Utarbeidet notat Jesper Bjerre Andreas Andenæs Ingrid Christensen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Fv. 260 Frogner Bru DOKUMENTKODE RIG-NOT-004 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Christensen KONTAKTPERSON Håkon Håversen SAKSBEHANDLER Jesper Bjerre KOPI ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & Infrastruktur SAMMENDRAG Statens vegvesen Region øst (SvRø) planlegger ny Frogner bru med gang- og sykkelvei på fv. 260 over Leira, ved Frogner i Sørum kommune. Oppdraget omfatter teknisk plan og reguleringsplan for Frogner bru med tilstøtende områder. I forbindelse med reguleringsplan er det utført en vurdering av områdestabilitet i henhold til NVE veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Konklusjon: På bakgrunn av våre vurderinger er det ikke reell fare for områdeskred for selve brua. Det er ikke funnet sprøbruddmateriale ved selve brua. Det er registrert berg i dagen flere steder i det nordvestlige område ved brua. Brua ligger i et potensielt utløpsområde for skred fra overliggende kvikkleiresoner. Det vurderes imidlertid at erstatningen av dagens Frogner bru som er i dårlig forfatning gir en utbedring av totalsikkerheten. Innhold 1 Innledning...2 Områdebeskrivelse Grunnlagsdokumenter Topografi og grunnforhold...4 Topografi...4 Grunnforhold Evaluering av fare for områdeskred...6 Tiltakskategori...7 Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner...7 Utredning tilpasset reguleringsplan...7 Gjennomgang av prosedyre i NVE 7/ Behov for supplerende grunnundersøkelser Konklusjon Viktige og kritiske momenter Referanser Utarbeidet notat Jesper Bjerre Andreas Andenæs Ingrid Christensen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 1 Innledning Statens vegvesen Region øst (SvRø) planlegger ny Frogner bru med gang- og sykkelvei på fv. 260 over Leira, ved Frogner i Sørum kommune. Oppdraget omfatter teknisk plan og reguleringsplan for Frogner bru med tilstøtende områder. I forbindelse med reguleringsplan er det utført en vurdering av områdestabilitet i henhold til NVE veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» [1]. Områdebeskrivelse Figur 1-1 viser det aktuelle området. Figur 1-1: Kartutsnitt som viser den aktuelle området [2] RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 12

3 2 Grunnlagsdokumenter SvRø har utført grunnundersøkelser på og nær det aktuelle området. Videre har Multiconsult adgang til omkringliggende grunnundersøkelser som er vurdert i den samlede beskrivelsen av grunnforhold og områdestabilitet. Tabell 2-1 oppsummerer sentrale grunnlagsdokumenter. Figur 2-1 viser ca. plassering av de sentrale grunnlagsdokumenter. Tabell 2-1: Sentrale grunnlagsdokumenter. Nr. Utført av Tittel/kommentar Datert 1a 1b Feltarbeid og laboratoriearbeid av Statens vegvesen Region øst Datarapport sammenstillet av Multiconsult ASA Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon fv. 260 Frogner bru, Geoteknisk grunnundersøkelse Geoteknisk rapport RIG-RAP-001_rev00 Geoteknikk Frogner gangbru Geoteknisk datarapport Nr ØIE A/S - Grunnundersøkelser Omsorgsboliger og boligblokk Brusletta Geoteknisk datarapport Nr ØIE A/S - Grunnundersøkelser Statoil Frogner Frognerveien 2 Sørum Kommune Geoteknisk datarapport Nr Noteby AS Forretningsbygg Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering Nr NVK Terraplan Frogner stasjon Sørum Kommune Geoteknisk datarapport Nr Statens vegvesen Akershus Heksebergveien setning Geoteknisk datarapport Oppdrag Cd Statens vegvesen Akershus Frogner bru Geoteknisk datarapport Nr nr Statens vegvesen veglaboratoriet fv Fjellbo-Frogner Geoteknisk rapport Oppdrag C750A nr. 1 9 Statens vegvesen veglaboratoriet Frogner idrettspark Geoteknisk rapport Nr RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 12

