NOTAT. 1 Innlendning. 2 Utførte undersøkelser SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Åstveitveien DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Opus Bergen AS OPPDRAGSLEDER Bård Steinsland KONTAKTPERSON Ambjørg Reinsnos SAKSBEH Mariia Pihlainen KOPI ANSVARLIG ENHET 2214 Bergen Bergteknikk SAMMENDRAG Multiconsult AS har gjennomført en vurdering av skredfare i reguleringsområdet ved Åstveitveien i Åsane bydel, Bergen kommune. Notatet er revidert etter oppdatering av plankart for området. Undersøkelsene og analysen omfatter i hovedsak skredhendelser fra naturlig terreng og tar ikke hensyn til annen risiko som planområdet eventuelt måtte være utsatt for. Resultatene viser at en del av planområdet ligger innenfor faresonen for steinsprang. I følge TEK 10 vil de boligbyggene som trenger sikring i planområdet inngå i sikkerhetsklasse S3. Før igangsetting av byggene, må sikringstiltak utføres slik at planområdet tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred iht. TEK 10. I tillegg er det observert potensiell skredfare mot oppholdsareal og tilkomstveier. Alle skrentene som er aktuell å sikre er vist i figur 2. Vi vurderer at det undersøkte planområdet oppfyller kravene til sikkerhet for skred, dersom sikringstiltakene listet opp i kapittel 6 blir gjennomført. Sikringstiltakene skal prosjekteres av et firma med bergteknisk kompetanse. 1 Innlendning I forbindelse med reguleringsplan ved Åstveitveien (gnr. 209, bnr. 38, 483) i Åsane bydel, Bergen kommune, har Multiconsult AS utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med hensyn på skred i henhold til TEK 10. Rapporten har blitt revidert etter oppdatering av planen for reguleringsområdet. Nåværende reguleringsplan er gitt i vedlegg A. en i tidligfase går ut på kartlegging av potensiell skredfare mot planlagt bebyggelse og tilhørende uteareal. Foreliggende notat gir en stabilitetsvurdering av berg og løsmasser på tomten. Dette notatet beskriver de utførte undersøkelsene og presenterer resultatene og tilhørende vurderinger. 2 Utførte undersøkelser Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: - Topografisk kart ( - Klimadata ( - Skrednett ( Befaringen ble utført 14. november 2014 av geolog Mariia Pihlainen fra Multiconsult AS. Området ble undersøkt til fots Mariia Pihlainen Bård Steinsland Bård Steinsland Mariia Pihlainen Frode Johannesen Bård Steinsland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: Vurdering av berget og løsmasseforhold Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare Vann- og vassdragsforhold Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon Figur 1. Et oversiktsbilde av reguleringsområdet ved Åstveitveien i Åsane. Området innenfor den blå linjen ble undersøkt med hensyn på skredfare. Nummerering 1 til 8 refererer til lokaliteter på bilder i kapittel 8. 3 Grunnforhold Topografi, vegetasjon og løsmasseforhold Topografien i planområdet er karakterisert av små dalsøkk og 8-10 m høye, NV-SØ orienterte bergskråninger (bilde 1). Bart fjell dominerer området, men i de små dalsøkkene finnes det en del løsmasser. Vegetasjonen består av gress, mose, hagebusker, noen mindre løvtrær og en del granog furutrær. En del av trærne som vokser på toppen av bergskråningene virker gamle og råtne. Bergartsfordeling og sprekkegeometri Berggrunnen i området tilhører Blåmannsdekket, som omfatter dypbergarter fra proterozoisk tid. Disse består av øyegneis og båndgneis i tillegg til omdannet migmatittgneis (NGU). Berget virker å være moderat til lite oppsprukket i planområdet. I tillegg er sprekkeretningen som følger foliasjonen stort sett gunstig i forhold til stabilitet i de høyere bergskråningene siden de har fall motsatt vei enn der det skal bygges RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 2 av 10

