Detaljregulering av Sævareid Fiskeanlegg og DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-003

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Detaljregulering av Sævareid Fiskeanlegg og DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-003 Sævareid sentrum EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER AS Sævareid Fiskeanlegg OPPDRAGSLEDER Vigdis Berge KONTAKTPERSON Gustav Folkestad SAKSBEHANDLER Stian Andre Løkken KOPI ANSVARLIG ENHET Bergteknikk Vest SAMMENDRAG Undersøkelsen og analysen omfatter i hovedsak skredhendelser fra naturlig terreng og tar ikke hensyn til annen risiko som planområdet eventuelt måtte være utsatt for. Det er fare for steinsprang flere steder i det aktuelle planområdet (se faresonekart i Figur 6). Enkelte boliger, veier og settefiskanlegget kan bli rammet av steinsprang. Det bør utføres avbøtende tiltak i form av bergsikring for at planområdet skal oppfylle kravene til sikkerhet mot skred iht. TEK 17, se kapittel 5. Enkelte av områdene vil ha større sannsynlighet for uønskede hendelser på grunn av sprengningsarbeider. Bergsikringstiltak må derfor utføres før sprengningsarbeid tiltar. Dette gjelder spesielt områdene rundt åsryggen Hovden og settefiskanlegget. Områdene ved nærbutikk vil ikke bli påvirket av sprengningsarbeidene da distansen til sprengningslokalitet blir for stor. 1 Innledning I forbindelse med reguleringsplan av Sævareid Fiskeanlegg hvor det er planlagt utvidelse med etablering av fjellhaller er Multiconsult Norge AS engasjert til å vurdere skredfare innenfor planområdet iht. Plan- og bygningsloven (TEK 17). Planområdet er definert på Figur 1. Vurderingen går ut på kartlegging av potensiell skredfare fra naturlig terreng innenfor planområdet mot vei og boliger med tilhørende uteareal. Dette notatet gir en vurdering av skredfare fra naturlig terreng slik situasjonen er i dag. Undersøkt område Figur 1 viser lokasjon av det aktuelle planområdet ved Sævareid i Fusa kommune. Hoveddelen av planområdet består av en åsrygg og skjæring langs hovedvei, samt noen lokale bergskjæringer ved boliger/tomter. Sikkerhetskrav Akseptkriterium for skredfare er gitt i Byggeteknisk forskrift (TEK 17) 7.3. Kravene for sikkerhet i TEK 17 gjelder nye byggverk. Kravene vil også gjelde ved utvidelser og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. Byggverk der konsekvensene av skred er særlig stor skal de plasseres utenfor skredfarlig område. Dette gjelder for eksempel byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og Notat Klar for KS Stian Andre Løkken Frode Johannesen Vigdis Berge REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 krisehåndtering, samt byggverk som er omfattet av storulykkeforskrift. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette sikkerhetsklasse. Kommunen må se til at byggverk blir plassert trygt nok i henhold til de 3 sikkerhetsklassene S1 S3. Figur 1. Oversikt over det aktuelle planområdet ved Sævareid RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 2 av 21

3 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygg, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer, og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boligbygg med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt til dømes skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner. Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK 17 er åpen for at kommunen kan vurdere kravet til sikkerhet basert på eksponeringstid for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet med videre. TEK 17 åpner for at byggverk i S1-S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstiltak. 2 Utførte undersøkelser Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: - Topografisk kart og flyfoto ( - Helningskart - Klimadata ( og - Aktsomhetskart og skredhendelser ( Feltarbeid Terrenget i planområdet har tidligere blitt undersøkt til fots av ingeniørgeolog Stian Andre Løkken og geolog Frode Johannesen. Denne undersøkelsen ble utført 3. mai Bakgrunnen for den undersøkelsen var å utføre ingeniørgeologisk kartlegging av sprekkegeometri og svakhetssoner for lokasjon av aktuelle fjellhaller. Det er også utført en påfølgende undersøkelse den 7. februar 2018 av ingeniørgeolog Stian Andre Løkken og geolog Astrid Lemme hvor det var fokus på å undersøke skredfare innenfor planområdet fra bakkenivå. Temaene i undersøkelsene bestod i hovedsak av: - Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare - Løsmasseforhold av betydning for skredfare - Registrering av vann og vassdragsforhold - Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon - Tilstand av skjæringer i planområdet RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 3 av 21

