Se Figur 1 for l oka sjonen til det aktuelle planområdet ved Femanger i Fusa kommune.

Transkript

1 N OTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIGberg - NOT EMNE OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON KOPI AS Martin Tveitnes, Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Sverre Heidal og Andreas Heidal, AS TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSLEDER Astrid Lemme SAKSBEHANDLER ANSVARLIG ENHET Astrid Lemme Bergteknikk Vest SAMMENDRAG Multiconsult Norge AS har utført en skredfarevurdering i henhold til TEK17 i forbindelse med reguleringsplanarbeider ved AS i Fusa kommune. I planforslaget skal arealet omreguleres til industriområde, og det er ikke planlagt ny byggmasseller veier i planområdet. Planen regulerer eksistere nde næringsområde. Undersøkelsene og analysen omfatter hovedsakelig vurdering av skredfare f ra bergskrentene nord for planområdet. Vurderingen tar ikke hensyn til annen risiko som planområdet eventuelt måtte være utsatt for. Det presiseres at vurderingen er basert på dagens terreng - og skogsforhold. Vi har vurdert at det er skred fare i form av steinsprang mot store deler av planområdet. Faresonekart viser vurderte faresoner for skred, se Figur 4. D et må gjøres avbøtende tiltak ovenfor bygg som ligger innenfor faresone med sannsynlighet stø rre enn 1/1000. Avbøtende tiltak vil hovedsakelig være i form av kontrollert rensk/n edtaking av løse bergfragmenter og aktiv boltesikring av ustabile bergpartier og - blokker. Det er utført en del bergsikring i bergskrentene nord for anlegget tidligere, men vurdering av området som helhet tilsier at det må gjøres mer sikringstiltak for å o ppnå tilstrekkelig sikkerhet. Firma med bergteknisk kompetanse skal prosjektere sikringstiltakene. Sikringstiltakene skal utføres av bergkyndig sikringsentreprenør. 1 Innledning Multiconsult Norge AS har utført en skredfarevurdering i forbindelse med reguleringsplan tilknyttet AS sitt næringsområde i Fusa kommune. Foreliggende notat gir en vurdering av stabilitet og naturfare i terrenget innenfor og rundt aktuelt planområde. Denne vurderingen går ut på kartlegging av skredfare fra naturlig terreng slik situasjonen i terrenget er i dag. Videre beskrives de utførte undersøkelser med tilhørende resultater og vurderinger. Undersøkt område Se Figur 1 for l oka sjonen til det aktuelle planområdet ved Femanger i Fusa kommune Skredfarevurdering - til utsending Astrid Lemme Asbjørn Øystese Astrid Lemme REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 Figur 1. Oversiktskart for lokasjonen til det aktuelle planområdet. Sikkerhetskrav Akseptkriterium for skredfare er gitt i Byggeteknisk forskrift (TEK 17) 7.3. Kravene for sikkerhet i TEK 17 gjelder nye byggverk. Kravene vil også gjelde ved utvidelser og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. Byggverk der konsekvensene av skred er særlig stor skal de plasseres utenfor skredfarlig område. Dette gjelder for e ksempel byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehåndtering, samt byggverk som er omfattet av storulykkeforskrift. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette sikkerhetsklasse. Kommunen må se til at byggverk blir plassert trygt nok i henhold til de 3 sikkerhetsklassene S1 S3. Tabell 1. Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 17. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1. **) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor. Sikke rhets - klasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = RIGberg - NOT okto ber 2018 / Revisjon 00 Side 2 av 9

3 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre bygg, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer, og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boligbygg med maksimalt 10 boenhete r, arbeids - og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt for eksempler skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner. Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK 17 er åpen for at kommunen kan vurdere kravet til sikkerhet basert på eksponeringstid for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet. TEK 17 åpner for at byggverk i S1 - S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstil tak. 2 Utførte undersøkelser Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: - Topografisk kart og flyfoto ( ) - Helningskart - Klimadata ( ) - Aktsomhetskart og skredhendelser ( ) - Berggrunns - og løsmassekart ( ) Feltarbeid Terrenget ble undersøkt til fots den 17. september 2018 av geolog ene Asbjørn Øystese og Astrid Lemme fra Multiconsult. Martin Tveitnes og Andreas Heidal fra AS var med under deler av befaringen. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: - Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare. - Løsmasseforhold av betydning for skredfare. - Registrering av vann og vassdragsforhold. - Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon. - Potensielle løsneområder for snø - og sørpeskred. Modelle ringsarbeider Det er utført modelleringsarbeider med tanke på steinsprang langs utvalgte profiler fra de aktuelle bergskrentene ved hjelp av RocFall 6.0, som er et 2D - simuleringsprogram utviklet av RocScience RIGberg - NOT okto ber 2018 / Revisjon 00 Side 3 av 9

