Hytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).

Transkript

1 Notat Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Tommy Johansen Prosjekt: Vurdering av skredfare for ny hytte Gjælen gnr 111 bnr 3 Tommy Johansen har bedt Talus As foreta en vurdering av faren for skred mot planlagt hytte på Gjælen. Hytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10). Terrengform og nedbør tilsier at snøskred kan være relevant skredform i området. Dominerende vindretning er slik at det ikke kan bygge seg opp større mengder med snø i akkumulasjonsområdet for snøskred. Den høyvokste vegetasjonen vil likeledes hindre snø å løsne i det potensielle løsneområdet. Med dagens vegetasjon i løsneområdet er det derfor svært lite sannsynlig at snøskred, så stort at det kan nå ned til hytteområdet, kan løsne. Området der hytta er planlagt bygget innehar, etter vår vurdering, tilstrekkelig sikkerhet mot skredfare ut fra sikkerhetsklasse S 2 i byggeteknisk forskrift. Dette forutsetter at vegetasjonen i det potensielle akkumulasjons og løsneområdet blir bevart og at det ikke tillates snauhogst i dette området. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Harald Rostad Kontrollert av: Sign.: Stig Brunes Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder: Harald Rostad Harald Rostad

2 Bakgrunn Tommy Johansen har bedt Talus As foreta en vurdering av faren for skred mot planlagt hytte på Gjælen, gnr 111 bnr 3, se fig 1 og 2. Undersøkelsen har bestått i en befaring på stedet sammen med Tommy, samt studier av relevant materiale. Fig 1 Plassering av planlagt tomt Planlagt Hytte Fig 1 Undersøkt område

3 Bakgrunnsmateriale Aktsomhetsområde for skred NVE sitt skredatlas viser at området ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred, fig 3. Området ligger ikke i aktsomhetsområder for øvrige skredformer, fig 4. Hytte Skravur for teoretisk maks utbredelse av skred Skravur for teoretisk løsneområde for skred Fig 3: Utdrag fra NVE sitt aktsomhetskart for området mhp snøskred Fig 4 Utdrag av NVE sitt aktsomhetskart for steinsprang og jordskred (brun og sort skravur)

4 Landskapsformer, geologi og vegetasjon Terrenget ovenfor planlagte hytte stiger slakt opp til ca kote 30, der det er et lite platå hvor Valnesveien går, før terrenget igjen stiger jevnt opp mot toppen av Pållia, se bilde 1 og fig 5-6. Figur 7 viser at helninga i Pållia varierermed mindre partier på 50 med enkelte korte fjellskrenter, men er jevnt over omkring grader i øvre deler av lia og slakere enn 30 grader fra ca kote 110 og ned mot sjøen. Berggrunnen i Kobboslia/Pållia består primært av kalkspatmarmor. Over berggrunnen er det et tynt og usammenhengende løsmassedekke bestående primært av forvitringsjord under et tynt humusdekke. Under marin grense er det stedvis avsetninger av marint avsatt materiale og torv. Vegetasjonen består som bilde 1 viser av bjørk, noe furu på platået der Valnesveien ligger og ned mot havet. Videre opp i lia er det primært fjellbjørk sammen med noe blandingsløvskog. Bilde 1: Tatt rett ovenfor planlagte hytte på Valnesveien og opp mot toppen av Pållia i terrengprofilet, se fig 6 Fig 5; Lengdeprofil fra hyttetomta og opp til toppen av Pållia, plassering se fig 6 og figuren til høyre viser variasjonen i helningen på terrenget i Pållia.

5 Figur 6; Plassering av lengdeprofil i Pållia Klima Klimaet i området er et typisk nordnorsk kystklima. Milde og fuktige vintre og heller litt kjølige fuktige somre. Dominerende vindretninger høst og vinter, (se fig 1) ut fra målinger utført på Myken, er vinder fra sørøst og sørvest. Også vind fra nordvest og nordøst er fremtredende. Figur 7; Dominerende vindretninger (Myken fyr). Figur til venstre desember mars og figur til høyre september november. (Den norske los bind 5).

6 Figur 8; Temperatur og nedbør Bodø lufthavn perioden Årlig normalnedbør på Bodø lufthavn er i overkant av 1000 mm nedbør pr år, se fig. 8. Sikkerhetsklasse iht byggteknisk forskrift (TEK 10) Hytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2, se vedlegg 2. Vurdering av skredfare Følgende skredformer er vurdert, se vedlegg 1: snøskred, sørpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred. Ut fra befaringen, studier av kart og terreng samt relevant materiale er det bare snøskred som kan være relevant for vurdering av skredfare for området hytten er planlagt bygget. Terrengform og nedbør tilsier også at snøskred kan være relevant i området. Dominerende vindretning er slik at det normalt ikke kan bygge seg opp større mengder med snø i akkumulasjonsområdet for snøskred. Den høyvokste vegetasjonen vil likeledes hindre snø å løsne i det potensielle løsneområdet. Med dagens vegetasjon i løsneområdet er det derfor svært lite sannsynlig at snøskred, så stort at det kan nå ned til hytteområdet, kan løsne. Området der hytta er planlagt bygget innehar derfor, etter vår vurdering, tilstrekkelig sikkerhet mot skredfare ut fra sikkerhetsklasse S 2 i byggeteknisk forskrift. Dette forutsetter at vegetasjonen i det potensielle akkumulasjons og løsneområdet blir bevart og at det ikke tillates snauhogst i dette området.

7 Vedlegg Vedlegg 1 Kort om skred I fjellsider der deler av terrenget er brattere enn 30⁰ kan det i prinsippet forekomme fire hovedtyper skred: Snøskred, våte og tørre Sørpeskred, vannmettet snø Steinsprang, steinskred Flomskred, jordskred Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30⁰ og 50⁰ bratt. Der det er brattere glir snøen ut i små porsjoner uten at det dannes større snøskred. Fjellsider, kløfter forsenkninger som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger er mest utsatt for snøskred. Fjellrygger, fremstikkende knauser blåser som regel bare for snø. Som regel må det komme fra 0,5-1 meter snø i løpet av 2-3 døgn sammen med vind for at store snøskred skal bli utløst. Markerte temperatursvingninger kan også føre til at det går snøskred. Sørpeskred er en spesiell type snøskred med så mye vann i snøen at den blir flytende. Skredene følger helst bekkedrag, myrområder, bergsva som danner forsenkninger slik at vann samles. De utløses helst når snøen er løs/lett med påfølgende kraftig regnvær eller snøsmelting. Steinskred og steinsprang forekommer i bratte oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen vanligvis er større enn 30⁰-40⁰. Steinsprang utløses fra steile sprekker og overheng som har utviklet seg over lang tid blant annet på grunn av forvitring samt frysing og tining av vann i sprekker etc. Jord- og flomskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser og hvor terrenget normalt er brattere enn 30⁰. Skredene følger helst bekker, elver eller forsenkninger der det samles mye vann. Flomskred utløses ved langvarig nedbør, eller korte intense regnskyld. Sterk snøsmelting kan også føre til at bekker og elver tilføres så mye vann at flomskred kan bli utløst. Vedlegg 2 Plan og Bygningsloven TEK 10 Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.

8 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter.