OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg"

Transkript

1 -14 OPPDRAG Erviken - Skredfarekartlegging RIB OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO Innledning Asplan Viak AS utarbeider en reguleringsplan for Erviken (gnr. 209, 211 bnr. 5 og 1 m.fl.) i Åsane bydel, Bergen kommune (figur 1). Sweco Norge AS er engasjert for å gjøre geologiske vurderinger i forhold til stabilitet på fremtidige skråninger langs en ny vegtrase i nordvest, samt skredfarevurdering av skrenter i reguleringsområdet. Figur 1: Reguleringsplan for Erviken (foreløpig plankart fra Asplan Viak per ). De viktigste lokalitetene som er undersøkt er indikert med bokstavene A-L. 1 (22) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker E s p en Ei d sv åg Geolog Bygg - Anlegg, Divisjon Vest Mobil espen.eidsvag@sweco.no

2 Utførte undersøkelser Det ble utført en befaring i området den 19. august Til stede på befaringen var geolog Espen Eidsvåg og geolog Roger Sørstø Andersen fra Sweco. Det ble også utført en befaring av Espen Eidsvåg den 21. august Grunnlag Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale i vår vurdering av skredfare: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskriften av Direktorat for byggkvalitet, og Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, Observasjoner gjort under befaring. Berggrunnskart og løsmassekart fra NGU, Informasjon om tidligere skredhendelser og aktsomhetskart fra NVE, Ortofoto og topografiske kart fra Statens kartverk, Tilsendt, digitalt kartmateriale fra Asplan Viak. RocFall, programvare for modellering av skredutløp langs et terrengprofil i 2d, Aktsomhetskart og skredhistorikk Det er ikke registrert noen tidligere skredhendelser i området i NVE sin skredhendelsesdatabase ( Dette utelukker likevel ikke at det kan ha skjedd skredhendelser i området som ikke har blitt registrert. Rett i nærheten av området er det registrert et steinsprang ned på vei den 14. desember 2010, mest sannsynlig fra en veiskjæring langs fylkesvei 267. Aktsomhetskartene til NVE (figur 2) viser at enkelte deler av reguleringsområdet faller innenfor sonene med potensiell fare for steinsprang og snøskred. 2 (22)

3 Figur 2: NVE sine aktsomhetskart for snøskred (rødt) og steinsprang (sort). Topografi Det undersøkte området er generelt sett småkupert (figur 3). Det er en rekke mindre skrenter som er ca. 1-5 m høye og som er orientert NV-SØ i lengderetningen. I områdets nordvestlige del er det noen større skrenter, hovedsakelig orientert NØ-SV. 3 (22)

4 Figur 3: Helningskart for det aktuelle området. Områder markert med gult er mellom 30 og 45, mens røde områder er brattere enn 45. Berggrunn Berggrunnen i området består i følge NGU sine berggrunnskart utelukkende av øyegneis og båndgneis fra Blåmannsdekket. Dette er relativt harde bergarter som det finnes mye av i Bergensregionen. Løsmasser På NGU sine løsmassekart er området primært kartlagt som «bart fjell, stedvis tynt dekke». Noen steder i den sørlige delen av området er det også kartlagt «tynn morene». Da disse kartene er laget for målestokken 1: , må det kunne forventes en del lokale variasjoner som ikke er fanget opp på NGU sitt kart. I felt er det observert et relativt tynt lag med naturlige løsmasser i terrenget, hovedsakelig morene og organisk materiale med et tett vegetasjonsdekke. Utløpsmodellering Det har blitt utført utløpsmodelleringer av steinsprang fra flere skrenter i området i programmet RocFall. Dette er en dynamisk beregningsmodell som ut i fra blokkenes og fjellsidens egenskaper simulerer mange skredforløp langs et 2D-profil av fjellsiden. Profilene er utarbeidet basert på topografiske kartdata. Ulike inngangsparametre har blitt testet for alle de ulike 4 (22)

