Det har gjennom prosjekteringen vært 3 ulike alternativer til oppfylling. Alle situasjonene er vurdert med hensyn på stabilitet og gjennomførbarhet.

Transkript

1 Ramlo Sandtak AS v/tore Ramlo Dato 2014/10/31 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F Vår ref. /MBP REVISJON 01 MASSEDEPONI GISVÅL - GEOTEKNISK VURDERING Generelt Ramlo Sandtak AS ønsker å etablere et massdeponi på Gisvål i Trondheim. Området skal etter innfylling reetableres som jordbruksareal. Rambøll har utført grunnundersøkelser i forbindelse med prosjektering av området. Vi viser til våre rapporter G-rap-001- (ref /1/) og G-rap-002- (ref/2/). Det har gjennom prosjekteringen vært 3 ulike alternativer til oppfylling. Alle situasjonene er vurdert med hensyn på stabilitet og gjennomførbarhet. Trondheim kommune har vurdert tiltaket til å ligge i tiltakskategori K3 iht NVE 2/2011 (ref/3/). Multiconsult i Trondheim har utført uavhengig kontroll av Rambøll sin vurdering. Dette er revisjon 01 av G-brev-001. Revisjonen omfatter tilsvar og revisjon med utgangspunkt i kommentarer gitt i Multiconsult sitt notat RIG-NOT-001 av Endringer og suppleringer utført i revisjon 01 av notatet er utført i kursiv. Grunnforhold Analyser av opptatte prøver viser at løsmassene består i hovedsak av friksjonsmasser av type sand og silt. Det er registrert en del leirelag i punkt 4 og 7, mens det er generelt mer leirholdige materiale i punkt 8. Utførte sonderinger har vært vanskelige å tolke med hensyn på sensitive-sprøbruddmaterialer, men prøver og CPT avkrefter dette i nesten samtlige punkter. Det er imidlertid avdekket kvikkleire i punkt 9 i dybde fra ca 17 meter under dagens terreng. Punktet ligger i utkanten av massedeponiet og vil i mindre grad bli berørt av oppfyllingen. For nærmere detaljer rundt grunnforholdene vises det til datarapportene, ref. /1/ og /2/. 1/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\ Gisvold Massedeponi\7-PROD\DOK\G-brev-001_rev 01 stabilitetsvurdering\g-brev-001_rev01.docx Rambøll Norge AS NO MVA

2 Tolking av materialparametere Udrenert skjærfasthet Tolkning av udrenert skjærfasthet og sensitivitet er basert på opptatte prøver og analyser i geoteknisk laboratorium. Lag med kvikk/sensitiv leire er også vurdert ut fra utførte sonderinger der hvor prøvetaking ikke er dekkende. Lag med tolket kvikkleire og sprøbruddmateriale er vist med skravur på beregningstegningene. Utførte CPTU-sonderinger er ikke lagt til grunn for totalspenningsanalysene, da trykksonderingene har dårlig poretrykksrespons. Dette skyldes løsmassenes øvre lag av sand og silt. I beregningene tas det hensyn til spenningsanisotropi i leira, dvs. at udrenert skjærfasthet varierer med hovedspenningsretningene (ADP-analyse). Utgangspunktet er udrenert aktiv skjærfasthet c ua. For ikke sensitiv leire er direkte og passiv skjærfasthet beregnet ut fra følgende sammenheng: c ud = 0,63 c ua (fasthet for den tilnærmet horisontale delen av glideflaten) c up = 0,35 c ua (fasthet der glideflaten ligger i passiv sone) For kvikk og sensitiv leire benyttes ADP forhold 0,85 0,63 0,35. Anvendt c up / c ua forhold og c ud / c ua forhold er i henhold til NIFS rapport 14/2014, ref /4/. Da det ikke er utført undersøkelser av plastisitetsindeks er det konservativt antatt at Ip 10 %. Effektive styrkeparametere Friksjonsvinkel for sand er tolket ut fra CPTU samt erfaringsverdier, se vedlegg 16. For fylling, silt, leire og kvikkleire baseres parameterne kun på erfaringsverdier. Attraksjon for alle materialer er antatt lik 0. Utførte effektivspenningsanalyser er valgt utført med følgende parametere, tabell 1: Tabell 1: Parametere benyttet i effektivspenningsanalyse γ [kn/m 3 ] ɸ [grader] c' [kpa] Fylling 18, Sand 18, Silt 20, Leire 20, Kvikkleire 20, Stabilitetsberegning er gjennomført i GeoSuite Stabilitet. 2/9