4 Modelleringsarbeider For å undersøke teoretiske utløpslengder for steinsprang er det utført modellering langs ti utvalgte profiler i RocFall 6.0, utviklet av RocScience Inc. Terrengmodellen som er brukt for å lage profiler er av oppløsning 0.5x0.5 m, hentet fra Det modellert med blokkstørrelse 1 m 3 og bergtetthet 2700 kg/m 3, og formen på blokkene er satt til «Super Ellipse^6 (2:3)». Det er løsnet 50 blokker i alle modelleringer, foruten i profil 4 og 8, hvor det er løsnet 50 blokker i to ulike løsnepunkt (100 til sammen). Underlagsparameterne er justert for å tilsvare lokale forhold best mulig, og metoden som er brukt er «Rigid body». Modelleringsresultatene er vist i Vedlegg B. Resultatene er brukt som hjelpeverktøy for estimering av faresonegrenser. 3 Planområdet Helningskart Figur 2 viser helningskart i det aktuelle planområdet. Kartet er fremstilt i ArcMap og er basert på høydedata fra Kartverket. Rød farge viser de bratteste partiene som sammen med de oransje partiene er potensielle løsneområder for steinsprang. Grønn farge viser partier med helning under 30, mens terreng som ikke er fargelagt har en bratthet på mindre enn 20. Innenfor planområdet er toppen av åsryggen generelt lite bratt, med noen mindre skrenter som overskrider 50 grader. Nordsiden av åsryggen domineres av graders fall ned mot fylkesvei 549 og 121 og boligen på tomt med gnr/bnr 96/ Her finnes stedvis partier med mindre helningsgrad, spesielt mot vest. I sør er åsryggen slakere, men her eksisterer det også svært bratte partier i form av naturlige bergskrenter og utsprengte skjæringer langs fylkesvei 121, ved eksisterende fiskeanlegg og ved enkelte tomter RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 4 av 21

5 Figur 2. Helningskart fra området laget i ArcMap med kartgrunnlag fra kartverket. Helningsvinkel er vist med fargene beskrevet i det venstre hjørnet på figuren. Berggrunn I henhold til NGU sitt berggrunnskart ligger området under Grasbergdekket som består av omdannede bergarter med antatt alder fra proterozoisk tid. Åsryggen Hovden (115 moh.) er delt av en bergartsgrense, se Figur 3, hvor den sørlige minoritetsdelen består av kvartsitt, dels båndet, mens den nordlige delen består av metagabbro, middelskornet. Bergmassen fremstår som grovblokkig og middels oppsprukket. Enkelte partier består av svaberg. Ved en tidligere befaring ble det observert to vertikale sprekkesett som med retning N-S og Ø-V. Ved befaring ble følgende sprekkesett registrert ved forskjellige lokaliteter: Lokasjon, ved nærbutikk: 1. N 120 o Ø/ 75 o V Avløser blokker i bakkant og kan føre til toppling 2. N 340 o Ø/ 20 o Ø Avløser blokker i overkant og underkant 3. N 240 o Ø/ 80 o NV Avgrenser blokker i sidene og kan føre til kiledannelse Lokasjon, ved elv som renner fra Henangervatnet ned til Sævareidfjorden (forbi en demning): 1. N 145 o Ø/ 84 SV Nær vertikalt sprekketsett som kan avløse blokker i sider og bakkant avhengig av retning til skjæring/skrent Lokasjon, vei ned mot nærbutikk: 1. N 130 o Ø/ 78 o SV Kan avløse blokker i sidene RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 5 av 21

6 2. N 270 o Ø/ 20 o N Faller inn i skjæringen og virker stabiliserende på skjæringen Lokasjon, fylkesvei 121 ovenfor settefiskanlegg: 1. N 16 o Ø/ 78 o Ø Kan avløse blokker i sidene eller i bakkant avhengig av skjæringens retning 2. N 84 o Ø/ 58 o S Kan avløse blokker i bakkant og underkant eller i sidene og overkant avhengig av skjæringens retning 3. N 120 o Ø/ 20 o S Kan avløse blokker i overkant og underkant Figur 3. Berggrunnskart hentet fra Det brune området representerer metagabbro, det gule området representerer kvartsitt, stedvis båndet og det lyse brune området representerer amfibolitt/grønnskifer. Løsmasser Planområdet består hovedsakelig av bart fjell med stedvis tynt og usammenhengende løsmassedekke. Det kan være enkelte områder med et litt tykkere lag av løsmasser, men det har ikke blitt observert innenfor det aktuelle planområdet. Vannveier Det er ikke observert noen bekker i skjæringer eller skrenter i planområdet. Det er observert noe vann i en av svakhetssonene på åsryggen Hovden. Dette er et søkk i terrenget hvor det er naturlig at overflatevann samler seg i perioder med mye regn og snøsmelting. Samt går Haugaelva gjennom en del av planområdet, men det er etablert tørrsteinsmur og betongmurer på sidene av elven som vil hindre erosjon. Det er heller ingen bratte terreng i nærheten av elven innenfor planområdet hvor erosjon i fremtiden kan skape et mulig skred. Vegetasjon Vegetasjon i planområdet består hovedsakelig av noe lyng og einer, mose og skog RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 6 av 21

