1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (

Transkript

1

2 Omsorgsboliger Klæbu, GNR/BNR 21/137u Geoteknisk vurdering av bebyggbarhet multiconsult.no 1 Innledning Klæbu kommune planlegger for bygging av omsorgsboliger i Klæbu. Beliggenheten av området er vist i figur 1 og i figur 2. Det er tidligere utført grunnundersøkelser like ved den planlagte utbyggingen, se figur 2. Multiconsult AS er engasjert til å utføre geoteknisk vurdering av bebyggbarhet i forbindelse med planlagte omsorgsboliger. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu ( RIG-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 6

3 Omsorgsboliger Klæbu, GNR/BNR 21/137u Geoteknisk vurdering av bebyggbarhet multiconsult.no Figur 2: Situasjonskart med tidligere utført undersøkelser og planlagt område for omsorgsboliger. Utbyggingsområdet er relativt flatt med en slak helning mot nord. Gjennomsnittlig helning er ca. 1:9. Terrenget I sentrum av tomta ligger på ca. kote Mot nordvest ligger terrenget på ca. kote RIG-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 6

4 Omsorgsboliger Klæbu, GNR/BNR 21/137u Geoteknisk vurdering av bebyggbarhet multiconsult.no 2 Beskrivelse av grunnforhold basert på tidligere undersøkelser Alle tidligere sonderinger er utført til fast masse og avsluttet i ca. 15 til 20m dybde, med plassering som vist på i figur 2. Grunnforholdene i disse undersøkelsene er beskrevet nedenfor 2.1 Tidligere undersøkelser Kummeneje, rapport nr 2261av 24.mars 1976; Vurdering av utgraving og fundamentering Det er utført dreiesondering til ca.14,5m i to punkt samt tatt opp 8 uforstyrrede prøver med 54mm sylinder. Dreisonderingene viser liten til middels dreiemotstand og til dels synk uten dreining i de øvre lag. Ved avsluttet sondering i ca.14,5m dybde er motstanden i begge punkter jevnt over meget stor. Ved prøvetaking er det påvist et tynt torvlag over tørrskorpeaktig grovsilt lagdelt med leirelag og sandlag ned til ca. 2m dybde. Under silt er det videre funnet meget lagdelte masser av silt, finsand, tynne leirlag og tynne finsandlag. Leira har middels til høy sensitivitet Udrenert skjærfasthet 20-30kPa Siltige finsanden er bløt og vannrik Fra 9-10m dybde påtruffet ren finsand Berg er ikke påtruffet ved boringene Grunnvannstanden stod ca.0,5m under terreng i borpunkt 1 Kummeneje rapport nr O.5534 av 3. februar 1986: Administrasjonsbygg Det er utført dreiesondering til ca.20m i fire punkter samt tatt opp uforstyrrede prøver med 54mm prøvetakingsutstyr. Ved avsluttet sondering i ca.20m dybde er motstanden i alle punkter jevnt meget stor. Grunnen består av sand, silt og leirlag øverst med overgang til leire med sand og siltlag i dybden Vanninnhold over 20 % Leiren er middels fast og ikke spesielt kompressibel Grunnvannstanden stod ca.3,7m under terreng og vanninnholdet tyde på at et øvre grunnvannsspeil står ca.1,5m under terreng og at poretrykket utvikling med derved er mindre enn ved hydrostatisk fordeling. Berg er ikke påtruffet ved boringene Kummeneje rapport nr O.7175 av 19.september 1986 Oppfylling ved rådhuset Det er utført dreiesondering til ca.14m i to punkter samt tatt opp uforstyrrede prøver med 54mm prøvetakingsutstyr. Ved avsluttet sondering i ca.15m dybde er motstanden i alle punkter jevnt meget stor. Grunnen i bekkedalen består av lag av sand, silt og middels fast til fast leire. Det er øverst et ca.1m tykt torvlag i prøvetakingspunktet(punkt-3) Videre nedover er det mineralske masser med humusholding silt øverst over lag av sand og middels fast leire. Vanninnhold over 20 % Fra 5m dybde er det hovedsaklig middels fast og noe sensitiv leire. Fra 7-8m dybde er det lagdelt masser av leire og sand RIG-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 6

5 Omsorgsboliger Klæbu, GNR/BNR 21/137u Geoteknisk vurdering av bebyggbarhet multiconsult.no 2.2 Løsmasser Det er generelt organisk jord dannet av døde planterester, med mektigheter større enn 0,5 m over tykk havavsetning. På de søndre delene av området er det påvist havavsetning med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. Kvikkleiresone 1102 Klæbu ligger noen hundre meter sør for det aktuelle området. Se figur 4 under sikkerhet mot skred. Det er ikke påvist kvikkleire på området. Figur 3: Løsmassekart ( 2.3 Grunnvannsforhold I henhold til tidligere målinger, ligger sannsynligvis grunnvannstanden 0,5 til 1,5m under terreng. Grunnvannsnivået på området antas å variere med årstider og nedbør. 3 Geoteknisk Vurdering 3.1 Utgraving og stabilitet Terrenget i området er slakt. Med de påviste grunnforholdene vurderes stabilitetsforholdene som gode. Ved større terrenginngrep må stabilitetsforholdene vurderes nærmere, men ved bygging av omsorgsboliger med inntil en kjelleretasje, vurderes stabiliteten ikke å bli truet. Etablering av byggegrop kan utføres med helning 1:1 inntil 2m dybde. For dypere graving kan det benyttes skråningshelning inntil 1:1, RIG-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 6

6 Omsorgsboliger Klæbu, GNR/BNR 21/137u Geoteknisk vurdering av bebyggbarhet multiconsult.no 3.2 Fundamenterings All torv og organisk masse må fjernes før fundamentering av hus. Nybygg kan enten fundamenteres på original mineralsk grunn, eller på masseutskiftet nivå. Original mineralsk grunn vurderes som svært telefarlig (T3/T4). Frostisolering er derfor nødvendig for hus som fundamentere grunt. 3.3 Setninger Med de påviste grunnforholdene kan bygg fundamenteres direkte på såler og banketter. Det forutsettes kompensert fundamentering, dvs utgravd masse veier minst like mye som planlagt hus. Oppfylling inntil bygg over eksisterende terreng må unngås, da slik oppfylling kan medføre skadelige setninger på nybygg. Setningene avhenger av opptredende laster. Grunnen er noe overkonsolidert. Ved små tilleggslaster vil setningene bli små og vil gå raskt. Fundamentlaster og fundamentplan må forelegges geotekniker for kontroll. Fundamentering kan planlegges med tillatt grunntrykk 100 kn/m2 for laster i ULS. Det må påregnes setninger av størrelsesorden 1-3 cm. 4 Sikkerhet mot skred Tiltaket vurderes ikke å ligge i et skredutsatt område. På figur 9 er det vist kjente kvikkleiresoner i området. Avstanden til disse, topografien i nærområdet og de dokumenterte grunnforholdene tilsier at området ikke vil bli berørt av eventuelle kvikkleireskred. Figur 4: Faregradskart kvikkleire ( RIG-NOT september 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45