Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang

Transkript

1 Kamperhaug Utvikling AS Rokkeveien Klavestadhaugen Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang utført for vurdering av områdestabilitet i Geoteknisk kontrollrapport nr. 1, rev. 01. Kamperhaug Utvikling har engasjert GrunnTeknikk for å utføre grunnundersøkelser og vurdere områdestabiliteten i forbindelse med planarbeidet for reguleringsplan Terrenget faller i og omkring planområdet i retning nord ned til Isesjøen. Utførte grunnundersøkelser viser stedvis forekomst av sprøbruddmateriale/ kvikkleire i grunnen. Tiltakskategori er angitt til K4 for prosjektet. Det stilles derfor krav til vurdering av områdestabiliteten og krav om kvalitetssikring av de vurderingene som er gjort. Sweco Norge AS har på oppdrag av Kamperhaug Utvikling foretatt kvalitetssikring av den geotekniske prosjekteringen som er utført i forbindelse med vurdering av områdestabiliteten. Kvalitetssikringen er utført i henhold til pkt. 5.3 i NVE Veileder 7/2014, ref. /7/. Vår kvalitetssikring har ikke påvist noen avvik i forhold til NVEs kriterier. Sweco Norge Postboks 80 Skøyen 0212 Oslo Telefon Per Stenhamar Mobil (47) per.stenhamar@sweco.no Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i SWECO konsernet rapporter\02 notater\geoteknikk 3d. parts kontroll\revisjon 01\bodalstranda geoteknikk kontrollrapport nr. 01, rev. 01.docx 1 (5)

2 1. Grunnlagsmateriale Vi har tidligere mottatt følgende dokumentasjon som grunnlag for vår uavhengige kontroll: /1/ GrunnTeknikk. Sarpsborg. Bodalstranda reguleringsplan Grunnundersøkelser og orienterende geotekniske vurderinger, Geoteknisk rapport r1, datert /2/ GrunnTeknikk. Sarpsborg. Bodalstranda reg. plan Stabilitet, Teknisk beregning tb1, datert /3/ GrunnTeknikk. Profil a-a_udrenert, teknisk tegning /4/ GrunnTeknikk. Profil b-b_udrenert, teknisk tegning /5/ GrunnTeknikk. Profil b-b_drenert, teknisk tegning Det var utført uavhengig kontroll og konklusjon er at det er påvist noen avvik i forhold til NVEs kriterier, ref. /11/. For å svare ut våre kommentarer utarbeidet GrunnTeknikk et oppdatert notat som grunnlag for vår uavhengige kontroll denne gangen: /6/ GrunnTeknikk. Sarpsborg. Bodalstranda reguleringsplan Innledende vurdering områdestabilitet, teknisk notat n1, datert Både GrunnTeknikks prosjektering og vår uavhengige kontroll er i tillegg basert på: /7/ NVE Retningslinjer nr. 2/2014 Flaum- og skredfare i arealplaner, datert 22. mai /8/ NVE Veileder nr. 7/2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, datert april /9/ NGF melding nr. 5 «Veiledning for utførelse av trykksondering», rev. nr. 3 datert 2010 /10/ NIFS rapport «En omforent anbefaling for valg av anistropifaktorer i norske leirer», 2014 /11/ Sweco Norge AS, utført for vurdering av områdestabilitet i Bodalstranda i Sarpsborg, Gnr./Bnr. 1026/3. Geoteknisk kontrollrapport nr. 1, Kontrollerte forhold Prosjekteringsarbeidet og vurderingene i forhold til områdestabiliteten er dokumentert i teknisk notat «Sarpsborg. Bodalstranda reguleringsplan Innledende vurdering områdestabilitet», ref. /6/. Det er dette dokumentet som vi har kontrollert, og som det henvises til når vi i videre henviser til Notat. 2 (5)