4 Skredfarevurdering Modelleringsgrunnlagfor RocFaller en terrengmodellpå 1 m x 1 m, hentet fra Modellert blokkstørrelse,blokkform og blokktetthet er på henholdsvis1 m3, «Superellipse^65:6» og 2700kg/m3. Underlagsparameterne er justert for best mulig å til svarelokaleforhold og det er løsnet50 blokker for hvert løsneområde.modelleringeneer utført med metode «Rigidbody». Det vil alltid være usikkerhetknyttet til resultateneda modelleringkun er forenklingav virkeligheten.usikkerheteneligger oftest i begrensningenei selvemodellen,samt kalibreringav underlagsparametere.resultatenekan likevel brukessom hjelpeverktøyved estimeringav faresonegrenser. 3 Om det undersøkteområdet Topografi Planområdetliggeri nordlig del av den N-S orienterte dalen Femangerdalen,og grensermot Fv121 og Femangerbukta.Femangerelvadeler området i en vestligog en østlig del, der store deler av anleggetligger i østlig del. Figur2 viserhelningeni terrenget i og rundt planområdet.det er bratte skrentersom faller fra Skorafjelletmot planområdeti vest. I disseskråningeneer terrenghelningenbortimot vertikal i øvre deler og gradvisslakerened mot elven. Øst for anleggeter det en bratt skrent opp til ca. 50 moh. Det meste av planområdetliggermellom moh. Figur2. Helningskartfor det aktuelleområdet. Berggrunnog løsmasseforhold Berggrunneni området bestårav glimmerskiferog grønskifer. Bergmassener delvismassivog glattskurt av is, men det er ogsåobservertmer sprekkavløstberg RIGberg -NOT oktober 2018 / Revisjon00 Side4 av 9

5 NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i planområdet stort sett skal bestå av tynn morene i dalbunnen og forvitringsmateriale opp mot Skorafjellet. I øst er det bart fjell. Planområdet ligger under marin grense og lokalt kan det være marine avsetninger i terrenget. Observasjoner fra befaringen viser a t det stedvis er lite løsmasser. I fo ten av Skorafjellet observeres noe skredavsetninger, i form av stein og bergblokke r. Vannveier Foruten Femangerelva er det observert en liten bekk som dreneres i fra gården Femanger i øst og renner ned langs fiskeanlegget nord for planområdet. Vegetasjon Vegetasjonen består av blandet skog. Ellers er skogsbunnen kledd med mose, gress og lyng. Skredhendelser I Skredatlas.no er det registrert isnedfall og flere steinspranghendelser ved skjæringen langs Fv121. Ellers er det ikke registrert noen skredhendelser i planområdet. Observasjoner i felt viser at det har gått steinsprang fra de østvendte bergskrentene. At disse ikke er registrert skyldes nok delvis at skredene ikke har rammet bygg eller infrastruktur eller at det er eldre skredavsetninger som ikke er ob servert som en hendelse. 4 Vurdering av skredfare Skredtyper som ikke er aktuelle i det undersøkte området Snø - og sørpe skred Planområdet har liten akkumulasjon av snø på vinterstid med cm som normal års maksimum av snødybde, det viser blant annet kli mastatistikken fra I annen type terreng er dette nok snø til å initiere mindre snøskred, men tett skog og avgrensede skråninger som enten er for slake eller for bratte, er forhold som hindrer snøskred i å initieres. På grunnlag av disse ob servasjonene/vurderingener sannsynligheten for snøskred i dette området vurdert til å være svært liten. Det er heller ikke gjort observasjoner (i form av knekte, bøyde trær og fragmenter som snøskred drar med seg) som indikerer at det har gått snøskred d e siste årene. Det er ikke funnet typiske potensielle utløsningsområder for sørpeskred i skråningene rundt planområdet. På grunnlag av disse observasjonene/vurderingener sannsynligheten for snø - og sørpeskred som kan ramme planområdet vurdert til å være svært liten. Historisk er snø - og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Hordaland Løsmasseskred (jord- og flomskred) Mangel på løsmasser i bratt terreng, bekkefar, samt tynt og usammenhengende løsmassedekke, gjør at det ikke er funnet forhold der løsmasseskred kan initieres i det aktuelle området RIGberg - NOT okto ber 2018 / Revisjon 00 Side 5 av 9

