NOTAT N02-A01 SKREDFAREVURDERING

Transkript

1 OPPDRAG Skredfarevurdering mot veg Samnanger kommune OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Roger Sørstø Andersen OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO DOKUMENTNUMMER N02-A01 Innledning Sweco Norge AS ble i forbindelse med en innkommet bekymringsmelding kontaktet den 1. mars 2016 av Endre Kulleseid ved teknisk avdeling i Samnanger kommune. Den 4. mars 2016 ble det utført en befaring der geolog Espen Eidsvåg fra Sweco samt Endre Kulleseid fra Samnanger kommune var til stede. Dette notatet vurderer skredfaren i skåningen over veien og gir anbefalinger til mulige sikringstiltak. Oversiktskart for lokaliteten er vist i figur 1. Figur 1: Oversiktskart som viser den aktuelle lokaliteten i rødt ( Beskrivelse Fra krysset der veien svinger mot Totræna går veien langs en bratt, sørvendt skråning som er opptil ca. 35 m høy. I nedre del av skråningen er den anslagsvis lag bestående av urmasser (figur 2). I øvre del består skråningen av eksponert berg og er bratt, stedvis med betydelige overheng. Mot vest avtar høyden på skråningen gradvis samtidig med at veien stiger. Den aktuelle skråningen ligger i et område som av NGU er kartlagt som glimmerskifer. Berget er sterkt oppsprukket langs foliasjonen, som faller ca innover i skråningen. Et annet -14 S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo E s p en Ei d sv åg Geolog Bygg - Anlegg Mobil espen.eidsvag@sweco.no 1 (5)

2 sprekkesett står vertikalt, normalt på skråningen. Et tredje sprekkesett faller ca ut av skråningen. Det er observert en rekke tydelig avgrensede partier i berget, fra små og ganske sterkt oppknuste partier og opp til bergblokker på mange m 3 (figur 3). I uren nedenfor bergskrenten er det mange blokker som tydelig stammer fra nedfall fra skråningen. Rett nordøst for veikrysset er uren noe slakere, og består av grovere blokker, som kan indikere at det her har kommet større nedfall. Veien mot Tortræna er skåret noe inn i uren, og gjør at enkelte blokker ligger svært bratt og hviler på løsmasser. Det er spredt skog gjennom uren og også i selve skrentene der det er slakere partier og hyller. Det er på befaring ikke observert noe overflatedrenering i området. Figur 2: Den nedre delen av skråningen over veien består av ur. 2 (5)

3 Figur 3: Eksempel på en avgrenset blokk i berget. Denne blokken er flere m 3. Kommunen opplyser at det har gått en rekke ras her tidligere, da både som rene steinsprang men også utrasinger bestående av både stein og løsmasser. Disse har tidvis vært flere m 3. Figur 4 viser et eksempel på slike hendelse. Figur 4: Skredhendelser der stein, jord- og vegetasjonsmasser har falt ut over veien. Foto: Endre Kulleseid, Samnanger kommune. 3 (5)

4 Skredfarevurdering og potensielle sikringstiltak Det vurderes å være betydelig skredfare i skråningen, noe både historikken og situasjonen i selve skråningen tyder på. Veien er tidvis sterkt trafikkert i forbindelse med bruk av skianlegget på Totræna, og her utgjør barn og unge en vesentlig del av trafikantene. Det vurderes derfor at skredfaren langs veien er for stor, og det anbefales at veien sikres. Det kan ikke utelukkes at det kommer nye skred relativt snart, spesielt i forbindelse med smelting av snø i området. Følgende sikringsmetoder kan være aktuelle: Rensk og bolting Det vil være mulig å sikre skråningen ved hjelp av rensk og bolting. Det vil kreves svært omfattende rensk av skråningen, ovenfra og ned av et klatrelag. Løsmasser i bratt terreng, mindre bergblokker samt trær med røtter i sprekker må renskes ned. Arealet som må renskes er grovt anslått til å være ca m 2. Etter dette må skråningen gås over og alle avgrensede blokker som ikke lot seg renske må sikres med bergbolter, evt. supplert med fjellbånd. Det må i tillegg påregnes behov for nett der hvor berget er tettere oppsprukket. Berget kan være utfordrende å sikre, da glimmerskifre ofte har dype sprekker lenger inne enn der som er synlig i dagen. I tillegg til overnevnte vil det være behov for sikring av løsmasser, f.eks. langs vei og andre steder hvor løsmasser har skjæringer som er brattere enn Alle sikringsarbeidene må følges opp av geolog underveis. Pris på sikringsarbeid er grovt anslått å ligge i størrelsesordenen 1-3 mill. Fanggjerde mot skred Et alternativ til rensk og bolting vil være å montere et fanggjerde i nedre del av skråningen, rett over veien. Dette vil være utfordrende å få til i de vestligste ca. 40 m av skråningen, hvor det ikke er plass til et slikt fanggjerde mellom veien og skrenten. Her vil det derfor uansett være behov for rensk og bolting ved en slik løsning. Lenger øst vil det være mulig å sette et omtrent m langt fanggjerde i den nedre delen av uren. Fanggjerde vil sikre mot steinsprang og kan designes for å også tåle nedfall av løsmasser. Det finnes fanggjerder som tåler opp mot 5000 kj, noe som i de fleste tilfeller vil være nok i forhold til å stoppe blokkene som kan løsne i skråningen. Det finnes muligens partier i skråningen som er for store til at de kan sikres ved hjelp av fanggjerde. Eventuelt fanggjerde må prosjekteres av geolog etter mer detaljerte undersøkelser av skråningen. En vesentlig ulempe med en slik løsning er at fanggjerder trenger omfattende vedlikehold hver gang det går et skred, noe som her vil være ganske ofte. Grovt anslått vil fanggjerde koste anslagsvis ca. 1 mill., men rensk og bolting av den vestlige delen av skråningen kan komme på anslagsvis 0,5-1 mill. Flytting av vei Et alternativ til å sikre skråninger er å flytte selve veien slik at man unngår det skredfarlige partiet. Veien bør minst legges m ut fra dagens vei, samt at det bør anlegges en betydelig grøft for å hindre skredfare også på fremtidig vei. Også i denne forbindelse bør det utføres 4 (5)

5