1. Innledning. 2. Utførte undersøkelser NOTAT SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Sæverudsøy DOKUMENTKODE A2189-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Åsholmen Invest AS OPPDRAGSLEDER Sarah Fagertun Eggereide KONTAKTPERSON Sarah Fagertun Eggereide SAKSBEH Asbjørn Øystese/Mariia Pihlainen KOPI ANSVARLIG ENHET 2214 Bergen Bergteknikk SAMMENDRAG Multiconsult ASA har utført en skredfarevurdering i henhold til TEK 10 av terrenget/skråningene i forbindelse med detaljreguleringsplan på Sæverudsøy gnr. 98 bnr. 51 i Bømlo kommune. Undersøkelsene og analysen omfatter hovedsakelig skredhendelser fra de sørvestvendte skråningene ned mot sjøen nord i planområdet. Vurderingen tar ikke hensyn til annen risiko som planområdet eventuelt måtte være utsatt for. Det presiseres at vurderingen er basert på dagens terreng- og skogsforhold. Vi har vurdert at de nordlige delene av planområdet ned mot sjøen er utsatt for skred i form av steinsprang. Faresonekart (vedlegg A) viser vurderte faresoner for skred. I henhold til TEK 10 og for hindre eventuelle skred mot bygningsmassen vil det måtte gjøres avbøtende tiltak innenfor disse faresonene. Avbøtende tiltak vil hovedsakelig være i form av rensk og aktiv boltesikring av ustabile bergpartier. Firma med bergteknisk kompetanse skal prosjektere sikringstiltakene. Sikringstiltakene skal utføres av bergkyndig sikringsentreprenør. Dersom det skal sprenges i planområdet så må det etter Plan- og bygningsloven gjøres egne geologiske vurderinger av firma med bergteknisk kompetanse i forhold til bergstabilitet og behov for sikring i ev. utsprengte skjæringer. 1. Innledning Multiconsult ASA har utført en skredfarevurdering av terrenget/skråningene i forbindelse med detaljreguleringsplan på Sæverudsøy gnr. 98 bnr. 51 i Bømlo kommune. Foreliggende notat gir en vurdering av stabilitet i skråningene. Videre beskrives de utførte undersøkelser med tilhørende resultater og vurderinger. 2. Utførte undersøkelser Terrenget ble undersøkt til fots den 10. august 2017 av senior rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult ASA. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: 1. Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare. 2. Løsmasseforhold av betydning for skredfare. 3. Registrering av vann- og vassdragsforhold. 4. Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon Til KS Asbjørn Øystese/Mariia Pihlainen Frode Johannesen Sarah Fagertun Eggereide REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 5. Snø- og sørpeskredfare. Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: - Topografisk kart og flyfoto ( - Klimadata ( - Skrednett ( Figur 1. Kartutsnitt over planområdet på Sæverudsøy, se rød sirkel. Kartet er hentet fra 3. Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Det befarte området ligger på Sæverudsøy på Bømlo, like vest for Sæverudsøyvegen, se kartutsnitt over (figur 1). Hoveddelen av den planlagte bygningsmassen skal ligge i sjøkanten nedenfor den sørvestvendte bergskråningen i den nordlige delen av planområdet. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i reguleringsplanområdet stort sett skal bestå av et tynt dekke på bart berg. Observasjoner fra befaringen viser at det stedvis er lite løsmasser, særlig på oppstikkende koller og rygger. Nederst i skråningene, særlig nederst i de sørvestvendte skråningene nord i planområdet observeres også en del skredavsetninger, i form av stein og bergblokker. De sørvestvendte skråningene er brattest, med en gjennomsnittlig terrenghelning i overkant av 45. Skråningene ellers i planområdet er noe slakere, men stedvis er det terreng med bratte bergskrenter. Disse bergskrentene har nokså avgrenset høyde. Vegetasjonen i skråningene består av blandingsskog, lyng og einerbusker. A2189-RIGberg-NOT august 2017 / Revisjon 00 Side 2 av 7

3 4. Vann- og vassdragsforhold Det er ikke observert bekker eller vannsig i planområdet. Det er ikke avdekket flomrelaterte forhold som kan ramme planområdet 5. Bergartsfordeling og sprekkegeometri Bergarten i det kartlagte området består av granitt og granodioritt ( Oppsprekking Bergmassen er nokså kompetent og har noe oppsprekking. Sprekkene i bergarten er forholdsvis plane og har god ruhetsgrad. Det er observert noe vann i sprekkene og lite finstoff som sprekkefylling. Følgende sprekkesystemer ble registrert i bergmassen gitt ved sprekkenes strøkretning/fall: 1. N 300 /30 NØ. Dette sprekkesystemet følger foliasjonen i bergmassen. Sprekkene avløser bergpartier i under- og overkant. Avstanden mellom sprekkene er mellom 0,3-1,0 m. 2. N 40 /90. Vertikalt sprekkesett som avløser blokker og bergpartier i sidene. Avstanden mellom sprekkene er mellom 0,3-1,0 m. 3. N 120 /70 SV. Steilt sprekkesett som avløser bergblokker og partier i frem- og bakkant. Avstanden mellom sprekkene er mellom 0,5-1,0 m. 6. Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til Skrednett ( ligger de nordlige delene av planområdet innenfor de skisserte utløpsområdene for snøskred og steinsprang. Våre vurderinger vil overprøve aktsomhetskartet for området, da aktsomhetskartene kun baserer seg på skråningsdata og ikke på feltvurderinger. 6.1 Registrerte skredhendelser I skrednettdatabasen til skrednett.no er det ikke gjort noen registreringer av noen skredtyper. Observasjoner viser at det derimot har gått steinsprang i deler av skråningene. At disse ikke er registrert skyldes nok at skredene ikke har rammet bygg eller infrastruktur. 6.2 Snøskred og sørpeskred Planområdet har svært liten akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra Dette er for lite snø til å kunne utløse snøskred. På grunnlag av disse observasjonene/vurderingene er sannsynligheten for snø- og sørpeskred som kan ramme planområdet vurdert til å være svært liten. Historisk er snø- og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Hordaland. 6.3 Steinsprang Bergarten i blotningene som ble observert i planområdet er bergmekanisk sett sterk, men pga. ugunstig oppsprekking og bratte bergskrenter er sannsynligheten for steinsprangfare vurdert til å være stor for enkelte deler av planområdet. Vi vurderer at arealet på nedsiden av de sørvestvendte skråningene nord i planområdet vil rammes dersom det A2189-RIGberg-NOT august 2017 / Revisjon 00 Side 3 av 7