6 Skredfarevurdering Farekartleggingav aktuelle skredtyper Steinsprang Bergarteni blotningenesom ble observerti skråningeneer bergmekanisksett noksåsvake,og pga. ugunstigoppsprekkingog bratte bergskrenterer sannsynlighetenfor steinsprangfarevurdert til å være stor,spesielti den sørvestvendteskråningennord for anlegget.her er det gjort en del sikringstiltak,men det observeresfortsatt ustabilepartier som ikke er sikret. Bilde1-2 viser deler av skråningenemed ustabilt berg. Vi vurderer at mestepartenav arealet rett nedenforden vestvendte skråningeneer utsatt for steinsprang.her er det observertflere ustabilebergpartierog bergblokkersom kan ramme planområdet.simuleringerav steinspranggjort ved hjelp av programmetrocfall, se Figur2, bekrefter dette. Faresonekartet,se Figur4, definerer sannsynlighetenfor skred(steinsprang)i planområdet.faresonenebaserersegpå sannsynligekilde- og utløpsområderut fra skjønnsmessige vurderingeri felt og steinsprangsimuleringer. Selvom det er definert faresonerunder store deler av den vestvendteskråningen, vil behovetfor sikringvariereen del for de ulike deleneav skråningen. Bilde1. Sørvestvendtbergskrentsom ligger nord for anlegget.her er det stor sannsynlighetfor nedfall i form av steinsprang.bildet er tatt mot NØ RIGberg -NOT oktober 2018 / Revisjon00 Side6 av 9

7 Skredfarevurdering Bilde 2. Østlig del av Skorafjellet med fare for steinsprang. Bildet er tatt mot SV. Resultater fra steinsprangmodelleringene er vist i Figur 3. Resultatene fra modelleringen støtter vurderingene gjort i felt med tanke på utløpslengder for steinsprang. Flere driftsbygninger og tanker er utsatt for steinsprang. Figur 3. Modelleringsresultater for det aktuelle området RIGberg-NOT oktober 2018 / Revisjon 00 Side 7 av 9

8 Faresonekart Faresonekart, som er vist i Figur 4, viser områder som er utsatt for skred med en årlig nominell sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000 basert på skredhistorikk, feltobservasjonene, modelleringsarbeider, samt faglige vurderinger. Dimensjonerende skredtype i området er steinsprang. Området med skredsannsynlighet 1/100 er svært utsatt for skre d med flere potensielle utløsningsområder og relativt hyppige skredhendelser. Områdene med skredsannsynlighet 1/1000 og 1/5000 kan bli truffet av skred ved mer ekstreme tilfeller, dersom større bergpartier løsner eller ved mer ugunstige forhold (bl.a. is i bakken, eller dersom fallende blokker får en klinkekule effekt). Figur 4. Faresonekart for det aktuelle området RIGberg - NOT okto ber 2018 / Revisjon 00 Side 8 av 9

9 Skredfarevurdering 5 Vurdering av risikoreduserende tiltak I dette kapittelet er det foreslått tiltak som er nødvendig for å møte kravene til sikkerhet med hensyn på skred for planområdet. I de områdene med påvist skredfare, se faresonekart i Figur 4, anbefales det å sikre planområdet mot steinsprang. Det vil hovedsakelig være bergskrentene nord for fiskeanlegget som det vil være aktuelt å sikre i. Bergskrenter sikres ved hjelp av spettrensk, bolter, bergbånd og steinsprangnett. Firma med bergteknisk kompetanse skal vurdere stabilitetsforholdene nærmere og prosjektere sikringstiltakene. Sikringstiltakene skal utføres av en bergkyndig sikringsentreprenør. Sikringsarbeidet vil skje ved hjelp av taulag eller mobilkran/lift om det er tilkomst. Dersom det skal sprenges i planområdet så må det etter Plan- og bygningsloven gjøres egne geologiske vurderinger av firma med bergteknisk kompetanse i forhold til bergstabilitet og behov for sikring i ev. utsprengte skjæringer RIGberg-NOT oktober 2018 / Revisjon 00 Side 9 av 9