5 profilene, men modelleringene vist i figur 6, figur 8 og figur 9 er basert på de mest realistiske inngangsparametrene som er funnet på feltbefaring. Det er disse modelleringene som ligger til grunn i skredfarevurderingen. For hvert profil er det modellert 1000 blokker. Blokkene er sluppet fra kildeområdene i skrentene uten rotasjon eller starthastighet. Generelt om beskrivelser, vurderinger og anbefalte tiltak I det følgende er hver lokalitet beskrevet. Videre er det gjort vurderinger av skredfare og stabilitet på planlagte skjæringer. Der hvor det vurderes å være skredfare er det gitt anbefalinger til hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere skredfaren. Teksten er gruppert på lokaliteter, og ikke på beskrivelser, vurderinger og anbefalinger for best mulig lesbarhet. r De fleste av stedene som er undersøkt, enten i forbindelse med ny vei eller fordi det er bratte skrenter der, er markert med lokalitetsnavn i kartet i figur 1 og beskrevet i det følgende. Noen steder er ikke omtalt fordi de enten er mindre vesentlige eller forholdene er tilnærmet like som et annet sted i nærheten. Der hvor det er gjort sprekkemålinger er disse oppgitt i en tabell og hvert sprekkesett er nummerert for den konkrete lokaliteten. For sprekkesett måles strøket, sprekkenes himmelretning (0-360 ) i horisontalplanet, og fallet, hvor bratt sprekkene heller i vertikalplanet (0-90 ). Disse verdiene oppgis slik at sprekkens fallretning alltid er 90 til høyre for strøkretningen. Vurderinger og anbefalte tiltak Vurderinger av skredfare gjøres i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg (tabell 1). Bygg i sikkerhetsklasse S1 skal ikke ha større skredfare enn 1/100 per år. Dette kan for eksempel gjelder for garasjer og naust. Bygg i sikkerhetsklasse S2, for eksempel vanlige bolighus, skal ikke ha større skredfare enn 1/1000 per år. Bygg hvor konsekvensen av en skredhendelse kan være stor, for eksempel næringsbygg, boligblokker, rekkehus med mer enn tre enheter med mer faller i sikkerhetsklasse S3. Slike bygg skal ikke ha større skredfare enn 1/5000 per år. Ytterligere presisering av hvilke typer bygg som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 ( Utearealer tilhørende et bygg hører i utgangspunktet til samme sikkerhetsklasse som bygget, men man gå vurdere å gå ned en klasse under gitte omstendigheter. 5 (22)

6 Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde ( Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I forbindelse med planarbeid utarbeides det faresonekart som viser utstrekningen av soner med de ulike nominelle årlige sannsynlighetene for skredhendelser. Vurderinger av skredfare bygger på informasjon om tidligere skredhendelser, terrengets beskaffenhet, teoretiske beregningsmodeller, men også til syvende og sist faglig skjønn. Der hvor vi har vurdert det å være skredfare har vi også kommet med anbefalinger til hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere denne skredfaren. Dersom det skal oppføres bygg som har for høy sikkerhetsklasse i forhold til skredfaren i et område, må slike tiltak utføres før bygging kan starte. Andre steder kan det være ønskelig å redusere skredfaren, selv om dette ikke er lovpålagt. En del steder vil det også være relativt uproblematisk at det er en viss skredfare på grunn av ingen eller ganske begrenset bruk av det området som kan bli berørt av skred. Vurderte skredtyper Vi har ikke vurdert faren for snøskred konkret for hver lokalitet. Det er gjort en overordnet vurdering om at snøskred ikke er relevant i dette tilfellet, hovedsakelig på grunn av manglende klimatiske betingelser i Erviken for å få dannet snøskred, men også på grunn av det småkuperte terrenget med tett skogkledd vegetasjon. Det kuperte terrenget gjør også at det også neppe er noen vesentlig fare for løsmasseskred i området. Lokalt finnes det nok noen kommer med visse mektigheter av løsmasser, men den generelle trenden i området er at det er lite løsmasser i bratt terreng. Vi vurderer derfor at det i utgangspunktet ikke er noen vesentlig skredfare for løsmasseskred. Dersom det iverksettes tiltak i løsmasser som fører til bratte løsmasseskråninger høyere enn 2 m kan imidlertid løsmasser bli ustabile. Dersom det blir tilfellet bør det tilkalles geolog eller geoteknikker for å vurdere stabiliteten på disse skråningene. For de ulike lokalitetene under er det hovedsakelig faren for steinsprang som er aktuell, og som dermed har blitt beskrevet og vurdert mer konkret. Lokalitet A I forbindelse med ny veitrasé vil det her dannes en ny og noe høyere bergskjæring, på det høyeste ca. 6 m. Berget her er relativt oppsprukket. Ved hjelp av Q-metoden er berget vurdert å 6 (22)

