggene vil fundamenteres delvis på berg og (antatt) middels fast leire. Fundamentering må prosjekteres til å unngå uønskede skader som resultater av differensialsetninger. Det tilrådes at pelefundamentering vurderes som løsning, avhengig av dybde til berg. 7 Konklusjon Det er nødvendig med geoteknisk prosjektering av tiltaket. Det må utføres grunnundersøkelser med blant annet uforstyrret prøvetaking for å kartlegge dybde til berg og leiras fasthet- og deformasjonsegenskaper. 8 Referanser /1/ Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder 7/2014. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). April (8)