3 Forhold Vurderinger og kommentarer Avgrensning av faresone Vi er enig i vurderingene gjort i Notat kapittel 2.2 punkt 9 og figur 4 vedr. avgrensning av faresone. Klassifisering etter faregrad Faregradsklassifiseringen er utredet i Notat kapittel 2.2 punkt 9 og tabell 1. Faresonen klassifiseres med «lav» faregrad. Vi har ingen kommentarer. Tiltakskategori Tiltakskategori er angitt til K4 i Notat kapittel 2.2 punkt 1. Vi er enig i at tiltakskategori K4 er korrekt for prosjektet. Utførte grunnundersøkelser Grunnforholdene er undersøkt og dokumentert i forrige rapport, ref. /1/. I forrige kontrollrapport ref. /11/. mener vi at de utførte grunnundersøkelsene ikke har avklart løsmasseforholdene i tilstrekkelig grad. Det er usikkerhet om hvor mye av de svake lagene som kan bestå av sprøbruddmateriale og evt. kvikkleire. Og dette kan ha påvirkning på områdestabilitet. I Notat kapittel 2.3 Stabilitetsberegninger er det brukt konservative forutsetninger på de ukjente løsmasselagene (på både lagdeling og parameter) for å unngå nevnte usikkerhet i forrige avsnitt. I dette tilfellet mener vi at utførte grunnundersøkelser er tilfredsstillende med reguleringsplanfase. Vi er også enig i Notat kapittel 2.4 Konklusjon at det anbefales å utføre supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med detaljprosjektering. Tolking av jordartsparametere Grunnteknikk har benyttet en lagdeling med sand over sandig/ siltig leire der det er påvist svake lag fra totalsonderinger over planområdet. Det er forutsatt fast moreneleire under sandig/ siltig leire. Denne lagdelingen er OK. I Notat kapittel 2.3 Stabilitetsberegninger er anisotropifaktorer (ADP faktor) for leirlaget valgt som 1,32/ 1/ 0,53 iht. anbefalinger fra NIFS rapport ref. /10/ med 15% reduksjon i aktive skjærfastheten iht. NVE Veileder ref. /8/. Anisotropifaktorene er valgt på den konservative siden. I profil b-b er det valgt udrenert skjærfasthet S u for leire på 27 kpa i hele dybden. Dette er optimistisk for leiren i 8 m, basert på både tolkning av CPTU og resultat fra prøveserien. Denne skjærfastheten er samtidig 3 (5)

4 Kritiske profiler Stabiliserende tiltak Utførte stabilitetsanalyser konservativ for dybder 3-5 m og 9-10 m. C-profil for leiren er OK. Det er antatt at grunnvannstanden ligger i overgangen mellom sand- og leirlaget 2 3 m under terreng. Det er ikke beskrevet grunnlag på dette men i utgangspunktet er det fornuftig å forutsette dette på reguleringsplannivået. OK. Det er benyttet erfaringsverdier for drenerte parametere. OK. Det er antatt dimensjonerende egenvekter basert på de opptatte prøveserie. OK. Valg av jordartsparametere er sammenfallende med vår vurdering. Det er utført stabilitetsanalyser for to kritiskprofil, profil a-a og profil b-b, som er representative for de aktuelle faresonene. Vi har ikke mottatt del 3/3 av profilene eller beregningssnitt som omfatter skråningene mot Isesjøen i nord. Basert på de grunnlagene på de beregnede skråningene konkluderer vi at de skråningene mot sjøen ikke er mer kritisk enn del 1 eller del 2. Vi har ingen kommentarer. Stabiliserende tiltak er beskrevet i Notat kapittel 2.3. For profil B-B viser beregninger ikke tilfredsstillende sikkerhet Fc = 1,15 (tegning 121) for dagens situasjon. For å oppfylle kravet til prosentvis forbedring må sikkerhet bedres med ca. 6-7% gjennom stabilitets forbedrende tiltak, iht. NVE Veileder ref. /8/. Det blir brukt tiltak som ved å plassere en motfylling med 1 m høyde som tilsvarende 19 kpa terrenglast i bunnen av skråningen. Beregning viser sikkerhet Fc = 1,27 (tegning 122) som er en ca. 10% forbedring og dermed oppnås tilfredsstillende sikkerhet. Stabilitetsberegningene er utført med programmet GeoSuite Stability. Beregning for profil a-a er utført for dagens situasjon uten terrenglast på topp skråning (tegning 120). Det er vist Fc= 1,59. Beregning for profil b-b som er utført for dagens situasjon uten terrenglast gir Fc = 1,15 (tegning 121). Ved å 4 (5)

5 plassere en motfylling med 1 m øker sikkerhet Fc til 1,27 (tegning 122). Dette gir ca. 10% forbedring og dermed oppnås tilfredsstillende sikkerhet iht. NVE Veileder ref. /8/. Programmet GeoSuite Stability søker ugunstigste glideflater. Det er etter vår vurdering ikke behov for å utføre kontrollberegninger. Stabilitetsberegninger viser tilfredsstillende sikkerhet. 3. Oppsummering Sweco har kontrollert områdestabilitet i Vår kvalitetssikring har ikke påvist noen avvik i forhold til NVE Veileder nr. 7/2014 ref. /8/. Med hilsen Sweco Norge AS Kontrollert: Mingbo Yang Vegard Søderholm/ Karl Fredrik Moe 5 (5)