3 Følgende sprekkemønster ble observert: N 300 /40 NØ. Sprekkene følger bergartens foliasjon, og utgjør bergmassens hovedsprekkesystem i området. Blokker og bergparti avløses over- og underkant. N 340 / SV. Nesten vertikale/ vertikale sprekker som avløser blokker og bergparti i bakkant. 3.3 Vann- og vassdragsforhold Det ble ikke observert bekker i planområdet, bortsett fra en liten bekk som drenerer ned mot vest, se figur 1. Jordmateriale i de små dalsøkkene var likevel godt mettet med vann, noe som tyder på at overflatevann drenerer inn og blir liggende i terrenget. Dette overflatevannet bør tas hånd om med et tilstrekkelig overvannssystem. 4 Vurdering av skredfare 4.1 Tidligere skredhendelser og aktsomhetskart Det er ikke noen registrerte skredhendelser i området. I følge aktsomhetskartene til NVE ( ligger noen av de vestlige delene av planområdet innenfor de skisserte utløpsområdene for steinsprang og snøskred. I den delen av planområdet er det bratte bergvegger med fall rett mot sjøen, og det er ikke planlagt å plassere bygninger der. Dersom det er planer om å bruke dette området som uteareal, skal sikringstiltak vurderes etter bruksformål (se gult område i figur 2) Snø- og sørpeskred Skråningene ved Åstveitveien har lite akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjoner i området. Ifølge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Sørpeskred er også lite sannsynlig, pga. lite nedbørsfelt og liten snødybde i området. Historisk er snø- og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Hordaland. Løsmasseskred Løsmassedekket i området er skrint og er konsentrert i de flate dalsøkkene. Det er ikke fare for løsmasseskred i planområdet. Steinsprang Det er observert noen løse bergpartier langs hele bergskråningen i den nordlige delen av planområdet(se nummerering 2 til 6 på figur 1, samt bilde 2 til 6)og det kan ikke utelukkes at det finnes flere løse bergblokker når skråningen blir rensket for vegetasjon. For øvrig er det en steil og høy bergskrent langs stien ned mot kaien der det ble observert potensielle ustabile bergblokker, se bilde 7 Det kan forventes mer opphold av mennesker i kaiområdet etter at de planlagte boligene er tatt i bruk. Det er derfor aktuelt å utføre sikringstiltak også i denne bergskrenten. Videre er det registrert minst en større avløst bergblokk i området som vist på bilde 8. Denne bergblokken utgjør ikke stor fare og krever ingen tiltak med mindre området i underkant skal bli brukt til oppholdsareal. De planlagte leilighetsbyggene er tenkt å stå tett inntil bergskråningen i den nordlige delen av planområdet. Aktuelle sikringstiltak i bergskråningen utføres ved oppstart grunnarbeider på tomten. Det må sprenges ut en del bergmasse for å få etablert byggegropene på tomten. Sprengningen kan endre stabiliteten i bergskråningen. Det anbefales at det utføres egne geologiske vurderinger med tanke på sikring i forbindelse med sprengning av berget RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 3 av 10

4 Områder med potensiell steinsprangfare og som dermed medfører behov for sikringstiltak er markert med rød farge i figur 2. Dette kartet fungerer som faresonekart, men det er ikke spesifisert ulike grenser for 100-, og 5000-års skred. Pga. skråningenes steile form og myke underlag vil eventuelle steinsprang de fleste plassene ha samme utløpslengde. Sannsynlige utløsningsmekanismer for steinsprang vil være vann-, rot- og frostsprengning, evt. menneskelig inngrep i terrenget. en til nå har sett på fare for skred mot planlagt bebyggelse og tilhørende oppholdsareal. Før oppstart av sprengningsarbeidene på tomten, bør det gjøres en nærmere vurdering av geolog om det er behov for sikring i bergskrentene markert med rød stiplet linje i figur 2 som ligger i overkant av eksisterende bebyggelse utenfor planområdet. Vibrasjoner fra sprengningsarbeidene kan medføre nedfall av eventuelle ustabile blokker i bergskrentene. Figur 2. De områdene som er aktuelt å renske for vegetasjon og sikre er vist med rød farge. I området markert med rød stiplet linje skal det utføres nærmere vurderinger av bergskrenter mot eksisterende bebyggelse før eventuelt sprengning i overliggende terreng. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4.4 og 6.1. Området markert med gul farge krever ingen sikring med mindre området i nedkant skal brukes til oppholdsareal (se avsnitt 4.1 og 4.4). 5 Risikovurdering med hensyn på skred Risiko med hensyn til ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynlighet for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter (TEK10). I følge TEK 10 vil de boligbyggene som trenger sikring i planområdet inngå i sikkerhetsklasse S3 i Tabell RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 4 av 10

5 Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av vurderinger i området er steinsprang vurdert som aktuelle uønskede hendelser fra naturlig terreng mot planområdet. Det kan også forekomme uønskede hendelser som en følge av uttak av bergmasse i planområdet. Tiltakene som vi beskriver (se kapittel 6) vil heller ikke, forutsatt forsvarlig prosjektering, skape eller øke sannsynlighet for skredhendelser i planområdet. Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell Registrerte sannsynlige skredhendelser Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang 1/1000<s 1/100 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser. 5.4 Sikkerhetsklasser og behov for sikringstiltak NOMINELL ÅRLIG SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) SANNSYNLIGHET S1 S2 S3 **) FOR SKRED (Liten) (Middels) (Stor) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1 1/5000<s 1/1000 Middels 0<s 1/5000 Liten s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 5 av 10