4 Figur 2-1: Ca. plassering av sentrale grunnlagsdokumenter. 3 Topografi og grunnforhold For nærmere detaljer vedrørende utførte grunnundersøkelser vises til Tabell 2-1. Etterfølgende kapitler gir en oppsummering av topografi og grunnforhold, i hovedsak basert på disse grunnlagsdokumentene. Topografi Området ved selve brua er kupert og varierer mellom ca. kote +105 til +114,5 basert på de utførte totalsonderinger i grunnlagsdokumenter 1. Det omkringliggende området er preget av bratte skråninger ned mot et flatere parti før Leiraelven. Det er registrert berg i dagen på den vestlige del av området, nord for den eksisterende brua. Området er preget av tett vegetasjon. Grunnforhold Berg Utførte totalsonderinger fra grunnlagsdokumenter 1a antyder at antatt berg ligger ca. mellom 2-10 m under dagens terreng (kotene varierer mellom +95,8 til +111,4) på den vestlige elvebredden og m på den østlige elvebredden (kotene varierer mellom +91,5 til +92,5). Ved vestre landkar er antatt berg registret 3,8-6,3 m under terreng (ca. kote +110 og +108,6). Lengre mot vest er antatt berg registret i ca. dybdene 15,9 m, 10,9 m og 11,7 m svarende til koter +108,9, +112,0 og +106,4. Registeringer er listet opp etter minste avstand til landkaret. Sonderinger etter 100 m mot vest har ikke registret berg. Utførte dreietrykksonderinger for Hexebergveien antyder at antatt berg ligger ca. mellom 2-9 m under dagens terreng. Borlederen har notert skråfjell. Grunnundersøkelser fra grunnlagsdokumenter 2, 3, 4, 5 og 9 har ikke registret berg RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 12

5 Det er registrert synlig berg foran det vestlige landkaret. Ytterligere er det registret berg i dagen i en markert langsgående brink i avstand ca m fra Hexebergveien til ca. 80 m nord for brua. Omkring 100 m nord fra brua det er registret berg ved elva Løsmasser NGUs løsmassekart [3] over området viser at løsmassene består av tynn havavsetning (lys blå) og elveavsetninger (gul) på den vestlige del av brua, se Figur 3-1. Figur 3-1: Utsnitt fra kvartærgeologisk kart [3]. Grunnundersøkelsene ved brua viser at løsmassene på den vestlige elvebredden primært består av et topplag med humusinnholdig silt med en mektighet på ca. 1 m. Videre i dybden finnes primært masser av sand. Den østlige elvebredden består av et topplag med humusinnholdig silt med en mektighet på ca. 1 m. Videre i dybden finnes primært masser av sand med mektigheter mellom 4-6 m med et underliggende siltig leire. Rett over antatt berg er et silt lag registret. En oppsummering av prøveseriene viser stor variasjon på materialer og styrkeparameter. Dette kan antyde skredmasser. Det er ikke registrert kvikkleire i noen av borpunktene i umiddelbar nærhet til brua. Område vest for Leira Ved landkaret er det er registret middels fast til fast leire med omrørte skjærfastheter på ca. 10 kpa. Ved Hexebergveien er det registret skjærfastheter varierende mellom kpa (fallende med dybden) fra 2,4-5,4 m. Den øverste delen er liten sensitiv hvor den nedre delen (rett over antatt berg) er middels sensitiv med omrørt skjærfasthet på ca. 1 kpa. Målinger er gjort med vingebor og den omrørte skjærfastheten i dybde 4,4 m hadde en størrelse på 6 kpa. Dreietrykksonderinger ved profil 1700 (ca m vest for landkaret) fra grunnlagsdokumenter 8 er boret til antatt berg ca. kote +112 og +108,9 uten direkte indikasjon om sensitiv materialer. Dreietrykksonderinger i profil 1600 (ca m vest for landkaret) er boret til ca. kote +105,6 og +106,6 uten direkte indikasjon av sensitiv RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 12

6 materiale. Lengere mot vest i profil 1550 er prøveserier tatt til 10 m dybde uten indikasjon av sensitiv materialer. Imidlertidig viser en av to dreietrykksonderinger fallende motstand 11 m under terreng (ca. kote +114) hvilket kunne antyde sensitivt materiale. Område øst for Leira Det er registret mulig sprøbruddsmateriale fra dybde 7 m til 10 m (ca. kote +107 til +110) med omrørte skjærfastheter på ca. 2 kpa og sensitiviteter 15 ±2 ved Frogner stasjon. Ved Brusletta er det ikke registret sprøbruddsmaterialer i noe av de 3 prøveserier (skovling til 6 m under terreng). Prøveseriene er stoppet i ca. kote og Dreietrykksonderinger, ved Duevegen 11, antyder et bløtere lag i kote ca til Dreietrykksonderinger, ved Brusletta 4C, antyder et bløtere lag med ca. mektighet på 1 m i kote ca Merk at dette ikke kan bekrefte eller avkrefte sprøbruddsmaterialer. Frognerveien 2 har registret kvikkleire i 10,5 m til 13,5 m dybde (ca. kote til +108) Ved Frogner idrettspark er det ikke registret sprøbruddsmaterialer i prøveserien til 5 m under terreng. De 5 dreietrykksonderinger i dybder 16,2-18,25 m indikerer ikke sprøbruddsmaterialer. 