Grunnforholdene er vurdert med utgangspunkt i nye grunnundersøkelser for prosjektet på og omkring

Transkript

1 N O TA T Oppdrag Massedeponi Torp, Malvik kommune Kunde SØBSTAD AS Notat nr. G-not Til SØBSTAD AS v/per Arne Enge Dato Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Fra Helle Bråtteng Olsen Rolf H. Røsand Kopi Rambøll Rambøll Norge AS Norge AS Vår ref /HBOTRH M ASSE DE P ONI TORP GE OTE KNISK VURDE RIN G FOR RE GULE RIN GSPLAN 1. Prosjektet Rambøll har i oppdrag å utføre grunnundersøkelser og geoteknisk bistand for reguleringsplan for etablering av massedeponi på Torp i Malvik kommune. Det aktuelle området består i hovedsak av utmark. For adkomst skal det etableres ny adkomstvei fra Malvikveien over dyrket mark. Dette notatet omfatter vurderinger mht. områdestabili teten og lokalstabilitet ned mot Sagelva, øst for massedeponiet. Vurderingene er gjort med utgang spunkt i de grunnundersøkelser som er utført for prosjektet og tidligere utførte undersøkelser i området. Grunnlag for massedeponi ble mottatt i DWGformat (per e-post), og er vist på tegning 201. Bilag 1 viser reguleringsområde for massedeponi og adkomstvei, tegningen ble mottatt per e-post Alle høydereferanser i dette notatet er i N N Grunnforhold Grunnforholdene er vurdert med utgangspunkt i nye grunnundersøkelser for prosjektet på og omkring området, samt eldre grunnundersøkelser vår vurdering: som er utført i området. Vi har benyttet følgende rapporter i Rapportnr.: Navn: Utført av: Dato: G-rap Massedeponi Torp Rambøll G-rap Massedeponi Torp, Malvik kommune Rambøll G-not Vurdering av kvikkleiresone 330 Torp Rambøll Kartlegging av områder med potensiell NGI fare for kvikkleireskred U 151 A - 1 E6. Trondheim Stjørdal. Statens vegvesen Avkjørsel Storsand Foreløbige grunnundersøkelser 1/6 Arkiv ref.: M:\ 2014-Oppdrag\ Massedeponi Torp\7-P ROD\Vurdering\G-no t docx Rambøll Norge AS NO MVA

2 Rambøll har utført grunnundersøkelser for planlagt massedeponi og adkomstvei i to omganger. Det ble utført undersøkelser våren 2013, og supplerende undersøkelser våren Resultater fra utførte grunnundersøkelser er gitt i geoteknisk datarapport nr. 1 av og i datarapport nr. 1 av Kvikkleiresone 330 Torp ligger nord for det planlagte massedeponiet. Rambøll har tidligere utført grunnundersøkelser og vurdering for sonen, (geoteknisk notat nr. 2). Det ble ikke påvist kvikkleire i sonen. Tidligere boringer vest for sonen, utført av N GI, antyder kvikkleire. 2.1 Terreng I området hvor massedeponiet skal etableres er terrenge t relativt flatt. Terrenget er også flatt og uten vesentlige høydeforskjeller mot sør og vest. Nord for området heller terrenget ned mot Malvikveien og videre ned mot Stjørdalsfjorden. Adkomstvei er ønsk et opp det stigende terrenget fra Malvikveien. Øst for massedeponiet går terrenget ned i en bratt skrå ning med stor høydeforskjell ned mot Sagelva. Høydeforskjellen ned til Sagelva øker fra sør mot nord, og er i profil D (tegning ) ca. 40 meter, med skråningshelning ca. 1: Løsmasser og lagdeling Grunnundersøkelser under området for massedeponi vi ser et topplag av faste masser med varierende mektighet. I borpunkt 10 ble det boret i faste masse r til 50 meter under terreng. Skovlprøvene som er tatt opp viser meget fast leire/tørrskorpeleire med silt, sand og grus. I skråningen ned mot Sagelva ligger det stedvis store steiner synlig, så antakelig er det også større steiner i leira. Sondering i punkt 11 antyder et 5 meter tykt sandlag over et leirelag ca. 35 meter under terreng. Nede ved Sagelva har det faste laget en mektighet på ca. 17 meter, før det samme sand- og leirelaget. Ca. 30 meter under terreng er det påtruffet det so m antas å være grus. Prøvetaking fra 21 meters dybde viser leire med lav omrørt skjærfasthet. Det kan være sprøbruddmateriale i et tynt lag her. Borpunkt 4 sørvest i massedeponi-området antyder kvikkleire ca. 15 meter under terreng. Det ser ut som dette er i et begrenset område og at det ikke er sammenheng med kvikkleira ned mot Stjørdalsfjorden eller eventuell sprøbruddmateriale nede ved Sagelva. Grunnundersøkelser for adkomstvei nordvest for masse deponiet (boring 8 og 9) viser faste masser i toppen. Ca. 30 meter under terreng antyder boring i punkt 9 kvikkleire. Borpunkt 9 ligger sørvest for kvikkleiresonen, og sør for N GIs boring som viser kvikkleire. For nærmere beskrivelse av løsmasser vises det til G-rap og Kvartærgeologisk kart viser avsetninger av myr, rand morene og marine strand- og havavsetninger. Vest og nord for deponiområdet er det vist randmorene ("raet"). Det er derfor sannsynlig at de faste avsetningene kan være moreneavsatt (moreneleire), og at de påviste leiravsetningene i dybden ligger under moreneavsetninger. Dette tilsier at leiravsetningene kan være betydelig overkonsolidert. Tolket lagdeling for profil D er vist på tegning /6 Arkiv ref.: M:\ 2014-Oppdrag\ Massedeponi Torp\7-P ROD\Vurdering\G-no t docx