3 Revisjon av stabilitetsberegninger I samtlige beregninger er poretrykket økt til 10 % mer enn hydrostatisk, ved at γ vann er satt lik 11 kn/m 3. Generelt for samtlige totalspenningsanalyser er ADP-forholdet revidert iht NIFS rapport 14/2014, ref /4/. I tillegg er det endret slik at silten ligger inne med friksjonsvinkel, ikke skjærfasthet. Følgende endringer/revisjoner er i tillegg utført i de ulike beregningsprofilene, tabell 2: Tabell 2: Revisjon av beregninger Vedlegg Tegning Revisjon/endring/supplering 3 303_rev01 Skjærfasthet i leire endret til 120 kpa, ut fra opptatte prøver i punkt 6. Laveste oppnådde F 3, _rev01 3, _rev01 Mektighet av kvikkleirelaget er økt jfr boring i punkt 9 og kommentar fra Multiconsult. Det er lagt inn skjærfasthet lik 30 kpa for kvikkleirelaget, ut fra opptatt prøve i punkt 9. Dette mener vi er konservativt ut fra hvor dypt laget ligger, samt at laboratorieundersøkelsen representerer en «direkte» verdi. Så lenge stabiliteten likevel ser ut til å bli tilfredsstillende ser vi ikke noen grunn til å øke fastheten _rev01 Mektighet av kvikkleirelaget er økt jfr boring i punkt 9 og kommentar fra Multiconsult _rev01 Skjærfasthet i leire endret til 120 kpa, ut fra opptatte prøve i punkt 6. Terrenglinje forlenget mot sør. 1,78 2,57 3, _rev01 Terrenglinje forlenget mot sør. 1, _rev01 Skjærfasthet i leire endret til 120 kpa, ut fra opptatte prøver i punkt 6. 3, _rev01 3, _rev01 1, _rev01 2, _rev01 Mektighet av kvikkleirelaget er økt jfr boring i punkt 9 og kommentar fra Multiconsult. Det er lagt inn skjærfasthet lik 30 kpa for kvikkleirelaget, ut fra opptatt prøve i punkt _rev01 Mektighet av kvikkleirelaget er økt jfr boring i punkt 9 og kommentar fra Multiconsult. 1,74 2,60 3/9

4 Skredfare globalt - massedeponi Planområdet ligger i utkanten av registrerte kvikkleiresone 217 Gisvål, se figur 1 og 2. Figur 1: Kvikkleiresone 217 Gisvål Grunnundersøkelsene viser ingen forekomster av kvikkleire innenfor den angitte kvikkleiresonen, men det er registrert et lag av kvikkleire lengst vest på deponiet, samt både nord og vest for deponiet gjennom tidligere utførte grunnundersøkelser (ref. /5/ og /6/), se figur 2. ROS-analyse av registrerte kvikkleireforekomst gir middels faregrad, se vedlegg 1. Etter innspill fra Trondheim kommune og Multiconsult klassifiseres tiltaket som et K3-tiltak, jfr NVEs gjeldende veileder 2/2011 for tiltaket (ref /3/). Dette ansees av Rambøll som veldig konservativt, da tiltaket ikke omfatter tilflytning av mennesker eller omfatter viktige samfunnsfunksjoner. I kombinasjon med middels faregrad blir kravet til sikkerhet mot utglidning oppnådd sikkerhetsfaktor γm 1,4 eller vesentlig forbedring av stabiliteten. Prosjektet tilfaller prosjektklasse 2, jfr NS3480 og tillegges krav om vanlig kontroll av prosjekteringen samt en viss kontroll på byggeplass. Figur 2 4/9