7 Klima Det er generelt fuktig og mildt kystklima på Sævareid. Informasjon fra nærliggende værstasjoner viser at snødybde normalt sett ikke overstiger 25 cm ( I følge kommer hovedmengden av nedbøren i løpet av høsten. Middeltemperaturen i området bekrefter at det er relativt milde vintre med gjennomsnittlig temperatur om vinteren på over 0⁰ C, se Figur 4. Dette tilsier at temperaturen stort sett er så høy at nedbøren sjelden kommer som snø, og at snøen som kommer smelter fort. Figur 4. Middeltemperatur og nedbør for et kalenderår mellom 1961 og Hentet fra Historiske skredhendelser Det er registrert to skredhendelser innenfor det aktuelle planområdet og 3 andre i nærheten av planområdet i skreddatabasen til NVE. Fire av disse er steinskred/steinsprang og det siste er ett løsmasseskred på andre siden av fjorden sør for åsryggen Hovden og i litt andre geologiske forhold. Løsmasseskredet anses som lite sannsynlig for det aktuelle planområdet. Lokasjonene er vist på Figur 5 nedenfor som er hentet fra skreddatabsen til NVE RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 7 av 21

8 Figur 5. Kart med registrerte skredhendelser i det aktuelle planområdet og i nærheten ( De grå firkantene representerer steinsprang. Den brune firkanten representerer løsmasseskred og er på et stykke fra planområdet. 4 Vurdering av skredfare Snøskred og sørpeskred Ifølge NVE sitt aktsomhetskart for skred i bratt terreng er det områder med fare for snøskred ved åsryggen Hovden i det aktuelle planområdet. NVE sitt aktsomhetskart for skred i bratt terreng er basert på helningsdata og ikke faktiske observasjoner i felt. Vår vurdering vil derfor overprøve aktsomhetskartet. Snørelaterte skred vurderes som lite aktuelle på grunn av fremherskende milde klimaforhold og lave terrenghøyder. Det er ikke funnet potensielle utløsningsområder for snø- og sørpeskred siden terrenget er relativt kupert og at det er en del vegetasjon og trær i området. Generelt sett er denne delen av Hordaland lite utsatt for snø- og sørpeskred. Årlig nominell sannsynlighet for snø- og sørpeskred vurderes å være mindre enn 1/5000. Løsmasseskred Mangel på løsmasser i bratt terreng, samt tynt og usammenhengende løsmassedekke gjør at det ikke er funnet forhold der løsmasseskred kan initieres i det aktuelle planområdet. Området hvor det tidligere har gått skred er utenfor planområdet, på den sørlige siden av Sævareidfjorden RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 8 av 21