3 2.3 Fjell Det er stor dybde til fjell i området, og ingen av boringene for massedeponi er avsluttet i fjell. Under massedeponiet er det på det meste boret 58 meter under terreng uten å treffe fjell. Nede ved Sagelva er det boret ca. 40 meter uten å treffe fjell. Det er på kvartærgeologisk kart angitt fjell i dagen i nedre del av Sagelva, ned mot Stjørdalsfjorden i nord. Under planlagt adkomstvei kvikkleiresone 330 er avsluttet i antatt fjell. er det boret 36 meter uten å treffe fjell. Enkelte av boringene for 3. Materialparametere og poretrykk 3.1 Romvekt Løsmassenes tyngdetetthet er i stabilitetsberegnin gene bestemt ut fra erfaringsverdier. Benyttet romvekt er vist på tegning Udrenert skjærfasthet Udrenert skjærfasthet i løsmassene er valgt på gr unnlag av antatt tidligere terreng og tilhørende erfaringsverdi ved c ua = 0,35 x p ' 0. Tidligere terreng er antatt til kote +85. Fasthetsprofiler er vist på tegning 202. I beregningene tas det hensyn til spenningsanisotropi i leira, dvs. at udrenert skjærfasthet varierer med hovedspenningsretningene (ADP-analyse). Utgang spunktet i beregningene er udrenert aktiv skjærfasthet c ua for leire. Direkte og passiv skjærfasthet er beregnet ut fr a følgende sammenheng: c ud = 0,63 c ua (fasthet for den tilnærmet horisontale delen av glideflaten) c up = 0,35 c ua (fasthet der glideflaten ligger i passiv sone) Anisotropiforholdene er basert på anbefaling for br uk av anisotropifaktorer i prosjektering av norske leirer, ref. /1/. Det er ikke utført spesielle forsøk eller vurderinger for å kunne benytte andre verdier for dette prosjektet. 3.3 Effektiv skjærfasthet For effektivspenningsanalysene er det benyttet erfa ringsverdier. Benyttede parametere er vist på tegning Poretrykksforhold Det er ikke utført målinger av poretrykk og grunnvanns tand. Benyttede verdier er antatte verdier, og er vist på tegning Det er antatt hydrostatisk poretrykksfordeling i dybden. 4. Stabilitetsberegninger For oppfylling av området må det sikres at om rådet har tilfredsstillende lokalstabilitet og områdestabilitet. Stabilitetsberegninger er utført ved hjelp av dataprogrammet GeoSuite Stability. 3/6 Arkiv ref.: M:\ 2014-Oppdrag\ Massedeponi Torp\7-P ROD\Vurdering\G-no t docx

