N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. 1. Innledning. 2. Utførte undersøkelser

Transkript

1 N o t a t 1 Oppdrag: Vågedalen Dato: 22. oktober 2012 Emne: Oppdr.nr.: Til: ABO arkitekter Ola Klyve Dalland Kopi: StorBergen Boligbyggerlag Sverre Øvrebotten Utarbeidet av: Asbjørn Øystese Kontrollert av: Unni Hagen Sign.: Sign.: Godkjent av: Asbjørn Øystese Sign.: Sammendrag: I forbindelse med planlegging av nytt boligområde ved Vågedalen, Laksevåg bydel i Bergen kommune har Multiconsult AS utført en risiko- og sårbarhetsanalyse med hensyn på flom-, stein-, snø-, sørpe- og løsmasseskred fra naturlig terreng i skråningene øst og vest for boligområdet. Undersøkelsene og analysen omfatter i hovedsak flom-, stein-, snø-, sørpe- og løsmasseskred fra naturlig terreng og tar ikke hensyn til annen risiko som boligområdet eventuelt måtte være utsatt for. I henhold til TEK 10 gjelder sikkerhetsklasse 3 for skred for prosjektet. Vi vurderer at det undersøkte boligområdet oppfyller kravene til sikkerhet, dersom tiltakene i kapittel 9 blir gjennomført. Firma med ingeniørgeologisk kompetanse bør prosjektere sikringen av berget i brattskrentene øst for boligområdet. Det bør også utføres en kontroll av eksisterende sikring i bergskjæringen bak eksisterende bygningsmasse ved Vågedalen Vi fraråder samtidig at det drives storstilt hogst av trær og vegetasjon i skråningen/fjellsidene sør og vest for boligområdet, utenom hogst av falleferdige og døde/soppangrepne trær. Andre tiltak som bør følges er beskrevet i kapittel Innledning I forbindelse med planlegging av nytt boligområde ved Vågedalen, Laksevåg bydel i Bergen kommune har Multiconsult AS utført en risiko- og sårbarhetsanalyse med hensyn på flom-, stein-, snø-, sørpe- og løsmasseskred fra naturlig terreng øst og vest for boligområdet, se figur 1 i dette notatet og bilder i vedlegg A. Foreliggende notat gir en vurdering av stabilitet av bergskrentene og løsmassene i skråningen og vurderer også faren for snøskred og vannflom mot tomten. Dette notatet beskriver de utførte undersøkelsene og presenterer resultatene og tilhørende vurderinger. 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Skråningene ble undersøkt til fots. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: Vurdering av skråningsvinkler og sammenlikning med typiske kjente friksjonsvinkler for tilsvarende materialer Vurderinger av bergskrenter og løsmasseforhold Registrering av vann- og vassdragsforhold og tilstand til eksisterende vegetasjon Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare MULTICONSULT AS, Bergen Nesttunbrekka Nesttun Tel.: Faks:

2 Snøskredfare Simuleringer i RocFall for å finne utløpslengder av steinsprang Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: Topografisk kart ( Klimadata ( Skrednett ( Skredvurderte skråninger øst og vest boligområdet. N Figur 1. Oversiktsbilde av boligområdet og befarte skråninger (svarte ellipser). Flere av bygningene skal rives i forbindelse med fornyingen av boligområdet. Bildet er hentet fra 3. Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Boligområdet ligger øverst i Vågedalen, i Laksevåg bydel Bergen kommune. Terrenghelningen er mellom 10 og 20º i tomteområdet. Skråningene/brattskrentene øst for boligområdet har en terrenghelning på mellom 20-80º. Fjellryggen stiger jevnt i bakkant og er ca. 40 høydemeter over øverste eksisterende bygg. Skråningene bak de eksisterende byggene i vest er slakere og har en terrenghelning på mellom º. Helt nederst blir skråningen avbrutt av en loddrett bergskjæring. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i tomteområdet skal bestå av et stedvis tynt dekke. Mye eksponert berg i området tyder på at løsmassemektigheten er liten. Dette er også i tråd med observasjoner i felt. Rett i underkant av brattskrentene sør for boligområdet ble det observert noe ur- og steinsprangavsetninger. Trærne i skråningen, som består av /aoe 22. oktober 2012 Side 2 av 6

