Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. J. L Mowinckels vei 132 og 134

Transkript

1 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER J. L Mowinckels vei 132 og 134

2 PROSJEKTNR.: DATO: Rapportens tittel: Geotekniske undersøkelser, J. L Mowinckels vei 132 og 134 Andre dokument: Forfatter(e): Roger Sørstø Andersen Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 14 Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag I forbindelse med en bekymringsmelding til Bergen kommune fra beboere i J. L. Mowinckelsvei 132 og 134 som gjelder bekymring for skredfare, har SWECO Norge AS fått i oppdrag av Bergen kommune å foreta en skredfarevurdering. Den nominelle sannsynligheten for steinsprang med skadelig potensial, vurderes å være større enn 10-3, som er anbefalt grense for boliger og tilhørende utearealer i TEK Vi konkluderer med at det er fare for nedfall med skadelig potensial i form av løsmasser og steinsprang. Vi anbefaler at det utføres manuell rensk i bergveggen/skråningen, og at det på grunnlag av rensk bestemmes detaljer for sikring med nett, wire eller bolter av åpenbare avløste blokker og løse partier i det undersøkte området. I tillegg bør vegetasjon og trær som vokser i bergskrenten fjernes. SWECO Norge AS Bergen, Saksbehandler Kontrollert Roger Sørstø Andersen Jane Blegen

3 INNHOLD: 1 INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER SITUASJONSBESKRIVELSE GRUNNFORHOLD Topografi Berggrunn Sprekkeforhold Drensmønster VURDERING AV SKREDFARE Terrenginngrep ANBEFALTE TILTAK STIPULERTE KOSTNADER... 14

4 FIGURER Figur 1: Teknisk kart for aktuelt område Figur 2: Sprengt skjæring ved bolig nr Figur 3: Labile blokker over bolig nr Figur 4: Nederste del av ura ved bolig nr 132 ser ut til å være undergravd. Dette kan virke destabiliserende på løsmassene i skråningen Figur 5: Avløst blokk med støpt fundament over bolig nr Figur 6: Berggrunnsgeologisk kart for aktuelt område( 10 Figur 7: Viser sprekkeretninger i det undersøkte området Figur 8: Bildet viser avgrensede blokker med glideplan nært opptil bolig... 12

5 1 INNLEDNING Bergen kommune har mottatt en bekymringsmelding fra beboere i J. L. Mowinckelsvei 132 og 134 som gjelder bekymring for skredfare. I den forbindelse kontaktet Bergen kommune SWECO Norge AS for å få utført en skredfarevurdering i det aktuelle området. I foreliggende notat har vi vurdert skredfare og behov for sikringstiltak ved J. L. Mowinckelsvei 132 og 134 Vi har også estimert kostnader ved sikringstiltakene. I henhold til TEK 7.32, skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ved et boligområde være mindre enn Dette danner det overordnede grunnlaget for våre vurderinger. 2 GRUNNLAG Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale: Arealis kartdatabase, NGU, Bergenskart, Lovgrunnlaget for vurdering av skredfare er Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK) UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner ble gjennomført ved en befaring Tilstede på befaringen var Roger Sørstø Andersen.

6 4 SITUASJONSBESKRIVELSE Boligene ligger inntil en naturlig og bratt skråning med ca 40º helning, det er synlig berg avbrutt noe slakere partier i terrasser. Høyden på skråningen varierer fra ca meter. I de øverste partiene over bolig nr 132 er det svært bratt stedvis mer en 60-70º helning. Ved hus nr 134 er skjæringen sprengt ut, her er det en vertikal bergvegg ca 4-6 meter høy, se foto figur 2 Figur 1: Teknisk kart for aktuelt område.