7 være i bergklasse D; dårlig berg. Q-metoden tar hensyn til bergets oppsprekking og sprekkenes karakteristikk for å si noe om kvaliteten og stabiliteten på berget. Dette gir igjen en viss indikasjon på hvor mye sikring som eventuelt på påregnes. Det er funnet tre hovedsprekkesett i skjæringen, oppgitt i tabell 2. Tabell 2: Sprekkemålinger i veiskjæringen ved lokalitet A. Sprekkesett Strøk/fall 1 287/40 Dette er foliasjonen i bergarten. Strøket er orientert VNV-ØSØ. Fallet er om lag 40 mot NNØ, det vil si på tvers av skjæringen. Det er om lag 1-3 m mellom sprekkene, som kan sees tydelig i figur /70 Strøket er orientert NNØ-SSV. Fallet er ca. 70 mot ØSØ, parallelt med den eksisterende (og den planlagte) veiskjæringen. Sprekkeavstanden er mellom for det meste mellom 0,2 og 1 m. Sprekkesettet kan sees som skjæringsfronten på figur /55 Strøket er orientert SØ-NV. Fallet er om lag 55 mot SV, omtrent normalt på foliasjonen. Disse sprekkene kan også sees figur 4 ved at de kapper foliasjonen på tvers. Figur 4: Den eksisterende veiskjæringen ved lokalitet A. Sprekkesett 2 vil kunne gjøre at det blir vesentlige stabilitetsproblemer i skjæringen dersom den blir tilnærmet vertikal. Da vil sprekker tilhørende sprekkesett 2 kappes av i bunnen av 7 (22)

8 skjæringen Andre sprekkesett avgrenser det på siden og i overkant.og føre til at store bergflak blir avgrenset og ustabile. Det kan være hensiktsmessig at skjæringen sprenges ut langs sprekkesett 2 som går tilnærmet parallelt med skjæringen, og at den altså ikke blir brattere enn ca. 70. Da vil det unngås en del stabilitetsproblemer og sannsynligvis vil sikringsbehovet bli vesentlig lavere. Det vil trolig likevel være behov for noe sporadisk sikring i form av bolter. Når skjæringen er ferdig utsprengt vil det være behov for oppfølging av geolog/ingeniørgeolog. Dersom skjæringen ikke sprenges ut langs sprekkesett 2, vil det sannsynligvis være behov for systematisk forbolting i skjæringen for å unngå at blokk med glideplan mot veien sklir ut. Lokalitet B Her vil ny vei komme på samme sted som eksisterende vei, men lavere i terrenget (figur 5). Det medfører at det blir høyere murer og/eller skjæringer enn det er i dag nordvest for veien, mot Golfstien Terrasse. I dag er det berg synlig i dagen langs deler av veisiden her, mens det delvis er en tørrmur som står tett inntil Golfstien terrasse. Berget her er mer massivt enn hva det er ved lokalitet A, men det er likevel observert enkelte, gjentakende sprekkesett, vist i tabell 3. Tabell 3: Sprekkemålinger ved lokalitet B. Sprekkesett Strøk/fall 1 287/52 Dette er foliasjonen i bergarten. Strøket er orientert VNV-ØSØ. Fallet er om lag 52 mot NNØ. Dette er det samme sprekkesettet som er observert ved lokalitet A, selv om det er noe brattere her. Her faller det rett inn i skjæringen. Dette sprekkesettet et klart mest dominerende i skjæringen /48 132/63 Strøket er orientert SØ-NV. Fallet er mellom 48 og 63 mot SV, omtrent normalt på foliasjonen. Dette sprekkesettet faller ganske direkte ut av skjæringen /28 Strøket er orientert ØSØ-VNV. Fallet er om lag 28, ut av skjæringen. 8 (22)