3 blandingsskog, er lite bøyd og bærer ikke preg av noe sig i løsmassedekket. Rotsystemet fra trærne og vegetasjonen i skråningen har en stabiliserende effekt på løsmassedekket i skråningene. Trærne i skråningen virker som skredsikring ved at de kan bremse og ta i mot eventuelle mindre steinsprang. Ved fjerning av vegetasjon i skråningene, vil også faren for et mer ustabilt løsmassedekke øke, fordi vegetasjonen binder jorda og holder på fuktighet. 4. Vann- og vassdragsforhold og forhold for flom og ukontrollert vannstrøm Det ble registrert tre bekker i området. Den ene (største) bekken har Damsgårdfjellmassivet og Vågedalen som nedbørsfelt, mens de andre bekkene er mindre og samler vannet i fra Holefjellmassivet. Området har gode bekkeinntak, men deler av bekke- og drensgrøftene kan være for grunne til å ta i mot store nedbørsmengder, se bilde 5 og 6 i vedlegg A. I tillegg inneholder løsmassene omkring bekkene så mye finstoff at bekkene kan ha stor erosjonsevne. Dette kan medføre at bekkene finner nye veier og kan undergrave veier og bygg i nærheten. Bekkene og annet overflatevannet bør tas hånd om av et bedre overvannssystem enn det som fins i Vågedalen i dag. Firma med VA-kompetanse bør prosjektere overvannssystemet. 5. Bergartsfordeling og sprekkegeometri Bergarten i blotningene som ble observert i feltområdet består av granittisk øyegneis. Bergarten er en del av Øygardens gneiskompleks, som består av omdannede bergarter fra proterozoisk tid, stedvis også omdannet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Oppsprekking Sprekkene i bergarten er forholdsvis plane. Følgende sprekkesystemer ble registrert i bergmassen, gitt ved sprekkenes strøkretning/fall: 1. N 320 /70 NØ. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i fram- og bakkant. 2. N 320 /20 NØ. Dette sprekkesystemet følger foliasjonen i bergarten og har en retning ut av berget. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i under- og overkant. 3. N 50 /70-80 NV. Sprekkene avløser blokker og bergpartier i bakkant og sider. 6. Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til Skrednett ( ligger boligområdet utenfor de skisserte utløpsområdene for steinsprang, men innenfor når det gjelder snøskred. Dette betyr likevel ikke at ikke området innehar skredfare med hensyn på steinsprang. Brattskrentene er trolig for små til at de er blitt fanget opp av beregningene som er lagt til grunn for aktsomhetskartene i Skrednett. Våre vurderinger vil overprøve aktsomhetskartene for dette området. 6.1 Registrerte skredhendelser I skrednettdatabasen til NGU er det ikke registrert noen skredhendelser i området. 6.2 Snøskred og sørpeskred Skråningene omkring boligområdet har lite akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjonen på Stend for metrologisk institutt. Det rådende klimaet med milde vintre medfører liten risiko for snøskred i området. I følge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Dersom det skulle komme et mindre snøskred, vil tett skog og korte /aoe 22. oktober 2012 Side 3 av 6

4 skråninger hindre et snøskred i å nå langt. Det ble heller ikke gjort observasjoner i form av knekte trær eller løsmasser som kunne stamme fra et snøskred. Mindre sørpeskred kan ikke utelukkes helt, men lite nedbørsfelt for bekkene og lite snømengder minsker sannsynligheten for denne skredtypen. Historisk er snø- og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Bergen kommune. 6.3 Steinsprang Bergarten i blotningene som ble observert i undersøkelsesområdet består av granittisk øyegneis. Bergarten har en god fasthet mot erosjon, men er ustabil i de observerte bergskrentene øst for boligområdet pga ugunstig oppsprekking og bratt terreng, se bilde 2 og 3 i vedlegg A. Fremtidig vann-, rot- og frostsprengning vil bidra til å øke ustabiliteten. Dersom det skulle gå steinsprang kan nedfall nå bebyggelse, se simuleringer og faresonekart i vedlegg A. Skredfaren mot bebyggelsen vil være avhengig av byggenes plassering i forhold til brattskrentene. Det anbefales uansett å sikre disse brattskrentene med bolter, se tiltak i kapittel 9. Sikringen bør prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. 6.4 Løsmasseskred Faren for løsmasseskred/-utglidning anses som liten pga liten løsmassemektighet og lav terrenghelning over størstedelen av det løsmassedekte området. 7. Simuleringer I vurderingene er fare for både steinsprang og løsmasseskred vurdert. Utløpsdistansene for løsmasseskred antas uansett å være mindre enn eller lik utløpsdistansen for steinsprang i de samme områdene. Vi anser steinsprang/-skred å være bestemmende for fastsetting av maksimum utløpsdistanse. Det er blitt utført steinsprangsimuleringer langs 7 utvalgte terrengprofiler mot boligområdet ved hjelp av dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience, se simuleringer i vedlegg A. Simuleringene viser at steinsprang kan nå boligområdet. Dette er også i tråd med observasjoner og vurderinger i felt. Simuleringene og vurderinger i felt har dannet grunnlaget for faresonekartet i vedlegg A. 8. Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende Teknisk forskrift, TEK Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuelle fra skråningene omkring boligområdet: 1. Steinsprang og blokkskred (i størrelsesorden fra 0,5 m 3 til 10 m 3 ) fra bratte bergpartier på grunn av rotsprengning og is- og vanntrykk i sprekker i berget. 2. Løsmasseskred. 3. Vannflom fra bekkeområder som følge av ekstreme nedbørsmengder. Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i resten av denne risikoanalysen /aoe 22. oktober 2012 Side 4 av 6