7 Figur 2: Sprengt skjæring ved bolig nr 134. Skråningen ligger 2-4 meter fra boligene, og det er opparbeidet gangbar passasje mellom boliger og skråning, se foto figur 1. Det sees en del nedfallsmateriale ved foten av skråningen i form av blokker med varierende størrelser. Det er også opparbeidet hage ved nedsiden av skjæringa. Det ble observert blokker som er labile flere steder i skråningen, se figur 2. Det er tidligere støpt fundamenter for å stabilisere noen større blokker over bolig nr 134, se foto figur nr 5. Over bolig nr 132 blir det observert ur, denne har en mektighet på opp til flere meter. Over uren og de slakere partiene av skråningen er det en del vegetasjon som lyng, gras, mose, einer, en del bjørketrær og noe krattskog. Det ligger også en del nedhogd/veltede trær i skråningen. Løsmassedekket bestående av humusjord har en tykkelse på ca cm. Nederste delen av uren ved bolig nr 132 er meget bratt og undergravd, se figur 4. Det er satt opp noen tørrmurer her. Disse har liten eller ingen funksjon som støttemur for uren.

8 Figur 3: Labile blokker over bolig nr 132.

9 Figur 4: Nederste del av ura ved bolig nr 132 ser ut til å være undergravd. Dette kan virke destabiliserende på løsmassene i skråningen. Figur 5: Avløst blokk med støpt fundament over bolig nr 134.

10 5 GRUNNFORHOLD Topografi Terrenget bak bolig nr 132 stiger bratt, fra ca. kote 115 ved boligplan, til topp naturlig skjæring på ca. kote 145. Deretter avtar stigningen og terrenget slakes ut mot nabohus som ligger over. Ved bolig nr 132 er helningen ca 40º de første meter, så blir det brattere, 60-70º ved ca kote 125 med enkelte steile partier. Før helningen begynner å avta ved ca kote Ved bolig nr 134 begynner det med en sprengt steil skjæring ca 5-6 meter høy ved ca kote 115 til kote ca 120. Deretter går terrenget i noen avsatser videre oppover til det slakes ut mot nabohuset ved ca kote 145. Terrenget er gjennomgående bratt. Berggrunn Bergrunnen i området er en del av Ulriken gneiskompleks som er dannet av metamorfe dypbergarter under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, øyegneis, granitt og foliert granitt, se figur 6. Figur 6: Berggrunnsgeologisk kart for aktuelt område(

11 Sprekkeforhold Det er 3 markerte sprekkesystemer i området. Målingene er tatt etter høyrehåndsprinsippet, det vil si at fallet er 90º til høyre for strøket. 1. Sprekkesystem 1 har strøk NNV-SSØ og VSV fall ca Sprekkesystem 2 har strøk NØ-SV og fall ca 90º. 3. Sprekkesystem 3 faller sammen med foliasjonen har strøk N-S og Ø fall ca 10-20º. 4. Sprekkesystem 4 har strøk NØ-SV og SØ fall ca70-80º. 5. Sprekkesystem 5 har strøk NV-SØ og NØ fall ca 80º. Kun observert ved hus nr 134. I tilegg er det observert lokale sprekker som kan skape lokalt ustabile forhold. Se kart under, figur 7 for oversikt over sprekkesystemene Figur 7: Viser sprekkeretninger i det undersøkte området. Drensmønster Det ble observert rennende vann og vannførende sprekker i området.