9 Figur 5: 3D-skisse av terrenget, samt den planlagte veien i den nordvestlige delen av reguleringsområdet (utarbeidet av Asplan Viak). En bergskjæring langs veien er markert med rødt. Berget er jevnt over av god kvalitet her. Sprekkesett 1, foliasjonen, er det dominerende sprekkesettet her. Det er imidlertid også noen sprekker (sprekkesett 2) som faller ut av skjæringen. Når det her kommer en høyere bergskjæring kan dette medføre stabilitetsproblemer. Det anbefales derfor forbolting der hvor det skal sprenges i berget. Der hvor det skal bygges inntil eksisterende tørrmurer må stabiliteten på disse ivaretas. Nye tørrmurer og fyllinger som dannes som følge av tiltaket må følges opp av geoteknikker for at stabiliteten skal ivaretas. Lokalitet C Her er det en sub-vertikal skrent som er ca m høy, hvor berget er omtrent likt som ved lokalitet B. Det er enkelte avgrensede blokker i skrenten. Det er flere hyller i terrenget som er ganske slake rett under skrenten. Det ligger enkelte blokker som trolig stammer fra skred nedover i terrenget. Det er også tett løvskog/vegetasjon her ned mot en grasbakke over husene mot den eksisterende veien. Det vurderes at det kan løsne steinsprang fra skråningen oftere enn hvert 100 år, altså med en årlig sannsynlighet større enn 1/100. Skred som løsner oftere enn hvert 1000 år og 5000 år vil i 9 (22)

10 gjennomsnitt være større og når lengre. Rekkevidden til skred med de ulike frekvensene er vurdert ved hjelp av utløpsmodelleringer i RocFall (figur 6). På figuren er det også indikert hvor langt vi vurderer at skred med ulik årlig sannsynlighet kan nå. Disse vurderingene er fremstilt i faresonekartet i vedlegg 1. Dersom arealet som er innenfor faresonene skal bebygges, slik reguleringsplanen tar høyde for må det først utføres tiltak for å redusere skredfaren til et akseptabelt nivå i henhold til byggets sikkerhetsklasse. For å redusere faren for steinsprang i den aktuelle skråningen anbefales rensk og/eller sikring av avgrensede blokker ved hjelp av bolting, steinsprangnett og fjellbånd. I og med at det ikke er så mange avgrensede blokker i skrenten vil dette trolig være billigere enn å sikre ved for eksempel en voll eller et fanggjerde. Ved bygging i området må stabiliteten på løsmasser også ivaretas, inkludert skredblokker fra tidligere skred som nå ligger oppå andre masser i relativt bratt terreng. Det kan finnes slike blokker i området som også bør renskes bort når et eventuelt sikringslag er til stede. 10 (22)

11 Figur 6: Resultatet fra utløpsmodellering langs et terrengprofil ved lokalitet C. Nederst vises terrengprofilet det er modellert blokker langs. Røde linjer viser modellerte steinsprang. Øverst vises antall blokker som har stoppet på de ulike stedene i profilet. Pilene viser utbredelsen til faresoner med skredfare større enn henholdsvis 1/100 (brun), 1/1000 (rød) og 1/5000 (oransje). 11 (22)