4 4.1 Områdestabilitet Kvikkleiresone 330 Torp ligger som tidligere beskrevet nord for massedeponiet. Det er ikke påvist kvikkleire innenfor sonen, men vest for sonen anty der sonderinger kvikkleire. I bopunkt 10 oppe under massedeponiet er det boret 50 meter ned i faste masser, uten å avdekke noen lag som antyder kvikkleire eller leire med sprøbruddegenskaper. Vi vurderer på bakgrunn av denne sonderingen at stabiliteten mot nord er god. Vi har også utført en stabilitetsberegning med et leirlag som strekker seg fra under massedeponiet ned til sjøen. Beregningen er utført i profil B (vist på tegning 201 og 204). Beregningen viser tilfredsstillende stabilitet for lange skjærflater som strekker seg helt bak opp mot massedeponiet. Borpunkt 4 som også ligger under massedep oniet, men sør for borpunkt 10, antyder sprøbruddmateriale ca. 15 meter under terreng. Bo rpunkt 10 utelukker at dette laget strekker seg nordover. Sør og vest for massedeponiet er terrenget relativt flatt, og så lenge det ikke fylles opp slik at det er store høydeforskjeller innad i området anser vi ikke dette laget som problematisk. Stabilitet øst for massedeponiet avklares for lokalstabilitet. Etter vår vurdering vil ikke massedeponiet, som det er planlagt, påvirke områdestabiliteten negativt. 4.2 Lokalstabilitet Det må sikres at lokalstabiliteten ned mot Sagelva er tilfredsstillende for oppfylling av masse på toppen. Profil D (vist på tegning 201) vurderes som representativt for stabiliteten ned mot Sagelva. Det er utført total- og effektivspenningsanalyse med utgangsp unkt i terreng etter ferdig oppfylt massedeponi. Beregningene er vist på tegning For totalspenningsanalysen ble det oppnådd materialfaktor m = 1,36. Både Eurokode 7 (ref. /2/) og N VEs retningslinjer 7/2014 (ref. /3/) krever m 1,4 for totalspenningsanalyser. Skjærflatene som oppstår er lange og dype, og vi mener det er rimeli g å anta noe ekstra styrke fra sidefriksjon. Vi har lagt inn 5 % sidefriksjon på en 70 meter bred lamell. Med tillegg fra sidefriksjon oppnås tilfredsstillende materialfaktor m =1,43. For effektivspenningsanalysen oppnås tilfredsstillende materialfaktor også uten tillegg fra sidefriksjon. I sørøst er massedeponiets front lagt tett på skråningen ned mot Sagelva. For å sikre lokalstabiliteten også her forutsetter vi at massedeponiets skråning sfot trekkes minimum 10 meter bort fra skråningen ned mot Sagelva. Fyllingsfoten skal ingen steder ligge nærmere skråningskanten enn 10 meter. Lokalstabilitet ned mot Sagelva vurderes som tilfredsstillende for det planlagte massedeponiet dersom forutsetningen ovenfor overholdes. 5. Oppfylling av massedeponi Massedeponiet må fylles opp jevnt. Det må ikke fylles slik at det oppstår store høydeforskjeller innad i området. Høydeforskjellen må ikke være større enn 3 meter. Det må ikke fylles høyere enn det som er vist i prosjekteringsgrunnlaget, på det meste ca. 7 meter oppfylling. Det forutsettes at det legges slake skråninger so m beskrevet i grunnlaget, med maksimal helning 1: 5. 4/6 Arkiv ref.: M:\ 2014-Oppdrag\ Massedeponi Torp\7-P ROD\Vurdering\G-no t docx

5

6 Tegninger Tegn. nr. Rev. nr. Tittel 201 Situasjonsplan med beregningsprofiler 202 Totalspenningsanalyse ADP, profil D 203 Effektivspenningsanalyse, profil D 204 Totalspenningsanalyse ADP, profil B Bilag 1. Detaljregulering av del av Torp øvre 12/1, mottatt per e-post Referanser /1/ NIFS-rapport 14/2014. «En omforent anbefalin g for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer». /2/ N S-EN : N A: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. /3/ N VEs retningslinjer 7/2014. «Sikkerhet mot kvikkleireskred». 6/6 Arkiv ref.: M:\ 2014-Oppdrag\ Massedeponi Torp\7-P ROD\Vurdering\G-no t docx

7

8

9

10 H B O H B O R H R REV. DATO TEGNINGSSTATUS ENDRING TEGN KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Massedeponi Torp OPPDRAGSGIVER SØBSTAD AS INNHOLD STABILITE TSBEREGNIN G Totalspenningsanalyse - ADP Profil B OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1: 400 (A2 lang) BLAD NR. AV TEGNING NR. REV

11