5 8.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, herunder sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell 3. REGISTRERTE SANNSYNLIGE SKREDHENDELSER Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang og blokkskred fra bratte bergpartier sør for boligområdet. 1/1000<s 1/100 2 Løsmasseskred. 0<s 1/ Vannflom fra bekkeområder som følge av ekstreme nedbørsmengder. 1/5000<s 1/1000 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser. SIKKERHETSKLASSER OG BEHOV FOR SIKRINGSTILTAK NOMINELL ÅRLIG SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) SANNSYNLIGHET S1 S2 S3 **) FOR SKRED (Liten) (Middels) (Stor) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1 1/5000<s 1/1000 Middels 3 0<s 1/5000 Liten 2 s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket /aoe 22. oktober 2012 Side 5 av 6

6 Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan- og bygningslovens 28 og teknisk forskrift; TEK 10. I følge TEK 10 vil boligområdet inngå i sikkerhetsklasse 3. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1, 2 og 3 ovenfor. Vi presiserer også at nominell årlig sannsynlighet gjelder for at skred skal kunne nå boligområdet. Vi utelukker dermed ikke at det kan skje hyppigere hendelser lenger oppe i terrenget. I rapporten tar vi høyde for at tiltak som vi beskriver (se videre tiltak kapittel 9) ikke utgjør noen skredfare, så fremt tiltaket blir gjennomført som beskrevet. 9. Videre tiltak I dette kapittelet er det foreslått tiltak som er nødvendig for å møte kravene til sikkerhet med hensyn på skred for boligområdet. 9.1 Følgende bør gjennomføres før bygging: Sikring av brattskrenter og bergskjæringer ved hjelp av bolter og fjellbånd. Sikringen skal prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Kontroll av tidligere installert sikring ved bergskjæringen bak eksisterende boligblokk ved Vågedalen Etablering av et tilstrekkelig overvannssystem som bør prosjekteres av firma med VAkompetanse. 9.2 Følgende må gjennomføres i byggeperioden: Grøfter i planområdet bør graves dype nok for å kunne ta unna nok vann ved ekstrem nedbør. Graveskråninger i terreng må legges stabilt og plastres mot erosjon. 9.3 Følgende observeres og vurderes i bruksfasen: Vi fraråder hogst av trær og vegetasjon i fjellsiden sør og vest for boligområdet, utenom hogst av falleferdige og døde/soppangrepne trær. Eksisterende og ny bygningsmasse i Vågedalen forventes å bli benyttet i lang tid. Dersom eventuelle fremtidige klimaendringer medfører endret sannsynlighet for skredhendelser, må området vurderes på nytt av kompetent personell. 10. Oppsummering Multiconsult har vurdert at plan for boligområdet ved Vågedalen oppfyller kriteriene i TEK 10, dersom tiltakene i kapittel 9 blir etterfulgt. 11. Referanser NGU. (2012): Kartdatabase på nett [ TEK 10. (2011): Byggteknisk forskrift med veiledning hentet fra [ Vedlegg Vedlegg A: Fotobilag, faresonekart og simuleringer /aoe 22. oktober 2012 Side 6 av 6