5 Det er gjennomført stabilitetsberegninger i profil som går gjennom både kvikkleiresonen Gisvål og kvikkleireforekomstene rundt tomta. Planlagt oppfylling vil ikke ha negativ innvirkning på stabiliteten av eksisterende kvikkleiresone (217 Gisvål). Den vil derimot virke stabiliserende, da høydeforskjellene i sonen utjevnes/reduseres. Kvikkleiresonen er opprinnelig angitt å gå et stykke inn i deponiområdet. Grunnundersøkelsene viser ingen indikasjon på at dette er riktig. Uansett avgrensning på kvikkleira i dette området er både sikkerheten mot skred over 1,4, og man oppnår forbedring på sonen. Se stabilitetsberegninger, tegning Planlagt oppfylling vil ikke ha negativ innvirkning på stabiliteten av kvikkleireforekomstene nordøst for deponiet (langs Bratsbergveien), da høydeforskjellene også her vil bli redusert. Se stabilitetsberegninger, tegning , Planlagt oppfylling vil derimot ha noe negativ innvirkning på kvikkleireforekomsten nordvest for deponiet. Oppfyllingen er beskjeden da det ligger i utkanten av deponiet. Stabilitetsberegninger viser en sikkerhetsfaktor godt innenfor kravet på 1,4 i NVE s veileder. Se stabilitetsberegninger, tegning Øvrige beregnede profiler over deponiområdet viser sikkerhetsfaktorer godt innenfor kravet på 1,4. Videre utredning av global stabilitet finnes ikke nødvendig. Stabilitetsberegninger er nærmere presentert i vedlegg Tegningene representerer det største fyllingsalternativet, dvs at for de fyllingsalternativene med mindre innfyllingsmasser vil stabiliteten være bedre. Skredfare - Støyvoll Som et tiltak mot støy og innsyn til anlegget er det planlagt en støyvoll i nærheten av kvikkleireforekomsten nordvest i området. Støyvollen skal tas bort når anlegget er ferdig planert. Selv om vollen er midlertidig vil kravet til sikkerhet mot skred være det samme, vesentlig forbedring eller sikkerhetsfaktor over 1,4. Vollen vil uten tvil forverre stabiliteten, slik at sikkerhetsfaktoren må være tilstrekkelig for at tiltaket blir godkjent. Det er i utgangspunktet ønsket en støyvoll på 7 meter, men det foreligger også et alternativ med en voll på 4,5 meter med støyskjerm på toppen. Stabilitetsberegninger viser at det ikke er god nok stabilitet for den største vollen som ligger lengst nord. Det er ingen fare for større brudd som punkterer noen kvikkleirelag, men da det er bløt leire i toppen på deler av området, er det ikke lokalstabilitet for dette alternativet. Det er imidlertid tilfredsstillende stabilitet for en støyvoll på 4,5 meter. Støyvollen lengst nord, må for å få tilfredsstillende stabilitet etableres med en motfylling på 2 meters høyde og 6 meters utbredelse (se profil, tegning 405 og 406). Den søndre vollen trenger ingen slik motfylling da det her er bedre løsmasser i øvre lag. Se stabilitetsberegninger, tegning , Skredfare lokalt Da grunnforholdene i hovedsak består av friksjonsmasser i øvre lag, er det ingen overhengende fare for dårlig lokalstabilitet. Det er gjennomført stabilitetsberegninger i profil A, B, C og D for massedeponiet og profil 1 og 2 for støyvollen. Sikkerhetsfaktorene er > 1,40. Området har en del lokale variasjoner, og det er viktig å ha en plan for drift av deponiet. Denne må godkjennes av geotekniker. Vi anbefaler at innfylling og utplanering gjennomføres lagvis, og at lokale høydeforskjeller i anlegget ikke overskrider 4,5 meter. Videre må området lengst vest/nordvest, hvor oppfyllingen skal gå i null ikke utsettes for dumping eller mellomlagring av masser ut over det som er planlagt av innfylling og 5/9