9 Steinsprang/steinskred Figur 6 viser et faresonekart for hele planområdet og årlig nominell sannsynlighet for skred i de forskjellige områdene i planområdet. Dette er basert på steinsprang-/steinskredfare som vurderes som den eneste aktuelle skredfaren i det aktuelle planområdet. Det eksisterer veiskjæringer og bergskrenter der potensielle steinsprang vil havne i vei eller på parkering/brygge. De aktuelle skjæringene/bergskrentene er markert i Figur 7. Innenfor disse områdene er det observert partier med avløst berg. Bergskrent/skjæring ved nærbutikk og kai Det er registrert noen ustabile partier i en skjæring som potensielt kan føre til steinsprang i området. Under bergskjæringen er det en miljøstasjon, potensiell parkering osv. hvor det tidvis kan oppholde seg personer. De ustabile bergblokkene og flakene i skjæringen har hovedsakelig en størrelse på mellom 0,5-2 m 3. På grunn av skjæringens helningsgrad og relativt lave høyde vil eventuelle nedfall med stor sannsynlighet ha begrenset utløpslengde, men de vil treffe områder hvor det i små tidsperioder kan oppholde seg mennesker. Bergskrent langs elva Det er observert enkelte ustabile partier langs elva, men det er få av disse partiene som kan utgjøre noen form for fare ved nedfall av blokker. Det ligger ingen byggverk i underkant og det er ingen naturlige oppholdssteder under disse bergskrentene. I et område, nærmere broen og åsryggen Hovden, er det observert noen ledninger/rør i underkant av en bergskrent som kan bli truffet av et nedfall, se bilde 5. Bergskrent langs vei ned mot nærbutikk Det er observert noen partier som kan føre til utfall langs veien. Skjæringens lave høyde og helningsgrad gjør at nedfall gir begrenset utløpslengde for evt. nedfall, men de vil mest sannsynlig havne i veien. Bergmassen oppleves som relativt massiv og det er observert få steder hvor nedfall virker sannsynlig, men det er en viss fare for at det kan skje nedfall. Skråning og bergskjæring på den nordlige siden av åsryggen Hovden Området har hatt skredhendelser tidligere og det er fortsatt fare for steinsprang/steinskred i denne delen av åsryggen. Blokkene i skråningen er av varierende størrelse og det er bratt nok til at et steinsprang kan nå veien i underkant. Litt lenger mot vest ligger det også en bolig som potensielt kan rammes av et steinsprang. Skråning og bergskjæring på den vestlige siden av åsryggen Hovden Selve skråningen i dette området er ikke bratt nok for at utfall/steinsprang skal kunne nå ned til veien. Det er noen flatere partier i terrenget og helningen er ikke like bratt overalt, noe som fører til at evt. utfall vil miste fart på vei nedover og stanser i terrenget. I bergskjæringene langs veien er det observert enkelte ustabile partier som kan føre til nedfall på veien. Skråning og bergskjæring på den sørlige siden av åsryggen Hovden Det er ikke veldig utstrakt skredfare fra skråningen ved den sørlige delen av åsryggen. Det er noe skredfare fra den ene svakhetssonen, men det er også etablert en mindre mur av steinblokker i åpningen mot veien, se bilde 13. Det er ikke utført noe beregninger på om den er tilstrekkelig ved evt. steinsprang. Det er observert enkelte ustabile partier i skjæringene langs veien. Evt. nedfall fra disse vil kunne havne i veien RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 9 av 21

10 Bergskrent/bergskjæring ved settefiskanlegget Det er observert noen ustabile partier i bergskrentene/skjæringene ved settefiskanlegget. Ikke alt var mulig å observere da området var avstengt. Faresonekart På bakgrunn av observasjoner i felt og steinsprangmodelleringer er det utarbeidet et faresonekart for planområde, som vist i Figur 6. Kartet er utarbeidet i ArcMap og viser i årlig nominell sannsynlighet for steinsprang fra naturlig terreng innenfor planområdet. Nordøst i planområdet er fylkesvei 549 og 121 innenfor faresonegrense 1/1000 og 1/5000. Huset på tomten med gnr/bnr 96/21-22 ligger i 1/5000-sonen. Ellers faller også noen mindre veistrekker innenfor faresone 1/5000, se Figur 6. Figur 6. Faresonekart med faresonegrenser for årlig nominell sannsynlighet innenfor planområdet. Faresonesonegrensene er dimensjonert av steinsprang fra naturlig terreng. Innenfor planområdet finnes det flere sprengte veiskjæringer og naturlige bergskrenter som tilstøter vei, kaiområde og bolighus. Disse er markert i blå farge i Figur 7. Nedfall av stein fra disse RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 10 av 21

11 områdene vil med stor sannsynlighet ramme vei eller kaiområde, og det anbefales derfor å vurdere rensk og sikring av disse områdene. Figur 7. Skjæringer og bergskrenter innenfor planområdet med potensiell steinsprangfare. 5 Vurdering av risikoreduserende tiltak Våre undersøkelser og tilhørende vurderinger viser at det er fare for steinsprang i planområdet. Det vil også være behov for risikoreduserende tiltak før utbygging kan begynne for å ivareta sikkerhet også i anleggsperioden. Deler av planområdet vil ikke være berørt av anleggsvirksomheten men viser allikevel tegn til behov for sikringstiltak i form av rensk og spredt bolting. Dette gjelder områdene ved nærbutikk, elv og veien ned mot nærbutikken. Bergskrentene/skjæringene ved settefiskanlegget og åsryggen Hovden hvor de planlagte fjellhallene skal etableres vil bli påvirket av anleggsarbeidene og spesielt av sprengningsarbeider. Under sprengningsarbeider må fylkesvei 121 stenges i minuttene før og etter salven avfyres. Dette kan utføres ved hjelp av vakter eller at det settes opp lysregulering RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 11 av 21