12 Lokalitet D Også her er det en bratt, tilnærmet vertikal skrent som er om lag m høy. Denne er vestvendt og ligger rett over veien ned mot Kotabukta. I skrenten er det flere avgrensede blokker, og det er en del rasmateriale mellom skrenten og veien. Også i veikanten er det observert noen mindre rasblokker på opptil ca. 50 kg. Det er merke i et lite tregjerde på motsatt side av veien som tyder på at steinsprang har gått fra skrenten, over veien og inn i dette gjerdet. Her vurderes det også å være fare for steinsprang med en årlig sannsynlighet større enn 1/100. Her er det antatt at skred som løsner oftere enn hvert 1000 og 5000 år ikke går vesentlig lengre enn de skredene som løsner hvert 100 år. Dette fordi det vurderes å kunne løsne blokker på opptil et par m 3 oftere enn hvert 100 år, og det kommer neppe blokkutfall som er vesentlig større enn dette, og som dermed går lengre. Det er derfor kun tegnet inn sone for skredfare større enn 1/100 ved denne lokaliteten i faresonekartet i vedlegg 1. Også her vil rensk, bolting, samt bruk av fjellbånd og eventuelt steinsprangnett være effektivt for å redusere skredfaren for veien. Det gjelder ikke de samme kravene til sikkerhet på veier som for bygg. Likevel anbefales det tiltak i skrenten her, da det er tydelig at det vil være relativt hyppige steinsprang fra skrenten som kan utgjøre en fare for trafikk og gående langs veien. Lokalitet E Her er det en skrent som er orientert omtrent NV-SØ i lengderetningen. Skrenten er om lag 5 m høy. I den nordvestlige delen av skrenten, nær en gangsti, er den spesielt bratt. Her ble det under befaring observert et relativt ferskt skred på om lag 2 m 3. Skredblokken har løsnet fra toppen av skrenten. Ved foten av skrenten ligger det noen avsetninger som har skallet av, mens det største fragmentet på om lag 1 m 3 hviler på en kant over en mindre skråning over stien. Et mindre blokkfragment har nådd ned til stien. Det er flere sprekkesett i skrenten her, selv om det ikke er observert noen konkrete blokker som kan løsne. Skred med større årlig sannsynlighet enn 1/100 kan forekomme, men de når trolig bare ned til foten av skrenten. Skred med årlig sannsynlighet større en 1/1000 kan komme og nå ned til stien, tilsvarende det ferske skredet som er observert. Det forventes ikke skred med en sjeldnere frekvens som kan nå lenger. Det er derfor ikke tegnet inn faresoner for skredfare større enn 1/5000 her. Da det ikke er planlagt noe bebyggelse under denne skrenten er det ikke noe formelt krav om at skredfaren skal reduseres her. Skred kan utgjøre en viss fare mot turgåere langs stien, men oppholdstiden av gående er trolig relativt liten. Om man ønsker å sikre eller ei blir derfor opp til 12 (22)

13 grunneier. Dersom sikring av skrenten skal utføres anbefales det rensk og bolting, supplert med fjellbånd og eventuelt steinsprangnett. Lokalitet F Skrenten beskrevet under lokalitet E fortsetter lenger mot sørøst, men her er den ikke like bratt. Skrenten går her rett gjennom det området hvor det er planlagt nytt kontorbygg. Skrenten er omtrent 45 til 60 bratt her, og den har en ganske glatt overflate. Det er lite oppsprekking i berget her. Slik den er nå kan det ikke utelukkes at det kan finnes avgrensede blokker i skrenten som kan løsne med større årlig sannsynlighet enn 1/5000. Slike blokker vil trolig skli eller rulle ned til foten av skrenten og stoppe der. Det er uvisst hvilke inngrep som er tenkt i terrenget her i forbindelse med bygging av kontorbygg. Dersom bygget er planlagt innenfor sonen markert på faresonekartet må det utføres tiltak for å redusere skredfaren fra skrenten. Hvilke tiltak som kan brukes for å redusere skredfaren avhenger blant annet av om det skal gjøres fysiske inngrep i skråningen. Også her vil rensk og bolting, samt bruk av fjellbånd være naturlig. Lokalitet G Her er det også en skrent rett over stien. Skrenten synes ikke godt, da det i forkant er ganske tett vegetasjon, men den er nærmere 5 m høy. Den er ikke helt vertikal, men om lag Øverst i skrenten er det observert en blokk på 1-2 m 3 som virker å være avgrenset. På nedsiden av stien er det også en mindre skrent som er vendt mot sørvest over en gressplen. Her er berget slett, med få åpne sprekker. Det er ikke observert noen avgrensede blokker i berget. Det er relativt mye vegetasjon i skrenten også her. Det vurderes at det kan kommer blokkutfall fra skrenten med en årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Vi vurderer at slike skred ikke vil nå lenger enn ned på stien under. For skrenten nedenfor stien er det ikke observert noen avgrensede blokker, men det kan ikke utelukkes at det kan komme noen mindre blokkutfall med en årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Slike blokker vil trolig stoppe tett inntil skrentens fot. Om ønskelig kan skrentene sikres ved hjelp av rensk og bolting, samt eventuelt bruk av fjellbånd. 13 (22)