6 støyvoll. For dette området må lokal høydeforskjell ikke overstige 2,4 m. Dette for at øvre leirlag og kvikkleire som er registrert her ikke belastes mer enn nødvendig. Dette gjelder avmerket område under i figur 3. Figur 3 Markert område i figur 3 skal ikke benyttes til tipplass eller mellomlagring av masser. Oppfylling må ikke gå over det nivået som er beregnet og godkjent. Området bør avsperres/avgrenses i anleggsfasen for å unngå misforståelser/"villfylling". Setninger Det må påberegnes meget stor egensetning i fyllingen i lang tid fremover. Da området i ettertid skal benyttes som jordbruksareal, vil ikke dette være noe problem, men eventuell jordbruksdrenering bør avventes til setningene har avtatt tilstrekkelig. Drenering Området er kjent for høy grunnvannsstand og vannoppkommer flere steder. Dette vannet må ivaretas under fyllinger og føres ut i egnede bekker/drenssystem. Under og en tid etter oppfylling, må det også påberegnes større vannmengder enn det som forekommer i dag. For å være sikker på at vannet ikke finner nye veger og lager nye vannoppkommer må det etableres god drenering under deponiet. Det bør være spesielt fokus på dette rundt vannoppkommene som er der i dag, men også noe drenering generelt under deponiet. Rundt vannoppkommene legges stein eller andre godt drenerende masser med en grøft/drensstreng ut av deponiet, da gjerne til en bekk eller egnet drenssystem. Se figur 4-6 hvor vi angir alternative løsninger. 6/9

7 Alternativ 1: Figur 4 Steinsette området rundt vannoppkommet og videre som en steinstreng under fyllingen helt ut til dit hvor vannet ønskes ledet. Denne løsningen krever ingen graving i forkant, men det er viktig å vurdere fallet på terrenget, slik at vannet ikke bare blir liggende under fyllingen. Alternativ 2: Figur 5 Grave ut og steinsette området rundt vannoppkommet og lage en grøft videre ut av området. Grøften fylles med stein eller andre godt drenerende masser. Viktig med riktig fall på grøften. Alternativ 3: Figur 6 Grave ut og steinsette området rundt vannoppkommet og lage en grøft videre ut fra området. I stedet for å fylle grøften kun med grove masser, legges en drensledning som fører vannet ut av området. Viktig med riktig helning og dimensjon. 7/9

8

9 Vedlegg: 1 ROS-analyse kvikkleireforekomst 2 Tegning L01_rev01 Situasjonsplan 3 Tegning 303_rev01 Profil A - Totalspenningsanalyse 4 Tegning 304_rev01 Profil A - Effektivspenningsanalyse 5 Tegning 305_rev01 Profil B - Totalspenningsanalyse 6 Tegning 306_rev01 Profil B - Effektivspenningsanalyse 7 Tegning 307_rev01 Profil C - Totalspenningsanalyse 8 Tegning 308_rev01 Profil C - Effektivspenningsanalyse 9 Tegning 309_rev01 Profil D - Totalspenningsanalyse 10 Tegning 310_rev01 Profil D - Effektivspenningsanalyse 11 Tegning 402_rev01 Situasjonsplan støyvoller 12 Tegning 405_rev01 Profil 1 - Totalspenningsanalyse 13 Tegning 406_rev01 Profil 1 - Effektivspenningsanalyse 14 Tegning 409_rev01 Profil 2 - Totalspenningsanalyse 15 Tegning 410_rev01 Profil 2 Effektivspenningsanalyse 16 Tolkning av friksjonsvinkel fra CPTU Referanser: 1 Rambøll Norge AS. G-rap Datarapport. Ramlo AS. Massedeponi Gisvold, av Rambøll Norge AS. G-rap Datarapport. Ramlo AS. Massedeponi Gisvold, av NVE 2/2011, med veileder «Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper», revisjon av NIFS rapport 14/2014. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktor i prosjektering i norske leirer 5 Rambøll Norge AS. G-rap-001_rev Datarapport. Franzefoss Pukk AS. GSV Bratsbergveien, av Rambøll Norge AS. G-rap Datarapport. BL- Entreprenør. Bjørka massedeponi, av /9

10

11

12 Fylling GWL Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvold OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Ny Profil A Situasjon med fylling OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Totalspenningsanalyse :1200 AV REV.

13 Fylling GWL Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvold OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Ny Profil A Situasjon med fylling OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Effektivspenningsanalyse :1200 AV REV.

14 Fylling GWL Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvold OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Ny Profil B Situasjon med fylling OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Totalspenningsanalyse :1200 AV REV.

15 Fylling GWL Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvold OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Ny Profil B Situasjon med fylling OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Effektivspenningsanalyse :1200 AV REV.

16 Fylling GWL Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvold OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Ny Profil C Situasjon med fylling OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Totalspenningsanalyse :600 AV REV.