12 Det vil være behov for risikoreduserende tiltak i form av rensk og bolting. I skråningen i den nordlige delen av åsryggen Hovden kan det være aktuelt å benytte passiv sikring i form av fanggjerde for å sikre mot nedfall på veien. Hvilke tiltak som utføres i den nordlige delen av må avgjøres/prosjekteres nærmere oppstart av byggearbeidene på grunn av vanskelig tilkomst. Det anbefales at det benyttes et taulag til å besiktige dette partiet nærmere for å vurdere om rensk og bolting er et tilstrekkelig tiltak for å redusere faren for nedfall mot veien. Det vil være også behov for sikringstiltak i form av rensk og bolter i områdene hvor det skal etableres påhugg til tunnel. Det kan også være aktuelt med steinsprangnett og bergbånd. Sprengningsinduserte rystelser I henhold til NS 8141 «Vibrasjoner og støt» vil det være behov for å angi rystelsesgrenser ved sprengningsarbeid for bygg og konstruksjoner innenfor en radius på 50 m for bygg fundamentert på berg og 100 m for bygg fundamentert på løsmasser fra sprengningslokalitet. I dette tilfellet vil det være settefiskanlegget, vei med tilhørende murer og tre aktuelle boliger lokalisert på åsryggen Hovden. Samme standard angir behov for å gjøre besiktigelse av de samme byggene og konstruksjonene innenfor de angitte distansene fra sprengningslokalitet. 6 Vedlegg Vedlegg B Modelleringsresultater fra RocFall RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 12 av 21

13 7 Bilder Bilde 1. Skjæring/skrent ved siden av nærbutikken. Grønn ellipse markerer område med noe overheng og potensielt avløste blokker RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 13 av 21

14 Bilde 2. Skjæring/skrent mellom nærbutikk og kai med miljøstasjon i underkant. Bilde 3. Skjæring/skrent ved kaien rett sør for nærbutikken. Grønn sirkel viser en avløst blokk og ustabilt parti RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 14 av 21

15 Bilde 4. Bergskrent ned mot elven som renner fra Henangervatnet ned til Sævareidfjorden. Bilde 5. I overkant av elven som renner fra Henangervatnet ned mot Sævareidfjorden. Noe oppsprukket berg i overkant av en ledning/rør. Kan være aktuelt med tiltak for å hindre nedfall. Grønn ellipse markerer ustabilt parti RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 15 av 21

16 Bilde 6. Bergskrent langs veien ned mot nærbutikken. Stort sett massivt berg, men i enkelte partier kan det være behov for tiltak. Bilde 7. Skråningen på den nordlige siden av åsryggen Hovden. Noen ustabile partier er observert i skråningen. Det er også registrert tidligere skredhendelser i området RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 16 av 21

17 Bilde 8. Skråningen på den nordlige siden av åsryggen Hovden. Noen ustabile partier er observert i skråningen. Det er også registrert tidligere skredhendelser i nærheten av dette området RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 17 av 21

18 Bilde 9. Skråningen på den nordlige siden av åsryggen Hovden i overkant av en bolig ved tomt med gnr/bnr 96/ Nedfall i dette området kan ramme boligen. Bilde 10. Bergskrent i nærheten av settefiskanlegget. Sprekkeplan har fall ut mot sjøen. Dette er i nærheten av mulig påhugg for tunnel inn til planlagte fjellhaller RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 18 av 21

19 Bilde 11. Bergskrent i bakkant av settefiskanlegget RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 19 av 21

20 Bilde 12. Bergskrent/skjæring langs lokal vei på den sørlige siden av åsryggen Hovden. Noen ustabile partier hvor det er aktuelt med tiltak, samt noe isdannelse på vinteren som kan falle ned på veien RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 20 av 21

21 Bilde 13. Langs fylkesvei 121 ved den sørlige delen av åsryggen Hovden. En steinmur er etablert langs veien i en av svakhetssonene. Har begrenset størrelse, men kan hindre mindre blokker og steiner å sprette ut i veien RIGberg-NOT februar 2018 / Revisjon 00 Side 21 av 21