14 Lokalitet H Her er det en skrent som også er nær stien. Denne er ca bratt, og er om lag 5-6 m høy. Det er et tydelig sprekkesett som går inn i skrenten. Dette sprekkesettet er foliasjonen til bergarten, og det virker å ha samme orientering som foliasjonen i berget ved lokalitet A og B. De blokkene som kan avløses i skrenten er for det meste ganske små, men det er et par blokker på opptil ca. 1 m 3 i øvre del av skrenten som kan være ustabile. Disse er til dels skjult bak vegetasjonen. Det er ikke observert noen avsetninger etter tidligere skred under skrenten. Ca m lenger mot øst er det en avgrenset blokk tett inntil stien. Denne blokken er om lag 2 m 3 og er vist i figur 7. Figur 7: Avgrenset blokk langs veien ved lokalitet H. Ved skrenten på denne lokaliteten kan det forventes noen mindre steinsprang på opptil ca. 50 kg med større årlig sannsynlighet enn 1/1000. Disse blokkene vil trolig stoppe innen noen meter fra skrenten. Det er noen større avgrensede blokker øverst i skrenten. Vi vurderer den årlige 14 (22)

15 sannsynligheten for at disse faller ut å være større enn 1/5000. RocFall-modelleringer (figur 8) indikerer at de vil nå ned på stien, men ikke lenger. Dette stemmer også godt med vårt inntrykk fra feltarbeidet. De mindre blokkene som kan falle ut trenger neppe å sikres, med mindre man tenker å ta i bruk arealet tett inntil skrenten. Dersom man ønsker å være helt sikker på at man ikke får blokknedfall på stien kan de største blokkene i skrenten relativt enkelt sikres ved hjelp av noen bolter og eventuelt bruk av fjellbånd. Den avgrensede blokken langs veien vil kunne velte ut med en større årlig sannsynlighet enn 1/100. Med andre ord forventes det at den sklir ut før det har gått ca. 100 år. Blokken vil neppe ha nok fart til å kunne krysse stien og rulle videre på nedsiden. Den vil altså bare legge seg på midt på stien. For å hindre at blokken faller ut anbefaler vi å understøpe foran blokken, Det må bores ned jern til forankring i berget og armeres tilstrekkelig, minimum Ø=25 mm. 15 (22)

16 Figur 8: Resultatet fra utløpsmodellering langs et terrengprofil ved lokalitet H. Nederst vises terrengprofilet det er modellert blokker langs. Røde linjer viser modellerte steinsprang. Øverst vises antall blokker som har stoppet på de ulike stedene i profilet. Stiens plassering i terrenget er indikert med sort pil. 16 (22)

17 Lokalitet I Her er det en ca. 10 m høy skrent. Foliasjonen, som er hovedsprekkesettet i berget, går inn i skrenten, noe som medfører at det er få avgrensede blokker i skrenten. De blokkene som har falt ut tidligere er stort sett mindre enn om lag 50 kg og for det meste stein på ca. 10 kg. Vi vurderer at det vil løsne blokker på opptil ca. 50 kg fra skråningen med en årlig sannsynlighet større enn 1/100. Disse blokkene vil i mange tilfeller kunne nå ned til stien og litt forbi, som indikert i modelleringene på figur 9 og vist på faresonekartet i vedlegg (22)