17 GWL Fylling Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvold OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Ny Profil C Situasjon med fylling OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Effektivspenningsanalyse :600 AV REV.

18 Fylling GWL Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvold OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Ny Profil D Situasjon med fylling OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Totalspenningsanalyse :1000 AV REV.

19 Fylling GWL Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvold OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Ny Profil D Situasjon med fylling OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Effektivspenningsanalyse :1000 AV REV.

20 , :200 96,5+ +99, ,8 114 B 1 +97, : Oppdatert borpunktinformasjon MBP PAW PAW QIME QIME Godkj REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Gisvold Massedeponi OPPDRAGSGIVER INNHOLD Situasjonsplan av jordvoll Totalsondering Prøveserie OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Trykksondering :1000 AV REV.

21 Jordvoll 1:2 H=CA 4,5 m GWL Økt poretrykk MBP PAW PAW QIME QIME BKN REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvål OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Profil 1 Jordvoll 1:2, H=ca. 4,5m OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Totalspenningsanalyse :400 AV REV.

22 Jordvoll 1:2 H=CA 4,5 m GWL Økt poretrykk MBP PAW PAW QIME QIME BKN REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvål OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Profil 1 Jordvoll 1:2, H=ca. 4,5m OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Effektivspenningsanalyse :400 AV REV.

23 GWL Jordvoll 1:2 H=CA 4,5 m Fylling Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME BKN REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvål OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Profil 2 Jordvoll 1:2, H=4,5m OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Totalspenningsanalyse :600 AV REV.

24 GWL Jordvoll 1:2 H=CA 4,5 m Fylling Rev. materialparametere og beregning MBP PAW PAW QIME QIME BKN REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Gisvål OPPDRAGSGIVER INNHOLD Stabilitetsberegning Profil 2 Jordvoll 1:2, H=4,5m OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. RAMLO AS Effektivspenningsanalyse :600 AV REV.

25 Friksjonsvinkel CPTU - PKT 3 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55, ,5 Lunne, Robertson, Powell 108 Svanø, Senneset, Janbu Lunne, Robertson, Powell 2 107,5 Design , , , , , , ,5 100 Ramlo AS Oppdrag Massedeponi Gisvold Tegn./kontr. Vedlegg Borpunkt: 3 Terrengkote: 109,0 MBP/PAW 16 Tolking/presentasjon av CPTU Dato Tegn. Nr. Friksjonsvinkel

26 Friksjonsvinkel CPTU - PKT 4 20,0 22,0 24,0 26,0 28,0 30,0 32,0 34,0 36,0 38,0 40,0 42,0 44,0 46,0 48,0 50, ,5 Lunne, Robertson, Powell 109 Svanø, Senneset, Janbu Lunne, Robertson, Powell 2 Design 108, , , ,5 Ramlo AS Oppdrag Massedeponi Gisvold Tegn./kontr. Vedlegg Borpunkt: 4 Terrengkote: 112,1 MBP/PAW 16 Tolking/presentasjon av CPTU Dato Tegn. Nr. Friksjonsvinkel

27 Friksjonsvinkel CPTU - PKT 6 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 99 Lunne, Robertson, Powell 98,5 Svanø, Senneset, Janbu Lunne, Robertson, Powell 2 98 Design 97, , , , , , ,5 91 Ramlo AS Oppdrag Massedeponi Gisvold Tegn./kontr. Vedlegg Borpunkt: 6 Terrengkote: 99,9 MBP/PAW 16 Tolking/presentasjon av CPTU Dato Tegn. Nr. Friksjonsvinkel

28 Friksjonsvinkel CPTU - PKT 7 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 22,0 24,0 26,0 28,0 30,0 32,0 34,0 36,0 38,0 40,0 42,0 44,0 46,0 48,0 50,0 52,0 54,0 56,0 58,0 60,0 104, , ,5 102 Lunne, Robertson, Powell 101,5 Svanø, Senneset, Janbu Lunne, Robertson, Powell Design 100, , , , , , , , ,5 92 Ramlo AS Oppdrag Massedeponi Gisvold Tegn./kontr. Vedlegg Borpunkt: 7 Terrengkote: 105,8 MBP/PAW 16 Tolking/presentasjon av CPTU Dato Tegn. Nr. Friksjonsvinkel