4 Evaluering av fare for områdeskred Området for selve brua ligger ikke innenfor tidligere kartlagt faresone iht. kart på skrednett.no, se Figur 4-1. Det er registrert faregrad med kvikkleire i området sør, øst og nord i området samt tre tidligere skredaktivitet. Merk at NGU har registret en potensielt jord-flomskred fare i Dette omtales i eget notat om lokalstabilitet. Løsmasseskred Løsmasseskred Potensielt jordflomskred fare Løsmasseskred Figur 4-1: Planområdet med omkringliggende, registrerte kvikkleiresoner [4] RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 12

7 Området ligger under marin grense, og fare for områdeskred må derfor utredes for å tilfredsstille krav i NVE-veileder og TEK-10, kfr. ref. [1] og [5]. Tiltakskategori I henhold til geoteknisk kategori vil det være naturlig å plassere Frogner bru i tiltakskategori 3. Det er imidlertid slik at bruen ikke er plassert i en kvikkleiresone, men i nærheten. Trafikken på dagens bru er redusert til en kjørebane. Ettersom byggingen av ny Frogner Bru vil gi en ny og sikker bru, uten å påvirke områdestabiliteten, ansees den totale samfunnsmessige sikkerheten å øke. Trafikksikkerhetstiltak er definert jf. NVE veileder 7/2014 i tiltakskategori K1. Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner Kap. 4.5 i NVE veilederen [1] beskriver prosedyre for identifisering og avgrensning av kvikkleireområder med potensielle skredfarer (aktsomhetsområder, punkt 1-5), avgrensning og faregradsevaluering av faresoner (faregradsklassifiserte faresone, punkt 6-9) og tilslutt stabilitetsanalyser (stabilitetsutredende faresoner, punkt 10). Tabell 4-1 viser overskrift for punktene i prosedyren for utredning av aktsomhetsområder og faresoner [1]. Tabell 4-1: Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner [1]. Pkt. Oppgave 1. Avklar hvor nøyaktig utredning skal være 2. Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense 3. Avgrens områder med marine avsetninger 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området 5. Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare som områdeskred 6. Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/ vurdering av grunnlag 7. Avgrens løsneområder nøyaktig 8. Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser 9. Avgrens og faregradsklassifiser faresoner 10. Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet Antall punkter i prosedyren som må behandles er avhengig av planfase og krav for nøyaktighet av utredningene. Dersom det under gjennomgang av prosedyren kan konkluderes med at det ikke er fare for områdeskred, og ikke nødvendig å gå videre i prosedyren, avsluttes utredningen. Utredning tilpasset reguleringsplan Kap. 4.3 i ref. [1] beskriver nødvendig omfang og detaljeringsgrad for utredninger i forbindelse med reguleringsplan: [ ] Der planlagte byggeområder ligger innenfor aktsomhetsområder og omfatter byggverk i tiltakskategorier der en må utrede områdestabilitet, må faresoner identifiseres, avgrenses og faregradsklassifiseres i tråd med prosedyren, punktene 6-9. [ ] Under pkt. 5 som omhandler terrenganalyser står det videre: RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 12

8 Slike terrenganalyser vil avkrefte områdeskredfare i deler av områdene med marine avsetninger, og dermed avklare skredfare på både regulerings- og kommunedelplannivå. Dersom gjennomgang av pkt. 1-5 kan avkrefte fare for områdeskred, vil man kunne konkludere og avslutte utredningen ved pkt. 5. Dersom vurderinger i pkt. 5 viser at det er reell fare for områdeskred innenfor delområdet, må man gå videre med pkt. 6-9 i prosedyren. Dersom gjennomgang av pkt. 6-9 viser at det er reell fare for områdeskred, utføres stabilitetsberegninger i pkt. 10. Gjennomgang av prosedyre i NVE 7/2014 Tabell 4-2 viser oppsummering av gjennomgang av prosedyren i henhold til avsnitt 4.5 i ref. [1] for vurdering av områdestabilitet for Frogner bru. Vurdering av punktene er videre gitt i avsnitt Tabell 4-2: Oppsummering av gjennomgang av prosedyren NVE 7/2014. Pkt. Overskrift Kommentar 1. Avklar hvor nøyaktig utredning skal være 2. Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense 3. Avgrens områder med marine avsetninger 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området 5. Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred 6. Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/ vurdering av grunnlag Utredning for reguleringsplanfase. Hele området ligger under marin grense. Det er ikke registrert kvikkleire i grunnundersøkelsene for selve brua. Det er tidligere kartlagte faresoner i området rundt om selve brua. Det er ingen aktuelle aktsomhetsområder for skred ved brua. Brua ligger dog i et potensielt utløpsområde. På grunnlag av topografi og informasjon fra utførte grunnundersøkelser, vurderes det at det ikke er reell fare for områdeskred. Det er ikke nødvendig å utføre flere punkter i prosedyren, og utredningen kan avsluttes. 7. Avgrens løsneområder nøyaktig 8. Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser 9. Avgrens og faregradsklassifiser faresoner Ikke nødvendig å gjennomføre. 10. Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet. Basert på våre vurderinger er det ikke reell fare for områdeskred i det aktuelle området. Konklusjon Brua ligger i et potensielt utløpsområde. Det vurderes at etableringen av brua ikke påvirker bebyggelse, eller stabiliteten til de potensielle områdeskredene. Dagens elvekryssing er av så dårlig kvalitet at bare én kjørebane kan holdes åpen. Etablering av nye Frogner Bru vil ikke påvirke stabiliteten til områdestabiliteten negativt, men vil gi økt samfunnssikkerhet, og ansees som et trafikksikringstiltak RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 12

9 4.4.1 Avklar hvor nøyaktig utredning skal være Utredning utføres i reguleringsplanfase. Utredning skal bekrefte eller avkrefte reell fare for områdeskred Undersøke om hele eller deler av området ligger under marin grense Hele området ligger under marin grense Avgrens områder med marine avsetninger Avsnitt 3 beskriver grunnforhold og utførte grunnundersøkelser i området. Ifølge NGUs løsmassekart består løsmassene i området hovedsakelig av består av tynnavsetning og elveavsetninger (gul) på den vestlige del av brua. Det er registrert berg foran landkaret på den vestlige del. Ytterligere er det registrert berg i dagen i en markert langsgående brink i avstanden ca m fra Hexebergveien til ca. 80 m nord fra brua. Omkring 100 m nord fra brua er det registrert berg ved elva Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området Det er tidligere kartlagte faresoner i området omkring brua, se Figur 4-1 [4] Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred NVEs veileder [1] beskriver hvordan terrenganalyse utføres for å begrense aktsomhetsområdene til områder der topografien gir muligheter for områdeskred. For jevnt hellende terreng er kriteriet satt til terreng med helning brattere enn 1:20 og total skråningshøyde mer enn ca. 5 m. Helning kan begrense ytterlige i pkt. 7 til 1:15 (3,81 o ) ved geoteknisk bistand. Derutover vurderes eventuelle aktsomhetsområdene utfra de geotekniske undersøkelse gjort i det pågjeldende området for å undersøke skredfare relatert til kvikkleire eller sprøbruddsoppførsel. Selve brua Grunnundersøkelsene for selve brua indikerer ikke sprøbruddsmaterialer men mulig tidligere skredmasser. Leiraelva er lokalt det laveste område rent topografisk. Nordvest I nordvestlig retning er det relativ bratt til en topp på ca. kote +138 i en avstand ca m borte fra brua. Dette gir en gjennomsnitts helning på ca. 7,5 o sett fra elvekanten på ca. kote 102. Fra starten av Hexebergveien og i nordvestlig retning er gjennomsnittshelningen på de første 50 m slakere enn 1:15. Deretter stigere helningen litt før bakken avtar og faller brattere til den motsatte siden. Topografisk blir denne retningen definert som aktsomhetsområde. Det vurderes derimot pga. berg i dagen og grunt til berg samt en slakere helning enn 1:15 for de første 50 m