18 Figur 9: Resultatet fra utløpsmodellering langs et terrengprofil ved lokalitet I. Nederst vises terrengprofilet det er modellert blokker langs. Røde linjer viser modellerte steinsprang. Øverst vises antall blokker som har stoppet på de ulike stedene i profilet. Stiens plassering i terrenget er indikert med sort pil. 18 (22)

19 Lokalitet J I området øst for tennisbanen er det enkelte sub-vertikale skrenter på opptil ca. 5 m. Bergoverflaten på disse er for det meste ganske glatt, med få synlige sprekker. Det vurderes i disse skrentene å kunne komme noe blokkutfall med større årlig sannsynlighet enn 1/5000. Slike blokker vil trolig rulle eller skli ned til foten av skrenten og stoppe innen noen få meter, da terrenget typisk er ganske slakt under skrentene. Det vil neppe være behov for sikring av disse skrentene. Dersom skredfaren ønskes redusert i forbindelse med for eksempel utbygging innenfor faresonene kan avgrensede blokker sikres ved hjelp av rensk, bolting og bruk av fjellbånd. Lokalitet K Her er det en 3-5 m høy skrent med stedvis tett oppsprukket berg og en del avgrensede blokker, for det meste i størrelsesordenen kg. Denne skrenten går fra veien vist i figur 10 og videre oppover langs skråningen mot sørøst, over en sti opp til et bygg. Ved foten av den øvre del av skrenten går det en mindre sti som ikke virker å være hyppig brukt. På denne stien er det observert noen mindre blokkutfall som trolig er kommer i løpet av de siste par årene. Hovedsprekkene er langs foliasjonen i berget, og de går inn i skrenten med en vinkel på om lag 45. Det kan enkelte steder sees mindre overheng som følge av dette sprekkesettet. Det vurderes her å kunne komme blokkutfall med større årlig sannsynlighet enn 1/100. Slike blokker vil for det meste ikke være veldig store. Utløpet varierer noe langs skrentens laterale utbredelse, som vist i faresonekartet. Det forventes ikke skred med større årlig sannsynlighet enn 1/1000 og 1/5000 som kan gå noe særlig lenger ut enn 100-årsskredene. 19 (22)

20 Figur 10: Skrent ved lokalitet K. Skrenten fortsetter ca. 50 m oppover mot sørøst, opp til høyre i bildet. Lokalitet L Langs veien er det en skrent som er opptil ca. 5-6 m høy (figur 11). Det er flere sprekkesett og enkelte blokker som er tydelig avgrenset. Det tydeligste sprekkesettet er foliasjonen, som også her går noenlunde rett inn i skjæringen. Skjæringen er høyest og brattest lengst nordvest. Lenger sørøst er det også noen steder hvor den er relativt bratt, men ikke like høy. Tabell 4: Sprekkemålinger i veiskjæringen ved lokalitet L. Sprekkesett Strøk/fall 1 317/50 Dette er foliasjonen i bergarten. Strøket er orientert NV-SØ. Fallet er om lag 50 mot NØ, det vil si inn i skjæringen. Dette er de dominerende sprekkene, og de har en gjennomsnittlig avstand på om lag 0,2-0,3 m /40 Strøket er orientert SSØ-NNV. Fallet er ca. 40 mot VSV, altså ut av 20 (22)

21 skjæringen /72 Strøket er orientert SØ-NV. Fallet er om lag 72 mot SV, altså, bratt ut av skjæringen. Vi vurderer at det kan falle ut mindre blokker fra skjæringen med en årlig sannsynlighet større enn 1/100. Slike blokker vil for det meste være mindre enn 0,5 m 3, og de vil stoppe på veien eller i muren på andre siden av veien. Figur 11: Skjæringen over veien ved lokalitet L. Sprekkesett 1 kan sees spesielt tydelig øverst til høyde for det danner overheng. Oppsummering Bergen, den 2. sep (22)

22 Sweco Norge AS Saksbehandler Kontrollert Espen Eidsvåg Geolog Geolog Vedlegg 1. Faresonekart 22 (22)