6 6 Tiltak Våre vurderinger viser at det er behov for sikringstiltak før bygging av leilighetene kan begynne. Sikringstiltakene utføres ved oppstart av grunnarbeider på tomten, og før evt. sprengning i planområdet Følgende bør gjennomføres ved oppstart grunnarbeider: Rensk av vegetasjon og løse blokker og bergpartier i skråningen/skrentene som er vist med rød farge i figur 2. Vi anbefaler også hogst av større trær som kan velte mot bebyggelse i planområdet pga. sterk vind og/eller soppangrep. Sikring av bergskråningen i den nordlige delen av planområdet (områdene markert med rød farge i figur 2, se bildene 2-6) med bolter/bergbånd før bygging og eventuell sprengning. Sikringstiltak anvises av geolog på plassen. Vegetasjon som er til hinder for sikringsarbeidet og som kan gi rotsprengning i berget fjernes/kappes. Sikring av bergskrenten ved kaiområdet etter anvisning av geolog på plassen, se bilde 7. Vi anbefaler i tillegg at det blir gjort geotekniske undersøkelser på tomtegrunn, spesielt i område BB3 med tanke på grunnstabilitet. Det anbefales å bruke et firma med geoteknisk kompetanse i videre prosjektering av områdene. Før oppstart av sprengningsarbeidene på tomten, bør det gjøres en nærmere vurdering av geolog om det er behov for sikring i bergskrentene markert med rød stiplet linje i figur 2 som ligger i overkant av eksisterende bebyggelse utenfor planområdet i sør. Evt. sikringstiltak må avtales med grunneier. Forslag til tiltak og sikring ved uttak av bergmasse Før oppstart av anleggsarbeidene anbefales at det utføres fotodokumentasjon av murer og fundamenteringer på naboeiendommene, i tillegg til bygningsbesiktigelser. NS8141 angir behov for bygningsbsiktigelse av omkringliggende bygninger og konstruksjoner før igangsetting av sprengningsarbeider. Grensen er 50 m for bygg fundamentert på berg og 100 m for bygg fundamentert på løsmasser. Det vil bli utført sprengningsarbeider ved etablering av byggetomten. Ved sprengning fastsettes rystelsesgrenser på nærmeste bygg i henhold til NS8141. Hver salve må dekkes til med skytematter for å unngå steinsprut. For å unngå utglidning og utvelting av blokker og bergparti i utsprengte skjæringer bør geolog tilkalles forut for og etter sprengningsarbeidene for å vurdere stabiliteten i og over skjæringene i anleggsperioden. Det kan bli aktuelt å sikre skjæringene etter sprengning. Aktuelle sikringstiltak vurderes fortløpende av geolog etter hvert som sprengningsarbeidene pågår. 7 Oppsummering Multiconsult AS har vurdert at planområdet oppfyller kriteriene til sikkerhet mot skred i henhold til TEK 10 dersom sikringstiltakene i kapittel 6 utføres som beskrevet RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 6 av 10

7 8 Bilder Bilde 1. Planområdet er karakterisert av et kupert landskap med små dalsøkk og 6-10 m høye bergskråninger. Bildet er tatt mot nordvest. Bilde 2. Bildet er tatt mot nordvest og viser den østlige delen av bergskråningen i nordlige delen av planområdet RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 7 av 10

8 Bilde 3. Et eksempel av høye bergskråninger som finnes i den nordlige delen av planområdet, der det er vurdert potensiell fare for steinsprang. Bildet er tatt ca. mot nord. Bilde 4. Skog og annen vegetasjon dekker store deler av bergskråningene i den nordlige delen av planområdet. Det anbefales at vegetasjon fjernes for å unngå fremtidig rotsprengning og utvelting av trær. Etter vegetasjonsrensk blir det mest sannsynlig behov for å sikre ustabile bergblokker og -parti. Bildet er tatt mot nordøst RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 8 av 10

9 Bilde 5. I enkelte deler i bergskråninger er det dannet nesten vertikale sprekker som avløser blokker og bergparti i bakkant, og som er aktuelt å sikre med bolter/ bergbånd. Bildet er tatt mot nordvest. Bilde 6. Noen deler av bergskråningene er steile og har overhengende partier som bør sikres. Aktuelle sikringstiltak er bolter, bergbånd og evt. nett. Bildet er tatt mot nord RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 9 av 10

10 Bilde 7. Skrenten ved kaien tatt ned ved sjøen. Pga. økt bruksformål både oppsiden og nedsiden av denne skrenten bør det utføres sikringstiltak her. Bilde 8. En større løs bergblokk som ligger mot vest fra eksisterende hus i planområdet. Det er lite sannsynlig at blokken vil komme i bevegelse. Det er ikke behov å sikre blokken med mindre området i nedkant skal brukes til oppholdsareal. Området hvor blokken befinner seg er markert med gul farge i figur RIGberg-NOT april 2015 / Revisjon 01 Side 10 av 10

11

12