fra Hexebergveien at nordvestlig retning har liten sannsynlighet som aktsomhetsområde eller utløpsområde for skred. I tillegg indikere løsmassene ikke stor sannsynlighet for sprøbruddegenskaper. Et lokalskred ansees ikke å påvirke områdestabilitet pga. den korte avstanden til berg og den slanke helningen. Vest I vestlig retning er det relativ bratt til en topp på ca. kote +137 i en avstand ca m borte fra landkaret. Dette gir en gjennomsnitts helning på ca. 8,85 o sett fra elvekanten på ca. kote 102. Generelt flatere terreng ut etter ca. 150 m fra landkaret RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 12

10 Topografisk blir dette retningen definert som aktsomhetsområde. Det vurderes derimot idet at SvRø har registret fastere masser ved landkaret og løsmasser som ikke indikerer stor sannsynlighet for sprøbruddegenskaper lengre mot vest at vestlig retning har liten sannsynlighet som aktsomhetsområde eller utløpsområde for skred. Et lokalskredansees ikke å påvirke områdestabilitet pga. den korte avstanden til berg og den slanke helningen. Sørvest I sørvestlig retning er det relativ flatt og terreng stiger først etter m fra landkaret til en mindre topp på ca. kote Deretter kommer en fordypning i terreng til ca. kote Etter ca. 250 m til 400 m er det registret en større helning. Ved eventuelle skred i denne bakken vil fordypningen i terreng redusere utløpsområdet og anses derfor ikke som en stor risiko. Topografien tilsier at denne retningen kan vurderes med liten risiko for aktsomhetsområde. Derutover har SvRø registrert fastere masser ved landkaret. Løsmassene i vestlig retning kan argumenteres å være av samme materiale som for sørvestlig retning. Derfor vurderes det at sannsynligheten som aktsomhetsområde eller utløpsområde for skred har liten risiko. Den større skråningen anses ikke som en større risiko. Et lokalskred i den bratte elveskråningen vil sannsynligvis ikke utløses områdestabilitet pga. den korte avstanden til berg og den slanke helningen. Nordøst I nordøstlig retning er terrenget relativt flatt etterfulgt av et mere kupert terreng. Dette terreng legger så langt borte at det ikke anses som et sannsynlig utløpsområde for skred. Topografien tilsier at denne retningen kan vurderes med liten risiko for aktsomhetsområde. Derutover tilsier grunnundersøkelsen for Frogner idrettspark at løsmassene ikke indikerer stor sannsynlighet for sprøbruddegenskaper. Derfor vurderes det, at sannsynligheten som aktsomhetsområde eller utløpsområde for skred har liten risiko. Den større skråningen anses ikke som en større risiko. Et lokalskred i den bratte elveskråningen ansees ikke å påvirke områdestabilitet pga. den korte avstanden til berg og den slanke helningen. Øst I østlig retning er det relativ flatt og terreng stiger først etter m fra landkaret til en topp på ca. kote +124 (300 m borte). Dette gir en gjennomsnitts helning på ca. 4,2 o sett fra elvekanten på ca. kote 102. Det er registret kvikkleire ved Frognerveien 2 ca. 300 m borte (østlig retning) i 10,5 m til 13,5 m dybde (ca. kote til +108) fra brua. I samme retningen ca. 150 m borte indikere dreietrykksonderinger 3 m bløtere lag i ca. kote +108 til Videre indikere dreietrykksonderinger mindre bløte lag i kote ca hvilket tilsvarer antatt bunnivå for elva ca. 100 m borte. Merk at dette kan bekreftes eller avkreftes som sprøbruddsmaterialer. Topografien tilsier at denne retningen kan vurderes med liten risiko for aktsomhetsområde. Derutover tilsier grunnundersøkelsene at risikoen for sprøbruddsmaterialer er liten innenfor 200 m avstand til brua. Derfor vurderes det at sannsynligheten som aktsomhetsområde eller utløpsområde for skred har liten risiko. Et lokalskred i den bratte elveskråningen ansees ikke å påvirke områdestabilitet idet sannsynligheten for eventuelle sprøbruddsmaterialer av betydning er veldig liten og vil evt. ligge veldig dypt. Sørøst I sørøstlig retning er terrenget flatt etter den bratte elvestigningen. Terrenget stiger først igjen etter ca. 200 m og til ca. kote +119 ca. 250 m borte fra elva. Dette gir en gjennomsnitts helning på ca. 3,9 o sett fra elvekanten på ca. kote RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 12