4 skulle gå steinsprang. Her er det observert flere ustabile bergpartier og bergblokker som kan ramme planlagt tilkomstveg og bygg, se bilder under. Bilde 1. Avløst bergpartier og -blokker med fare for utvelting nordøst i planområdet, se gul sirkel. Bilde 2. Stedvis avløst berg som kan velte ut i de nordlige deler av planområdet, se gule sirkler. A2189-RIGberg-NOT august 2017 / Revisjon 00 Side 4 av 7

5 Bilde 3. Områder med fare for steinsprang, nord i planområdet, se gul sirkel. 6.4 Løsmasseskred Faren for løsmasseskred/-utglidning mot planområdet anses som liten pga. lite opplagrede løsmasser i de brattere delene av skråningene. Det er flere steinurer som i dag vurderes som stabile, men som vil måtte vurderes på nytt eller graves vekk når det skal etableres tilkomstveg og bygg i området. 7. Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende Teknisk forskrift, TEK Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønsket hendelse vurdert som aktuell fra bergskrenter/skråninger nord i planområdet: 1. Steinsprang fra bergskrenter på grunn av rotsprengning, is- og vanntrykk i sprekker i berget. Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i risikoanalysen. A2189-RIGberg-NOT august 2017 / Revisjon 00 Side 5 av 7

6 7.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell 3. REGISTRERTE SANNSYNLIGE SKREDHENDELSER Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang 1/1000<s 1/100 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser SIKKERHETSKLASSER OG BEHOV FOR SIKRINGSTILTAK NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR SKRED SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) **) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1 1/5000<s 1/1000 Middels 0<s 1/5000 Liten s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket. A2189-RIGberg-NOT august 2017 / Revisjon 00 Side 6 av 7

7 Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan- og bygningsloven, 28 og teknisk forskrift; TEK 10. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 ovenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå planområdet og bygningsmassen. I rapporten tar vi høyde for at tiltak som vi beskriver (se videre tiltak kapittel 8) ikke utgjør noen skredfare, så fremt tiltaket blir gjennomført som beskrevet. 8. Videre tiltak I dette kapittelet er det foreslått tiltak som er nødvendig for å møte kravene til sikkerhet med hensyn på skred for planområdet. 8.1 Følgende tiltak og nye vurderinger må gjennomføres: Sikring av avløste bergpartier og -blokker i bergskrenter i skråningen ovenfor den nordlige (nye) delen av planområdet ved hjelp av spettrensk, bolter og bergbånd før etablering av bygg i området. Firma med bergteknisk kompetanse skal vurdere stabilitetsforholdene nærmere og prosjektere sikringstiltakene. Sikringstiltakene skal utføres av en bergkyndig sikringsentreprenør. Faresonekartet i vedlegg A vil være førende for hvor det må gjøres tiltak. Sikringsarbeidet vil skje ved hjelp av taulag eller mobilkran/lift om det er tilkomst. Dersom det skal sprenges i planområdet så må det etter Plan- og bygningsloven gjøres egne geologiske vurderinger av firma med bergteknisk kompetanse i forhold til bergstabilitet og behov for sikring i ev. utsprengte skjæringer. 9. Oppsummering Vi har vurdert at det er den nordlige delen av planområdet på Sæverudsøy som vil være utsatt for steinsprang. Vi vurderer at detaljeguleringsplan på Sæverudsøy gnr. 98 bnr. 51 i Bømlo kommune oppfyller kravene til sikkerhet mot skred i henhold til TEK 10 dersom avbøtende tiltak i kapittel 8 følges. Firma med bergteknisk kompetanse må prosjektere og følge opp disse tiltakene. Firma med bergkyndig kompetanse må utføre tiltakene. 10. Referanser NGU. (2012): Kartdatabase på nett [ TEK 10. (2011): Byggteknisk forskrift med veiledning hentet fra Vedlegg Vedlegg A - faresonekart A2189-RIGberg-NOT august 2017 / Revisjon 00 Side 7 av 7

8 Vedlegg A - Faresonekart / Planavgrensing Faresonen skred Årlig nominell sannsynlighet >= 1/100 >= 1/1000 >= 1/5000 1:2 000 A2189-RIGberg-NOT-001-Sæverudsøy Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS 23. august 2017/00