12 6 VURDERING AV SKREDFARE I henhold til TEK 7.32, skal den årlige sannsynligheten for skred ved et boligområde være mindre enn Dette danner det overordnede grunnlaget for våre vurderinger. J. l. Mowinkels vei 134: I området bak J. l. Mowinkels vei 134 er det en sprengt skjæring bak bolig med en høyde på ca 5-6 meter. Videre oppover er det en naturlig bratt skråning. Det ble observert en del oppsprukket berg i skjæringen, sprekkemønster og sprekkegeometri tilsier at det kan løsne blokk her i fremtiden, se foto figur 8. Figur 8: Bildet viser avgrensede blokker med glideplan nært opptil bolig. Flere steder videre oppover i skråningen observerte vi avgrensede, eller delvis avgrensede blokker med en ugunstig sprekkeretning i forhold til utfall mot bebyggelse og opparbeidet utearealer. De største av disse blokkene ca m³, har det tidligere blitt støpt støttefundamenter under. Det kan imidlertid ikke sies noe om hvordan disse er bygget opp og hvor mye belastning de tåler, derfor anbefales det at dette blir undersøkt ved en eventuell sikringsjobb i området. Dersom trær velter ved rot, kan det ikke utelukkes at blokker kan komme i bevegelse. En del trær har også rotsystem i bergsprekker som kan utløse steinsprang ved rotsprenging. I tillegg representerer rennende vann bak J. L. Mowinkels vei 134 en risiko for frostsprengning og vanntrykk som kan gi nedfall i form av steinsprang.

13 J. l. Mowinkels vei 132: I området bak J. l. Mowinkels vei 132 er det en naturlig bratt skråning. Høyden på skråningen er ca 30 meter og helningen varierer fra ca 40º til over 70º. Det ble observert en del oppsprukket berg i skråningen. Flere steder i skråningen observerte vi avgrensede og delvis avgrensede blokker med en ugunstig sprekkeretning i forhold til utfall mot bebyggelse og opparbeidet uteareal bak huset, se figur 2. Sprekkemønster og sprekkegeometri tilsier at det kan løsne blokk her i fremtiden. Enkelte partier er labile og det kan være kritisk med hensyn til skred. Dersom trær velter ved rot, kan det ikke utelukkes at blokker kan komme i bevegelse. En del trær har også rotsystem i bergsprekker som kan utløse steinsprang ved rotsprengning. I tillegg representerer rennende vann bak J. l. Mowinkels vei 132 en risiko for vanntrykk og frostsprengning som kan gi nedfall i form av steinsprang. Terrenginngrep Ved eventuelle terrenginngrep, vil stabilitetsforholdene kunne endres. Det forutsettes at eventuelle inngrep gjøres forskriftsmessig, og på en slik måte at stabiliteten opprettholdes.

14 7 ANBEFALTE TILTAK Vi anbefaler følgende tiltak: Manuell rensk i hele området. Åpenbart løse blokker og flak tas ned på en forsvarlig og kontrollert måte der det er mulighet for det. Løse blokker sikres med bolter og evt. fjellbånd. Wirenett bør vurderes i enkelte tilfeller. De løse blokkene over bolig nr 132 bør fjernes eller sikres med nett, noen av de løse partiene er vist på figur 2. Det bør undersøkes om stabiliteten på den nederste delen av skråninga mot bolig nr 132 er svekket pga. undergraving, og for å opprettholde stabiliteten bør det settes opp en støttemur. Trær med rotsystem i bergsprekker som kan utløse skred ved rotsprengning bør felles. Trær som kan tenkes å utløse skred ved rotvelt bør felles. Dette bør gjennomføres jevnlig, ca. hvert 5. år. De støpte betongfundamentene over bolig nr 134 bør undersøkes nærmere, om de ikke dokumenteres solide nok må blokkene sikres med wirenett og bolter, eventuelt må det støpes nye fundamenter som kan stabilisere blokkene. Dette må tas endelig stilling til under sikringsarbeidet. Skjæringen bak bolig nr 134 må renskes og boltesikres for å hindre blokkutfall. Skisserte sikringstiltak ovenfor er ikke detaljprosjektert. Detaljprosjektering må gjennomføres før sikringstiltak kan utføres. Arbeidet må utføres av godkjent foretak ned nødvendig kompetanse innen fjellsikring. Eventuelt må detaljer i sikringen bestemmes på stedet. Utført sikringstiltak må kontrolleres av foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse. 8 STIPULERTE KOSTNADER Vi stipulerer kostnadene for sikringstiltak i det vurderte området til ca kr ,- eks. mva, etter dagens priser.