11 Topografien tilsier at denne retningen kan vurderes med liten risiko for aktsomhetsområde. Derutover tilsier grunnundersøkelsene at risikoen for sprøbruddsmaterialer er liten. Et lokalskred i den bratte elveskråningen ansees ikke å påvirke områdestabilitet idet sannsynligheten for eventuelle sprøbruddsmaterialer av betydning er veldig liten og vil evt. ligge veldig dypt. Oppstrøms Leiraelva Eventuelle skred i kvikkleire sonene Eidsvoll og Melvoll i retninger bort fra brua kan ikke neglisjeres igjennom topografi analyser. Disse områder defineres derfor som aktsomhetsområder. Skred oppstrøms i Leireelva (nord fra Froger bru) vil kunne påvirke Frogner Bru, da denne befinner ser i et potensielt utløpsområde fra disses sonene Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/vurdering av grunnlag Det er utført grunnundersøkelser for å vurdere om det er sprøbruddmateriale ved brua. Utførte grunnundersøkelser vurderes å være av tilstrekkelig omfang for å kunne utrede reell fare for områdestabilitet Avgrens løsneområder nøyaktig Det er ikke registret kvikkleire eller sprøbruddsmaterialer i grunnundersøkelsene for selve brua. Basert på grunnundersøkelsene ved og nær brua er det lite sannsynlig at det er sprøbruddmateriale av betydning i området nær brua. Det omkringliggende området er preget av skråninger ned mot et flatere parti før Leiraelven. Det flatere parti gjør at brua ikke ligger innenfor aktsomhetsområde som tilsier fare for løsneområde for områdeskred. Med bakgrunn i disse vurderingene, vurderes det ikke sannsynlig at dette skal være et potensielt løsneområde ved brua. Brua ligger i et potensielt utløpsområde for områdeskred. På grunnlag av informasjon om dybder til berg, observert berg i dagen, områdets topografi og utførte grunnundersøkelser, vurderes det at det ikke er reell fare for områdeskred. Det er ikke nødvendig å utføre flere punkter i prosedyren, og gjennomgang av prosedyren kan avsluttes. Lokalstabiliteten av elveskråningen vurderes i eget notat. 5 Behov for supplerende grunnundersøkelser Det er ikke nødvendig å utføre supplerende grunnundersøkelser for å fullføre utredning av områdestabilitet. Det vil være hensiktsmessig med supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med byggesak. 6 Konklusjon På bakgrunn av våre vurderinger er det ikke reell fare for områdeskred i det aktuelle området. Brua ligger i et potensielt utløpsområde for skred fra overliggende områder (lengre Nord). Leiraelven betraktes som et eventuelt utløpsområde, idet Leireelva kan transporterer eventuelle skredmasser fra skred oppstrøms fra Frogner bru. Etableringen av nye Frogner bru påvirker ikke bebyggelse, eller stabiliteten til kvikkleireområdene. Det å erstatte dagens Frogner bru med en ny vurderes som et viktig trafikksikkerhetstiltak. Den totale samfunnsmessige sikkerheten økes altså med å etablere nye Frogner Bru. Derfor ansees den lille risikoen for at brua ligger i et potensielt utløpsområde ikke som et avgjørende element. Det understrekes også at om et slikt områdeskred skulle forekomme, vil det være mulighet for å raskt stenge brua, og sikre at liv ikke går tapt i sammenheng med trafikk på brua som følge av skred RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 12

12 7 Viktige og kritiske momenter Lokalstabilitet i forbindelse med utgraving/fyllinger må ivaretas i byggesak. 8 Referanser [1] Norges vassdrags- og energidirektorat, «Sikkerhet mot kvikkleireskred : Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (V:7-2014)», NVE, Oslo, Veileder , apr [2] «FINN kart». [Online]. Tilgjengelig på: [3] Golder Associates, «Grunnundersøkelser (GEOSONDERING)», Geoteknisk rapport , mar [4] «NGU kvartærgeologisk kart». [Online]. Tilgjengelig på: [5] «Norgeskart». [Online]. Tilgjengelig på: [6] KRD (kommunal- og regionaldepartementet), FOR nr Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift/tek10) [7] (NVE) Norges vassdrags- og energidirektorat og Norges geologiske undersøkelse, « Skrednett. [Online]. Tilgjengelig på: RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 12 av 12